Redigerer Nyboder

{{Infoboks bygning}}

[[Fil:Nyboder 2005-06.jpg|thumb|Nyboder]]
[[Fil:Nyboder 1650.gif|thumb|Nyboder på kart fra 1650]]
[[Fil:Christian IV statue, Nyboder 2005-03.jpg|thumb|150px|Statue av byggherren [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] i krysset mellom Krokodillegade og Kronprinsessegade.]]'''Nyboder''' er et gammelt boligkvarter nær [[Østerport (København)|Østerport]] i [[København]], mellom Store Kongensgade og Øster Voldgade. Det ble oppført etter initiativ av Christian IV og var ment for ansatte i marinen og deres familier. Det ble oppført i en da ny bydel, dengang kalt Ny-København som opsto med en utvidelse av byen mot øst.

== Oppførelse og anvendelse ==
Fordi flåden vokste kraftig under Christian 4. var det behov for ordentlige boliger til de menige og deres familier. På Bremerholm var det et lignende kvarter forbeholdt offiserer, også det ble kalt "nyboder", men det ble omdøpt til "skipperboderne" når nybodene fikk sitt navn. Dette boligkvartalet dannet forbilde for de nye nybodene. Den tidligere private indkvarteringen av menige sjøfolk i byen var spredt, tilfeldig og ikke populær.

De første 20 husene sto ferdig i 1631 på grunn som kongen hadde kjøpt nord for byen. Navnet på den nye bydelen kaltes først "dy Boer til Søefolckied" – senere "Bådsmandshusene" før de fikk navnet Nyboder etter ferdigstilling. Det ble bygget ca. 200 boliger. Hver bolig var på om lag 40 m², bestående av stue på 19 m², kammers, forstue og kjøkken felles med naboleiligheten. Leilighetene var speilvendte to og to og med ryggen mot hverandre, noe som ga problemer med varme og kulde, fordi noen fikk sol og andre ikke. Til tross for den idag beskjedne størrelsen var de langt bedre ann datidens arbeiderboliger.

Ansvarlige for oppføringen var to av kongens mest betrodde arkitekter og byggmestre – [[Hans van Steenwinckel d.y.]] og [[Leonhard Blasius]].

I 1641 var delen sydvest for Suensonsgade ferdigstilt. Husenes farve var dengang nasjonale, dvs. røde og hvite (som i flagget) – og ikke okkergule med rødt tak som i dag.

Nyboder anvendes fortsat som leieboliger for forsvarets personel. Frem til 2006 hadde marinen fortrinsrett til boligene, men etter det har også Hæren og Flyvevåpnet bruksrett på like vilkår. Hjemmevernets personel har ikke bruksrett til boligene. I dag omtales hele Nyboder-området som ett samlet område, det men er faktisk inndelt i De Grå Stokke, De Gule Stokke samt flere omkringliggende gater.

== Vedlikehold ==
Forsvaret eier alle Nyboderboligene. De administreres av Forsvarets Bygnings Etablissement (FBE) med et lokalt boligkontor kalt Lokalt Støtte Element Nyboder (LSENYB). Forsvaret begynte i 2011 å selge flere av boligblokkene i Nyboder-kvarteret, men dette gjaldt kun utenfor De Gule Stokke. De Gule Stokke ble samtidig renovert, flere i samarbeid med A.P. Møller og Hustru Chastine Mærsks Fond, som også har betalt istandsettelse av Nyboder Mindestue. Devar igjen klar til å huse forsvarets ansatte fra 2013.

Forsvaret har flere ganger vært kritisert for manglende vedlikehold, ikke minst av Nyboder Beboerforening. Før 2011 var det et betydelig etterslep på vedlikeholdet, siste oppussing ser ut til å ha hevet standarden betraktelig.

== Endringer, saneringsplaner og fredning ==
Nyboder var flere ganger utsett til å rives helt ned, ofte fordi staten var fristet av pengene den kunne få for området. I 1650 var det en lang diskusjon om salg av området, det ble beholdt men få år senere ble det skåret av i ytterkantene. På 1700-tallet ble mange av de opprinnelige husene revet og nye hus på to etasjer ble bygget. Av de opprinnelige er det kun rad igjen, nemlig i Sankt Pauls Gade, Nyboders Mindestuer, som ble bygget i 1635 og fredet i 1918.

I 1852 solgte Marineministeriet deler av området. Et kvartal som omfattet hele Kattegade og Pindsvinegade, den ene siden av Nygade og den ene siden av Bryggerlængen ble bortsolgt ved auksjon. Området ble kjøpt av grosserer H.P. Lorentzen med partnere og de rev de gamle bygningene og oppførte nye bygninger på området. Alle som bodde i kvartalet måtte da flytte  (45 menn, 76 kvinner, 140 barn og 19 eldre). Samtidig fikk Lorentzen i 1854 omdøpt Pindsvinegade til Lorentzensgade, tiltross for bystyrets motstand. Gaten ble dog i 1891 omdøpt til Sankt Pauls Gade.

I 1865 ble det gjort vedtak om endelig sanering av Nyboder. Arkitekten Ferdinand Meldahl hadde ansvaret for den nye utformingen av området, planene ble ikke gjennomført, med unntak av byggingen av Sankt Pauls Kirke samt Den Danske Frimurerordens losjebygning i Klerkegade.

På 1880- og 1890-tallet ble de fleste husene kraftigt renovert, og nye bygninger ble oppført i gatene Haregade, Gernersgade, Rævegade, Sankt Pauls Gade og Olfert Fischers Gade.

På 1930-tallet ble Kronprinsessgade forlenget nordover gjennom området, alle husene som sto i veien ble revet.

Nyboder ble fredet i 1944. De ''Nye Stokke'' ble fredet i 2006.<ref>[https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3099763 Fredningssag / Nyboder, Delfingade 2-56 m.fl. adresser] fra [[Kulturarvsstyrelsen]] (besøkt 26. juni 2014)</ref>

== Gatenavnene ==
Det var spennende og eksotiske navn som ble anvent – med en hovedvekt på krydder og dyr:

* Tulipanstrædet, Timianstrædet, Merianstrædet, Krusemyntestrædet, Salviestrædet, Balsamstrædet, Nellikestrædet, Rosenstrædet, Lavendelstrædet
* Elefantstrædet, Harestrædet, Kamelstrædet, Rævestrædet, Enhjørningestrædet, Ulvestrædet, Bjørnestrædet, Løvestrædet, Hjortestrædet, Elsdyrstrædet, Kattestrædet, Pindsvinestrædet, Hindestrædet

Noen smug fikk også folkelige navn som:

* Bagerens gade, Kockegaden, Skolemesterlængen, Hoppens længe, Bryggerens længe, Nybygte længe eller Fyrstegade, Suensonsgade, Stenbroen eller bare Broen

I dag er ikke alle navnene bevart, bl.a. gjorde man på midten av 1800-tallet en endring med at gater som var en fortsettelse av en annen ikke lenger kunne ha annet navn, dermed ble det en kraftig reduksjon i antallet gatenavn. Ved denne reformen kom nye navn til, navn som i dag er i bruk.

* Krokodillegade, Delphingade, Tigergade, Leopardgade

Gatenavnene ble malt på husmurene. Husnumrene var også annerledes, idet de var fortløpende i såkalt bustrofedon-stil. Husene har forøvrig aldri fått egne matrikkelnumre, sannsynligvis siden området var eiet og administrert av marinen.

== Særstatus frem til 1970 ==
Nyboder hadde fra starten en spesiell status i forhold til resten av København. Selve Nyboder var administrativt underlagt Holmens admiral og ikke underlagt Københavns bystyre. Nyboder hadde bl.a. eget politi, brannvesen og skole. For politiet i København kan det i vedtektene fra 1920 således leses:

: ''Politiets Myndighed omfatter Staden København (Nyboder ikke indbefattet) ...''

Gradvis forsvant Nyboders særstatus og ved kommunalreformen i 1970 ble området underlagt København kommune slik som andre deler av byen.

== Nyboder i litteraturen ==
[[Ludvig Holberg]] dedikerte heltediktet ''Peder Paars til Nyboder''. Mens han harselerte med beboerne i ''Den Stundesløse''.

[[H.C. Andersen]] skriver om Nyboder i eventyret om ''Hyldemoer.''

[[Søren Kierkegaard]] nevner Nyboder i ''Enten-Eller.''

Forfatteren [[Henrik Pontoppidan|Henrik Pontoppidans]] bodde selv en periode i Nyboder. Figuren hans ''Lykke Per'' leide rom hos højbådsmand Olufsen i Hjertensfrydsgade i Nyboder.

Gudrun Eriksen har i sine barnebøger beskrevet dagligdagen i Bjørnegade 5, med tydelige referanser til Nyboder.

''Flådens blå matroser'' er en dansk spillefilm fra 1934 som utspiller seg i området.

Visen ''Nyboders pris'' skrevet av Poul Andreasen i 1930, og sunget av Olga Svendsen samme år var en av sin tids mest populære danske viser.

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* ''Nyboder : et københavnsk miljø, med en gennemgang af dets afspejling i litteraturen'' / Hanne Andersen. – Marinehistorisk Selskab, 1981. – ISBN 87-87720-04-3

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nybodersmindestuer.dk/ Nyboder mindestuer]
{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i København]]
[[Kategori:Fredete byggverk i København]]
[[Kategori:Etableringer i 1631]]
[[Kategori:1631 i Danmark]]
[[Kategori:Byggverk fullført på 1600-tallet]]