Redigerer Nurage

[[Fil:Nuraghe Losa.jpg|thumb|right|Nuraghe Losa]]
[[Fil:Central tower of the Nuraghe at Saint Antine of Torralba.jpg|thumb|Sentraltårnet til en nurage fra [[Torralba (Sardinia)|Sant'Antine]] til Torralba.]]
[[Fil:Nuraghe Su Nuraxi.jpg|thumb|right|Nurage «Su Nuraxi»]]
'''Nurage''' (fra [[sardinsk]] ''nuraghe'', flertall ''nuraghes'') er kjegleformet [[tårn]]struktur bygget av store steiner som danner et kuppelformet rom. Det er en hovedtype innenfor [[Megalittisk monument|megalittisk]] byggverk fra [[oldtiden]] som er kun funnet på [[Sardinia]], sannsynlig utviklet i løpet av [[Nuragerkulturen|nuragerisk]] tid mellom 1900-730 f.Kr.<ref>Depalmas, A. & Melis, R. T. (2010): «The Nuragic People: their settlements, economic activities and use of the land, Sardinia, Italy» i: Martini, I. P. & Chesworth, W. (red.): ''Landscapes and Societies: Selected Cases'', Springer Science+Business Media, New York.</ref> I dag betraktes disse som symbolet på Sardinia og dens særskilte oldtidskultur, Nuragherkulturen. I den lille landsbyen Barumini er det en hel by med nuragere, [[Su Nuraxi di Barumini]], og som i [[1997]] ble opptatt i [[UNESCO]]s liste over [[Verdensarven|verdenskulturarven]]. Det er noe usikkert hva de 3000 til 4000 år gamle tårene, de fleste enkeltstående, skjønt noen steder sammenbygde, ble benyttet til, men antagelig som både boliger, helligdommer og [[festning]]er.

== Etymologi ==
I henhold til ''[[Oxford English Dictionary]]'' er [[etymologi]]en «usikker og omdiskutert» som sier at «Ordet er kanskje beslektet med sardinske stedsnavnene ''Nurra'', ''Nurri'', ''Nurru'', og til sardinske ordet ''nurra'' i betydningen en «haug med stein», «jordhule» (skjønt disse betydningene er vanskelig å avstemme). En sammenheng med det [[semittisk]]e basordet [[arabisk]]e ''nūr''. lys, ild... er nå i alminnelighet avvist.»<ref>''Oxford English Dictionary'' (utgaven online), s.v. ''nuraghe''.</ref> Det [[latin]]ske ordet ''murus'', «mur», kan være beslektet med det.<ref>M. Pittau, filolog</ref> Det samme for det gammelitalienske ordet ''mora'', «gravhaug», som ble benyttet av Dante i ''[[Den guddommelige komedie]]''. Utledningen ''murus-muraghe-nuraghe'' er også omdiskutert.

== Byggenes formgivning ==
Den typiske nurage er lokalisert i områder hvor tidligere forhistoriske sardinske kulturer hadde vært spredt, det vil si ikke langt fra [[Alluvium|avleirete]] sletter), skjønt få nurager finnes i dag på sletter og flater da de er blitt ødelagt og fjernet av menneskelig aktivitet opp gjennom århundrene som [[jordbruk]], demninger og lignende. De har form som beskårne koniske tårn som i det ytre minner om middelalderens tårn. Dens innside minner om [[tholos]], [[bikube]]- eller [[kuppel]]formede steinbygg som en finner i [[Middelhavet|middelhavsland]]. Strukturenes murer består av tre komponenter: et ytre lag (som lener seg innover og gjort av mange lag med stein hvor størrelsen på disse minsker med høyden, og de nedre lagene består av bruddsteinsblokker) som er formet som et tårn, et indre lag gjort av mindre steiner (som danner en kuppelformet bygg kalt ''tholos'': muring med naturstein er her som oftest benyttet), et mellomliggende lag bestående av svært små stykker og jord, hvilket gjør hele konstruksjonen meget robust: den står ved egen kraft ved vekten av sine egne steiner, hvor enkelte av dem kan bestå av flere tonn. En del nurager er på rundt 20 meter i høyden. En spiraltrapp i stein har blitt bygget innenfor de tykke murene og som går opp til en øvre etasje (om disse eksisterer) og/eller til en terrasse.

I dag er det færre enn rundt 7000 nurager som fortsatt står på Sardinia. De fleste finnes i de nordvestlige og sør-sentrale delene av øya.<ref>«Italy», ''Encyclopædia Britannica''</ref>

== Kulturell betydning ==
Det en tilsvarende type struktur som har en korridor eller et system av korridorer. En del skribenter betrakter disse som noe eldre enn de typiske nurager og de hadde antagelig en annet bruksområde. Nurager ble bygget på midten av bronsealderen (1700-1500-tallet f.Kr.) og i sen bronsealder. Det utelukker noen kulturell sammenheng med senere steintårn som de [[Skottland|skotske]] rundhusene som kalles for [[Broch (rundhus)|brocher]] og en type steinkonstruksjoner funnet i [[Israel]]. Av de rundt 7000 gjenværende nurager, er det kun noen få som har blitt [[vitenskap]]elig utgravd og undersøkt.

I henhold til Massimo Pallottino, forsker på sardinirsk forhistorie og [[Etruskernes historie|etruskisk historie]], er den arkitekturen som nuragerkulturen framstilte, den mest avanserte i henhold til noen sivilisasjon i den vestlige delen av [[Middelhavet]] i løpet av denne epoken, inkludert de som var innenfor området til [[Magna Graecia]] («Stor-Hellas»), de [[Antikkens Hellas|antikke gresk]] kolonier i det området som i dag er sørlige [[Italia]] og [[Sicilia]].<ref>Pallottino, Massimo (1950): ''La Sardegna Nuragica'', Edizioni del Gremio</ref> Det synes som om en del kulturelle trekk fra nuragerkulturen har gitt impulser til etruskerne og siden til romerne.

== Funksjon ==

Det er ingen enighet blant forskerne på hvilken funksjon som nuragene kan ha hatt. En del kan ha vært religiøse templer, men like gjerne fungert som ordinære boliger, eller boliger for herskere, og vært festningsverker, til og med fungert som en kombinasjon av disse behovene. En del nurager er imidlertid lokalisert på områder som er strategiske, slik som på høyder, og hvor viktige gjennomfartsårer kunne bli kontrollert. De kan også ha vært en form for «statussymbol», og en såkalt passiv forsvarsbygning i den forstand at den var ment å avskrekke mulige fiender. Mengden av disse strukturene antyder likevel at den sistnevnte betydningen neppe kan ha vært den viktigste bruken.

Nurager kan også ha vært såkalte nasjonale symboler for det nuragiske folket. Modeller av nurager i liten skala har blitt funnet ved religiøse steder, som i forviklingstempelet ved det arkeologiske funnstedet Su Romanzesu i nærheten av [[Bitti]] på sentrale Sardinia. Nurager kan ha vært knyttet til makt eller rikdom. En ny og ikke bekreftet teori er at byer på Sardinia var uavhengige enheter (slik som bystater, skjønt i geografisk forstand var de ikke byer) som utgjorde forbund og at byggingen av disse steinmonumentene kan ha vært en måte som områdene ble fordelt på.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://maps.google.com/maps?ll=39.705899,8.990604&spn=0.004964,0.009408&t=k&hl=en Flyfoto av ''Su Nuraxi'']
* [https://web.archive.org/web/20110720203930/http://faculty.ed.umuc.edu/~jmatthew/naples/nuraghipage.htm  Encyklopedisk oppslag med bilder]
* [http://www.nuraghi.org Nuraghi.org]
* [http://www.archeologiasarda.com ArcheologiaSarda.com] og [http://www.neroargento.com/index.htm NeroArgento.com] (italiensk)
* [https://web.archive.org/web/20091213003140/http://www.isolavirtuale.it/index.php/archeologia/52-nuragica Virtuelle rekonstruksjoner] (italiensk)

{{Portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Italia]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Italia]]
[[Kategori:Sardinia]]
[[Kategori:Tårn]]