Redigerer Norsk morfologi

'''Norsk morfologi''' er læren om [[bøyning]]er og [[avledning]]er i [[norsk språk|det norske språk]].

==Bøyning==

Norsk er et språk med relativt lite bøyninger.

===Substantiver===

Norske [[substantiv]]er bøyes i [[bestemthet]] og [[numerus]].

Som i de fleste andre [[indoeuropeiske språk]]ene er substantivene i norsk delt inn i [[bøyningsklasse]]r.

===Adjektiver===

Norske [[adjektiv]]er bøyes i [[grad]] (''fin – finere – finest'') og [[genus]]. Med unntak av ''liten'' (''lita, lite'') er opposisjonen mellom [[maskulinum]] og [[femininum]] nøytralisert, og bare [[nøytrum]]sformen er avvikende. Dette gjelder bare for adjektiver i positiv ubestemt entall. Gradbøyde adjektiver, og adjektiver i flertall og/eller bestemt form (''finere, finest, fineste, fine'') har ikke genusbøyning.

Adjektivene bøyes i [[bestemthet]] og [[numerus]], som substantiver. De skiller seg likevel fra hverandre ved at de ved substantivene er [[inherente kategorier]], der adjektivene retter seg etter substantivet. Eksponentene for de ulike trekkene i hver kategori er også helt ulike de eksponentene vi finner innenfor substantivbøyningen. Flertal uttrykkes med ''-e'' for adjektivene, men med bl.a. ''-er'' for substantivene (''gul'''e''' bil'''er''''').

===Verb===

Regelmessige norske [[verb]] har sju [[bøyning]]sformer, med verbet ''leve'' som eksempel er det formene i tabellen nedenfor:

{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" align="center"
|+'''Verbformer'''
|-
! colspan="4" | Finitte former
! colspan="3" | Infinitte former
|-
! colspan="2" | Indikativ
! Optativ
! Imperativ
! Substantivisk
! colspan="2" | Adjektiviske (partisipper)
|-
| Presens 
| Preteritum
| 
| 
| Infinitiv
| Imperfektiv 
| Perfektiv
|-
| ''lever''
| ''levde''
| ''leve''
| ''lev''
| ''leve''
| ''levende''
| ''levd''
|}

De infinitte formene opptrer på samme måten som substantiver og verb i setninger:

* ''Livet/Å sykle er lett.'' (substantiv/infinitiv)
* ''Det var en tung/rullende/knust stein'' (adjektiv/partisipp)

I skolegrammatikken blir det imperfektive partisippet kalt «presens partisipp», men setninger som ''Han kom syklende'' viser at det som er karakteristisk for dette partisippet snarere er at det beskriver en uavsluttet enn en samtidig handling.

Presens- og preteritumsformene kan kombineres med de infinitte verbformene infinitiv og/eller partisipp for å lage sammensatte verbaler. Noen eksempler går frem av tabellen nedenfor.

{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" align="center"
|+
|-
! Betydning 
! Indikativformer 
! (Infinitiv) 
! (Partisipp)
|-
! Nåtid
| ''går''
|
|
|-
! Fortid
| ''gikk''
|
|
|-
! Fremtid
| ''skal''
| ''gå''
|
|-
! Førframtid
| ''skulle''
| ''gå''
|
|-
! Avsluttet fremtid
| ''har''
|
| ''gått''
|-
! Avsluttet førfremtid
| ''skulle''
| ''ha''
| ''gått''
|}

Verb kan deles inn i ulike bøyningstyper, i ''svake'' og ''sterke'', etter hvorvidt de danner preteritum med suffiks eller ikke. Svake verb danner preteritum med suffiksene ''-et''/''-a'' eller ''-te/-(d)de'', fordelingen dem imellom er avhengig av fonologiske egenskaper ved stammen. Enstavelsesstammer (''å nå'') har suffikset ''-dde'', stammer med trykk på siste stavelse og [[tonelag]] 1 (''å reparere'') har suffikset ''-te'', det samme har stammer med visse fonologiske strukturer. Alle andre verb danner preteritum med ''-et''/''-a''. For noen verb er det valgfritt mellom ''-et''/''-a'' og ''-te''.

Eldre versjoner av skolegrammatikken satte opp et annet system. Sammenligner vi de to systemene, får vi dette bildet:

{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" align="center"
|+
|-
! Navn
! Eksempel
! Før nå
! Fremover
! Bakover
! Eldre termer
|-
! Presens
| ''reiser''
| –
| –
| –
|
|-
! Preteritum
|''reiste''
| +
| –
| –
| 
|-
! Presens perfektum
| ''har reist''
| –
| –
| +
| Perfektum
|-
! Preteritum perfektum
| ''hadde reist''
| +
|  –
| +
| Pluskvamperfektum
|-
! Presens futurum
| ''skal reise''
| –
| +
| –
| 1. Futurum
|-
! Preteritum futurum
| ''reiser''
| +
| +
| –
| 1. Kondisjonalis
|-
! Presens futurum perfektum
| ''skal ha reist''
| –
| +
| +
| 2. Futurum
|-
! Preteritum futurum perfektum
| ''skulle ha reist'
| +
| +
| +
| 2. Kondisjonalis
|-
|}

[[Språkrådet]] anbefaler bruk av de nye termene i kolonnen til venstre i stedet for de tradisjonelle i skolesammenheng, jf. [http://www.sprakrad.no/upload/Gramterm.pdf Språkrådets forslag til grammatiske termer].

Norske verb kan også deles inn i [[hovedverb]] og [[hjelpeverb]]. Hjelpeverbene er en lukket klasse av verb som brukes delvis til å lage sammensatte tidsformer som i tabellen ovenfor (''skulle'' og ''ha'' er hjelpeverbene der), og delvis til å markere talerens innstilling til innholdet i setningen (''Vi må gå nå''). Syntaktisk skiller hjelpeverbene seg fra andre verb ved at de tar [[infinitiv]]er som komplement uten [[infinitivsmerke]], jf. ''Vi prøver '''å''' gå nå'', der ''prøver'', til forskjell fra ''må'', ikke er et hjelpeverb.

====Lukkede ordklasser i norsk====

Artiklene [[adverb]], [[determinativ]], [[interjeksjon]], [[konjunksjon]], [[preposisjon]], [[pronomen]], [[subjunksjon]] inneholder alle drøftinger av disse ordklassene i norsk.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk]]