Redigerer Nyliberalisme

{{objektivitet}}

'''Nyliberalisme''' eller '''nyklassisk liberalisme'''<ref>Love, Janice. Southern Africa in world politics. Westview Press, 2005. pp. 156, 223</ref><ref>Richards, Howard. Understanding the Global Economy. Peace Education Books, 2004. p. 346</ref><ref>Love, Janice. Southern Africa in World Politics. Westview Press, 2005. p. 183</ref><ref>Mark Olssen, John A. Codd, Anne-Marie O'Neill. Education policy: globalization, citizenship and democracy. SAGE, 2004. p. 158</ref><ref>Arora, N.D. Political Science for Civil Services Preliminary Examination. Tata McGraw-Hill. p. 48</ref> er en betegnelse for gjenoppståelsen av  [[klassisk liberalisme]] i nyere tid. I praktisk politikk ble denne fremfor alt assosiert med statslederne [[Margaret Thatcher]] og [[Ronald Reagan]], selv om begge kalte seg [[konservativ]]e. Blant de fremste teoretikerne og akademikerne som ofte blir omtalt som «nyliberalister» er blant annet [[Milton Friedman]], [[Friedrich Hayek|Friedrich August von Hayek]] og [[Ludwig von Mises]]. 

Av ulike grunner har både Friedman, Hayek og Mises argumentert for at staten bør begrense direkte involvering i økonomien til et minimum, uansett hvor edle motivene er. Hayek sammenligner det med overspising. Så lenge man spiser er det vel og bra, men når resultatene av overspisingen gir seg til kjenne vil man angre. Tilsvarende, mener Hayek, vil statlig intervensjon kunne gi kortsiktige resultater med henblikk både på produktivitet og sysselsetting, men i det lange løp vil det gjøre alt verre. Dette fremgår spesielt i hans verk [[The Road to Serfdom|''The Road to Serfdom'']], hvor det blir hevdet at statlig reguleringer og planlegning kan få uønskede konsekvenser, og om mulig føre til [[totalitarisme]].<ref>[http://books.google.com/books?id=fLovVMN6swkC&lpg=PP1&dq=the%20road%20to%20serfdom&pg=PA91#v=onepage&q=&f=false The Road to Serfdom: Economic Control and Totalitarianism] - [[Google Books]]</ref>

Statens oppgave bør, i henhold til nyliberalistisk teori, være begrenset til å sikre konkurransen, både gjennom lovverk og volds- og domsmakt. Det etterstrebes også størst mulige markeder, og derfor bør grenser bygges ned. Til sist legges det også mer ansvar hos individet, som ved siden av ideologien om valgfrihet ofte innebærer økt bruk av egenandeler og gebyrer.

Som akkumulasjonsregime er nyliberalismen i Vesten til vanlig manifestert i en modifisert form, der elementer fra [[korporativ liberalisme|den korporative liberalismen]] delvis har blitt ivaretatt. På tross av at nyliberalistiske prinsipper ligger til grunn for mye av den økonomiske politikken i Vesten i dag, er samtidig, selv i de mest fremskredne nyliberalistiske landene som [[Storbritannia]] og [[Baltikum|de baltiske statene]], velferdsstatlige ordninger utover eksistensnivået utbredt. Det samme gjelder kollektive avtaler og arbeidsmiljølovgivning.

==Kritikk av nyliberalismen==
Nyliberalismen har de senere årene møtt økende kritikk. Bakgrunnen for kritikken er at nyliberalistisk politikk ikke nødvendigvis har vist seg å være en politikk som skaper økt vekst.<ref>[https://arkiv.klassekampen.no/11801/article/item/null/veksten-som-forsvann Veksten som forsvann] – [[Magnus Marsdal]]</ref> En annen kritikk er at forskjellene mellom fattige og rike samtidig har økt kraftig, og at fattigdommen, selv i den rike delen av verden, er i ferd med å bli et samfunnsmessig problem. 

De demokratiske følgene er et annet problem som trekkes frem ved at den økonomiske politikken overføres fra folkevalgte organer til det som regnes som ekspertorganer. {{tr}} 

Den kanskje mest markante kritikken handler imidlertid om hvordan institusjoner som [[Det internasjonale valutafondet|Det internasjonale pengefondet]] og [[Verdensbanken]] pålegger land i den tredje verden å innføre nyliberalistisk politikk som ifølge kritikerne bare tjener [[Multinasjonalt selskap|multinasjonale selskaper]] basert i den rike delen av verden, og dermed bidrar til økt [[imperialisme|imperialistisk]] utbytting.

===Kontrakritikk===

Det hevdes fra enkelte<ref>[https://www.dn.no/nyliberalismen/1-1-1046491 Nyliberalismen – Kjetil Wiedswang]</ref> at betegnelsen «nyliberalisme» er et retorisk grep fra venstresiden for å karakterisere alle negative trekk ved globaliseringen, mens de gode blir kreditert sosialistene.

Fra liberalistisk hold blir det hevdet at økonomisk globalisering og nyliberalisme har i det store og hele ført til økonomisk vekst og forminsket fattigdom.<ref>[http://lraa.no/meninger/fattigdom.php Fattigdommen i den tredje verden] {{Wayback|url=http://lraa.no/meninger/fattigdom.php |date=20110303221056 }} – [[Tidsskriftet Liberal]]</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[https://ndla.no/subject:1:e0a0faa8-cefd-481f-bf79-b45ad4d7c5e7/topic:3:182163/topic:3:185524/resource:1:162469 Nyliberalismen i Norge]. [[Nasjonal digital læringsarena|ndla]]. Besøkt 25. juni 2021
*[https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-nyliberalisme Hva er nyliberalisme?] [[Civita]]. Besøkt 25. juni 2021

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Økonomiske ideologier]]
[[Kategori:Politisk økonomi]]