Redigerer Nutasjon

'''Nutasjon''' (fra [[latin]] ''nutare'' «nikke») er innen [[astronomi]] den lille, periodiske variasjonen som er overlagret jordaksens [[presesjon]]sbevegelse. Periodetiden er 18,6 år og [[amplitude]]n er 9,2" rettvinklet til [[ekliptikken]] og 6,8" parallell til ekliptikken. I tillegg finnes en komponent med amplitude under 1" og kortere periode.

Begrepet nutasjon innen astronomi adskiller seg noe fra [[Nutasjon (fysikk)|nutasjon]] slik det brukes innen innen [[snurrebass]]teori der nutasjon betegner bevegelsen om aksen for dreiemomentet.

== Grunnlag ==
[[Fil:Praezession.svg|thumb|Skjematisk fremstilling av rotasjon (grønn), presesjon (blå) og nutation (rød) for jordaksen]]
Jordaksens retning i rommet er ikke konstant. Den største bevegelsen er presesjon, en kjegleformig bevegelse om [[normalvektoren]] til ekliptikken med en åpningsvinkel på ca  23,5° og med en periode på ca 25 780 år. Overlagret denne bevegelsen ligger en periodisk, raskere og mye mindre bevegelse, nutasjon. I det vesentlige kommer disse bevegelsene fra [[dreiemoment]]et til [[gravitasjon]]skreftene fra månen og sola på jorda, som har et svakt eliptisk tverrsnitt. Nutasjon oppstår ved at dreiemomentet ikke er konstant, men påvirkes av solens og månens baner relativt til jorden i et periodisk mønster.

Hovedandelen av nutasjonen endrer retningen på jordaksen med en amplitude på ca 9,2" rettvinklet på ekliptikken og 6,8" parallell med ekliptikken med en periode på 18,6 år. Den forårsakes av en langsom forskyvning av månens bane som vinkler ca 5,1° med ekliptikken og hvis [[baneplanknute]] dreier seg 360° i løpet av 18,6 år.

Varigheten av en nutasjonsperiode er mer nøyaktig:

: 18,61296 [[Juliansk dag|julianske]] år eller  6798,3835 dager (gyldig for epoken [[J2000.0]]).<ref>P.K. Seidelmann (Hrsg.): ''Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac,'' University Science Books, Mill Valley, Ca. 1992, S.&nbsp;114</ref>

I tillegg til denne hovedandelen til nutasjon finnes også flere bidrag med kortere periode, helt ned til en halv måned.{{tr}}

== Historie ==
Nutasjonseffekten ble først oppdaget i 1728 av [[James Bradley (astronom)|James Bradley]] da han utførte nøyaktige analyser av [[stjernekoordinater]]. Årsaken fant en imidlertid først 20 år senere. Nutasjon er av samme størrelsesorden som [[Aberrasjon (astronomi)|aberrasjon]] en annen effekt som også ble oppdaget av Bradley.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Wolfgang Vollmann. ''Wandelgestirnörter.'' In: [[Hermann Mucke]] (Hrsg.): ''Moderne astronomische Phänomenologie. 20. Sternfreunde-Seminar, 1992/93.'' Zeiss Planetarium der Stadt Wien und [[Österreichischer Astronomischer Verein]] 1992, S.&nbsp;55–102 ([https://web.archive.org/web/20110821042004/http://www.astronomisches-buero-wien.or.at/semind2.htm#sem1992 weblink, 27. Juli 2010])

== Eksterne lenker ==
* [http://www.physik.uni-wuerzburg.de/physikonline/video1/m6_starrerk/m2versuch7.html Presesjon og nutasjon med en luftputegyro] {{Wayback|url=http://www.physik.uni-wuerzburg.de/physikonline/video1/m6_starrerk/m2versuch7.html |date=20160820050434 }} – Simulering av jordens bevegelse
* [https://web.archive.org/web/20121209133405/http://www.greier-greiner.at/hc/praezession.htm Presesjon og nutasjon] – Beskrivelse og grafikk
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klassisk mekanikk]]
[[Kategori:Astrometri]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]