Redigerer Nygotikk

[[Fil:Johanneskirken i Bergen.jpg|thumb|[[Johanneskirken]] i [[Bergen]] er bygget i nygotikk.]]
[[Fil:Wien Votivkirche um 1900.jpg|thumb|[[Votivkirche Wien]] av Heinrich Ferstel, 1856–1879]]
'''Nygotikk''' er en retning innen [[arkitektur]]en og en fase innen [[historisme]]n. Retningen hadde formforbilder fra [[gotikk]] og kan sies å være en form for [[romantikken|romantikk]] i arkitektur.  En ønsket at bygningens utforming  skulle  fortelle noe om den virksomheten som foregikk i den og definerte gotikken som spesielt egnet til kirkebygg fordi den kunne oppfattes som [[kristen]].<ref>Clark (1983)</ref> Derfor ble nygotikken brukt mye til kirker. 

Den nygotiske bevegelse oppsto i 1800-tallets England. Dens røtter var tvinnet sammen med [[filosofi]]ske bevegelser knyttet til [[katolisisme]] og en igjenoppvekkelse av høykirkebevegelsen eller den anglo-katolske trosbevegelse. Til sist spredte denne religiøs trosforestillingen og stiloppfatning seg på siste halvdel av 1800-tallet grunnet dens iboende appell eller egenverdi. Nygotisk arkitektur varierte betydelig både i ornamentikk og konstruksjonprinsipper fra dens røtter i middelalderromantikken, på det mest ekstreme med kun spisse vinduer og noen få strøk av gotisk dekorasjon, og benyttet samtidens materialer og konstruksjonsmetoder.

Parallelt med framveksten av nygotiske stiler i 1800-tallets England, spredte interessen for nygotikken seg raskt til det øvrige Europa, til [[Australia]], [[Sierra Leone]], [[Sør-Afrika]], og [[Amerika]]. Interessen for nygotikken nådde sitt høydepunkt på 1870-tallet. Nye arkitektoniske bevegelser fikk fotfeste og spredning, i England med blant annet [[Arts and Crafts]], og tidvis den direkte opposisjon som [[modernisme]], særlig i mellomkrigstiden og på 1930-tallet ble [[viktoriatiden]] enten fordømt eller bare ignorert. Senere på 1900-tallet kom det en ny interesse for nygotikken, manifestert i Storbritannia med Victorian Society i [[1958]].<ref> [https://www.victoriansociety.org.uk/ The Victorian Society]</ref>

== Opphav ==
[[Evangelikalisme|Den evangeliske kristendommens]] framvekst på 1700- og tidlig på 1800-tallet i England førte til en reaksjon i høykirkebevegelsens motstand mot [[modernisme]] og søkte å framheve kontinuiteten mellom den etablerte kirke og den [[Reformasjonen|førreformerte]] [[Den katolske kirke|katolske kirke]].<ref> Curl (1990), s. 14-15.</ref> Arkitekturen, i form av nygotikk (i England kalt for Gothic Revival eller Victorian Gothic),<ref> [https://www.britainexpress.com/church-history.htm?term=Victorian+Gothic «Illustrated Dictionary of British Churches - Victorian Gothic Definition»], ''British Express''</ref> ble et av de fremste trekkene til høykirkebevegelsen, men ble også støttet og var en parallell til ''medievalism'', middelalderromantikken, som hadde sine røtter i en opptatthet av oldtiden, dens bevarelse og interesse i merkverdigheter. Etter hvert som [[Den industrielle revolusjon|industrialismen]] bredde seg kom det en reaksjon mot maskinproduksjon og framtoningen av fabrikker. Talsmenn for det pittoreske og det [[Estetikk|estetisk]] tiltalende på en gammeldags og sjarmerende måte,<ref>[https://www.naob.no/ordbok/pittoresk «pittoresk»], ''NAOB''</ref> slik som [[Thomas Carlyle]] og [[Augustus Pugin]] var kritisk til industrisamfunnet og framstilte det førindustrielle middelaldersamfunnet som en [[gullalder]]. For Pugin var gotisk arkitektur forsterket av kristne verdier som hadde blitt fortrengt av [[klassisismen]] og ødelagt av industrialismen.<ref>[http://www.artscrafts.org.uk/roots/pugin.html «Pugin and the Gothic Revival - The Arts & Crafts Movement in Great Britain 1850-1915»] {{Wayback|url=http://www.artscrafts.org.uk/roots/pugin.html |date=20180222152730 }}, ''Artscrafts.org.uk''.</ref>

Nygotikk fikk også politiske konnotasjoner, hvor den «rasjonelle» og «radikale» [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisismen]] ble assosiert med [[republikanisme]] og [[liberalisme]] (som dokumentert ved dens bruk i [[USA]] og i en mindre grad i [[Den franske revolusjon|republikanske]] [[Frankrike]]) og hvor den mer åndelige og tradisjonelle nygotikken ble assosiert med [[monarkisme]] og [[konservatisme]], som ble reflektert av valgene av arkitekturstil for ombyggingen av [[Palace of Westminster]] (det britiske parlamentet) i London og [[Parliament Hill]] i [[Ottawa]].<ref> Cooke (1987), s. 87.</ref>

I engelsk skjønnlitteratur har den arkitektoniske nygotikken og den klassiske romantikken gitt vekst til sjangeren [[gotisk roman]], begynnende med ''The Castle of Otranto'' (1764) av [[Horace Walpole]], og inspirerte en poetisk sjanger på 1800-tallet preget av middelalderromantikk som ble avledet av ossiansk diktning som [[James Macpherson]] framstilte som oversettelser av oldtidsdiktning (men i virkeligheten var diktet av Macpherson). Dikt som «Idylls of the King» av [[Alfred Tennyson]] framførte moderne tematikk i en middelaldersetting. I [[tysk litteratur]] førte nygotikk også til etableringen av litterære moter.<ref> Robson-Scot (1965)</ref>

==Den første historistiske stilen==
Nygotiske kirker ble bygd i [[England]] fra ca. 1825 av, og i [[Europa]] holdt stilen seg til etter 1900. I [[USA]] og [[Canada]] bygde man imidlertid nygotiske kirker frem til [[1930-årene]]. Stilen har også satt sine spor på de tidligere skyskraperne i [[New York]] og [[Chicago]]. 

Viktige navn er [[Augustus Welby Pugin]], [[John Ruskin]] og [[Eugène-Emmanuel Viollet-le-Duc]], som spesielt er husket for restaureringen av [[Notre-Dame]] i [[Paris]]. Viktige nygotiske byggverk internasjonalt er [[St. Patrick's Cathedral]] og [[Cathedral of Saint John the Divine]] i [[New York]], [[Notre-Dame]] de [[Montréal]] og katedralen i [[Liverpool]]. 
[[Fil:Palace.of.westminster.arp.jpg|thumb|[[Det britiske parlamentet]] [[Palace of Westminster]] i [[London]] ]]
Eksempler på verdslige bygninger er [[Det britiske parlamentet|Parlamentet]] med [[Big Ben]] og [[Tower Bridge]] i [[London]], parlamentsbygningene i [[Ottawa]] og et utall [[college]]r og universiteter i USA.
[[Fil:Bovedacoronado.JPG|250px|thumb|right|Iglesia de Coronado, Costa Rica. Disse typisk gotiske hvelvene er ved nærmere ettersyn av tre]]

==Nygotikk i Norge==
I Norge ble det reist mange bygninger i nygotikk i perioden [[1850]]&ndash;[[1900]]. Eksempler på viktige nygotiske kirker i Norge er flere kirker i [[Oslo]], slik som Kampen kirke og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] med flere. Domkirkene i [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og [[Kristiansand]] er andre eksempler, sammen med [[Johanneskirken]] i [[Bergen]], [[Skien kirke]] og [[Bragernes kirke]] i [[Drammen]]. Domkirken i [[Tromsø]] og [[Vågan]] kirke i [[Kabelvåg]] viser en nasjonal tilpasning ved bruk av tre som materiale. Den aller første nygotiske kirken i Norge var ellers en trekirke, [[Bamble kirke]] fra 1845.

Lystslottet [[Oscarshall]] og [[Gaustad sykehus]] er eksempler på verdslig nygotikk.

==Se også==
* [[Historisme]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Clark, Kenneth (1983): [https://books.google.com/?id=iBtGQwAACAAJ ''The Gothic Revival: An Essay in the History of Taste'']. London: John Murray. ISBN 978-0-7195-3102-6.
* Curl, James Stevens (1990): [https://www.worldcat.org/title/victorian-architecture/oclc/803180852?referer=br&ht=edition ''Victorian Architecture'']. Newton Abbot, Devon and London: David & Charles. ISBN 9780715391440.
* Cooke, Robert (1987): [https://www.worldcat.org/title/palace-of-westminster-houses-of-parliament/oclc/925277870?referer=br&ht=edition ''The Palace of Westminster'']. London: Burton Skira. ISBN 9782882490148.
* Robson Scott, William Douglas (1965): [https://www.worldcat.org/title/literary-background-of-the-gothic-revival-in-germany-a-chapter-in-the-history-of-taste/oclc/504490694?referer=br&ht=edition ''The Literary Background of the Gothic Revival in Germany - A chapter in the history of taste'']. Oxford: Clarendon Press. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/504490694 504490694].

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20050306013015/http://www.historie.no/03-032.htm Nygotiken: stilen som ble «stjålet»]
* [https://web.archive.org/web/20051013055850/http://w4.ed.uiuc.edu/faculty/westbury/Paradigm/Vaughan.html Thomas Rickmans essay om gotisk arkitektur]
* [http://www.victorianweb.org/art/design/pugin/healey10.html Om Augustus Welby Pugin], ''Victorianweb''


{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Arkitektoniske perioder]]
[[Kategori:Nygotikk| ]]