Redigerer Nukleærmedisin

'''Nukleærmedisin''' er en egen [[lege#Spesialiteter|spesialitet]] innenfor medisin som handler om bruk av åpne [[radioaktivitet|radioaktive]] stoffer for diagnostikk og terapi. 

Nukleærmedisin anvender tracerprinsippet: Når en bruker bare spormengder av et merket substans (engelsk ''tracer'') kan en måle eller avbilde metabolske prosesser uten å påvirke dem. Hensikten er å fremstille og avbilde metabolske prosesser (engelsk ''functional imaging''), ikke nødvendigvis anatomiske strukturer som i vanlig [[radiologi]]sk diagnostikk. Ofte fører sykdomsprosesser til endringer i stoffskiftet før en kan påvise endringer i organets størrelse eller struktur. 
==Konvensjonell nukleærmedisin==
Konvensjonell nukleærmedisin er basert på gammakamera som måleinstrument. [[radiokjemi|Radiofarmaka]] blir merket med nuklider som emitterer gammastråling. Den består av [[foton]]er og ligner dermed [[elektromagnetisk stråling|røntgenstråling]]. De aller fleste radiofarmaka i rutinemessig bruk er merket med radioaktiv [[technetium|technetium-99m]]: Tc-99m har nesten ideelle egenskaper for bildediagnostikk med gammakamera, og er samtidig meget kostbesparende, fordi det kan leveres i form av en molybden-99/technetium-99m generator. Vanlige scintigrafiske metoder er scintigrafi av skjelett, hjerte, lunge, hjerne, skjoldbrukskjertel og av forskjellige tumorer.
==Positronemisjonstomografi==
[[Positronemisjonstomografi]] (PET) er i motsetning basert på positronemitterende nuklider. [[positron|Positronet]] er elektronets antipartikkel. Når et positron kolliderer med et elektron i vevet oppstår en spesiell fotonstråling som registreres med en PET-skanner. Sammenlignet med konvensjonell nukleærmedisin er PET en meget kostbar metode, fordi de fleste [[radiokjemi|radiofarmaka]] er svært kortvarig og må produseres på nytt hver dag. Fordelene av PET er den høye oppløsningen på få millimeter og at det er mulig å merke små molekyler med positronemitter uten at de taper sine vanlige biokjemiske egenskaper.

==Terapi==
For terapeutiske anvendelser brukes betaemitterende radionuklider. [[radioaktivitet|Betastråler]] er hastige elektroner. Disse har en rekkevidde i vevet på få millimeter. Når en sykdomsprosess tar opp et radioaktivt merket legemiddel kan denne brukes som ”målsøkende” terapi. Et godt eksempel er bruk av radioaktiv jod-131 for behandling av sykdommer av [[skjoldbruskkjertel]]en, særlig hyperthyreose og skjoldbruskkjertelkreft. Et annet eksempel er samarium-153-EDTMP for smerteterapi av skjelettmetastaser.
==Litteratur==
*Mettler FA, Guiberteau MJ. Essentials of nuclear medicine imaging. Philadelphia: Saunders, 2006. ISBN 0-7216-0201-0.
*Rootwelt K. Nukleærmedisin. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005. ISBN 82-05-31118-8.
*Schicha H, Schober O. Nuklearmedizin. Stuttgart: Schattauer, 2003. ISBN 3-7945-2237-0.

==Eksterne lenker==
* [http://radioweb.uib.no/nuklear Internettforelesninger om nukleærmedisin ved Universitetet i Bergen]
* [https://web.archive.org/web/20060101194633/http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=2240 Norsk Selskap for Nukleærmedisin]
* [http://www.eanm.org/ European Association of nuclear medicine]
* [https://web.archive.org/web/20130814105551/http://www.snm.org/ Society of nuclear medicine (North America)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinske spesialiteter]]
[[Kategori:Medisinske undersøkelser]]