Redigerer Notodden

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Notodden
| preposisjon = på
| ordførernavn = [[Gry Fuglestveit Bløchlinger]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2023
| varaordførernavn = [[Åslaug Sem-Jacobsen]]
| varaordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| varaordførerår = 2023
|altkart=NO 4005 Notodden.svg}}
{{Infoboks verdensarven
| tittel          = Rjukan–Notodden industriarv
| bilde           = Ammoniakkvannfabrikken Notodden 1914 1916.jpg|Den gamle ammoniakkvannfabrikken i Hydroparken
| land            = Norge
| sted            = Notodden / Rjukan, Telemark
| år              = 2015
| sone            = Norden
| kriterium       = Kultur (II) (IV)
| nr              = 1486
| posisjonskart   =
| breddegrad      =
| lengdegrad      =
| koordinatregion =
| skjult kart     =
}}
'''Notodden''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Telemark]] fylke, 120&nbsp;km sørvest for [[Oslo]]. Kommunen ligger ved [[Heddalsvannet]] og ved østløpet av [[Telemarkskanalen]]. 
Kommunen grenser til [[Seljord]] og [[Hjartdal]] i vest, [[Tinn (kommune)|Tinn]] i nord, [[Flesberg]] og [[Kongsberg]] i øst, og [[Sauherad]] og [[Bø (Telemark)|Bø]] i sør. Høyeste punkt er ''Tverrgrønut'', 1&nbsp;306 moh. Nabobyene er [[Rjukan]] og [[Kongsberg]].

Navnet Notodden kommer opprinnelig fra husmannsplassen Notodden (som tilhørte Tinne gård) ved munningen av [[Tinnelva]] ved [[Heddalsvatnet]].
En person fra Notodden kalles en notodding.

Notodden ble skilt ut av [[Heddal]] som egen by i 1913 og feirer 100-årsjubileum i 2013. Sine nåværende kommunegrenser fikk byen i 1964 da kommunene [[Heddal]] og [[Gransherad]] (unntatt [[Jondalen]]) samt en del av [[Hovin]] ble en del av Notodden kommune.

Kommunen er den tettest befolkede i [[Aust-Telemark]] og er hovedsete for [[Aust-Telemark tingrett]], som ligger under [[Agder lagdømme]]. Notodden politistasjon ligger under [[Telemark politidistrikt]] og kommunen er også med i [[Kongsbergregionen]].

Notodden by, som er kommunens administrasjonssentrum, har {{tettsted|3021}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}. Notodden er på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]] gjennom [[Rjukan–Notodden industriarv]].

==Geografi==
Selve byen Notodden ligger ved utløpet av [[Tinnelva]] i [[Heddalsvatnet]], som igjen er en del av [[Skiensvassdraget]]. Bybebyggelsen ligger i platåer fra vannet og oppover. 
I sørøst ligger østløpet av [[Telemarkskanalen]] ned mot [[Norsjø]]. I andre retningen ligger det opprinnelige Heddal, og selve dalføret strekker seg ca. 10 kilometer mot vest. Mot sør ligger fjellkjeden [[Lifjell]], som deles mellom Notodden og nabokommunene [[Bø (Telemark)|Bø]], [[Seljord]] og [[Hjartdal]]. I nordvest ligger [[Tinnsjå]] og området som grenser mot [[Tinn kommune]] er dominert av skog.

===Klima===
Notodden har et [[temperert klima]] med relativt kalde vintre og relativt varme somre.

Siden statistikken for temperaturmåling startet i 1878 har Notodden tre år vært det varmeste stedet i landet. Det skjedde i 1929, 2005 og 2007.
[[Fil:View from Bolkesjø.jpg|thumb|Utsikt fra [[fylkesvei 37]] mot Bolkesjø hotell, [[Bolkesjø]] og [[Follsjø]] (i bakgrunnen) i [[Gransherad]], ei bygd i Notodden kommune.]]
===Tettsteder i Notodden kommune===
[[Statistisk sentralbyrå]] har definert to tettsteder i Notodden kommune:
* Notodden, {{tettsted|3021}} innbyggere, {{areal norske tettsteder|3021}}&nbsp;km²
* [[Yli]], {{tettsted|3022}} innbyggere, {{areal norske tettsteder|3022}}&nbsp;km²

Historisk sett består det som i dag er Notodden kommune likevel av flere forskjellig bygder. De fleste av dem tilhørte de tidligere kommunene [[Heddal]] og [[Gransherad]].
Heddal har sammenhengende bebyggelse fra utløpet av [[Heddøla]] til [[Nordbygda]] i vest. Mot grensen til [[Sauherad]] kommune ligger [[Hjuksevelta|Hjuksebø]], og rett nord for bykjernen ligger [[Lisleherad]] og [[Høgås (Notodden)|Høgås]]. Langs [[Tinnelva]] nordover mot [[Tinnsjå]] ligger [[Gransherad]] og [[Tinnoset]].

==Historie==
[[Fil:Notodden Tinnelva.jpeg|thumb|left|[[Tinnelva]]s utløp i [[Heddalsvannet]] på Notodden fotografert [[1892]].]]

===Før industrien===
Så sent som i [[1865]] bodde det bare ca. 350 mennesker i det som i dag er Notodden by. Området var da en del av jordbruksbygda [[Heddal]], men på selve stedet Notodden var det kun et dusin store gårder med mange husmannsplasser under seg.

Etter hvert viste det seg at stedets strategiske plassering – øverst i [[Skiensvassdraget]] og med kort avstand til [[Kongsberg]] i øst – gjorde at Notodden utviklet seg til et kommunikasjonssentrum for [[Aust-Telemark]]. Viktige begivenheter var den nye veien til Kongsberg i [[1839]] samt åpningen av [[Norsjø–Skienkanalen]] i [[1861]]. 
På denne tiden gikk det allerede dampskip over [[Heddalsvannet]] og [[Norsjø]], men med kanalen ble det også forbindelse til [[Grenland]] og havet. I [[1871]] startet togdriften mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo]], og dermed var ikke veien lang fra Notodden til hovedstaden.

Notodden fikk også merke den gryende turisttrafikken i andre halvdel av 1800-tallet. [[Rjukanfossen]] var en magnet for mange reisende, og Notodden ble en mellomstasjon – med kort reisevei til både [[Oslo]] og [[Skien]].<ref>Jens Christian Hansen – Notodden (Notodden kommune 1963)</ref>

===Utbygging===
[[Fil:Admini Notodden.jpg|thumb|Arkitekt [[Henning Kloumann]]s ''Notodden-Admini'', [[Norsk Hydro|Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab]] første administrasjonsbygg ([[1906]]). Admini ble fredet i 2015, i forkant av oppføringen av Rjukan-Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste.]]
Utbyggingen av kommunikasjonene var en betingelse for industriens framvekst. 
De store fossene med potensiell vannkraft langs [[Tinnelva]] kombinert med en massiv tilgang på skog førte til økt interesse fra bedriftsledere i [[Grenland]]sområdet. Tinfos sliperi ble stiftet i 1873, og de påfølgende år ble det også startet papp- og papirproduksjon. Etter et par tiår med varierende økonomisk suksess ble [[Tinfos]] tatt over av [[Ole.H.Holta]], en trelasthandler fra nabokommunen [[Sauherad]]. Med denne overtakelsen etablerte Holta et konsern ([[Tinfos]]) som eksisterer den dag i dag.

===Industribyen Notodden===
I år 1900 var Notodden blitt det naturlige sentrum i [[Heddal]], og ved hjelp av industri, handel og kommunikasjon nærmet befolkningen seg 1000 innbyggere i kommunen.

Ingeniøren og gründeren [[Sam Eyde]] hadde en tid kjøpt opp flere fossefallrettigheter, og nå var han på jakt etter nye metoder for å utnytte vannkraften sin. Et tilfeldig møte med professor [[Kristian Birkeland]] førte til en patent på anvendelse av en elektrisk flamme til fremstilling av kvelstofforbindelser. Kort sagt hadde Birkeland funnet opp en metode for å lage kunstgjødsel,([[Birkeland-Eyde-prosessen]]) og ved hjelp av Eyde, Eydes franske bankforbindelser samt den svenske storinvestoren [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] ble [[Norsk Hydro]]-Elektrisk Kvælstofaktieselskab dannet i [[1905]].

En viktig medarbeider for Sam Eyde ved utbyggingen av fossefall og industri var ingeniør [[Sigurd Kloumann]].
[[File:Sam Eyde photographed 1910.jpg|thumb|left|[[Sam Eyde]] grunnla [[Norsk Hydro]] sammen med [[Kristian Birkeland]].]]

===Notodden blir egen by===
Med [[Norsk Hydro]] og [[Tinfos]] som lokomotiver startet en storstilt industriutbygging på Notodde og i et meget høyt tempo. Byens innbyggertall gikk fra ca. 1000 til ca. 5000 innbyggere på ti år, og det ble raskt klart at infrastrukturen i bykjernen ikke klarte å følge utviklingen. Husmangelen var prekær, og ropene om moderne anlegg for vann,kloakk og brannvesen ble stadig høyere.

I disse årene vokste det fram et ønske fra byboerne om at Notodden skulle bli en egen by og dermed skilles ut fra [[Heddal]] kommune. Partene kunne derimot ikke bli enige om hvordan grensene skulle trekkes, så saken måtte til slutt avgjøres av [[Stortinget]]. Ved "Lov om oprettelse av kjøpstaden Notodden", av 26. juli 1912, det fastslått at Notodden skulle få bystatus, gjeldende fra 1. januar [[1913]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Jens Christian | utgivelsesår = 1963 | tittel = Notodden | utgivelsessted = no# | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012806023 | side = 155}}</ref>

===Fall og vekst===
[[File:Birkeland–Eyde furnace 1905.jpg|thumb|Elektrisk lysbueovn fra 1905, oppstilt utenfor Ovnshus A i Hydroparken.|alt=]]
[[File:Ceramic pots for storage of acid.jpg|thumb|Store keramiske krukker for mellomlagring av salpetersyre under konsentrasjonsprosessen i den første fabrikken. Krukkene står i dag sammen med lysbueovnen utenfor Ovnshus A.|alt=Store keramiske krukker som ble brukt i konsentrasjonsprosessen i den første fabrikken. Krukkene står sammen med lysbueovnen utenfor Ovnshus A.]]
[[File:Hydrogen Plant Notodden 1926.jpg|thumb|Hydrogenfabrikken på Notodden ble tegnet i 1926 av arkitekt [[Thorvald Astrup]] og oppført i 1927-28 i forbindelse med omlegging til [[Haber-Bosch-prosessen]]]]

I årene etter den første industriutbyggingen og nesten opp mot [[2.verdenskrig|2. verdenskrig]] opplevde byen en økonomisk stagnasjon og etter hvert nedgang. Mye av produksjonen ble nå flyttet enten nærmere de store fossene ([[Rjukan]]) eller nærmere markedet. ([[Grenland]] og [[Herøya]]). Dessuten tok nye metoder innenfor kunstgjødsel (den mindre energikrevende [[Haber-Bosch-prosessen]]) over for [[Birkeland-Eyde-prosessen]].

Etter krigen bedret situasjonen seg, mye fordi det var bedre tider på verdensmarkedene og fordi [[Norsk Hydro]] fant andre bruksområder for bygningsmassen sin. Blant annet ble det startet en egen sekkefabrikk, som sørget for mange arbeidsplasser i kommunen. I toppåret [[1960]] forsørget arbeidere fra Tinfos og [[Norsk Hydro]] 38 prosent av Notoddens befolkning.

===Etter industrien===
Etter 77 års drift ble hjørnesteinsbedriften [[Tinfos Jernverk]] nedlagt i 1987. Da hadde allerede [[Norsk Hydro]] i et par tiår rasjonalisert bort eller flyttet arbeidsplasser fra byen. Dette betydde slutten på Notodden som en tradisjonell industriby.<ref>Red.Hallgrim Høydal – Notodden – jubileumsskrift (Notodden kommune 1988)</ref>

Byen har siden den gang etablert seg som en handels- og serviceby for [[Aust-Telemark]] og områdene rundt. De siste årene har det derimot blitt etablert en del nye industribedrifter og da særlig innenfor høyteknologi, offshore og forsvarsindustri.

==UNESCOs verdensarvliste==
Notoddens unike industrihistorie har også begynt å få mer oppmerksomhet, spesielt når det gjelder turisme og vern av kulturminner. I 2009 ble Notodden oppført på Norges tentative liste til [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste sammen med [[Rjukan]], [[Odda]] og [[Tyssedal]]. I januar 2013 besluttet Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser. 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016. I januar 2014 ble verdensarvsøknaden for Rjukan/Notodden sendt til UNESCO. Søknaden ble bearbeidet og godkjent av UNESCOs rådgivende organ ICOMOS 15. mai 2015, og kom opp til endelig adoptering på UNESCOs Verdensarvliste i Bonn klokka 09.30 den 5. juli 2015, 108 år og 1 dag etter at Sam Eyde besluttet at byen Rjukan skulle bygges. [[Rjukan-Notodden industriarv]] ble listeført under [[Verdensarven#Kriterier|kriterium]] II og IV, med følgende, fremragende universelle verdi: 
{{sitat|''Located in a dramatic landscape of mountains, waterfalls and river valleys, the site comprises hydroelectric power plants, transmission lines, factories, transport systems and towns. The complex was established by the Norsk-Hydro Company to manufacture artificial fertilizer from nitrogen in the air. It was built to meet the Western world’s growing demand for agricultural production in the early 20th century. The company towns of Rjukan and Notodden show workers’ accommodation and social institutions linked by rail and ferry to ports where the fertilizer was loaded. The Rjukan-Notodden site manifests an exceptional combination of industrial assets and themes associated to the natural landscape. It stands out as an example of a new global industry in the early 20th century.''}}

==Næringsveier==
De senere år har det skjedd en utvikling i retning av flere industribedrifter på Notodden, spesielt innenfor teknologi og offshore. Rett utenfor sentrum ligger Telemark Teknologipark, der flere ulike teknologi- og industribedrifter har etablert seg. 

Uavhengig av industrien har Notodden i over hundre år fungert som handels- og serviceby for resten av [[Aust-Telemark]], og også en del av [[Vest-Telemark]]. I dag er [[Tuvensenteret]] det største kjøpesenteret i regionen, og bilbransjen på Notodden er også dominerende i distriktet.

===Media===
[[Telen]] er Notoddens eneste avis og kommer ut tre ganger i uken. Den dekker også nabokommunene [[Sauherad]] og [[Hjartdal]], og har eksistert siden [[1928]]. Fylkesavisene [[Telemarksavisa]] og [[Varden (avis)|Varden]] har lokalkontorer på Notodden. Disse avisene kommer i motsetning til lokalavisen ut alle hverdager pluss lørdag.
[[Telen]]s grunnlegger [[Ola Storeng]] startet også [[Teledølen]] i 1905, som var Telens hovedkonkurrent fram til den ble nedlagt i [[1973]].

I avisenes glanstid på 1910-tallet og 1920-tallet var det flere publikasjoner som kom ut på Notodden, deriblant [[Freden]], [[Telemarkposten]], [[Telemarkfylke]], [[Notodden blad]] og [[Notoddens nyheds- og avertissements-blad]].
[[File:Church Heddal no 060815.jpg|thumb|[[Heddal stavkirke]], Norges største stavkirke, ligger i [[Heddal]] i Notodden kommune]]

[[Radio P5 Telemark]] sender i dag på lokalradiofrekvensen i Notodden, men dekker også kommunene [[Bø (Telemark)|Bø]], [[Nome]] og [[Sauherad]]. Det samme gjør [[Bø (Telemark)|Bø]]-baserte [[Radio Midt-Telemark]].  Tidligere nærradiokanaler i byen inkluderer [[Radio Øst-Telemark]], [[Radio 5]] og [[Radio Notodden]].

===Turisme===
For de fleste er Notodden mest kjent for å arrangere [[Notodden Blues Festival]], en av [[Europa]]s største bluesfestivaler.

I desember 2013 åpnet [[Bok & Blueshuset]] på Notodden, byens nye kulturhus og signalbygg. I tillegg til bibliotek, kino, kulturskole, konsertscene, restaurant og kafé, inneholder det også bluesmuseum, innspillingsstudio og kontorene til [[Europas Blues Senter]] og Notodden Blues Festival.

I september 2013 åpnet Lysbuen-museet, som er samlokalisert med Telemarksgalleriet i Tinfos kulturmiljø (fredet 2014). Museet presenterer starten på industrieventyret (Rjukan-Notodden industriarv) og Hydros kunstsamlinger.

Noen få kilometer fra sentrum ligger [[Heddal stavkirke]]. Dette er Norges største stavkirke, bygd på 1200-tallet. Like i nærheten ligger [[Heddal bygdetun]], som har samlet mange bygninger fra middelalderen og fram mot vår tid, og som dessuten har eksempler på rosemalerkunst og bunader fra Øst-Telemark. I området rundt [[Heddal stavkirke]] og [[Heddal bygdetun]] ligger også Kulturstigen, som er en historisk og litterær vandring med innlagte lytteposter. [[Notodden kirke]] sto ferdig i 1938, i anledning Notoddens 25-årsjubileum. Kirken var en gave fra [[Tinnfoss]]-direktør Ole Halvor Holta.<ref>{{kilde www|url=http://www.notodden.kommune.no/Organisasjon/Samfunnsutvikling-og-tekniske-tjenester/Eiendom-og-utedrift/Parkanlegg/Notodden-kirkepark/|tittel=Notodden kirkepark|utgiver=Notodden kommune|besøksdato=16. mai 2016}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Kultur==
[[Fil:Public at Notodden Blues Festival main stage Brygga 2009.jpg|thumb|left|Publikum ved hovedscenen på brygga ved [[Heddalsvannet]] under [[Notodden Blues Festival]] 2009.]]

===Musikk===
I dag er Notodden kjent for å arrangere den årlige [[Notodden Blues Festival|Bluesfestivalen]], den største bluesfestivalen i Europa, hver første helg i august. Festivalen oppsto i 1988, etter at Jernverket ble nedlagt, og det er en naturlig forbindelse mellom arbeiderklassemusikken blues og industri- og arbeiderbyen Notodden. Bluesmusikken hadde satt sitt preg på Notodden siden 1970-tallet, godt hjulpet av artister som [[Kåre Virud]] og [[Notodden Blues Band]]. Senere har blant andre [[The R&B Express]], [[Spoonful of Blues]] og [[Margit Bakken]] kommet til, og starten av [[Notodden Blues Festival]] la ikke en demper på rekrutteringen. Rett før festivalen hvert år arrangereres et bluesseminar for ungdom, og her har kjente bluesartister som [[Kid Andersen]] deltatt i begynnelsen av sin karriere. [[B.B. King]] er blant verdensstjernene som har opptrådt, og både han og [[Shemekia Copeland]] er blant de bluesartister som har fått sine navn inngravert i stjerner på hellene ved torget i Storgata.<ref>{{Kilde www|url=https://www.telen.no/5-75-595730|tittel=(+) Seks nye stjerner på Walk of Fame: – Jeg er så rørt|besøksdato=2022-10-01|dato=2022-08-05|fornavn=Vilde Kvernstuen|etternavn=Grimsrud|språk=no|verk=Telen}}</ref>

Den internasjonalt kjente komponisten [[Klaus Egge]] ble født i Gransherad i 1906 og døde i Oslo i 1979. Egge regnes som en av Norges førende symfonikere. Han hadde en rekke høye tillitsverv i norsk musikkliv og var også en toneangivende musikkritiker. Det som først og fremst lever etter ham, er musikkverkene han skapte, bl.a. fem symfonier, tre klaverkonserter, en fiolinkonsert og en cellokonsert. I 1972 fikk Egge Norsk kulturråds ærespris.

Tre andre eminente musikere må nevnes: fløytisten [[Alf Andersen (1928-1962)]], munnspillmesteren [[Sigmund Groven]] og organisten [[Kåre Nordstoga]].

Notodden har et levende metal-miljø, og artister/band som [[Emperor]], Mortiis, [[Leprous]] og [[Zyklon]], har sine utspring fra Notodden. Komponist, artist og produsent [[Vegard Sverre Tveitan]] har vært sentral i dette miljøet.

Av andre musikkfestivaler (både nåværende og tidligere] kan nevnes Motstøyfestivalen, [[Metal Heart Festival]], [[Notodden Musikkfestival]] og den årlige Landskappleiken i bluesgitar.

===Litteratur===
[[File:Herbjørnsrud_går_i_Heddal_2005.jpg|thumb|Herbjørnsrud gård i Heddal 2005]]
Følgende forfattere fra Notodden har oppnådd medlemskap i Den norske Forfatterforening: [[Ingebjørg Mælandsmo]], [[Olav Kaste]], [[Hans Herbjørnsrud]], [[Håvard Rem]], [[Tor-Arne Moen]] og [[Amalie Kasin Lerstang]]. Sistnevnte debuterte i 2014 med romanen «Europa», som gav henne Vesaasprisen.

Forfatterskapet til Hans Herbjørnsrud blir høyt vurdert både her til lands og i utlandet. I 1999 ble Herbjørnsrud nominert til den europeiske [[Aristeion-prisen|Aristeion]]-prisen, og han er to ganger blitt innstilt til [[Nordisk råds litteraturpris]]. I tillegg har han mottatt en rekke høythengende priser i Norge. Novellene hans er oversatt til flere asiatiske og europeiske språk. Herbjørnsrud blir gjerne betraktet som den betydeligste telemarksforfatteren i generasjonen etter [[Tarjei Vesaas]].

Forfatteren bor på slektsgården Herbjørnsrud i Heddal, og denne gården  med landskapet omkring danner scenen for handlingen i noen av hans mest kjente tekster, slik som i ''[[Blinddøra]]'', ''På Gamletun i Europa'' og ''Vi vet så mye''.

I 2013 begynte den årlige litteraturfestivalen [[Herbjørnsruddagene]], som ble arrangert i det nye [[Bok & Blueshuset]] på Notodden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Herbjørnsruddagene - Noveller på Notodden. Om Herbjørnsruddagene|avis=HERBJØRNSRUDDAGENE|url=https://www.herbjornsruddagene.no/herbjornsruddagene/|besøksdato=2018-02-09|språk=nb-NO|arkiv-dato=2020-06-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200617035015/https://www.herbjornsruddagene.no/herbjornsruddagene/|url-status=yes}}</ref> Litteraturfestivalen arrangerte novellekonkurranse for ungdom i Telemark. Herbjørnsruddagene 2018 feiret 80-årsdagen til Herbjørnsrud med et arrangement med poeten [[Sumaya Jirde Ali|Sumaja Jirde Ali]] fra Bodø og musiker [[Anne Hytta]] fra [[Sauland]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.xn--herbjrnsruddagene-40b.no/2018/08/suksess-for-herbjornsruddagen-2018/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-10-01 |arkiv-dato=2022-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221001145525/https://www.xn--herbjrnsruddagene-40b.no/2018/08/suksess-for-herbjornsruddagen-2018/ |url-status=yes }}</ref> Herbjørnsrud har samarbeidet med andre kunstnere i kommunen, som Tor-Arne Moen, Sverre Tveitan og Svein Tråserud.

===Sport===
[[Heddal Idrettslag]] arrangerte [[Norgesmesterskapet på ski 1975|NM på ski]] i Heddal i 1975, da Oddvar Brå vant gull på 15-kilometer og Ivar Formo vant gull på 30&nbsp;km. Heddal I.L. har ansvaret for idretssanlegget Vidarvoll, som i 2021 ble priseblønt for sitt nye idretssanlegg med utendørs padelbaner, sandvolleyball, basketbane og 11-baner i fotball både på naturgress og kunstgress.

Notodden bys stolthet er [[Notodden Fotballklubb]] (NFK). som i sesongen 2013 spilte i [[2. divisjon fotball for herrer|2.divisjon]] for herrer. Klubben rykket opp første gang i [[1. divisjon fotball for herrer|Adeccoligaen]] i 2006, men måtte ned i [[2. divisjon fotball for herrer|2.divisjon]] i 2010, 2011 og 2013. NFK ble stiftet i [[1999]] som et samarbeidsprosjekt mellom [[Sportsklubben Snøgg]] og [[Heddal]], og spiller sine hjemmekamper i [[Idrettsparken (Notodden)|Idrettsparken]].

Både herrelaget og damelaget til [[Notodden Håndballag]] (NHL) spiller i 3. divisjon, og dette er også moderklubben til landslagsspiller [[Joakim Hykkerud]]. [[Heddal bordtennisklubb]] har et av landets beste elitelag, og tapte sluttspillfinalen både i 2011 og 2012. [[Sportsklubben Snøgg]] er et idrettslag som i dag driver med aldersbestemt fotball, bryting og friidrett, men [[Snøgg Fotball]] hadde i 1951/1952 et fotballag på det øverste nivået i Norge. Snøgg-bryteren [[Aage Eriksen]] vant OL-sølv i 1948.

===Utdanning===

Det har lenge vært lærerutdanning på Notodden, men i 1994 ble høgskolen en avdeling av [[Høgskolen i Telemark]]. Avdelingene i Notodden og Rauland ble kalt fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning.

4. mai 2018 ble Høgskolen i Telemark en del av [[Universitetet i Sørøst-Norge]], Avdelingen på Notodden ble nå Campus Notodden som har 1655 studenter i studieåret 2019-2020<ref>{{Kilde www|url=https://www.usn.no/om-usn/nokkeltall|tittel=Nøkkeltall|besøksdato=2020-01-03|språk=no|verk=Universitetet i Sørøst-Norge}}</ref>

Grunnskolen på Notodden er delt i fem kommunale barneskoler, to kommunale ungdomsskoler og en 1-10-skole. I tillegg ligger Telemarks største montessoriskole i Notodden kommune. Der går det elever på barnetrinnet.

==Dialektforhold==
Historisk ligger Notodden kommune i området for øst-telemarksdialekten (ofte "aust-telemålet" i faglitteraturen), men siden byen Notodden vokste fram, har det vært et skille mellom et tradisjonelt mål i bygdene og et innflytterprega mål i bysenteret.

En variant av øst-telemarksdialekten har vært snakka opp til vår tid (og snakkes fortsatt av en del) i bygdene [[Gransherad]] og [[Heddal]]. Det tradisjonelle målet her har blant annet disse kjennetegna: 
* Historisk hv- uttales gv-, slik at det for eksempel heter "å plukke gvitveis".
* Det er mye [[jamning]]. Det innebærer for eksempel at ord som "ete", "være", og "vite" kan bli uttalt "øtå", "vørå" og "vøtå".
* Når kort a kommer foran l, har den en trang uttale, nærmest som en e, slik at "kaldt" og "skalle" blir uttalt "kelt" og "skelle".
* Den tradisjonelle endinga i bestemt form flertall av hannkjønnsord er "-e(i)nn", slik at bokmål "bilene" og "guttene" er "bile(i)nn" og "gute(i)nn.
* En del pronomen har en uttale som skiller seg mye fra normaluttalen i både nynorsk og bokmål. "Hvem", "hva", "hvor" heter for eksempel "håkken", "hått", "hårr", og "oss" heter "kånn".

Når det gjelder bymålet, så har det en del til felles med de tradisjonelle bymåla i [[Grenland]] og [[Vestfold]], og det kan dermed regnes som et [[vikværsk]] bymål (sjøl om mange notoddinger nok oppfatter for eksempel [[grenlandsmål]]et som "breiere" enn sitt eget talemål). Vikværske trekk i bymålet finnes blant annet i bøyingssystemet. For eksempel kan en høre endinger som -ær og -ane i flertall av hannkjønnsord ("bilær", "bilane"), -ær(e) og -ast i komparativ og superlativ av adjektiv ("finær(e)", "finast") og -ær i presens av [https://web.archive.org/web/20120511071605/http://www.sprakrad.no/nb-NO/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/A_verb/ a-verb] ("kastær", "tutær", "rullær"). Et annet fenomen bymålet har til felles med deler av det vikværske området, er preposisjonen "mellom" brukt synonymt med "gjennom" (for eksempel i setninger som "Saken gikk ikke mellom i bystyret" eller "[Bank]kortet gikk ikke mellom, prøv å dra igjen!"). Som i grenlandsmålet blir dessuten "oss" gjerne uttalt "vårs". Det er imidlertid mye talemålsvariasjon i byen, og en del vil ikke ha (alle) disse trekka i talen sin, men heller snakke en mer bokmålsnær [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=varietet&bokmaal=+&ordbok=nynorsk varietet].

Siden slutten av 1900-tallet har talemålet i Notodden vært i relativt rask endring. For det første synes trekk fra bymålet å ha bredt om seg i bygdene. For det andre har bruken av vikværske bøyingsformer nok gått noe tilbake i bymålet. Det kan altså se ut til at Notodden, som mange andre områder på Østlandet, opplever at både bygdemålet og bymålet går i retning av et fellesøstlandsk talemål. I en slik situasjon er det vanskelig å slå fast om endringene i bygdemålet først og fremst kommer av påvirkning fra målet i Notodden by eller fra det fellesøstlandske målet.

==Politikk==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Notodden]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti1prosent = 31,1
|parti1prosentendring = −2,2
|parti1stemmer = 1 837
|parti1stemmerendring = −295
|parti1seter = 13
|parti1seterendring = −1
|parti1formannskap = 
|parti4 = [[Senterpartiet]]
|parti4prosent = 9,3
|parti4prosentendring = −6,5
|parti4stemmer = 546
|parti4stemmerendring = −465
|parti4seter = 4
|parti4seterendring = −2
|parti4formannskap = 
|parti6 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti6prosent = 6,5
|parti6prosentendring = +0,2
|parti6stemmer = 382
|parti6stemmerendring = −19
|parti6seter = 3
|parti6seterendring = 
|parti6formannskap = 
|parti7 = [[Venstre]]
|parti7prosent = 5,7
|parti7prosentendring = +2,8
|parti7stemmer = 185
|parti7stemmerendring = +152
|parti7seter = 2
|parti7seterendring = +1
|parti7formannskap =  
|parti2 = [[Høyre]]
|parti2prosent = 20,1
|parti2prosentendring = +3,3
|parti2stemmer = 1 183
|parti2stemmerendring = +109
|parti2seter = 8
|parti2seterendring = +1
|parti2formannskap = 
|parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti3prosent = 11,6
|parti3prosentendring = +6,9
|parti3stemmer = 684
|parti3stemmerendring = +383
|parti3seter = 5
|parti3seterendring = +3
|parti3formannskap = 
|parti10 = Andre
|parti10prosent = 
|parti10prosentendring = −4,4
|parti10stemmer = 
|parti10stemmerendring = −288
|parti10seter = 
|parti10seterendring = −2
|parti10formannskap = 
|parti5 = [[Rødt]]
|parti5prosent = 8,5
|parti5prosentendring = 0
|parti5stemmer = 503
|parti5stemmerendring = −44
|parti5seter = 4
|parti5seterendring = +1
|parti5formannskap = 
|parti8 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti8prosent = 5,6
|parti8prosentendring = −1,7
|parti8stemmer = 329
|parti8stemmerendring = −142
|parti8seter = 2
|parti8seterendring = −1
|parti8formannskap = 
|parti9 = [[Partiet Sentrum]]
|parti9prosent = 1,6
|parti9prosentendring = +1,6
|parti9stemmer = 97
|parti9stemmerendring = +97
|parti9seter = 
|parti9seterendring = 
|parti9formannskap = 
|valgdeltakelse = 56,9
|sumstemmer = 5 898
|sumseter = 41
|sumformannskap = 11
|ordfører= [[Gry Fuglestveit Bløchlinger]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører= Åslaug Sem-Jacobsen
|varaordførerparti= Sp
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no Valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://prod02.elementscloud.no/publikum/938583986_PROD-938583986/DmbMeeting/243 |utgiver= Notodden kommune |tittel=Møte i Kommunestyret 19.10.2023}}</ref>
|}}

==Kommunikasjon==
[[Notodden lufthavn]] ligger 2 kilometer utenfor sentrum, og er mest kjent som seilflyplass. Likevel er det daglige flygninger til og fra [[Bergen]].
I 2012 ble det også startet daglige flyvninger til og fra [[Stavanger]].

[[E134]] kommer fra [[Oslo]], går gjennom hele kommunen fra [[Meheia]] i øst til [[Ørvella]] i vest, og avslutter i [[Haugesund]] over tretti mil senere. Notodden har bussavganger hver time, hele døgnet, hele året til og fra [[Oslo]], og også daglige bussavganger til [[Skien]], [[Bø (Telemark)|Bø]] og [[Haugesund]].

[[Notodden jernbanestasjon]] er siste stoppested på [[Bratsbergbanen]] før toget går tilbake sørover til [[Skien]]/[[Porsgrunn]], med forbindelse til [[Sørlandsbanen]] ved [[Nordagutu]].

==Kjente notoddinger==
{{Utdypende artikkel|Kjente personer med tilknytning til Notodden}}

*[[Olea Crøger]] ([[1801]]&ndash;[[1855]]), folkevise- og folkeminnesamler
*[[Helga Stene]] ([[1904]]-[[1983]]), [[pedagog]] og likestillingsforkjemper
*[[Klaus Egge]] ([[1906]]&ndash;[[1979]]), [[komponist]]
*[[Sonja Wigert]] ([[1913]]-[[1980]]), skuespiller
*[[Gjermund Haugen]] ([[1914]]-[[1976]]), [[folkemusiker]]
*[[Johan B. Holte]] ([[1915]]&ndash;[[2002]]), [[generaldirektør]] i [[Norsk Hydro]] 1967-1977
*[[Alf Andersen (1928–1962)]], [[fløytist]]
*[[John Ingolf Alvheim]] ([[1930]]&ndash;[[2005]]), [[stortingsrepresentant]] ([[FrP]]) 1989-2005
*[[Hans Herbjørnsrud]] (1938), [[forfatter]]
*[[Sigmund Groven]] ([[1946]]-), [[musiker]] og [[komponist]]
*[[Kåre Nordstoga]] ([[1954]]-), [[organist]]
*[[Stein Thunberg]] ([[1954]]-), fotballspiller
*[[Grete Etholm]] ([[1976]]-), friidrettsutøver

==Vennskapsbyer==
I 2008 besluttet Notodden kommunestyre å avslutte sine vennskapsavtaler med Idensalmi, Nyköping og Stelle. Disse tre ble erstattet av en ny vennskapsby, Suwałki.<ref>[http://www.telen.no/nyheter/ny-vennskapsby-1.4684180 Ny vennskapsby]</ref><ref>[http://www.notodden.kommune.no/Organisasjon/Sentraladminsitrasjon/Internasjonalt-arbeid/Vennskapsbyer Notodden kommune] {{Wayback|url=http://www.notodden.kommune.no/Organisasjon/Sentraladminsitrasjon/Internasjonalt-arbeid/Vennskapsbyer |date=20110719122847 }}</ref>

Følgende byer er [[vennskapsby]]er med Notodden:
* {{Flagg|USA}} '''[[Clarksdale, Mississippi|Clarksdale]]''', [[Mississippi]], [[USA]]
* {{Flagg|Polen}} '''[[Suwałki]]''', [[Podlasie voivodskap]], [[Polen]]

Tidligere vennskapsbyer av Notodden:
* {{Flagg|Finland}} '''[[Idensalmi]]''' (Iisalmi), [[Östra Finlands län]], [[Finland]]
* {{Flagg|Sverige}} '''[[Nyköping kommune|Nyköping]]''', [[Södermanland]],  [[Sverige]]
* {{Flagg|Tyskland}} '''Stelle''', [[Niedersachsen]], [[Tyskland]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.bluesfest.no Notodden Blues Festival]
* {{Språkikon|no}} [http://www.herbjornsruddagene.no Herbjørnsruddagene] {{Wayback|url=http://www.herbjornsruddagene.no/ |date=20180130121422 }}
* {{Språkikon|no}} [http://www.visittelemark.no/notodden Visit Telemark - Notodden]
* {{Språkikon|no}} [http://www.yr.no/sted/Norge/Telemark/Notodden/Notodden/ Værvarsel for Notodden] {{Wayback|url=http://www.yr.no/sted/Norge/Telemark/Notodden/Notodden/ |date=20101227040641 }}

{{Prisvinner Bluespris|Forrige=[[Norsk Bluesunion]]<br /><small>(2012)</small>|Neste=[[Jan Tore Lauritsen]]<br /><small>(2014)</small>|År=2013}}
{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Telemark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Telemark]]
[[Kategori:Tettsteder i Telemark]]
[[Kategori:Vinnere av Notodden Bluesfestival bluespris]]
[[Kategori:Notodden| ]]