Redigerer Norsk utenrikspolitisk institutt

{{koord|59|54|59|N|010|44|30|Ø|scale:100000|vis=tittel}}
{{Infoboks myndighet
 | navn = Norsk utenrikspolitisk institutt
 | forkortelse = NUPI
 | bilde = 
 | bildetekst =
 | virkeområde = [[Norge]]
 }}
'''Norsk utenrikspolitisk institutt''' ('''NUPI''') er et norsk forvaltningsorgan. Det ble opprettet av [[Stortinget]] i 1959 for «å bidra til økt innsikt i mellomfolkelige spørsmål ved å drive forskning og utredning, og ved å spre informasjon om internasjonale forhold». NUPI er i dag et statlig [[forvaltningsorgan]] med særskilte fullmakter, direkte underlagt [[Kunnskapsdepartementet]]. Instituttet ledes av et styre og en direktør. NUPIs styreleder fra 2022 er [[Karl Erik Haug]]. NUPIs direktør fra 2023 er [[Kari M. Osland]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/om-nupi/medarbeidere/forskere/kari-m.-osland|tittel=Kari M. Osland|utgiver=NUPI|besøksdato=31. august 2024}}</ref>

== Historikk ==
Foruten lederen [[John Sanness]] var nøkkelpersonene fra begynnelsen [[Olav S. Stokke]] og [[Arne Olav Brundtland]]. Noe senere kom også [[Johan Jørgen Holst]], [[Daniel Heradstveit]] og [[Martin Sæter]] med. 

I instituttets tidlige år dominerte forskning om øst-vest relasjonene (Sanness), FN og u-hjelp (Stokke), og sikkerhetspolitikken (Brundtland, Holst), etter hvert også studier av europeisk politikk og samarbeid (Martin Sæter) og Midtøsten (Heradstveit). En betydelig utvidelse av virksomheten kom på 1970-tallet, med opprettelsen av en egen avdeling for internasjonal økonomi (Valter Angell). Studier av oljeøkonomiens betydning fikk etter hvert stor plass (Sæter, [[Janne Haaland Matlary]], [[Ole Gunnar Austvik]]). Etter Sanness' bortgang i 1984 ble manglende sovjetekspertise en utfordring. Flere unge rekrutter med russisk språkkunnskap (bl.a. [[Iver B. Neumann]]) ble midlertidig ansatt. I 1995 besluttet regjeringen å legge et nytt Senter for Russlandsstudier til NUPI. 

Denne beslutningen markerte samtidig oppgivelsen av departementets flerårige kampanje for å slå NUPI og andre forskningsinstitutter på området sammen til en enhet. Det såkalte Midgaardutvalget hadde i 1985 foreslått en samlokalisering av de tre instituttene i Oslo-området: NUPI, [[PRIO|Institutt for fredsforskning (PRIO)]] og [[Fridtjof Nansens Institutt]].<ref>NOU 1985:17. Forskning om sikkerhets- og fredsspørsmål og internasjonale forhold. Utvalgsleder: Knut Midgaard. Oslo: Kulturdepartementet, 1985-04-25</ref> Kultur- og forskningsdepartementet gikk et steg lenger i sin politikk fra 1990 og satset på å slå dem helt sammen. Motstanden var imidlertid stor ved NUPI, og diskusjonene – som ble ført under ledelse av direktør [[Geir Lundestad]] ved [[Nobelinstituttet]] – førte ikke frem.<ref>NUPI, Årsmeldinger 1991 t.o.m. 1995</ref>

Da [[Johan Jørgen Holst]] døde i 1994 tok en lang periode med vikarierende direktører slutt og departementet kunne nytte høvet til å omorganisere NUPIs struktur. Fra 1996 ble direktørstillingen gjort om til en åremålsstilling og instituttet fikk ny status som “statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter”. [[Sverre Lodgaard]] overtok som første åremålsdirektør etter [[Olav Fagelund Knudsen]], som hadde fylt direktørstolen i Holsts fravær fra 1990.

NUPIs opprinnelige bemanning var en styrer, en instituttsekretær og en sekretær.<ref>Anders C. Sjaastad ”Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009” I: ''Internasjonal Politikk'' 67 (4): 679–744.</ref> Sistnevntes hjemmel ble tatt fra UD (Slørdal til KUD, 3. januar 1960: ”Under henvisning til det Kgl. Departements [altså KUDs] brev av 30. november f.å. meddeles at Utenriksdepartementet etter omstendighetene for sitt vedkommende ikke vil motsette seg at en sekretær I-stilling (lkl. 11) som ble tilstått Utenriksdepartementet midlertidig ved Stortingets vedtak av 24. juni 1957.<ref>(jfr. St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 5 – 1957, blir overført til Norsk utenrikspolitisk institutt.”)</ref>

Et seminar i oktober 1959 hadde nedsatt en arbeidsgruppe med den tentative tittel ”Norsk selskap for Sovjetstudier”. Gruppen ble umiddelbart løst knyttet til NUPI gjennom [[John Sanness]]’ engasjement i saken. Etter anmodning fra Sanness<ref>(Sanness til Lange 18. mars 1960)</ref> deltok også UD-tjenestemann Bucher-Johannessen i dette arbeidet, mens han fortsatte i sin stilling i UD.  I forbindelse med dette arbeidet forsøkte man å opprette et ”Service-kontor for opplysninger om sovjetisk næringsliv” som skulle ledes av ”konsulent Hallaråker, som lønnes av Forsvarsstaben”. UD anbefalte sterkt arbeidet.<ref>(Ålgård til KUF 2. mars 1961)</ref> NUPI gjorde i denne sammenheng et poeng av utelukkende å arbeide med åpne kilder.<ref>(Notat: Samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt, Nic A. Fougner, 3. september 1962)</ref> I et internt notat<ref>(Notat 5. Politiske Kontors kontakter med Norsk Selskap for Sovjetstudier, forfattet av Per Vennemoe, 8. november 1963)</ref> anbefales utestasjonene å ikke oversende fortrolig materiale til NUPI; ”Der arbeider nemlig personligheter av de mest forskjellige politiske farver i Instituttet”.

Siden 1959 har instituttet  hatt følgende direktører: [[John Sanness]], [[Johan Jørgen Holst]], [[Kjell Skjelsbæk]], [[Olav Fagelund Knudsen]], [[Sverre Lodgaard]], [[Jan Egeland]], [[Ulf Sverdrup]] og [[Kari M. Osland]].

Fra 2007 til 2011 ble NUPI ledet av [[Jan Egeland]], tidligere visegeneralsekretær og nødhjelpskoordinator i [[FN]]. Etter at Egeland sluttet i 2011, ble [[Ulf Sverdrup]] utnevnt til ny direktør fra 2. januar 2012. I 2023 ble [[Kari M. Osland]] NUPIs første kvinnelige direktør.   
== Organisasjon ==
Per januar 2022 har instituttet fem forskningsgrupper: Forskningsgruppen for klima og energi, Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling, Forskningsgruppen for global orden og diplomati, Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel og Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. I tillegg har NUPI en administrasjonsavdeling og en kommunikasjonsavdeling. NUPI står redaksjonelt bak tidsskriftene [[Internasjonal politikk (tidsskrift)|''Internasjonal politikk'']], ''Nordisk Østforum'', ''[[Forum for Development Studies]]'' og artikkelserien ''[[Hvor hender det?]].'' 

''Hvor hender det?'' er en artikkelserie om internasjonal politikk som særlig henvender seg til lærere og elever i den videregående skolen, og har blitt utgitt siden 1962. Artiklene søker å fremstille aktuelle problemstillinger på en forståelig og oversiktlig måte, og også politikere og journalister leser disse artiklene for å holde seg oppdatert om internasjonale forhold. Både forskere og fageksperter fra NUPI og andre institusjoner forfatter ''Hvor hender det''?-artiklene. ''Hvor hender det?'' er en del av «NUPI skole», som også leverer andre skolerettede produkter og organiserer skolebesøk.

Instituttet sysselsetter i overkant av 60 årsverk pr. januar 2019, fordelt på [[Forsker|forskere]] i kategoriene [[forsker I]], seniorforskere, seniorrådgivere, forskere, [[stipendiat]]er, [[Mastergrad|masterstudenter]], vitenskapelige assistenter, samt [[lærling]]er, seniorrådgivere, rådgivere og førstekonsulenter i administrasjons- og kommunikasjonsavdelingene.

Siden 2008 har NUPIs forskningssjefer vært [[Iver B. Neumann]] (2008-2010), [[Ole Jacob Sending]] (2010-2023) og fra 2024, [[Kristin M. Haugevik|Kristin Haugevik]] og [[Halvard Leira]].

==Forskningsfelt==
NUPIs forskning dekker følgende temaområder: 
* Norsk [[sikkerhetspolitikk]], europeisk sikkerhet og transatlantiske relasjoner 
* Global styring, stormaktsrivalisering og statssystem 
* [[Energi]] og [[geopolitikk]] 
* [[Internasjonal handel]] og investeringer, [[teknologi]] og [[økonomisk vekst]] 
* Utvikling, statsdannelser og sikkerhet, [[fattigdom]] og [[korrupsjon]] 
* Konflikt og [[fredsbygging]] 
* Flernasjonale operasjoner og sikkerhet

== Se også ==
* [[Utrikespolitiska Institutet]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker == 
* [http://www.nupi.no/ nupi.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk utenrikspolitisk institutt| ]]
[[Kategori:Kunnskapsdepartementet]]
[[Kategori:Forskningsinstitutter i Norge]]