Redigerer
Nygotikk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Johanneskirken i Bergen.jpg|thumb|[[Johanneskirken]] i [[Bergen]] er bygget i nygotikk.]] [[Fil:Wien Votivkirche um 1900.jpg|thumb|[[Votivkirche Wien]] av Heinrich Ferstel, 1856–1879]] '''Nygotikk''' er en retning innen [[arkitektur]]en og en fase innen [[historisme]]n. Retningen hadde formforbilder fra [[gotikk]] og kan sies å være en form for [[romantikken|romantikk]] i arkitektur. En ønsket at bygningens utforming skulle fortelle noe om den virksomheten som foregikk i den og definerte gotikken som spesielt egnet til kirkebygg fordi den kunne oppfattes som [[kristen]].<ref>Clark (1983)</ref> Derfor ble nygotikken brukt mye til kirker. Den nygotiske bevegelse oppsto i 1800-tallets England. Dens røtter var tvinnet sammen med [[filosofi]]ske bevegelser knyttet til [[katolisisme]] og en igjenoppvekkelse av høykirkebevegelsen eller den anglo-katolske trosbevegelse. Til sist spredte denne religiøs trosforestillingen og stiloppfatning seg på siste halvdel av 1800-tallet grunnet dens iboende appell eller egenverdi. Nygotisk arkitektur varierte betydelig både i ornamentikk og konstruksjonprinsipper fra dens røtter i middelalderromantikken, på det mest ekstreme med kun spisse vinduer og noen få strøk av gotisk dekorasjon, og benyttet samtidens materialer og konstruksjonsmetoder. Parallelt med framveksten av nygotiske stiler i 1800-tallets England, spredte interessen for nygotikken seg raskt til det øvrige Europa, til [[Australia]], [[Sierra Leone]], [[Sør-Afrika]], og [[Amerika]]. Interessen for nygotikken nådde sitt høydepunkt på 1870-tallet. Nye arkitektoniske bevegelser fikk fotfeste og spredning, i England med blant annet [[Arts and Crafts]], og tidvis den direkte opposisjon som [[modernisme]], særlig i mellomkrigstiden og på 1930-tallet ble [[viktoriatiden]] enten fordømt eller bare ignorert. Senere på 1900-tallet kom det en ny interesse for nygotikken, manifestert i Storbritannia med Victorian Society i [[1958]].<ref> [https://www.victoriansociety.org.uk/ The Victorian Society]</ref> == Opphav == [[Evangelikalisme|Den evangeliske kristendommens]] framvekst på 1700- og tidlig på 1800-tallet i England førte til en reaksjon i høykirkebevegelsens motstand mot [[modernisme]] og søkte å framheve kontinuiteten mellom den etablerte kirke og den [[Reformasjonen|førreformerte]] [[Den katolske kirke|katolske kirke]].<ref> Curl (1990), s. 14-15.</ref> Arkitekturen, i form av nygotikk (i England kalt for Gothic Revival eller Victorian Gothic),<ref> [https://www.britainexpress.com/church-history.htm?term=Victorian+Gothic «Illustrated Dictionary of British Churches - Victorian Gothic Definition»], ''British Express''</ref> ble et av de fremste trekkene til høykirkebevegelsen, men ble også støttet og var en parallell til ''medievalism'', middelalderromantikken, som hadde sine røtter i en opptatthet av oldtiden, dens bevarelse og interesse i merkverdigheter. Etter hvert som [[Den industrielle revolusjon|industrialismen]] bredde seg kom det en reaksjon mot maskinproduksjon og framtoningen av fabrikker. Talsmenn for det pittoreske og det [[Estetikk|estetisk]] tiltalende på en gammeldags og sjarmerende måte,<ref>[https://www.naob.no/ordbok/pittoresk «pittoresk»], ''NAOB''</ref> slik som [[Thomas Carlyle]] og [[Augustus Pugin]] var kritisk til industrisamfunnet og framstilte det førindustrielle middelaldersamfunnet som en [[gullalder]]. For Pugin var gotisk arkitektur forsterket av kristne verdier som hadde blitt fortrengt av [[klassisismen]] og ødelagt av industrialismen.<ref>[http://www.artscrafts.org.uk/roots/pugin.html «Pugin and the Gothic Revival - The Arts & Crafts Movement in Great Britain 1850-1915»] {{Wayback|url=http://www.artscrafts.org.uk/roots/pugin.html |date=20180222152730 }}, ''Artscrafts.org.uk''.</ref> Nygotikk fikk også politiske konnotasjoner, hvor den «rasjonelle» og «radikale» [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisismen]] ble assosiert med [[republikanisme]] og [[liberalisme]] (som dokumentert ved dens bruk i [[USA]] og i en mindre grad i [[Den franske revolusjon|republikanske]] [[Frankrike]]) og hvor den mer åndelige og tradisjonelle nygotikken ble assosiert med [[monarkisme]] og [[konservatisme]], som ble reflektert av valgene av arkitekturstil for ombyggingen av [[Palace of Westminster]] (det britiske parlamentet) i London og [[Parliament Hill]] i [[Ottawa]].<ref> Cooke (1987), s. 87.</ref> I engelsk skjønnlitteratur har den arkitektoniske nygotikken og den klassiske romantikken gitt vekst til sjangeren [[gotisk roman]], begynnende med ''The Castle of Otranto'' (1764) av [[Horace Walpole]], og inspirerte en poetisk sjanger på 1800-tallet preget av middelalderromantikk som ble avledet av ossiansk diktning som [[James Macpherson]] framstilte som oversettelser av oldtidsdiktning (men i virkeligheten var diktet av Macpherson). Dikt som «Idylls of the King» av [[Alfred Tennyson]] framførte moderne tematikk i en middelaldersetting. I [[tysk litteratur]] førte nygotikk også til etableringen av litterære moter.<ref> Robson-Scot (1965)</ref> ==Den første historistiske stilen== Nygotiske kirker ble bygd i [[England]] fra ca. 1825 av, og i [[Europa]] holdt stilen seg til etter 1900. I [[USA]] og [[Canada]] bygde man imidlertid nygotiske kirker frem til [[1930-årene]]. Stilen har også satt sine spor på de tidligere skyskraperne i [[New York]] og [[Chicago]]. Viktige navn er [[Augustus Welby Pugin]], [[John Ruskin]] og [[Eugène-Emmanuel Viollet-le-Duc]], som spesielt er husket for restaureringen av [[Notre-Dame]] i [[Paris]]. Viktige nygotiske byggverk internasjonalt er [[St. Patrick's Cathedral]] og [[Cathedral of Saint John the Divine]] i [[New York]], [[Notre-Dame]] de [[Montréal]] og katedralen i [[Liverpool]]. [[Fil:Palace.of.westminster.arp.jpg|thumb|[[Det britiske parlamentet]] [[Palace of Westminster]] i [[London]] ]] Eksempler på verdslige bygninger er [[Det britiske parlamentet|Parlamentet]] med [[Big Ben]] og [[Tower Bridge]] i [[London]], parlamentsbygningene i [[Ottawa]] og et utall [[college]]r og universiteter i USA. [[Fil:Bovedacoronado.JPG|250px|thumb|right|Iglesia de Coronado, Costa Rica. Disse typisk gotiske hvelvene er ved nærmere ettersyn av tre]] ==Nygotikk i Norge== I Norge ble det reist mange bygninger i nygotikk i perioden [[1850]]–[[1900]]. Eksempler på viktige nygotiske kirker i Norge er flere kirker i [[Oslo]], slik som Kampen kirke og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] med flere. Domkirkene i [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og [[Kristiansand]] er andre eksempler, sammen med [[Johanneskirken]] i [[Bergen]], [[Skien kirke]] og [[Bragernes kirke]] i [[Drammen]]. Domkirken i [[Tromsø]] og [[Vågan]] kirke i [[Kabelvåg]] viser en nasjonal tilpasning ved bruk av tre som materiale. Den aller første nygotiske kirken i Norge var ellers en trekirke, [[Bamble kirke]] fra 1845. Lystslottet [[Oscarshall]] og [[Gaustad sykehus]] er eksempler på verdslig nygotikk. ==Se også== * [[Historisme]] ==Referanser== <references/> ==Litteratur== * Clark, Kenneth (1983): [https://books.google.com/?id=iBtGQwAACAAJ ''The Gothic Revival: An Essay in the History of Taste'']. London: John Murray. ISBN 978-0-7195-3102-6. * Curl, James Stevens (1990): [https://www.worldcat.org/title/victorian-architecture/oclc/803180852?referer=br&ht=edition ''Victorian Architecture'']. Newton Abbot, Devon and London: David & Charles. ISBN 9780715391440. * Cooke, Robert (1987): [https://www.worldcat.org/title/palace-of-westminster-houses-of-parliament/oclc/925277870?referer=br&ht=edition ''The Palace of Westminster'']. London: Burton Skira. ISBN 9782882490148. * Robson Scott, William Douglas (1965): [https://www.worldcat.org/title/literary-background-of-the-gothic-revival-in-germany-a-chapter-in-the-history-of-taste/oclc/504490694?referer=br&ht=edition ''The Literary Background of the Gothic Revival in Germany - A chapter in the history of taste'']. Oxford: Clarendon Press. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/504490694 504490694]. ==Eksterne lenker== * [https://web.archive.org/web/20050306013015/http://www.historie.no/03-032.htm Nygotiken: stilen som ble «stjålet»] * [https://web.archive.org/web/20051013055850/http://w4.ed.uiuc.edu/faculty/westbury/Paradigm/Vaughan.html Thomas Rickmans essay om gotisk arkitektur] * [http://www.victorianweb.org/art/design/pugin/healey10.html Om Augustus Welby Pugin], ''Victorianweb'' {{Portal|kunst}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arkitektoniske perioder]] [[Kategori:Nygotikk| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon