Redigerer Norskekysten

[[Fil:Norwegian Sea map no.png|thumb|Kart over Norskehavet]]
'''Norskekysten''' er kystlinjen [[Norge]] har mot [[Skagerrak]], [[Nordsjøen]], [[Norskehavet]] og [[Barentshavet]]. Bare kysten på fastlandet er regnet med, ikke [[Svalbard]].

Den norske grensen mot havet er om lag 2&nbsp;650 kilometer lang. Siden kysten har mange [[Liste over norske fjorder|fjorder]], [[Liste over norske øyer|øyer]] og viker har en regnet ut at norskekysten er over 25&nbsp;000 kilometer lang. Mye av rikdommen i Norge er knyttet til den lange kystlinjen, for eksempel: [[oljevirksomhet]], [[sjøtransport]], [[fiske]] og [[fiskeoppdrett]].

Kystlinjen uten fjorder og bukter (grunnlinjen) er {{formatnum:2532}}&nbsp;km, medregnet fjord og bukter har fastlandet en kystlinje på {{N|28953}}&nbsp;km (ifølge [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]).<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/aarbok/kart/i.html|tittel=Statistisk årbok 2013: Geografisk oversikt|besøksdato=2018-11-14|verk=www.ssb.no}}</ref> Fastlandets kystlinje avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer &#x2013; i alt {{N|239057}} registrerte øyer, noe som gjør at den samlede kystlinje er {{formatnum:100915}}&nbsp;km lang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/kystlinjen-var-er-lengre-enn-vi-trodde/247556|tittel=Kystlinjen vår er lengre enn vi trodde|besøksdato=2022-05-13|dato=2011-11-25|etternavn=NTB|språk=no|verk=Tu.no|sitat=Tidligere hadde vi 74.528 registrerte øyer, mens vi etter den siste kartleggingen har hele 239.057, ifølge pressemeldingen.}}</ref> Mellom Lindesnes og Vest-Finnmark er den såkalte fjordkysten preget av de typiske fjordene der fjellet ofte når helt ut til havet. På Sørlandet og rundt Oslofjorden skråner landoverflaten slakkere mot sjøen der det er lave øyer og skjær med sund og renner mellom; lignende landskap finnes i Sverige og Finland. Kysten på Vestlandet og i Nord-Norge skyldes for en stor del landheving og istider. De store fjorden øst for Nordkapp har preg av stor havbukter og lange strekninger av kysten er stupbratte skrenter mot havet og uten skjærgård.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060204075|tittel=Norges landformer|forfatter=Gjessing, Just|forlag=Universitetsforl.|utgivelsesår=1978|isbn=8200017729|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042504005|tittel=Norge, 3, geografisk leksikon|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1963|side=}}</ref>

Av verdens stater har kun [[Canada]] lengre kystlinje enn Norge. 

[[Golfstrømmen]] og havet har stor betydning for [[Norges klima]]. Fordi havtemperaturene ligger 5–10&nbsp;°C over andre områder på tilsvarende breddegrader, og fordi landet mottar temperert havluft med fremherskende sørvestlig vind, ligger lufttemperaturene godt over tilsvarende breddegrader. Havtemperaturen varierer ikke mer enn 4–5&nbsp;℃ mellom sommer og vinter, og derfor vil steder langs kysten ha milde vintre og relativt kjølige somre ([[kystklima]]).<ref name="geolex1982">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900083|tittel=Geografisk leksikon|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1982|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>  

== Kystlandskapet ==
Det norske landskapet er dannet av [[isbre]]er som har erodert bort [[grunnfjell]]et og dannet utallige [[dal]]er, [[fjord]]er og så også den karakteristiske [[skjærgården]] som ligger beskyttende mot havet langs det meste av fastlandets kystlinje. Det er bare enkelte kortere og lengre strekninger hvor fastlandet ligger ut mot åpent hav: [[Lindesnes]], [[Lista]], [[Jæren]], [[Stad]], [[Hustadvika (havstykke)|Hustadvika]], [[Folda (Trøndelag)]] og langs [[Varangerhalvøya]].

Norges kyst er svært fragmentert. Den består av et stort antall øyer, holmer og skjær, og fjorder går dypt inn i landet. Mange steder er det høye fjellpartier helt ut mot havet.<ref name="SSB1983">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|utgivelsesår=1983|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Fast fjell av harde bergarter går helt ut til havkanten. Fjordene er ofte svært dype og ofte betydelig dypere enn kontinentalsokkelen utenfor. Bunnen av fjordene er ofte nokså flate og dekket av slam eller leire. I lengderetningen er fjordene ofte oppdelt i bekkener med dype partier adskilt av terskler eller morener. Noen fjorder og sund går på tvers av kysten andre går parallelt slik at den ytre delen av Norge er oppdelt i et stort antall øyer som under ett kalles [[Skjærgård|skjærgården]]. Farvannet innenfor skjærgården er skjermet mot storhavet til nytte for båttrafikken.<ref name="Werenskiold">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> 

Fra Halden til Stavanger er fjordene (med unntak av [[Oslofjorden]]) små og det er færre og mindre øyer enn på Atlanterhavskysten. På sørkysten stiger landet relativt slakt fra havet og minner om Sveriges kyst. Nord for Stavanger er øyene og fjordene av store dimensjoner og har likhetstrekk med Skottlands vestkyst, Grønland, Canadas vestkyst og Chiles kyst. Området mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden er svært oppdelt med tallrike øyer og smale fjorder. [[Osterøy]] er nesten helt omsluttet av fastlandet. [[Bergenshalvøyen]] og Lindåshalvøyen er forbundet med fastlandet med smale eid. Nord for Sognefjorden ligger øygruppen [[Solund]]. Ved [[Stad]] er kysten uten skjærgård. Nord for Stad ligger en rekke skjær og øyer (inkludert [[Nordøyane]] og [[Sørøyane]]) med [[Hitra (øy)|Hitra]] som den største sør for Trondheimsfjorden. Nord for havstykket [[Folda (Trøndelag)|Folda]] stikker øygruppen [[Vikna]] langt ut i havet. [[Helgeland]] har en bred skjærgård som når langt ut i havet. Lofoten og Vesterålen danner en stor øygruppe med to av Norges største øyer Hinnøya og Langøya samt Andøya. De store øyene Senja, [[Kvaløya]] og Ringvassøy er skilt fra fastlandet med et langsgående fjordløp. I Vest-Finnmark ligger Stjernøya, [[Seiland]] og [[Kvaløya (Finnmark)|Kvaløya]] innenfor den stor [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]]. [[Magerøya]] er Norges nordligste og øst for Nordkapp er det ikke øyer av betydning.<ref name="Werenskiold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

[[Helgeland]] er preget av omfattende [[skjærgård]] og lange daler i nord-sør-retning innenfor den oppskårne kysten. Lofoten og kysten av Troms er sterkt oppskåret av fjorder og består av flere store øyer. I Troms og Finnmark ligger de høyeste fjellene nær kysten.{{Sfn|Klunde|1968|s=86}}

== Hav og kontinentalsokkel ==
{{se også|Norsk kontinentalsokkel}}Utenfor kysten strekker en relativt grunn [[kontinentalsokkel]] seg til Norskehavet og Polhavet med store dyp på {{formatnum:4000}} og {{formatnum:3000}} meter. [[Barentshavet]] er relativt grunt og danner en kontinentalsokkel mellom hovedlandet og Svalbard. Ved Senja er kontinentalsokkelen smal, utenfor Møre og Romsdal er den relativt smal og den er særlig bred ved Helgeland der områder på mindre enn 400 meters dyp strekker seg 150&nbsp;km fra land. Hele Nordsjøen (fra Stad og [[Shetland]]) inngår i kontinentalsokkelen.<ref name="Werenskiold3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

== Fjorder ==
{{utdypende|Norges fjorder|Liste over fjorder i Norge}}Det er {{formatnum:1732}} navngitte fjorder i Norge.<ref>Talt opp fra [[Kartverket|Kartverkets]] [[Sentralt stedsnavnregister]] (SSR) 31. januar 2018</ref> Fjordene i Norge er svært varierende der noen er lange og svært dype. [[Sognefjorden]] (204&nbsp;km) og [[Hardangerfjorden]] (180&nbsp;km) er de lengste norske fjordene. [[Sognefjorden]] er dypest med 1302 meter, noe som også er det dypeste punktet ved hovedlandet. Mange fjorder har en grunn terskel nær utløpet eller flere terskler. [[Bolstadfjorden]] er en dyp fjord med en terskel på bare 1 meter. [[Borgundfjorden]] er relativt dyp og uten markert terskel.<ref name="SSB19832">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|utgivelsesår=1983|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>  Hardangerfjorden har flere terskler som danner flere relativt adskilte bassenger i lengderetningen.<ref name="akvakultur">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080108139|tittel=Akvakultur i fjorder: biologiske, fysiske og administrative rammevilkår : foredrag holdt på seminar arrangert av Sogn og Fjordane distriktshøgskule 15.– 16. september 1988 på Sogndal hotell|utgivelsesår=1988|isbn=8272820536|utgivelsessted=Sogndal|side=}}</ref> Fjordene i Finnmark er mindre preget av vekslingen mellom terskler og dypere fjordbekkener, og skiller seg slik fra de fleste andre fjordene.<ref name="delta">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119|tittel=Delta|forfatter=Karlsen, Ole G.|forlag=TANO|utgivelsesår=1981|isbn=8251814782|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Fjordene er daler som ble dannet av isbreenes framrykning under [[Istiden|istidene]]. Fjordlandskap finnes kun andre steder på jordkloden der den har vært nediset, og sporene etter dette er bl.a. morener og skuringsmerker. Det er bare isbreer som kan tenkes å gi fjordene form av "trau", med terskler ved munningen.<ref>[https://www.nb.no/items/028ce92f42ac9072cc5a5fd79518fcf8?page=13&searchText=%22Fjordenes%20dannelse%22 Einar Haffner: Bogen om Norge. 1901. s.13]</ref>

Fjordene er ofte betydelig dypere enn kontinentalsokkelen og grunnhavet utenfor. Fjordene har ofte relativt flat bunn som er dekket av slam og leire. Noen fjorder går parallelt med kysten og krysser fjorder som går innover i landet slik at landets ytterste kant er delt opp i et stort antall øyer. Mellom grensen ved Svinesund og Stavanger er fjordene (unntatt [[Oslofjorden]]) små sammenlignet med lenger vest og nord, øyene er tilsvarende få og små.<ref name="Reusch1927">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010808161|tittel=Norges geografi|forfatter=Reusch, Hans|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder, bare [[Grønland]] har lengre fjorder enn Norge. Kyst- og fjordlandskapet fra Stavanger og nordover har sin like bare på [[Grønland]], i det sørlige [[Chile]] og den nordlige delen av [[Stillehavet|Stillehavskysten]] i USA og Canada.<ref name="Reusch1927" />

[[Sognefjorden]] er en av verdens lengste og dypeste, og har mange forgreninger, for eksempel [[Aurlandsfjorden]], som i seg selv er betydelige fjorder. Fjordene fra Stad til Nordland veksler mellom å gå omtrent øst-vest og nesten vinkelrett på hovedretningen.<ref name="Werenskiold4">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Fjordenes hydrologi er preget av at de ofte er lange i forhold til bredden, ofte dypere enn havet utenfor, med en terskel som hemmer vannutskifting, og med god tilførsel av ferskvann fra elver innerst i fjorden er det til dels [[brakkvann]] på overflaten. Kystene er generelt rikere på liv enn fjordene, blant annet avtar mengden [[dyreplankton]] innover i de lange fjordene. Fjordene, særlig i Nord-Norge, kan være viktige oppvekstområder for sild, torsk og hyse.<ref name="akvakultur" /><ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.'' Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN 978‐82‐92‐39491‐5</ref>

== Kystens lengde og havets areal ==
Fastlandets kyst regnet langs den [[Grunnlinje (havrett)|havrettslige grunnlinjen]] er {{formatnum:2532}}&nbsp;km, medregnet fjorder og bukter har fastlandet en kystlinje på {{formatnum:28953}}&nbsp;km. I tillegg er øyenes kystlinje beregnet til {{formatnum:71963}}&nbsp;km. Norges samlede [[Kyst|kystlinje]] er {{formatnum:100915}}&nbsp;km<ref name="SSB2013">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/aarbok/kart/i.html|tittel=Statistisk årbok 2013: Geografisk oversikt|besøksdato=2018-04-23|verk=www.ssb.no}}</ref>, noe som er verdens nest lengste kyst etter [[Canada]]. Rundt Norge er [[Hav|havområdene]] [[Barentshavet]], [[Norskehavet]], [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]]. Norge råder over {{formatnum:1979179}}&nbsp;km² med hav, fordelt på tre soner som avgrenses av internasjonale [[Delelinje|delelinjer]]:<ref>http://www.kartverket.no/kunnskap/fakta-om-norge/Sjoarealer/Sjoomrader/</ref> Etter endring i beregningsmetode økte kystlinjen i 2011 fra omkring {{formatnum:85000}}&nbsp;km. Bakgrunnen for at tallene kan avvike så mye er at lengden av kyst er delvis usikker størrelse, dette «kystelinjeparadokset» ble påvist av [[Lewis Fry Richardson]] og [[Benoit Mandelbrot]]. Kystlinjens blir lenger jo mer nøyaktig ved å øke målestokken på kartet. Dette slår spesielt ut for Norge som har en snirklete kystlinje med øyer og fjorder, noe som kan uttrykkes med den høye [[Fraktal|fraktale]] dimensjonen 1,52 som omtrent betyr at dobbelt så detaljert kartlegging medfører økning i kystlengden på 52&nbsp;%. Til sammenligning har Sør-Afrikas kyst en fraktal dimensjon på 1,02.<ref>Norskekystens lange linjer. ''Klassekampen'', 16. mars 2018, s. 28.</ref>

* Hovedlandets økonomiske sone på {{formatnum:878575}}&nbsp;km² som grenser mot [[Sverige]], [[Danmark]], [[Storbritannia]], [[Færøyene]] og [[Russland]]
* Fiskerisonen rundt Jan Mayen på {{formatnum:293049}}&nbsp;km² som grenser mot [[Island]] og [[Grønland]]
* [[Fiskevernsonen ved Svalbard]] på {{formatnum:803993}}&nbsp;km² som grenser mot Grønland og Russlands [[Franz Josef Land]]

Norges [[indre farvann]] (sjøområder innenfor [[Grunnlinje (havrett)|grunnlinjen]]) utgjør {{formatnum:125313}}&nbsp;km², av dette er {{formatnum:89091}}&nbsp;km² knyttet til fastlandet.<ref>http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Sjoarealer/Sjoomrader/</ref>

== Tidevann og havstrømmer ==
[[Fil:Apparent_whirlpools_of_Saltstraumen_seen_from_the_air.jpg|miniatyr|[[Saltstraumen]] med [[Saltstraumbrua]].]]
[[Fil:Kråkenes_lighthouse_during_storm.jpg|miniatyr|[[Kråkenes fyr]] i orkan]]
Hvert år publiserer [[Statens kartverk]] «Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard, samt Dover, England». Langs kysten av Norge er det minst gjennomsnittlig [[Tidevann|tidevannsforskjell]] i Oslo, Mandal og Stavanger med under 0,4 meter. Størst forskjell mellom lavvann og høyvann er det fra Trondheim til Vardø med nær 2 meter gjennomsnittlig forskjell og største forskjell på opp mot 4 meter.<ref name="SSB19833">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|utgivelsesår=1983|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Ved Lindesnes og Kristiansand er det normalt nesten ikke tidevann, og langs Skagerrak har tidevannet liten betydning for skipsfarten. Ved Bergen er det nær 1 meter. Forskjellen mellom flo og fjære er størst i Nord-Norge og der har brygger og sjøhus vært oppført på høye stolper av hensyn til tidevannet. Springflo i Kabelvåg og Vardø kan være på over 3 meter. I Nord-Norge kan tidevann ha betydning for skipsfarten der tidevannet kan skape sterke strømmer i trange sund, omtrent som en brusende elv. [[Saltstraumen]] er en av verdens sterkeste og oppstår der et smalt sund forbinder en relativt vid fjord med havet. I Nord-Norge medfører tidevannet kostnader blant annet ved anlegg av havner.<ref name="Werenskiold5">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>{{Sfn|Klunde|1968|s=46}}

Ved [[Kråkenes fyr|Kråkenes]] er det gjennomsnittlig 130 dager årlig med bølgehøyder over 2,4 meter, og 130 dager med bølger mellom 1,3 og 2,4 meter. Ved Ferder er det vel 50 dager med bølger over 2,4 meter, også ved [[Andenes]] er små bølgehøyder vanligst. I Norskehavet utenfor Nordland er det årlig rundt 200 dager årlig med bølger over 2,4 meter og om lag 50 dager med bølger under 1,2 meter.<ref name="SSB19833" />

[[Golfstrømmen]] dominerer det meste av Norges kyst og er avgjørende for klimaet. Den fører tempererte vannmasser fra Mexicogolfen nordover noe som gir et mildt kystklima. Strømmene følger stort sett kysten nordover og helt østover mot [[Kolahalvøya|Kola]]. Skagerrak og ytre del av Oslofjord får tilførsel av strømmer fra Nordsjøen og [[Kattegat]]/[[Østersjøen]]. Vann fra Østersjøen har lavt saltinnhold og fordi det er lettere flyter dette vannet over Golfstrømmen og Atlanterhavsvannet selv om det ofte er kaldere. Polarstrømmen langs Grønlands østkyst sender kaldt vann sørover med en forgrening østover nord for Island. Det kalde polarvannet dominerer de store havdypene utenfor kontinentalsokkelen. Kyststrømmen har liten betydning for strømforholdene i fjordene og andre skjermede farvann der tidevannsstrømmene dominerer. For eksempel i Trondheimsfjorden går overflatestrømmen ved stigende vann inn fjorden og særlig langs sørsiden nær Trondheim, mens ved fallende tidevann går strømmen særlig langs nordsiden ved [[Fosen]]. Tidevannsstrømmene bidrar til utskifting av vannet i fjorden selv om det i stor grad er de samme vannmassene som strømmer inn og ut med tidevannet.<ref name="SSB19833" /><ref name="Werenskiold5" />

==Fakta om norskekysten==

Norskekysten er pga. utallige ut- og innbuktninger, større og mindre [[øy]]er, [[Holme (geografi)|holmer]] og [[skjær]] blant de lengste i verden, noen fakta om den norske kystlinjen:
*279 kommuner har kyst i Norge
*Kystlinje for fastland (med fjorder og bukter): 28&nbsp;953&nbsp;km
*Kystlinje for øyer<ref>{{Kilde www|url=http://www.statkart.no/Kilder+og+metoder.d25-SwtDU01.ips|tittel=Kilder og metoder|besøksdato=2011-11-25|forfatter=Statens kartverk|etternavn=|fornavn=|forfatter_url=|medforfattere=|utgivelsesdato=|dato=|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=[[Statens kartverk]]|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=|arkivdato=|sitat=Øyer er definert som: større enn 300 m² og bredere enn 15 m.}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>: 71&nbsp;963&nbsp;km
*Totalt: 100&nbsp;915&nbsp;km
*Vi har 239&nbsp;057 øyer totalt i Norge og 81&nbsp;192 skjær.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.statkart.no/Lengre+kyst+og+flere+%C3%B8yer.d25-SwZrY27.ips 
 |tittel=Lengre kyst og flere øyer 
 |besøksdato=2011-11-25 
 |forfatter=Kjersti Baust Staurset 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |dato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=[[Statens kartverk]] 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20111129110735/http://www.statkart.no/Lengre%20kyst%20og%20flere%20%C3%B8yer.d25-SwZrY27.ips 
 |arkivdato=2011-11-29 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

==Se også==
*[[Skipsleia langs norskekysten]]
*[[Strandflaten]]

<gallery>
fil:Tjøme Sandø c.JPG|[[Fjære]] på [[Sandø]] i [[Færder]]. {{foto|Karl Ragnar Gjertsen}}
fil:Utsira hamn3.jpg|Sørevågen på [[Utsira]] i Rogaland. {{foto|Eirik Newth}}
fil:Storvika-fra-skaret-2009-08-18.jpg|[[Storvikbukta]] i [[Gildeskål]]. {{foto|Lasse Karstensen}}
fil:Bleik_village_and_Bleik_island,_seen_from_Mount_Royken.jpg|[[Bleik]] på [[Andøya]].
</gallery>

== Referanser ==
<references/>
{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norskekysten| ]]
[[Kategori:Kyster]]