Redigerer Ny-København

[[Fil:Mander ChristianIVetSteenwinckel.jpg|thumb|Maleri fra 1638 av Christian IV og formentlig Hans van Steenwinckel den yngre. Kongen gir tilsynelatende instrukser til arkitekten om byplanleggningen av Ny-København]]
[[Fil:Delfingade.jpg|thumb|Vinterdag i [[Delfingade]] i Nyboder.]]
'''Ny-København''', eventuelt '''Ny København''' eller '''Sankt Annæ By''', er en stor bydel i [[København]], som oppstod da kong [[Christian IV]] fordoblet byen Københavns areal med en utvidelse mot øst. Bydelen avgrenses av [[Gothersgade]], [[Bredgade]], [[Store Kongensgade]] og [[Øster Voldgade]]. Bydelen ble [[Sanering|sanert]] i 1940-årene og fremstår i dag som en overveiende [[Modernisme|modernistisk]] bydel. Navnet lever videre i [[Sankt Annæ Vester Kvarter|Sankt Annæ Vester]] og [[Sankt Annæ Øster Kvarter]] (hovedsakelig [[Frederiksstaden]]) og i [[Sankt Annæ Plads]].

== Anleggelsen ==
Først ble [[Kastellet (København)|Sankt Annæ Skanse]] anlagt ved innseilingen til byen fra [[Øresund]] i 1627 og fremetter. Dernest fikk kongen omlagt Københavns [[Københavns volde|Østervold]], så den ikke lenger fulgte Gothersgade, men gikk fra [[Nørregade (København)|Nørregade]] i forlengelse av Nørrevold til Sankt Annæ Skanse. Også arealene utenfor byen skulle beskyttes, og tre små skanser ble anlagt til dette formål: [[Ladegården (København)|Ladegården]], [[Ravnsborg Skanse|Ravnsborg]] og [[Vartov Skanse]]. De stod ferdige i 1630, mens Østervold tok lengre tid, forsinket av [[Hannibalfeiden|Torstensson-krigen]].

Kongen etablerte i 1647 en festningsadministrasjon og under ledelse av [[rigsråd]] [[Axel Urup]], fra 1656 [[Henning Quitzou]], ble den ny Østervold ferdiggjort under ledelse av to kompetente militæringeniører, [[Georg Hoffmann]] og [[Peter Bysser]]. Bortsett fra enkelte detaljer var volden ferdigbygget da [[Karl Gustav-krigene|Svenskekrigene]] i 1658 brøt ut.

1631–41 ble [[Nyboder]] anlagt på det nye arealet, hvor [[Rosenborg Slot]] stort sett var den eneste bygningen. Lystslottet var blitt anlagt fra 1606 og frem utenfor byen (og hadde derfor sin egen festning), men ble nå et slott i byen. Det vesentligste monumentet i den ny byen skulle være rundkirken [[Sankt Anna Rotunda]], som imidlertid aldri ble bygget ferdig.

Ny-København var det første vesentlige eksempel på [[byplanlegging]] i Danmark i stor skala. Med sine gater i [[sjakk]]brettmønster skiller gatenettet i bydelen seg markant fra [[Middelalderbyen (København)|Middelalderbyen]]s gater anlagt etter behov og tilfeldighet. De skrå gatene i Nyboder vitner om at man opprinnelig arbeidet med en stjerneformet byplan med konsentriske gateforløp som utgikk fra en sentral plass. Etter at plassen ble oppgitt, ble også de skrå gateforløpene oppgitt. Det antas at ingeniøren og arkitekten [[Hans van Steenwinckel d.y.]] var ansvarlig for planene, men at kongen også spilte en vesentlig rolle.

Byplanleggingen bevirket også at Gothersgade ble anlagt etter lineal, og at det på en vestlige side oppsto nye gater som [[Tornebuskegade]] og [[Rosenborggade]].

== Bebyggelsen ==
Under Christian IV var Sankt Annæ By det gjengse navn, mens Ny-København som navn oppsto under [[Frederik III]]. Det ble i 1649 utarbeidet en detaljert plan til bebyggelse av Ny-København; man nådde dog ikke stort lengre enn til gatenes avstikning innen Svenskekrigene brøt ut. I 1654 beskrev [[Jens Lauridsen Wolf]] at den nye Østervold var ferdig, og at Ny-København på dette tidspunkt hadde fått sine privilegier.

Først etter svenskekrigene kom det for alvor gang i byggeriet i den nye bydelen. Fra 1670 og frem gav [[Christian V]] ofte skattefrihet til borgerne i bydelen for å oppmuntre til byggeri. Det var da også især i de siste fire årtier av 1600-tallet at bydelen ble bebygget. Det var typisk tale om [[bindingsverk]]shus.

Bydelen unnslapp begge Københavns branner [[Københavns brann i 1728|i 1728]] [[Københavns brann i 1795|og 1795]].

== Senere skjebne ==
[[Fil:Borgergade with Møntmestergården, c. 1930.jpg|thumb|Borgergade med Møntmestergården omkring 1930.]]
Svært få opprinnelige hus eksisterer i dag i Ny-København, fordi en omfattende sanering i 1940-årene fjernet stort sett alle kvarterets beboelsesbygninger (med unntak av Nyboder, som ble [[Bygningsfredning|fredet]] i 1944 for å redde kvarteret fra nedrivning). Kvarteret hadde på det tidspunkt utviklet seg til det verste [[slum]]område i København.

Planen for saneringen i [[Adelgade (København)|Adelgade]]-[[Borgergade]]-kvarteret ble vedtatt i [[Københavns Borgerrepræsentation]] 26. februar 1942 med hjemmel i [[Saneringsloven]] fra 1939, og nedrivningen begynte 26. juni. På grunn av [[Danmark under andre verdenskrig|okkupasjonstidens]] ressursknapphet utstedte [[Handelsministeriet]] den 28. august forbud mot ytterligere nedrivning.

31. mai 1943 ble ''Lov om boligtilsyn og sanering af usunde bydele'' vedtatt, og i 1944 ble nedrivningen gjenopptatt.

Bebyggelsen av området tok mange år og først omkring 1960 var det utbygget med modernistiske bygninger.

Et av husene fra Ny-København, Møntmestergården fra 1683, finnes nå i [[Den Gamle By]].

== Kilder ==
* [http://www.kobenhavnshistorie.dk/ Københavns historie, adskillige opslag]
* [http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/gtkb/gtkb_bwd.html Guide til Københavns Befæstning] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/gtkb/gtkb_bwd.html |date=20130921212343 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Københavns historie]]