Redigerer Norsk romani

{{Infoboks_språk
| navn = Romani
| egetnavn = Romani rakripa
| kart = 
| land = {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Norge|lenke}}<br />{{flagg|Sverige|lenke}}
| distrikt = [[Østlandet]], [[Trøndelag]], hele [[Sverige]]
| antall = 31 000
| slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
| slekt2 = [[Germanske språk|Germansk]]
| slekt3 = [[Nordgermanske språk|Nordisk]]
| slekt4 = Østnordisk
| slekt5 = '''Romani rakripa'''
| skrift = [[Det latinske alfabetet|Latinsk]]
| nasjon = [[Romanifolk]]
| iso3 = rmg
}}

'''Romani''', også kalt '''romani rakripa''' og '''norsk romani''', er et av Norges nasjonale minoritetsspråk. Sammen med '''svensk romani''' utgjør det '''skandoromani''', et språk med hovedsakelig skandinavisk grammatikk og [[indoariske språk|indisk]]-basert ordforråd som tradisjonelt blir brukt av [[Skandinaviske romanifolk|romanifolk]]et (sigøynere, tatere, romanoer, romanisæl) i det vestlige [[Sverige]], på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]].

Romani er i [[Norden]] kjent som [[Skandinaviske romanifolk|romanifolket]]s ([[Tatere|taterne]]s) språk. Romani og [[romanes]] har mye til felles, men på grunn av skille i tid og geografi, har de utviklet seg ulikt, Romani kan derfor kalles et nordisk indoarisk språk, siden det i stor grad bruker den skandinaviske grammatikken med hensyn til lyd- og bøyningsmønster.

Hvor mange som snakker/behersker norsk romani i [[Norge]] er uklart, men det antydes å være mellom noen få hundre og noen få tusen mennesker{{Når}}.

Den [[10. november]] [[1993]] ratifiserte Norge som første land [[Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk]]. Pakten trådte i kraft som konvensjon fra [[1. mars]] [[1998]], som følge av at fem europeiske land da hadde ratifisert avtalen. Romani er derfor å forstå som et fullt ut anerkjent minoritetsspråk i Norge. Etter vedtak i den svenske [[Riksdagen]] den [[2. desember]] [[1999]] fikk romani i alle sine varianter (sammen med [[samiske språk|samisk]], [[finsk]], [[tornedalsfinsk]] og [[jiddisch språk|jiddisch]]) offisiell status som nasjonalt minoritetsspråk også i [[Sverige]].
{{Clear|left}}
== Ordtilfang ==
{|align="left" border="1" cellspacing="0" cellpadding="5" style="margin-right:10pt" |
|bgcolor="#aaccdd"|'''Norsk''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Romani''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Opphavsspråk'''
|-
| en || jikk || ek ([[hindi]])
|-
| to || dy || do ([[hindi]])
|-
| tre || trinn || tīn ([[hindi]]) 
|-
| fire || sjtar|| cār ([[hindi]]) 
|-
| fem || pansj || pāṃc ([[hindi]]) 
|-
| seks || sinkus || chhah ([[hindi]]) 
|-
| sju || efta || häft ([[farsi]]) ''el.''<br />epta ([[gresk]])
|-
| åtte || åkta || okhto ([[gresk]])
|-
| ni || enja || ennea ([[gresk]])
|-
| ti || desj,<br />dypansj || das ([[hindi]])<br />do ([[hindi]])+ pāṃc ([[hindi]])
|-
|| jord || pu || bhūmi 'jord' ([[gammelindisk]]) 
|-
| stor || baro || vaḍrā 'stor' ([[gammelindisk]]) 
|-
| fole || kuro || ghoṛā 'hest' ([[gammelindisk]])
|-
| vann || pani || pānīya ([[gammelindisk]])
|-
| mye || butt || bahut ([[hindi]])
|-
| Gud || Devel || dev ([[hindi]]) 
|-
| Gud || Adonai || Adonáj ([[hebraisk]])
|-
| flott, stolt || buno || buono ([[italiensk]]) 
|-
| bok || libri || libre ([[fransk]]) 
|-
| hvit || blank || blanc ([[fransk]]) 
|-
| alene || alonum || alone ([[engelsk]]) 
|-
| gate || stråtan || straat ([[nederlandsk]]) 
|-
| vegg || vanta || Wand ([[tysk]]) 
|-
| elv || flussa || Fluß ([[tysk]]) 
|-
| vente || bidra || bide ([[skandinaviske språk|skandinavisk]]) 
|}
Ordtilfanget i romani bærer sterkt preg av [[romanifolk]]ets historie. Kjernen av ordtilfanget kommer fra de [[indoariske språk]]ene omkring [[Panjab]] i [[Pakistan]] og det nordvestlige [[India]]. Mange ord ligner på tilsvarende ord i [[hindi]] &mdash; slik som tallene fra én til fem. Andre vesentlige kilder er [[gresk]], [[slaviske språk]], [[romanske språk]] og [[germanske språk]]. Det finnes også enkelte [[hebraisk språk|hebraiske]] og [[finsk språk|finske]] ord i romani.

Mange ord som er innlånte fra skandinavisk er omformet med suffiks som -(d)ra, -us, -is og lignende.

== Grammatikk ==
Grammatikken står i sterk motsetning til ordtilfanget i romani rakripa; både [[syntaks]]en (setningsoppbygningen) og [[morfologien]] (systemet av bøyningsendinger) er i det store og hele av sentralskandinavisk type.

=== Morfologi ===

==== Substantiv ====
{|align="right" border="1" cellspacing="0" cellpadding="5" style="margin-left:10pt" |
|bgcolor="#aaccdd"|'''Ubestemt form<br />entall''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Bestemt form<br />entall''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Ubestemt form<br />flertall''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Bestemt form<br />flertall'''
|-
| divus <small>(‘dag’)</small> || divusen || divuser || divusene
|-
| bakro <small>(‘sau’; ‘bekre, ‘vær’)</small> || bakroen || bakroer || bakroene
|}
Substantivene i romani tar vanligvis ''-(a/e)r'' i ubestemt form flertall, og de har [[Artikkel (ordklasse)|etterhengt bestemt artikkel]] som i de fleste [[nordgermanske språk|nordgermanske språk og målfører]]. Endingsvokalen i ubestemt form opprettholds i bøyde former. Typiske endingsvokaler er hankjønnsendingen ''-o'' og hunkjønnsendingen ''-i''.

Avledningsendinger inkluderer ''-ipa'' (''rakra'' = ‘tale’, ''rakripa'' = ‘språk’, ‘tale’; ''nak'' = nese, ''nakkipa'' = ‘snus’) og ''-ar'' (''tradra'' = ‘reise’, ''tradrar'' = ‘bil’).

==== Verb ====
{|align="right" border="1" cellspacing="0" cellpadding="5" style="margin-left:10pt" |
|bgcolor="#aaccdd"|'''Inf.''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Pres.''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Pret.''' ||bgcolor="#aaccdd"| '''Perf.'''
|-
| dikka <small>(‘se’)</small> || dikker || dikka || kammar dikka
|-
| jia <small>(‘synge’)</small> || jier || jie || kammar gia
|-
| ja <small>(‘gå’)</small> || jar || jadda || kammar jadd
|}
Verbene har oftest a-infinitiv på romani. De fleste verb bøyes som nynorsk ''kasta''. Enstavingsverb blir oftest bøyet omtrent som nynorsk ''ha''. Perfektum blir oftest dannet med hjelpeverbet ''kamma'' (ha). Mange verb, inkludert ord fra [[germanske språk]], har suffikset -(d)ra: ''bidra'' (vent), ''bodra'' (bo), ''dindra'' (tjene), ''dragra'' (dra, reise).

=== Syntaks ===
Den grunnleggende setningsoppbygningen i romani er stort sett av SVO-type ([[Subjekt]]-[[Verb]]-[[Objekt]]): ''Vårsnus rakrar romani'' (SVO) svarer ordrett til «Vi snakker romani». Ved tilføying av [[adverb]] først i setningen får vi, som i all skandinavisk, [[V2-ordstilling|reverseringen]] SV > VS:  ''Ninna rakrar vårsnus romani'' (AVSO) «Nå snakker vi romani.»

== Litteratur ==
* Hancock, Ian: [https://web.archive.org/web/20070927073117/http://www.radoc.net:8088/RADOC-54-SCANDOROMANI.htm «The Social and Linguistic Development of Scandoromani»], i: E.H. Jahr (ed.): ''Language Contact: Theoretical and Empirical Studies.'' Berlin: Mouton de Gruyter, 1992.
* Hyltenstam, Kenneth ''(red.)'': ''Sveriges sju inhemska språk : ett minoritetsspråksperspektiv.'' Lund (Studentlitteratur), ca. 1999. (366 s. : ill.) ISBN 91-44-00777-9 (hf.) {{bibsys-oria|990562867}}
* Iversen, Ragnvald: ''The Romany language in Norway.'' (Skrifter / utgitt av det Norske videnskapsakademi i Oslo. II. Historisk-filosofisk klasse ; 1944:3 1) 1944. (275 s.)
* Karlsen, Hermann: ''Romani-norsk ordbok.'' Fredrikstad (Stiftelsen Roma), 2000. (90 s.; ill.) {{bibsys-oria|010597247}}
* Karlsen, Hermann: ''Vandriar : et enkelt innføringskurs i romani : ved undervisning, skriftlig og på CD.'' Fredriksstad (Stiftelsen Roma), [[2001]]. Hefte (28 s.) + CD. {{bibsys-oria|020230761}}
* Karlsen, Ludvig [...] ''et.al.'': ''Romani-folkets ordbok : Tavringens rakripa = de reisendes språk.'' 1993. ISBN 82-992363-1-2. {{bibsys-oria|931662451}}
* Mac Mathúna, Séamus & Ó Corráin, Ailbhe ''(red.)'': ''Minority languages in Scandinavia, Britain and Ireland.'' (Studia Celtica Upsaliensia ; 3) Uppsala (University of Uppsala); Stockholm (Almqvist & Wiksell International), 1998. (220 s. : ill.) ISBN 91-554-4111-4 (hf.) {{bibsys-oria|980730848}}
* ''Sveriges officiella minoritetsspråk : finska, meänkieli, samiska, romani, jiddisch och teckenspråk : en kort presentation.'' (Skrifter utgivna av Svenska språknämnden ; 86) Stockholm (Norstedt), 2003. (76 s. : ill.) ISBN 91-7297-611-X (hf.) {{bibsys-oria|032023715}}

== Se også ==
* [[Romanés]]
* [[Rodi]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080517183211/http://www.lor.no/lor/spraak.htm Utdrag fra ''Tavringens rakripa : romanifolkets ordbok'' av Ludvig Karlsen]
* [https://web.archive.org/web/20111207015533/http://buddarn.blogsome.com/ Norske nyheter på romani rakripa (Pre Drommen te Romani-Manuset)]
* [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmu «Ethnologue Report: Romani, Tavringer : a language of Sweden»]

{{Språk i Finland}}
{{Språk i Norge}}
{{Språk i Sverige}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Indoariske språk]]
[[Kategori:Språk i Norge]]
[[Kategori:Språk i Sverige]]