Redigerer Nouvelle Action Royaliste

{{Infoboks parti
| avis = Royaliste
}}
'''Nouvelle Action Royaliste''' forkortet '''NAR''' (norsk: ''Ny rojalistisk handling''), er et fransk politisk parti og en bevegelse preget av ønsket om å igjeninnføre et [[konstitusjonelt monarki]] i [[Frankrike]] etter mønster av de nåværende europeiske monarkiene med [[Henri, greve av Paris]] som overhode ([[Orléanistene|orléanistisk]] rojalisme).

== Politiske plattform og organisasjon ==
[[Fil:Débat par l’Appel, le Parti socialiste et la Nouvelle Action française le 17 mars 1975.jpg|miniatyr|venstre|En debatt arrangsjert av l'Appel (venstre [[Gaullisme|gaullister]]), [[Parti socialiste]] og Nouvelle Action française 17. mars 1975 rundt temaet nasjonal selvstendighet.]]
Partiet og dets medlemmer blir vekselvis beskrevet som «venstre rojalister» og «maorassienere» (av den [[kommunistisk]]e [[Mao]] og den tradisjonelle rojalisten Maurras), på grunn av deres tette relasjon til visse ideer tradisjonelt forsvart av partiene til [[venstresiden|venstre]] i politikken.<ref>Kaplan, S.L. (1995)</ref> Selv tar de avstand fra tankegodset til både kommunistene og Action Française og betegner seg selv som «hverken til venstre eller høyre» (ni gauche, ni droit). Politisk sett har de tettere bånd til [[Charles de Gaulle]] og den opprinnelige gaullismen.<ref name="LaToile">[http://en.calameo.com/read/000544830c21f0d786579 «La NAR est-elle de gauche ? Entretien avec Bertrand Renouvin»] i ''La Toile'' Nr. 9, s. 10, vinteren 2010-11.</ref> De skiller seg videre fra andre rojalistiske grupperinger i Frankrike ved å forsvare demokratiet og konseptet [[laïcité]] og å kjempe mot diskriminering på bakgrunn av religion, fremmedhat, antisemittisme og rasisme.<ref name="LaNAR">[http://nouvelle-action-royaliste.fr/presentation/lanar Presentasjon av NARs idegrunnlag på deres egne nettsider]. Besøkt 9. april 2017</ref><ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste637.pdf «N.A.R. : 14e Congrès»] i ''Royaliste'' nr. 637, 20. februar til 5. mars 1995, s. 10</ref>

NARs politikk bygger på teorien om «res publica». De avviser det tradisjonelle skillet mellom monarki og republikk, da de ikke anser [[republikk]]en som en styreform, men en ideal form for forvaltning av det som er «felles goder» og av allmennhetens interesser (res publica betyr «felles gode»). Ifølge NAR er en monarks posisjon den beste til å forsvare dette godet, siden hans makt hverken er underlagt de stadige omveltningene politiske valg fører med seg eller de ulike politiske partiers meninger og interesser. I deres øyne inkarnerer derfor kongen den kontinuitet, [[voldgift]] og samholdet som trengs i en demokratisk nasjon.<ref name="LaNAR" />

Bevegelsen karakteriseres av sin åpne holdning til nye strømninger og ideer, og dets lokaler i Paris fungerer først og fremst som en møteplass for ideutveksling gjennom foredrag og debatter kalt «Les mercredis de la NAR» (NARs ondsdager).<ref name="LaNAR" /><ref>[http://www.politiquemagazine.fr/aujourdhui-le-royalisme/ «Aujourd’hui, le royalisme» i ''Politique magazine'' 22. juli 2016.] {{Wayback|url=http://www.politiquemagazine.fr/aujourdhui-le-royalisme/|date=20170418081245}} Besøkt 9. april 2017</ref> Det huser også redaksjonen for det politiske magasinet ''Royaliste'', som kommer ut annenhver måned. NAR har også vært med å utgi tidsskriftet ''Cité'' tredje hver måned og ga mellom 1972 og 1974 ut ''Arsenal''<ref>[http://archivesroyalistes.org/-Arsenal- «''Arsenal''» på archivesroyalistes.org] Besøkt 13. april 2017</ref> og 1976-2006 ut studenttidskriftet '' Le Lys rouge '' (Den røde lilje) med fokus på rojalismens historie.<ref name="Quid">[https://web.archive.org/web/20061228084245/http://www.quid.fr/2007/Institutions_Francaises/Partis_Clubs_Et_Mouvements/9 QUID - INSTITUTIONS FRANÇAISES - PARTIS, CLUBS ET MOUVEMENTS - PARTIS, CLUBS ET MOUVEMENTS - 9 - Quid.fr] Arkivert side fra 31. januar 2015</ref>

NAR og dets leder Bertrand Renouvin spesielt har blitt karakterisert som: «Frankrikes mest fremtredende [...] og jordnære monarkist»<ref>[https://books.google.com/books?id=MecDAAAAMBAJ&pg=PA50&dq=%22nouvelle+action+royaliste%22&lr=&as_brr=0&as_pt=ALLTYPES «A Royal Pain in La France» av Stephen O'Shea i ''Mother Jones Magazine'', Juli 1989.] Besøkt 5. april 2017</ref> og har blitt trukket inn av franske media for å kommentere hendelser og begrep knyttet til monarki og monarkisme.<ref>[http://www.dailymotion.com/video/x2fjezn «Interview de Bertrand Renouvin sur France Info à l'occasion du mariage de Kate et William» av Chloé Leprince og Carolinge Caldier på France Info.] Lastet opp 25. januar 2015. Besøkt 9. april 2017</ref><ref>[http://www.ina.fr/video/I08183541/infox-intox-un-referendum-au-bresil-pour-ou-contre-le-retour-de-la-monarchie-video.html «Infox? Intox? Un référendum au Brésil pour ou contre le retour de la monarchie» ''Double jeu'' av S. Wislin, L. Cousin, A. Lavaleix og H. Bouchardet på Antenne 2, 29. februar 1992]. Besøkt 9. april 2017</ref>

Organisasjonen er medlem av monarkistenes internasjonale organisasjon, [[International Monarchist Conference]].<ref>[http://internationale.monarchiste.com/?l=gb&membres MEMBRES DE LA CMI - IMC MEMBERS. 13. September 2011]. Besøkt 9. april 2017</ref>

== Politiske engasjement og valgresultater ==
[[fil:Occupation du hall de la Maison de la Radio en octobre 1971.jpg|thumb|En NAF-er henger opp en plakat i innkomsthallen på Maison de la Radio, om den første universitære rojalistiske konferansen i 1971]] Allerede fra starten i 1971 markerte Nouvelle Action Royalist sin opposisjon til den ferske [[Nouvelle Droite]]-bevegelsen og dets partipolitiske uttrykk i Frankrike [[Front National]], som også talte rojalister blant sine rekker. Det var også det som delvis førte til at Renouvin stilte som kandidat for partiet i presidentvalget i 1974.<ref>[https://web.archive.org/web/20120511062622/http://www.conseil-constitutionnel.fr/conseil-constitutionnel/francais/les-decisions/acces-par-date/decisions-depuis-1959/1974/declaration-presidentielle-premier-tour-1974/decision-declaration-presidentielle-premier-tour-1974-du-07-mai-1974.7407.html «Déclaration du 7 mai 1974 relative aux résultats du premier tour de scrutin» av Conseil constitutionnels, arkivert side.]   {{Wayback|url=http://www.conseil-constitutionnel.fr/conseil-constitutionnel/francais/les-decisions/acces-par-date/decisions-depuis-1959/1974/declaration-presidentielle-premier-tour-1974/decision-declaration-presidentielle-premier-tour-1974-du-07-mai-1974.7407.html|date=20120511062622}}</ref>

[[Henri d’Orléans (1908–1999)|Henri d’Orléans]], orléanistenes tronpretender hadde fulgte NAF på avstand, men det var ikke før Renouvin stilte som kandidat i presidentvalget, at NAF tok kontakt med han. Å stille en presidentkandidat var et stort steg, spesielt med tanke på at ingen rojalist hadde gjort dette før, og de ønsket derfor pretendentens godkjennelse av kandidaturet. Som svar understreket Henri at han kun var rojalistenes åndelige leder, og at disse selv var frie i, og ansvarlige for, sine egne (politiske) valg. Han godtok derfor Renouvins og NAFs kandidatur på den betingelse at de ikke skulle føre en kampanje som rojalister, men som NAF. Flere av partiets medlemmer var skuffet og frustrerte over svaret, og Renouvin fikk ikke mer enn 0,17% (43 722) av stemmene i første valgomgang.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Histoire du royalisme. L'élection présidentielle de 1974|publikasjon=Lys Rouge|url=http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Lys_Rouge_52-ilovepdf-compressed.pdf|dato=2006|forfattere=Yvan Aumont|via=Archives Royalistes|bind=|hefte=52|sider=17-19|sitat=}}</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20120511062622/http://www.conseil-constitutionnel.fr/conseil-constitutionnel/francais/les-decisions/acces-par-date/decisions-depuis-1959/1974/declaration-presidentielle-premier-tour-1974/decision-declaration-presidentielle-premier-tour-1974-du-07-mai-1974.7407.html «Déclaration du 7 mai 1974 relative aux résultats du premier tour de scrutin» av Conseil constitutionnels, arkivert side.] {{Wayback|url=http://www.conseil-constitutionnel.fr/conseil-constitutionnel/francais/les-decisions/acces-par-date/decisions-depuis-1959/1974/declaration-presidentielle-premier-tour-1974/decision-declaration-presidentielle-premier-tour-1974-du-07-mai-1974.7407.html|date=20120511062622}}</ref> Men utover på 1970-tallet utviklet forholdet deres seg til et nært samarbeid, og NAF (som ble NAR i 1978) ble Henris politiske rådgivere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Souvenirs sur le Comte de Paris - Le blog de Bertrand Renouvin|avis=Le blog de Bertrand Renouvin|url=http://www.bertrand-renouvin.fr/souvenirs-sur-le-comte-de-paris/|besøksdato=2018-08-11|språk=fr-FR}}</ref>

I 1977 stilte NAR med totalt 13 lister til kommunevalget: 11 i Paris, en i [[Lyon]] og som del av en fellesliste i [[Marseille]].<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste243.pdf «Municipales. Saisir l'occasion» av F. Aymart i ''Royaliste'' nr. 243, 3. mars til 16. mars 1977, s. 8]</ref> Og ved nasjonalforsamlingsvalget året etter stilte de med åtte kandidater: Stéphane Monet i [[Nice]], Bertrand Renouvin i [[Nantes]], Nicolas Lucas i [[Angers]], Gérard Leclerc i [[Lille]], Régine Denis-Judicis i [[Nancy]], Philippe Cailleux i [[Rouen]], Patrick Simon i Lyon og Michel Giraud i [[Versailles]].<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste264.pdf «Nos candidats aux législatives: aidez-les !» i ''Royaliste'' nr. 264, 23. februar til 8. mars 1978, s. 11.]</ref> Renouvin stilte på nytt som presidentkandidat i 1981, men greide ikke å samle inn de 500 underskriftene som kreves for å delta i første valgomgang (etter valget i 1974 ble kravet oppjustert fra 100 underskrifter til 500).<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste333bis.pdf «Présidentielles: Bertand Renouvin» Royaliste nr. 333 bis, 1981]</ref><ref>[http://www.lexpress.fr/actualite/politique/elections/apres-la-presidentielle-de-1974-la-chasse-aux-petits-candidats_1862230.html «Après la présidentielle de 1974, la chasse aux petits cnadidats» av Anne Vidalie i ''L'Express'' ] datert 21.12.2016, besøkt 15. april 2017</ref> Ettersom de ikke hadde en egen kandidat appellerte de til å stemme på den [[Parti socialiste|sosialistiske]] [[François Mitterrand]], noe de også gjentok i [[1988]]. Denne appellen var med på å forsterke myten om NAR som «venstre rojalister».<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste337.pdf «Battre Giscard» av Bertrand Renouvin i Royaliste nr. 337, 7. mai til 20. mai 1981, s. 12]</ref>

På grunn av begrensede midler valgte NAR å stile kun en liste til nasjonalforsamlingsvalget i 1986 (i departementet [[Maine-et-Loire]]) og appellerte resten av velgerne sine til å stemme på listene til daværende statsminister [[Jacques Chirac]]s [[UMP]].<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste445.pdf «La campagne à Angers» av Y. Aumont og  «L'heure du choix» av Bertrand Renouvinogi ''Royaliste'' nr. 445, 12. mars til 25. mars 1986, s. 11-12]</ref> I tråd med sitt engasjement mot fremmedhat sluttet NAR seg i november [[1989]] til «89 pour l'égalité»-bevegelsen, som kjempet mot [[xenofobi]] og for å få stemmerett for innvandrere.<ref name="Quid" />

I 1993 støttet NAR rojalisten [[Luc de Coustine]]s kandidatur for [[Vendée]]s plass i nasjonalforsamlingen, men oppfordret i resten av landet til å stemme i mot [[De grønne (Frankrike)|De grønne]], [[Génération Écologie]] og Front National.<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste596.pdf «Orientations électorales» i ''Royaliste'' nr. 596, 8. mars til 21. mars 1993 s. 12]</ref> Også i presidentvalget i 1995 advarte NAR på det sterkeste å stemme på de to høyrepopulistiske kandidatene [[Jean-Marie Le Pen]] og [[Philippe de Villiers]], men også statsminister [[Édouard Balladur]] som de mente var for usolidariske. Utslaget fra den første valgomgangen førte til at den konservative gaullisten [[Jacques Chirac]] og den sosialistiske [[Lionel Jospin]] gikk videre til den andre valgomgangen. Ingen av disse hadde NARs fulle støtte, men siden det måtte velges én kandidat, ga de grønt lys for å stemme på [[Jacques Chirac]].<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste642.pdf «S'il en faut un...» ''Royaliste'' nr. 642, 1. mai til 14. mai 1995, s. 12]</ref>

I [[2002]] støtte de kandidaturet til [[Jean-Pierre Chevènement]].<ref>{{cite book|title=The French Presidential and Legislative Elections of 2002|author=Gaffney, J.|date=2004|publisher=Ashgate|isbn=9780754634362|url=https://books.google.co.uk/books?id=2QmzRqOAfAoC|page=314|accessdate=31. januar 2015}}</ref> I NAR syn var Chevènement den eneste i stand til å samle nok støtte fra både høyre- og venstresiden til å gjenvinne Frankrikes posisjon i verden. For å sette kraft bak ordene deltok Renouvin selv som NARs representant i Chevènements og hans Pôle républicains valgkampanje.<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste792.pdf Spesialnummer tilhørende ''Royaliste'' nr. 792, 15. april til 28. april 2002]</ref>

To år etter, i [[2005]], appellerte partiet sine tilhengere til å stemme nei under folkeavstemningen om [[EU-grunnloven]], som de mente truet suvreniteten til medlemslandene.<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste860.pdf ««Traité constitutionnel». L'inacceptable» i ''Royaliste'' nr. 860, av Sylvie Fernoy. s. 6-7 ].</ref> Ved presidentvalget i [[2007]] appellerte til å [[Blank stemme|stemme blankt]] i begge rundene i presidentvalget og på kandidatene til venstre i valget på ny nasjonalforsamling om [[Nicolas Sarkozy]] skulle vinne presidentvalget.<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste903.pdf «Ni l'un, ni l'autre» av Bertrand Renouvin i''Royaliste'' nr. 903. 30. april til 13. mai 2007, side 12]</ref>

I [[2010]] overrasket Sylvie Fernoy og NAR mange ved å oppfordret til å støtte fagforbundets generalstreik mot arbeidslivsreformen i ''Royaliste''.<ref>[http://droites-extremes.blog.lemonde.fr/2010/04/22/quand-des-royalistes-appellent-a-la-greve-generale «Quand des royalistes appellent à la grève générale» av Abel Mestre og Caroline Monnot på ''Le Monde''s blogg «Droites-extremes» 22. april 2010] {{Wayback|url=http://droites-extremes.blog.lemonde.fr/2010/04/22/quand-des-royalistes-appellent-a-la-greve-generale|date=20170617033325}} Besøkt 9. april 2017</ref>

Før presidentvalget i [[2012]], appellerte bevegelsen sine sympatisører til å stemme på gaullisten [[Nicolas Dupont-Aignan]] i første runde<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste_numero_1011.pdf «Nous avons choisi» av Bertrand Renouvin i ''Royaliste'' nr. 1011. 16. april til 29. april 2012, side 12]</ref> og sosialisten [[François Hollande]] i den andre.<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste_numero_1012.pdf «Voter François Hollande» av Bertrand Renouvin i ''Royaliste'' nr. 1012. 30. april til 13 mai 2012, side 12]</ref> Også i [[2017]] støttet NAR Nicolas Dupont-Aignans kandidatur i første omgang, på grunn av hans forsvar den gaullistiske republikkens institusjoner.<ref>[http://nouvelle-action-royaliste.fr/idees/presentation/politiques/36eme-congres-1-et-2-avril-2017-declaration-de-politique-generale «36ème comgrès (1 et 2 avril 2017) déclaration de politique générale»] Besøkt 5. april 2017</ref>

== Historie ==
=== Brudd med Action Française ===
Bevegelsen har sine røtter i det franske [[Action Française]], en [[antisemittisk]] og [[nasjonalistisk]] bevegelse grunnlagt av [[Maurice Pujo]] og [[Henri Vaugeois]] i samband med [[Dreyfus-affæren]] i [[1898]]. Den [[monarkisme|monarkistiske]] ideologien ble derimot utmeislet og videreutviklet av forfatter og frontfigur [[Charles Maurras]].<ref>Winock, Michel et al. (1994)</ref> Etter [[andre verdenskrig]] ble både Maurras og Pujo dømt og fengslet på livstid for [[Forræderi|landsforræderi]] og Action Française ble forbudt ved navn og oppløst. De gjenværende rojalistene strevde med å rettferdiggjøre sin [[kollaboratør]]ske og [[nazistisk]]e fortid. I et forsøk på å revitalisere bevegelsen, ble den omorganisert og i [[1955]] omdøpt Restoration Nationale. Den nye bevegelsen strevde fortsatt, men spesielt med [[sekterisme]] og å fornye seg, noe som ledet til interne konflikter.<ref>{{Kilde bok|tittel=De politieke doctrine van de Nouvelle action française|etternavn=Sarens|fornavn=Margriet|utgiver=RUG. Faculteit der Rechten|år=1977|utgivelsessted=Gent|side=10}}</ref> Med [[Algeriekrigen]] og Algeries endelige uavhengighet i 1962 og [[Mai 1968|protestbevegelsen]] som skyldte over Frankrike våren 1968 ble den allerede spente situasjonen innad i organisasjonen forverret.<ref>{{Kilde bok|tittel=De politieke doctrine van de Nouvelle action française|etternavn=Sarens|fornavn=Margriet|utgiver=RUG. Faculteit der Rechten|år=1977|utgivelsessted=Gent|side=20}}</ref> <ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=De la nouvelle action française à la nouvelle action royaliste. Analyse du processus de mutation militante à partir d’une trajectoire organisationnelle nationaliste|avis=Pôle Sud|etternavn=Cucchetti|fornavn=Humberto|dato=2015|side=87-104|utgave=42}}</ref>

I starten av 1971 nådde RN bristepunktet, da generalsekretæren Pierre Juhel innførte sanksjoner mot ledelsen i ''Etudiants royalistes'', RNs studentavis. Studentene krevde en endring i kurs. En gruppe av studentene ledet av Georges-Paul Wagner og Yves Lemaignen, krevde strukturelle endringer (Juhel og Pujos avgang), mens en annen ledet av [[Bertrand Renouvin]] og J. Toublanc nektet å fordømme venstresiden.<ref>{{Kilde bok|tittel=De politieke doctrine van de Nouvelle action française|etternavn=Sarens|fornavn=Margriet|utgiver=Gent: RUG. Faculteit der Rechten|år=1977|utgivelsessted=Gent|side=18}}</ref> Juhel svarte med å innføre publiseringsnekt for ''A.F. Université'', noe studentene ignorerte og publiserte. På denne «mangelen på disiplin» reagerte Juhel med å kaste ut de involverte studentene.<ref>{{Kilde bok|tittel=De politieke doctrine van de Nouvelle action française|etternavn=Sarens|fornavn=Margriet|utgiver=Gent: RUG. Faculteit der Rechten|år=1977|utgivelsessted=Gent|side=19}}</ref>

Som en følge av bannlysningen, bestemte blant andre Yvan Aumont, Gérard Leclerc og Bertrand Renouvin, Yves Lemaignen, Jean Toublanc og Georges-Paul Wagner, seg for å danne en utbrytergruppe, kalt Nouvelle Action Française (Ny fransk handling).<ref>Gautier, J.-P. and Mayer, N. (2002)</ref> <ref name=":1" /> De forlot AF med to av bevegelsens publikasjoner, som de eide rettighetene til: ''L'AF Université'' (AFU) og ''Dossiers d'Action française'' (DAF).

Media, politiske tidsskrifter og andre høreekstreme grupper kalte det et «venstreorientert» brudd, eller til og med fremvekst av Mao-Maurrassisme<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=La République au roi dormant|etternavn=Renouvin|fornavn=Bertrand|utgiver=Hachette (Réédition Numérique Fenixx)|år=1984|isbn=9782014614589}}</ref>. 

=== Egen kurs og intern strid ===
[[Fil:AFU171janvier1972.jpg|miniatyr|venstre|Forsiden av AF Université nr. 171, 1972, etter bruddet med AF.]] På det første offentlige møtet i NAF 18. april 1971 fordømte Patrice Bertin demokrati og konservatisme som fiender av RN. Noen dager senere skrev han:

{{Sitat|Action française vil aldri bli et museum for Charles Maurras, stengt på søndager og helligdager, ei heller en bevegelse av veteraner fra mer eller mindre fjerne og mer eller mindre tapte kriger. Vi er «revolusjonære»: målet vårt er å ødelegge republikken med alle midler. <ref>Nouvelle Action française, n°2 bis, 3. mai 1971</ref>}}

De ønsket i første omgang å vende tilbake til kilden og å tilpasse Action françaises doktrine. Utvikle en radikal Maurrassisme fri for moderne konservatisme og insisterte på en sosialistisk tolkning av Charles Maurras<ref>{{Kilde bok|tittel=De politieke doctrine van de Nouvelle action française|etternavn=Sarens|fornavn=Margriet|utgiver=Gent: RUG. Faculteit der Rechten|år=1977}}</ref><ref>[[Bertrand Renouvin]], "Maurras et le socialisme", ''AFU'', nr. 166, juni 1971; ''id.'', "Vers un mai royaliste", ''AFU'', nr. 165, mai 1971; ''id.'', « Un « socialiste » antidémocrate », ''Arsenal'', nr. 1, desember 1972.</ref>. På et heller oppurtunistisk grunnlag, bygget NAR et politisk program på basis av Maurras tanke om integral nasjonalisme.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=De politieke doctrine van de Nouvelle action française|etternavn=Sarens|fornavn=Margriet|utgiver=Gent: RUG. Faculteit der Rechten|år=1977|side=98}}</ref> For, dissidentene så egentlig på seg selv mer som arvtakere etter den fransk motstandsmannen [[Jacques Renouvin]], og NAF hadde nekt å fordømme venstre siden, i sin helhet, uten nyanser<ref name=":1" />. 

Etter hvert ble derfor den integrale nasjonalismen byttet ut med teorien om «res publica». Denne kursen, vekk fra Maurras og AF, førte til intern splittelse. I 1973 trakk flere av lederne seg fra NAF (Kayanakis, Toublanc, Wagner), og anklaget de andre for «[[Gaullisme]]»<ref name=":1" />. Og i 1975 brøt en ny gruppe ut av NAF, og dannet Débat Royaliste. De var skuffet over at NAF hadde brutt med Maurras og bevegde seg bort fra det originale målet om å modernisere Maurrassismen.<ref name=":0" />

For å understreke sitt endelige ståsted, ble navnet på bevegelsen endret til Nouvelle Action Royaliste i 1978.

=== 2000-tallet ===
I 2011, feiret NAR 40 år, og i den anledning ga NAR ut et spesialnummer av medlemsbladet ''Royaliste'', med lykkeønskninger og uttrykk for sympati fra 40 franske [[intellektuell]]e og [[politiker]]e.<ref>[http://archives-lepost.huffingtonpost.fr/article/2011/08/07/2564272_les-40-ans-de-la-revue-royaliste-fetes-par-jacques-julliard-edgar-morin-jacques-sapir-et-quelques-autres.html «Les 40 ans de la revue "Royaliste", fêtés par Jacques Julliard, Edgar Morin, Jacques Sapir et quelques autres !» av Léon de Montesquiou] {{Wayback|url=http://archives-lepost.huffingtonpost.fr/article/2011/08/07/2564272_les-40-ans-de-la-revue-royaliste-fetes-par-jacques-julliard-edgar-morin-jacques-sapir-et-quelques-autres.html |date=20170418081940 }} huffingtonpost.fr publisert 7. august 2011, besøkt 9. april 2017</ref><ref>[http://www.archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste_numero_992bis_-_Special_40_ans.pdf ''Royaliste'' nr. 992 bis, mai 2011]</ref> Det var dog skår i gleden, da bevegelsen samme år risikerte å bli kastet ut av lokalene de hadde holdt til i siden grunnleggelsen. En nasjonal underskriftskampanje ble startet og førte fram til en relokasjon med samme vilkår tidligere.<ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste_numero_1007.pdf «Pétition. La Nouvelle Action royaliste menacée d'expulsion...» i ''Royaliste'' nr. 1007, 20. februar til 4. mars 2012 s. 2.]</ref><ref>[http://archivesroyalistes.org/IMG/pdf/Royaliste_numero_1018.pdf «Souscription. Petit espoir mais gros soucis...» av Yvan Aumont i ''Royaliste'' nr. 1018, 17. september til 30. september 2012 s. 11]</ref><ref>[http://petitionpublique.fr/PeticaoListaSignatarios.aspx?pi=NAR «Pétition. Non a l’expulsion des royalistes de la NAR ! Liste des derniers signataires de la pétition.»] Besøkt 9. april 2017.</ref>

== Se også ==
* [[Charles de Gaulle]]
* [[Henri d'Orléans (1908–1999)|Henri d'Orléans senior]] og [[Henri d'Orléans (1933-2019)|Henri d'Orléans junior]]
* [[Jacques Renouvin]] og [[Combat (motstandsbevegelse)]]
* [[Action Française]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Backman, François (1991), ''La conception de la citoyenneté de la Nouvelle Action française puis Nouvelle Action royaliste. Naissance d'un mouvement, gestion et évacuation des paradigmes maurrassiens (1971-1991)'' Paris: Université de Paris I, Panthéon-Sorbonne (Diplôme d'Études approfondies de Sociologie Politique).
* Cucchetti, Humberto (2015), « De la nouvelle action française à la nouvelle action royaliste. Analyse du processus de mutation militante à partir d’une trajectoire organisationnelle nationaliste », ''Pôle Sud'', nr. 42,‎ s. 87-104 
* Gaffney, J. (2004). ''The French Presidential and Legislative Elections of 2002.'' Farnham: Ashgate.
* Gautier, J.-P. and Mayer, N. (2002), ''La Restauration nationale : Un mouvement royaliste sous la 5e République''. Paris: Editions Syllepse.
* [https://books.google.co.uk/books?id=99RnAAAAMAAJ Kaplan, S.L. (1995), ''Farewell, Revolution: Disputed Legacies : France, 1789/1989''. New York: Cornell University Press.]
* Lespès, Olivier (1984), ''Une révolution dans le royalisme, la Nouvelle action royaliste, ses origines, son histoire'',  Paris: Royaliste, coll. « Lys rouge ».
* Sarens, Margriet (1977), ''De politieke doctrine van de Nouvelle action française'' Gent: RUG. Faculteit der Rechten
* Winock, Michel et al. (1994), ''Histoire de l’extrême droite en France.'' Paris: Seuil.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* [http://archivesroyalistes.org/ Rojalistenes arkiver, en samling rojalistiske trykksaker]

{{Partier i Frankrike}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Royaliste, Nouvelle Action}}
[[Kategori:Politiske partier i Frankrike]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1971]]
[[Kategori:1971 i Frankrike]]