Redigerer Norsk landbruk

[[Fil:Gård.jpg|miniatyr|Norske gårdsbruk, Bø i Telemark {{Byline|GuoJunjun}}]]
'''Landbruk''' er en fellesbetegnelse for næringsgrenene jordbruk og [[Skogbruk i Norge|skogbruk]]. Jordbruk har jord som produksjonsgrunnlag og omfatter dyrkning av jordbruksvekster, [[hagebruk]]svekster og [[husdyr]]hold til en rekke formål for mennesker og dyr.

Landbruket i [[Norge]] kom fra [[Mesopotamia]], spredde seg nordover, inn i [[Europa]] og videre til et område rundt [[Oslofjorden]] omkring 3700 f.Kr. Det ble et skifte fra jegersamfunn til et jordbrukssamfunn. Kornproduksjon var grunnlaget for det meste av det de spiste, men var utsatt for klimasvingninger. Før [[Industrialiseringen i Norge|industrialiseringen]] av Norge bodde de fleste på landsbygda med [[naturalhusholdning]]. Innbyggerne spiste det de dyrket eller fanget, og byttet til seg det de ellers trengte. Kostholdet besto for det meste av [[flatbrød]], [[grøt]], [[kjøtt]] og melkeprodukter. De som bodde ved kysten, eller ved vann og vassdrag, spiste også mye fisk. Måten de produserte maten på, var nesten uendret fra [[vikingtiden]] til 1700 – 1800-tallet. Da ble poteten tatt i bruk i Norge og ble en viktig jordbruksvekst. Den ble en viktig årsak til den sterke befolkningsveksten Norge hadde på den tida. En annen grunn til den sterke framgangen i jordbruket på 1800-tallet var at bøndene fikk mer kunnskap om jordbruk, de fikk nye arter og sorter, og de fikk tilgang på tekniske hjelpemidler. De fikk [[kunstgjødsel]] tidlig på 1900-tallet, men det ble først tatt i bruk i stort omfang etter [[andre verdenskrig]].

For tusen år siden bestod kostholdet i Norge i liten grad av hagebruksvekster, men det er kjent at det ble dyrket [[Løkslekta|løk]], [[kvann]] og [[grønnsak]]svekster i vikingtida. Det ble etablerte flere klostre i Norge etter år 1100, og de la stor vekt på å produsere plantekost. Kunnskapen om hagebruket spredde seg fra rundt [[Kloster|klostrene]]. Den første fruktproduksjonen kom noe seinere.

Skogen har alltid vært viktig for befolkningen i Norge. Den er brukt til ved og materialer til hus og gjerder, samt redskaper. På 15-1600-tallet ble det en endring i bruken av skogen. De store bergverkene i Norge trengte mye ved for å bryte [[malm]] og smelte den om til [[metall]]er. Dette gikk hardt utover skogen, og den var i dårlig forfatning tidlig på 1900-tallet.<!-- Bruken av noen treslag til å bygge skip bidro vel også til avskoging noen steder i landet. -->
[[Fil:Ugland1-j.jpg|thumb|Utksiftingskart for gården Ugland i Grimstad med [[teigblanding]]en inntegnet.]]
Det er årene etter 1950 det ble store endringer i norsk landbruk, både for åkerbruk med korn og eng, for hagebruk, for husdyrhold og for skogbruket. Antall årsverk knyttet til landbruket ble sterkt redusert, og antall driftsenheter ble redusert fra ca. {{formatnum:200000}} til ca. {{formatnum:40000}} i disse årene. Denne endringen skyldes en sterk grad av mekanisering og større driftsenheter. Hesten ble byttet ut med traktoren som trekkraft. I tillegg er handelsgjødsel og plantevernmidler er tatt i bruk i stor grad i åkerbruket. Produksjon av korn ble doblet for kornproduksjon fra 1960 til 1980 grunnet større areal og større avlinger. Ikke alle bønder ønsker å være med på denne intensive produksjonsformen. I Norge var det i 2012 2590 gårdsbruk med 503 611 dekar som driver etter økologiske regler.

Visuelt er det ikke store endringer fordi gårdene med [[våningshus]] og driftsbygninger ligger der som før. Forskjellen er at på mange av gårdene driver ikke bonden jorda selv lenger, jorda er leid bort til en bonde i nærheten som har store maskiner med stor kapasitet. Husdyrproduksjonen foregår i større besetninger, mens det totale tall husdyr ikke har endret seg like mye da produksjonen per dyr har økt. I hagebruksproduksjonen har gartnerne færre vekster, men store kvanta. Norsk hagebruksproduksjon har økt betydelig i denne tidsperioden selv om importen også har økt. Folk spiser mer grønt og bruker mer blomster og planter. For skogbruket er også endringene store etter 1950 ved at skogeierne har gått fra plukkhogst til flatehogst, og at hogst og utkjøring av trevirke i stor grad skjer med store maskiner.

Den endringen norsk landbruk har gjennomgått etter 1950 fører til endringer i kulturlandskapet. I marginale strøk hvor gårdene ligger mer spredt, vil det være vanskeligere å få store rasjonelle driftsenheter. Jorda kan bli liggende ubrukt og vil være utsatt for gjengroing. Også utmark hvor mekanisk høsting er vanskelig, eller som ikke blir beitet av husdyr, vil endre seg. Biotoper som er avhengig av vedvarende skjøtsel og vedlikehold, gror igjen uten aktiv bruk. Landbrukspolitikken som føres i Norge, er viktig for denne utviklingen.

De fleste bøndene i Norge er selveiere av sine gårder. De kan være tilsluttet to næringsorganisasjoner, og de kan kjøpe sine driftsmidler og selge sine produkter gjennom en rekke ulike organisasjoner, samvirkebedrifter og private bedrifter. Landbrukspolitikken har også endret seg mye etter krigen. Det ble brukt økonomiske virkemidler for å legge til rette for kornproduksjon i områder som var best egnet for det, mens husdyrproduksjonen økte i andre områder. I den årlige jordbruksavtalen mellom staten og de to næringsorganisasjonene, fastsettes ulike virkemidler som påvirker økonomien i de ulike produksjonene i landbruket.

== Ord og uttrykk brukt om norsk landbruk ==
[[Statistisk sentralbyrå]]s standard for næringsgruppering inndeler de enkelte delene av landbruket slik:<ref>[https://web.archive.org/web/20080403132151/http://www3.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=3152101&Language=nb&VersionLevel=ClassVersion ''Statistisk Sentralbyrå'': Standard for næringsgruppering]</ref>
[[Fil:Grocery store Tønsberg Norway cabbage hodekål i trekasse 2017-09-20 03.jpg|thumb|Norske hodekål til salgs i september]]
;Landbruk er jordbruk og skogbruk
* '''Jordbruk'''
***'''Åkerbruk''' ''Dyrking av jordbruksvekster'' ([[korn]], [[potet|poteter, oljevekster]] og fôrvekster)
*** '''[[Hagebruk]]''' ''Dyrking av hagebruksvekster'' (grønnsaker, blomster, planter og dyrking og innsamling av sopp). Hagebruk er dyrkning av en rekke arter og kan deles inn i slik:<ref name=":2" />
*** Grønnsaker i veksthus
*** Grønnsaker på friland
*** Blomster, potteplanter, utplantingsplanter
*** Blomster, snittblomster
*** Frukt og bær
*** Planteskoleplanter for videre salg (hagesenter og lignende)
** '''Husdyrhold'''
***'''Produksjonsdyr''' holdes for å produsere mat av, utnytte arbeidskraft fra, eller som holdes av økonomiske grunner. De kan deles i følgende produksjoner:
*** ''[[Melk]]eproduksjon''
*** ''[[Kjøtt]]produksjon''
*** ''Pelsdyrproduksjon''
*** Blårev
*** Sølvrev
*** Mink
*** ''[[Eggproduksjon|Eggproduksjon på fjærfe]]''
*** '''Storfe''' = ku og okse, unge hundyr kalles kvige
*** '''Småfe''' = Sau og geit
*** '''Sau -''' hunndyrene kalles søye, hanndyrene kalles vær, avkommet kalles lam
*** '''Geit –''' Hunndyrene kalles geit, hanndyrene kalles geitebukk, eller bare bukk, avkommet kalles kje eller killing
*** '''Selskapsdyr''' er et samlebegrep som benyttes for å beskrive [[dyr]] som holdes av [[menneske]]r for fornøyelsens skyld. Selskapsdyr er også omtalt som kjæledyr, og de består av en rekke arter. De vanligste er:
*** Hund
*** Katt
*** Hest
* '''Skogbruk'''
** [[Sagtømmer]]
** [[Sliptømmer]]
** [[Ved]]
** [[Pyntegrøn]]t
** [[Spesialtømmer]]
Uttrykket ''[[gårdsbruk]]'' kan enten bety det samme som landbruk, eller betegne en enkelt gård, med både jord og dyr. En person som driver landbruk kan kalles «[[gårdbruker]]» eller «[[bonde]]».

Nye begrep som «[[økologisk jordbruk]]», «[[nisjeproduksjon]]», småskalajordbruk og «[[kulturlandskap|landskapsskjøtsel]]» har etter hvert fått stor betydning for landbruket i Norge og andre områder der produksjonsvilkår for stordrift nærmer seg det marginale.

== Historikk ==
[[Fil:Havreskjering_Fossheim_Lindahl.jpeg|miniatyr|Skuronn på Fossheim i Jølster, 1880–1890-årene {{Byline|[[Axel Lindahl]]  (1841–1906)}}]]
Det første landbruket er mer enn 10 000 år gammelt<ref name=":4" />. Til Norge kom landbruket fra [[Middelhavslandene]]. Det hadde spredd seg fra [[Mesopotamia]] nordover inn i [[Europa]] til samfunnene rundt [[Egeerhavet|Egerhavet]], over til Italia, og seinere til [[Frankrike]] og [[Spania]] for omtrent {{formatnum:7000}} år siden.<ref>{{Kilde www|url=http://historienet.no/sivilisasjoner/verdens-forste-sivilisasjoner|tittel=Verdens første sivilisasjoner Historie|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Esben Sylvest|dato=2013|forlag=|sitat=}}</ref> I Norge kan det dokumenteres at skiftet fra et jegersamfunn til et jordbrukssamfunn fant sted i et område omkring Oslofjorden ved overgangen fra eldre til yngre steinalder, omkring 3700 år f.Kr. De fleste steder ellers i landet begynte folk å drive jordbruk først flere hundre år seinere.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=The world wheat book|etternavn=Bjørnstad|fornavn=Åsmund|utgiver=Lavoisier|år=2016|isbn=|utgivelsessted=Paris|side=|sider=1367-1396|kapittel=The social and cultural heritage of wheat|sitat=}}</ref>

De første kornartene som ble dyrket, var nære slektninger til viltvoksende grasarter. Det var bygg, samt enkorn og emmer som begge er primitive hvetetyper. Det eldste bevarte kornet i Norge, er emmerkorn fra en husvegg på Kråkerøy ved Fredrikstad fra ca. 2500 f.Kr. Hvetens større krav til varmt klima førte til at den ble dyrket i mindre omfang enn bygg.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Korn er liv|etternavn=Mikkelsen|fornavn=Egil|utgiver=Statens kornforretning|år=1979|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=9-56|kapittel=|sitat=Statens Kornforretning 50 år}}</ref>

Etter hvert ble også andre kornarter som rug og havre kjent, antakelig i løpet av bronsealderen. Korndyrkingen fikk sitt store gjennombrudd ca. 2200 år f. Kr., samtidig som befolkningen i landet økte. I løpet av eldre bronsealder, fra år 1400 f.Kr. til 1100 f.Kr., skjedde det en ytterligere utvidelse av korndyrkingen i Norge.<ref name=":4" /> Den spredde seg høyere over havet og lenger mot nord. Det var bygg som ble den dominerende arten. Etter denne tida var det klimaendringer som også førte til svingninger i kornproduksjonen<ref name=":0" />.

Korn var grunnlaget for det meste av det de spiste. Slik det hadde vært siden menneskene begynte å dyrke denne planta. Melk var også en viktig del av kostholdet, og smør ble brukt som verdimål. Ost hadde vært kjent siden bronsealderen, og var viktig blant annet fordi det var mat som kunne lagres. I en befolkning som stadig vokste, ble kornprodukter stadig viktigere<ref name=":0" />.

Før industrialiseringen av Norge bodde de fleste på landsbygda med naturalhusholdning. Innbyggerne spiste det de dyrket eller fanget, og byttet til seg det de ellers trengte. Kostholdet besto for det meste av flatbrød, grøt, kjøtt og melkeprodukter<ref name=":1" />. De som bodde ved kysten, eller ved vann og vassdrag, spiste også mye fisk. Likevel var det lite variasjon i kosten, og mange led av mangelsykdommer. Korn, særlig hvete og rug, med nye bakeegenskaper, var viktig og gjorde at de kunne steke gjæret brød, brød som hevet seg<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Makt og styring rundt matfatet - Fra Mosebøkene til Mattilsynet|etternavn=Bakken|fornavn=Gudbrand|utgiver=Pax forlag|år=2017|isbn=978-82-530-4016-5|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=23-45|kapittel=1|sitat=}}</ref>. Kornproduksjonen var viktig i norsk matforsyning, men den var utsatt for klimasvingninger.

Jordbruket trengte jord for å dyrke de ulike vekstene. De første arealene ble ryddet på selvdrenerende jord. Skogen ble ryddet ved brenning og permanente flekker ble holdt ved like med hakke og trespade. Driftsformen var på mange måter uendret fra vikingtida til 1700–1800-tallet. Da fikk jordbruket tilgang til nye vekster som poteter og fôrnepe<ref name=":1" />. En viktig årsak til befolkningsveksten på slutten av 1700- og 1800-tallet, var at poteten ble tatt i bruk i Norge og ble en viktig jordbruksvekst<ref>{{Kilde bok|tittel=Historien om Norge|etternavn=Alnæs|fornavn=Karsten|utgiver=Gyldendal|år=1997|isbn=82-05-23029-3|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=15-421|kapittel=Under fremmed styre|sitat=}}</ref>.

Husdyrholdet var dominert av storfe (ku) helt fram til år 1800 selv om saueholdet hadde økt mye fra 1750. Det var lite grise- og hønsehold. Beite var viktig for husdyrholdet. Det var også viktig å høste mest mulig fôr til den lange vinteren. Det ble ofte knapt med fôr om vinteren, vårknipa var et kjent begrep. Dyrene ga lite melk i denne innefôringstida. Kjøttproduksjonen var basert på at dyrene skulle slaktes om høsten. Melkekyrne fikk kalv om våren og da økte melkeproduksjonen. Husdyrgjødselen ble tatt godt vare på for å brukes som gjødsel på åkerarealene<ref name=":1" />.

[[Fil:Rengjerde_i_Jørenskaret_(5491364703).jpg|miniatyr|[[Reindrift]] i Jørenskaret i Troms {{Byline|Fil.dr. B. Poppius ved Helsingfors Universitets Zoologiska Museum}}]]
Jordbruket fikk en sterk framgang på 1800-tallet. Bøndene fikk opplysning ved reisende agronomer. I Norge ble det etablert landbruksskoler rundt i landet og [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Landbrukshøyskolen]] ble startet på [[Ås (Akershus)|Ås]]. Jorda ble holdt bedre i hevd, og de fikk bedre sorter og nye arter å dyrke.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fra urgården Ås til Norges Landbrukshøyskole|publikasjon=Follominne Årbok 2016 Follo Historielag|url=|dato=2016|forfattere=Anne Birgit Bævre|via=|bind=|hefte=|sider=153-164|sitat=}}</ref> [[Kunstgjødsel]] ble tatt i bruk fra 1915, men det fikk ikke store omfanget før etter andre verdenskrig<ref name=":9">{{Kilde www|url=http://arken.nmbu.no/~sigury/ECN_260/260%20Pensum/SR_260_LP_historie_sept_2013.pdf|tittel=De lange linjer - Forelesninger om norsk jordbruk 1850-2013|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Sigurd Rysstad|dato=2013|forlag=|sitat=}}</ref>. Da ble også landbruket mekanisert og antall mennesker sysselsatt i landbruket har følgelig gått raskt nedover i takt med mekaniseringen<ref name=":6" />. Likedan har gårdenes størrelse økt, og husdyrholdet er blitt dominert av store besetninger<ref name=":7" />.

Hagebruket i Norge er gammelt. Det ble dyrket [[løk]], [[kvann]] og [[grønnsak]]svekster i [[Vikingtiden|vikingtida]]<ref name=":10" />. Etter år 1100 etablerte flere [[Kloster|klostre]] i Norge og de la stor vekt på å produsere plantekost. Hagebruket spredde seg fra rundt klostrene. Det første [[frukt]]produksjonen kom noe seinere. Det var først omkring 1750 det ble fart i hagebruksproduksjonen i Norge<ref name=":10">{{Kilde bok|tittel=Norsk frukthistorie sett fra Hardanger|etternavn=Måge|fornavn=Finn|utgiver=Skald|år=2016|isbn=9788279592433|utgivelsessted=|side=|sider=11-54|kapittel=|sitat=}}</ref>. På 1800-tallet vokste næringa sterkt. Det ble stor frukt- og bærproduksjon på de klimatisk beste stedene i landet, i [[Eiker]], i [[Buskerud]], i [[Asker]] og på [[Jeløya]].

== Jordbruksareal og bruk ==
Landbruket har endret seg mye etter [[andre verdenskrig]], og endringene er fortsatt store. For å forstå dagens landbruk er der nyttig å se tilbake på de store endringene i denne tidsperioden<ref name=":9" />  slik det er gjort i denne delen av artikkelen.

Samlet jordbruksareal i Norge ligger på litt under 10 millioner [[dekar]]. Det har ikke endret seg dramatisk, men det har vært en viss nedgang etter år 2000<ref name="ssb.no">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/_attachment/125353?_ts=13f75542828|tittel=Arrondering av jordbruksareal|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Geir Inge Gundersen|dato=2013|forlag=|sitat=}}</ref>. Den sterke mekaniseringen som landbruket har hatt de siste årene hvor store maskiner høster store arealer på kort tid, har ført til at antall selvstendige gårder er blitt sterkt redusert. Fra 1999 til 2014 forsvant {{formatnum:28000}} aktive gårdbrukere I 2016 var det {{formatnum:41000}} bønder som mottok produksjonsstøtte i Norge. De drev i gjennomsnitt 230 dekar jord, og eide stadig mindre av den jorda de drev. 230 dekar er et lavt areal sammenlignet med andre land<ref name=":7">{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|tittel=Om norsk husdyrproduksjon|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170703065228/http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|url-status=død}}</ref><ref name=":5" />.

At antall bønder som mottar støtte er synkende betyr ikke at [[kulturlandskap]]et rundt på bygdene har endret seg drastisk<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap14.html|tittel=Jordbruk, skogbruk og jakt Historisk tabell|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=1994|forlag=|sitat=}}</ref>. Gårdene med [[våningshus]] og driftsbygninger ligger der som før. Forskjellen er at på mange av gårdene driver ikke gårdbrukeren jorda selv lenger, jorda er leid bort til en gårdbruker i nærheten som har store maskiner med stor kapasitet. I mer marginale strøk i landet hvor gårdene kan ligge mer spredt, kan jorda også bli liggende ubrukt og være utsatt for gjengroing<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jordbruksareal|tittel=Jordbruksaralet minkar|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=2012|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap14.html|tittel=Historisk statistikk 1994|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>.

{| class="wikitable"
|'''År'''
|'''Antall driftsenheter over 5 dekar'''
|'''Dyrket areal i dekar'''
|-
|1907
|256 634
| 9 870 000
|-
|1939
|214 378
|11 161 000
|-
|1959
|198 315
|10 107 000
|-
|1999
|70 000
|10 269 026
|-
|2016
|41 064
| 9 823 311
|}

=== Jordbruk ===
[[Fil:Tur over Balkehøgda fra Belke kirke ned til Mjøsa en oktoberdag 14.jpg|thumb|Høstpløyde åkrer ved Balkhøgda-]]
I årene etter krigen har det vært en rivende utvikling innen mekanisering i landbruket med traktorer og redskaper til jordarbeiding og høsting av korn og gras. I 1949 var det over 200 000 hester og under 10 000 traktorer. 40 år seinere ble det disse tallene byttet om. Denne endringen førte til å frigjøre mye arbeidskraft<ref name=":9" />.

Før krigen var det liten bruk av [[kunstgjødsel]], og det var lave avlingsnivå. Bøndene var avhengig av husdyrgjødsel som de hadde bare i begrensede mengder. Etter krigen har kunstgjødselforbruket steget mye fra 1950 fram til 1980 for deretter å holde seg relativt stabilt<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/gjodsel-ressurs-men-miljoproblem|tittel=Jordbruk og miljø Gjødsel: ressurs - men miljøproblem|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2012|forlag=|sitat=}}</ref>.

Etter krigen forsvant vekseljordbruket, dvs. at bøndene vekslet mellom for eksempel [[potet]]er, [[korn]] og [[eng]]. Storparten av bøndene i flatbygdene på [[Østlandet]] og en stor del av bøndene på flatbygdene i [[Trøndelag]] avviklet husdyrholdet og gikk over til spesialisert kornproduksjon<ref name=":9" />. I fjell- og dalbygdene sluttet bøndene med kornproduksjon, og gikk over til spesialisert husdyrproduksjon basert på egetprodusert [[grovfôr]] og innkjøpt [[kraftfôr]]. Denne endringen skjedde stort sett i 1950- og 1960-årene.

En forutsetning for den ensidige kornproduksjonen var at det var tilgang på relativt rimelig kunstgjødsel og kjemiske [[plantevernmidler]]. Plantevernmidler er kjemiske stoffer til bekjempelse av [[Ugress|ugras]], sykdommer og [[skadedyr]]. Det er først etter 1950 at plantevernmidler ble tatt i bruk og forbruket økte mye fram til 1980<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/402274/Masteroppgave|tittel=Bruk av plantevernmidler i Noreg frå 1945 til 2000|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Kolbjørn Kiland|dato=2015|forlag=|sitat=}}</ref>.

I starten var det tilvirkere og forhandlere som måtte dokumentere nytten av disse kjemiske midlene. Det ble etter hvert også viktig å dokumentere giftighet og hvordan midlere påvirket naturen og miljøet. Plantevernprodusentene klarte etter hvert å produsere midler som var langt mindre giftige og som var spesialtilpasset de skadegjørere de skulle bekjempe og da med langt mindre mengde<ref name=":11" />. Derfor har bruken i kg virksomt stoff gått betydelig ned. Arealet som behandlet varierer mye mellom ulike år<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/bruk-av-plantevernmidler-i-jordbruket-i-2014|tittel=Bruk av plantevernmidler i jordbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2014|forlag=|sitat=}}</ref>.

Areal i 1000 dekar for ulike vekster<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/14-14-7t.txt|tittel=Tabell 14.7. Jordbruksareal i drift etter bruken|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=1994|forlag=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|'''År''' 
|'''Bygg''' 
|'''Havre''' 
|'''Hvete''' 
|'''Rug''' 
|'''Poteter''' 
|'''Rotvekster''' 
|'''Oljevekster''' 
|'''Eng til slått'''

'''og beit'''
|-
|1835 
|329 
|699 
|7 
|61 
|147 
|
|
|
|-
|1875 
|570 
|925 
|46 
|151 
|356 
|
|
|
|-
|1900 
|395 
|970 
|50 
|130 
|365 
|19 
|
|7 555
|-
|1939 
|468 
|870 
|412 
|32 
|507 
|213 
|
|8 216
|-
|1949 
|400 
|758 
|308 
|10 
|582 
|143 
|
|7 755
|-
|1959 
|1409 
|647 
|93 
|11 
|552 
|131 
|
|6 578
|-
|1969 
|1848 
|542 
|38 
|14 
|326 
|70 
|78 
|6 169
|-
|1979 
|2 001 
|1 007 
|170 
|17 
|214 
|29 
|53 
|5 388
|-
|1989 
|1 760 
|1 322 
|382 
|4 
|189 
|26 
|61 
|5 478
|-
|1999 
|1 801 
|895 
|514 
|27 
|148 
|285 
|64 
|6 388
|-
|2009 
|1 351 
|806 
|815 
|71 
|138 
|120 
|43 
|6 542
|-
|2012 
|1 555 
|689 
|668 
|15 
|127 
|105 
|55 
|6 477
|}
Tabellen med ulike vekster over år viser store variasjoner. Bygg og havre brukes i hovedsak til kraftfôr for husdyr, men etter år 2000 har det også vært en viss bruk av disse to kornartene til mat da de har helsemessige fordeler for mennesker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.graminor.no/foredling?art=korn|tittel=Utvikling av plantesorter|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Graminor|dato=2018|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2016-04-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160407072604/http://www.graminor.no/foredling?art=korn|url-status=død}}</ref> For hvete har Norge fått en stabil produksjon, det gjelder både høst- og vår-former. Hvete brukes i hovedsak til mat. Etter gode innhøstingsforhold kan opp mot 80 % av brødhveten være norskprodusert<ref>{{Kilde www|url=http://graminor.no/foredling/korn/hvete/|tittel=Planteforedling|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-03-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180321063248/http://graminor.no/foredling/korn/hvete/|url-status=yes}}</ref>. Potetarealet har gått ned fordi nordmenn spiser mindre poteter sammenlignet med tidligere tider med lavere levestandard. Rotvekster har i hovedsak vært sett på en fôrvekst, men var nyttige som mat under andre verdenskrig. Variasjonene i rotvekstareal skyldes endringer i høste- og lagringsteknikk, og konkurransen til andre fôrvekster<ref>{{Kilde bok|tittel=Jordbruksboka|etternavn=Nedrebø|fornavn=Ole|utgiver=Bøndenes Forlag|år=1967|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

Kornavlingene varierer i kvantum og kvalitet fra år til år, avhengig av vekst- og innhøstingsforholdene. Den totale kornavlinga ble tilnærmet fordoblet fra begynnelsen av 1960-tallet til slutten av 1970-tallet. I denne perioden økte kornarealet med nesten 50 prosent. Samtidig økte avlinga per dekar betydelig på grunn av bedre dyrkingsteknikk, nye kornsorter, gjødsling og plantevern. Etter 1980 ble det en svak økning av totalavlinga av korn, og avling per dekar har stagnert<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/50-aars-landbrukshistorie-i-tekst-og-tall|tittel=50 års landbrukshistorie i tekst og tall|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2011|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.

I 2015 ble det dyrket til sammen 1,3 millioner tonn korn, det var 494 832 tonn hvete, 511 055 tonn bygg, 285 946 tonn havre og 66 145 tonn rug. Norge er nær selvforsynt med [[Bygg (korn)|bygg]], [[havre]] og [[rug]] til produksjon av kraftfôr. Det importeres en del [[hvete]] for å få ønsket kvalitet på melet. Særlig i år med vanskelige innhøstingsforhold, importeres en stor andel av mathveten i Norge, mens i år med fine høster kan mer enn 70 prosent av hveten som omsettes, være norskprodusert<ref>{{Kilde www|url=https://brodogkorn.no/fakta/kornproduksjon-i-norge/|tittel=Brød & Korn|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2015|forlag=|sitat=}}</ref>.

=== Husdyrhold ===
I Norge er det stor tilgang på utmarksbeite som kan brukes både til [[småfe]] ([[sau]] og [[geit]]) og [[storfe]] (ku) om sommeren, men siden landet har en lang vinter hvor dyra må stå inne og få tilført tidligere høstet fôr. Husdyrbrukene i Norge har vært gjennom store endringer de siste femti årene, og kjennetegnes av en høy teknologisk standard, kostbare driftsbygninger, relativt små driftsenheter og god dyrevelferd. Fram til 1994 var det strenge reguleringer for import av husdyr, og dette sammen med det kalde klimaet og dyktige bønder, har gitt grunnlaget for en generell god dyrehelse i Norge<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|tittel=Om norsk husdyrproduksjon|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Nina Hovden Sæther|dato=2007|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170703065228/http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|url-status=død}}</ref>.

[[Fil:Field with large round bales in white plastic.jpg|mini|[[Rundballe]]r {{Byline|DutchColours}}]]

Fra 1950 har trenden i norsk husdyrproduksjon at det blir færre husdyrbruk, men flere dyr, slik at besetningsstørrelsen øker for alle husdyrslag. Dette kan illustreres med utviklingen i gjennomsnittsbesetningen for melkeku i Norge. I perioden 1980–1997 lå gjennomsnittsbesetningen for melkeku stabilt på ca. tretten årskyr. Fra 1998 til 2006 har gjennomsnittsbesetningen for melkeku økt jevnt med halv ku per år og i 2006 var tallet 17,6 årskyr. Likevel har Norge små besetninger for alle husdyrslag sammenlignet med mange andre land. Allerede i 2000 var gjennomsnittsbesetningen for melkeku over 30 i Sverige og over 70 årskyr i Danmark<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|tittel=Om norsk husdyrproduksjon|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170703065228/http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|url-status=død}}</ref>.

Produksjonen av melk på [[storfe]] i Norge nådde en topp på slutten av 1980-årene, og har siden da gradvis avtatt. Den årlige produksjonen er i dag på omtrent samme nivå som på slutten av 1950-årene, i underkant av 1,5 milliarder liter. Det er rundt {{formatnum:240000}} melkekyr i norske fjøs i 2016. I Norge stiller myndighetene krav til hold av husdyr. Alle som jobber med dyr må følge lover og forskrifter. Norge må også følge et internasjonalt regelverk, slik som [[EØS-avtalen]]. [[Mattilsynet]] fører tilsyn med at alle følger regelverket<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/|tittel=Dyr og dyrehold|besøksdato=14. mars 2018|forfattere=Mattilsynet|dato=2017|forlag=|sitat=}}</ref>.

Kanaliseringspolitikken omtalt nedenfor har ført til mindre husdyrproduksjon på flatbygdene på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]]. Likevel er det fortsatt mange husdyrprodusenter i disse områdene. Bønder med storfe produserer gras som høstes og pakkes i [[rundballe]]r<ref name=":9" />. Dette er fôr som skal brukes om vinteren når dyra er inne. For femti år siden var også denne produksjonen synlig ved alle høyhersene rundt om på jordene midtsommers. Disse ble kjørt inn på ettersommeren. Disse rundballene er ofte synlig store deler av året. Det fuktige graset i rundballene holder seg godt i mange måneder så lenge plastfolien rundt er tett.

Antall husdyr, antall i 1000<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/kortnavn/jordbruksareal/tab-2012-11-26-02.html|tittel=Husdyr 1999.2012|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/14-14-11.txt|tittel=Tabell 14.11 Husdyr pr 31. juli|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|'''År'''
|'''Storfe'''
|'''Melkeku'''
|'''Hest'''
|'''Sau'''
|'''Geit'''
|'''Svin'''
|'''Fjørfe'''
|'''Pelsdyr'''
|-
|1900
|1007
|
|166
|1398
|283
|236
|1586
|
|-
|1925
|1151
|773
|184
|1529
|276
|253
|3173
|
|-
|1950
|1237
|766
|191
|1812
|130
|422
|3912
|290
|-
|1960
|1129
|603
|109
|1842
|101
|492
|3108
|1570
|-
|1970
|943
|424
|35
|1753
|84
|642
|3710
|3203
|-
|1980
|985
|375
|18
|1992
|85
|664
|3469
|1685
|-
|1990
|965
|338
|20
|2231
|92
|720
|3900
|982
|-
|2000*
|987
|298
|27
|961
|50
|90
|3 251
|
|-
|2010
|874
|238
|36
|921
|37
|97
|3 898
|
|-
|2012
|861
|233
|36
|902
|35
|96
|3 911
|
|}
'''*)''' Tallgrunnlaget er endret: sauer over ett år, melkegeiter og avlssvin over seks måneder.

'''Kjøtt'''

Siden 1959 har produksjonen av kjøtt i Norge økt fra 119 000 til 316 000 tonn. Regnet per innbygger er produksjonen så å si fordoblet. Produksjonen av fjørfekjøtt har økt mest, fra under 1&nbsp;kg per person i 1959 til 17&nbsp;kg i 2009. Fra 1959 til 2009 har kjøttproduksjonen økt fra 33,5&nbsp;kg til 65,5&nbsp;kg per innbygger. Sammensetningen av kjøttproduksjonen har endret seg mye i perioden: Storfe og sau/lam har redusert sin andel fra vel halvparten av produksjonen til en tredjedel, svin har så å si holdt stillingen på om lag 40 prosent, mens fjørfekjøtt har økt fra 2,5 til 26 prosent av produksjonen<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/kjottproduksjonen-okte-165-prosent-paa-50-aar|tittel=Landbruket i Norge|besøksdato=18.4.2018|dato=2009|forlag=SSB|sitat=}}</ref>. Kjøttproduksjonen økte 165 prosent på 50 år. Årlig slaktes det ca. 68 millioner slaktekyllinger og 1,3 millioner kalkuner, kjøttmengde av de ulike slakt vises i tabellen<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/slakt/aar|tittel=Kjøttproduksjon|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2017|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.
{| class="wikitable"
|Ulike  dyreslag
|Slakt  godkjent til mat, tonn
|-
|Svin
|137 716
|-
|Fjørfe
|98 292
|-
|Storfe
|81 676
|-
|Sau
|25 990
|-
|I alt
|343 674
|}
'''Eggproduksjon'''

I Norge finnes det totalt ca. 4 millioner høner til enhver tid, fordelt på rundt 500 gårdsbruk. Om lag 6 % av hønene er på gårder med økologisk drift, 56 % er i frittgående drift og 36 % er i miljøinnredede bur<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/naeringsliv/norge-flommer-over-av-egg-naa-kuttes-prisen/20328740|tittel=Norge flyter over av egg|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2013|forlag=Animalia|sitat=}}</ref>.

=== Hagebruk ===
Norsk gartneri- og hagebruksproduksjon består av grønnsaksdyrking på friland, veksthusproduksjon av blomster og grønnsaker, samt frukt- og bærdyrking og planteskoledrift. Denne produksjonen utgjør en viktig og betydelig del av norsk jordbruksnæring, 14-15 % av den totale produksjonen<ref name=":2" />.

Verdien av norsk hagebruksproduksjon i millioner kroner:<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/69823d505c974c60bd63e4bcf1c601dc/norsk-gartnerforbund.pdf|tittel=Innspill til meldingen om jordbruksnæringen|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Katrine Røed Meberg|dato=2016|forlag=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|Produksjon
|1999
|2014
|-
|Grønnsaker i veksthus
|360
|682
|-
|Grønnsaker på friland
|596
|1 500
|-
|Blomster, potteplanter …
|627
|1 057
|-
|Blomster, snittblomster
|435
|259
|-
|Frukt og bær
|259
|644
|-
|Planteskoleplanter
|272
|216
|-
|Sum produksjonsverdi
|2 552
|4 358
|}
I 2013 var omsetningen i norske butikker av grønnsaker 7,5 milliarder, frukt 5,3 milliarder, bær 1,4 milliarder. Disse vekstene importeres i større eller mindre grad<ref>{{Kilde www|url=https://www.frukt.no/globalassets/materiell/totaloversikten/totaloversikten-for-2004-2013.pdf|tittel=Totaloversikten Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter 2004-2013|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2013|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230851/https://www.frukt.no/globalassets/materiell/totaloversikten/totaloversikten-for-2004-2013.pdf|url-status=yes}}</ref>.

Her er de viktigste vekstene i norsk produksjon og omsetning i 2013 sortert etter vekt:

{| class="wikitable"
|'''Grønnsaker'''
|'''Omsetning i tonn'''
|'''%-andel norske varer'''
|-
|Gulrot
|40 182
|81
|-
|Tomat
|36 892
|33
|-
|Løk
|31 137
|62
|-
|Agurk
|25 003
|65
|-
|Kålrot
|12 069
|94
|-
|Hodekål
|11 588
|88
|-
|'''Frukt'''
|
|
|-
|Epler
|56 855
|12
|-
|Plommer
|5 253
|25
|-
|Kirsebær/moreller
|2 496
|20
|-
|'''Bær'''
|
|
|-
|Jordbær
|13 127
|22
|-
|Bringebær
|2 152
|22
|}

=== Sysselsetting i jordbruket ===
[[Fil:Jomfruland farm.jpg|thumb|Siloslått på [[Jomfruland]].]]
Skogbruk er ikke med i denne oversikten. Antall sysselsatte i jordbruket er redusert betydelig etter 1950. I de årlige jordbruksforhandlingene er mye snakk om årsverk og betalingen for årsverk<ref>{{Kilde www|url=https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/talltriksing-om-bondens-inntekt-article81388-3805.html|tittel=Talltriksing om bondens inntekt|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Guro Bjørnstad|dato=2015|forlag=Norges Bondelag|sitat=}}</ref>. Det ble i gjennomsnitt arbeidet 2.000 timer per bedrift innenfor jord- og hagebruk i 2017. Bonden selv og partneren sto for to tredeler av arbeidsinnsatsen, mens andre familiemedlemmer sto for drøyt 8 prosent, fremgår det av tallene fra [[Statistisk sentralbyrå]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/05988/?rxid=d9998854-563a-44be-b3c6-4b970a7c1218|tittel=Strukturen i jordbruket 2015|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.

Om lag en firedel av arbeidsinnsatsen i jord- og hagebruk ble utført av annen hjelp enn familie, for eksempel andre selvstendig næringsdrivende, fast ansatte og innleid sporadisk hjelp. Av totalt 44.500 årsverk, ble 30.800 utført av menn og 9.700 av kvinner. De resterende 4.000 årsverkene ble utført av andre selvstendig næringsdrivende<ref>{{Kilde www|url=http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2017/02/Faerre-aarsverk-i-jordbruket|tittel=Færre årsverk i jordbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Trygve Hegnar|dato=2017|forlag=|sitat=}}</ref>.

I tillegg til årsverkene knyttet til primærnæringen landbruk, vil det også være store ringvirkninger av landbruk. De største virksomhetene er bedrifter som videreforedler landbruksprodukter, omsetter landbruksvarer og maskiner, samt produserer driftsmidler og maskiner for landbruket. I en studie i [[Rogaland]] var det i 2010 6 629 sysselsatt i primærleddet, mens det var 14 582 i landbruksbasert industri<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rogaland; ringvirkningsanalyse landbruk og landbruksbasert virksomhet|publikasjon=Østlandsforskning|url=|dato=2013|forfattere=Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes|via=ØF-rapport 3|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>. Disse tallene vil variere mye mellom ulike deler av landet.

=== Skogbruk ===
{{utdypende|Skogbruk i Norge}}

Historisk sett har skogen alltid vært viktig for menneskene i Norge. Den er brukt til matauke, ved og materialer til hus og gjerder, samt redskaper<ref>{{Kilde bok|tittel=Vårt eldste bergverk konkurs. Norwegian Pictorial Review|etternavn=Lillegaard|fornavn=Leif|utgiver=Faktum|år=1968|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=338|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Allerede på 1300-tallet ble det eksportert trelast, i første omgang til [[Tyskland]], [[England]] og [[Nederland]] på 1500-tallet. Den innenlandske etterspørsel etter trevirke økte da jernverkene kom i drift fra 1500-tallet. Myndighetene måtte innføre lover for å regulere hogsten, dels for å sikre [[Danmark]]s og Norges egne behov, dels for å hindre rasering av skogen. Frykt for skogødeleggelse har gått igjen i skoglovgivningen like til vår egen tid<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Skogbruk_i_Norge|tittel=Skogbruk i Norge|besøksdato=26.4.2018|forfattere=|dato=2018|forlag=Store Norske leksikon|sitat=}}</ref>.

Av Norges landareal på 324 mill. dekar utgjør skogen ca. 134 millioner dekar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap14.html|tittel=Jordbruk, skogbruk og jakt. Historisk statistikk 1994|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Av dette er ca. 83 mill. dekar produktiv skog, av dette er bare 70 mill. dekar interessant for ordinær skogbruksvirksomhet. Skogen eies i stor grad av private personer. Av de 125 000 eiendommene som er over 25 dekar, er 120 000 eid av privatpersoner. Eiendommene er i hovedsak små<ref name="ssb.no"/>.

Skogbruket har vært igjennom store endringer etter 1950. Motorsaga førte til at dagsproduksjonen for en mann økte betydelig<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogsnorge.no/artikkel.cfm?Id_art=13439&Id_kanal=6&Tema_id=5|tittel=Teknisk utvikling i skogbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2014|forlag=Skogsnorge|sitat=|arkiv-dato=2018-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230908/http://www.skogsnorge.no/artikkel.cfm?Id_art=13439&Id_kanal=6&Tema_id=5|url-status=yes}}</ref>. Omtrent samtidig gikk skogbruket over fra plukkhogst til flatehogst<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flatehogst eller plukkhogst|publikasjon=Norsk Skogbruk|url=|dato=2018|forfattere=Jon Bojer Godal|via=|bind=|hefte=3|sider=44-45|sitat=}}</ref>.

Mekaniseringen i skogbruket, særlig for hogst og utkjøring, har vært meget stor etter 1960, og det har ført til lavere egeninnsats fra skogeiere. Samtidig har det vært fallende tømmerpriser som delvis er kompensert gjennom økt bruk av profesjonelle entreprenører som kan holde relativt lav pris på hogst og utkjøring <ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-17-1998-/id192088/sec5|tittel=St.meld. nr. 17 (1998-1999) Utvikling i norsk skogbruk og skogindustri|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=1998|forlag=|sitat=}}</ref>. Det har ført til at sysselsettingen i skogbruket har avtatt sterkt. Arbeidet med planting, rydding og skogskjøtsel utføres på deltid av skogeierne selv, av ansatte eller innleide. Det er derfor vanskelig å anslå antall årsverk skogbruket sysselsetter lokalt. Den norske skogindustrien sysselsatte knapt 16 000 personer i 2014 og hadde en samlet omsetning på 36,5 milliarder kroner. Norge eksporterte tømmer og treprodukter til en verdi av 10,8 milliarder kroner i 2015<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/landbruket-i-norge-2015|tittel=Landbruket i Norge 2015|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2015|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.

Det årlige volumet av [[tømmer]] som selges videre til industriell videreforedling har i mange år ligget på 7-9 millioner m<sup>3</sup><ref name=":6">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-360.htm|tittel=Statistisk årbok 2013|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{død lenke|dato=april 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. Kvantumet avhenger i noen grad av priser og driftsforhold, slik at i år med gode priser og driftsforhold hogges og selges det mer enn i år med dårligere priser og driftsforhold. I tillegg hogges det et økende kvantum til [[brensel]] og [[ved]], og det utgjør nå ca. 3,5 mill. m<sup>3</sup> per år. Tilveksten i norske skoger er mye høyere enn dette, ca. 25 mill. m<sup>3</sup> per år<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/tilvekst/subject_view|tittel=Tilvekst|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-03-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180320170627/http://www.skogoglandskap.no/temaer/tilvekst/subject_view|url-status=død}}</ref>, slik at det er mulig å øke hogstkvantumet betydelig.

== Landskapspåvirkning ==
[[Fil:Ponsse Buffalo.jpg|thumb|[[Skogbruk]] i Hedmark]]
[[Fil:Selsmyrin.JPG|thumb|Selsmyrene i [[Gudbrandsdalen]] ovenfor [[Selsverket]] ble drenert slik at det ble slutt på oversvømmelser og flere tusen mål god matjord egnet til korndyrking ble tilgjengelig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Flomsikring i 200 år|etternavn=Andersen|fornavn=Bård|utgiver=[[Norges vassdrags- og energiverk]]|år=1996|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> ]]
I Norge er ca. 3 % landbruksarealet oppdyrket mark.

I Norge består [[jordbrukets kulturlandskap]] av en rekke [[biotoper]] som omfatter et komplekst og unikt økosystem, også sett i et globalt perspektiv.

Langs norskekysten påvirkes klimaet i stor grad av [[Golfstrømmen]]. Gjennom de nordlige vekstsonene ([[Boreal barskog|boreale sonene]]) som krysses både av alpine og arktiske grenser finner man en spesiell og unik kombinasjon av natur– og kulturlandskap. Landskapet har gjennom flere årtusener utviklet seg i samspillet mellom vekstforhold og [[kultivering]]. Denne kombinasjonen av natur- og kulturlandskap, har vært selve bærebjelken for [[landbruk]] i Norge. Både for jordbruk i innlandet, for kombinasjonsbrukene langs norskekysten, og for [[jakt]], [[fiske]], [[utmark|forhøsting i utmark]] og beitebruk i utmark.

Store deler av [[kulturlandskap]]ene som før ble holdt i hevd ved jordbruksaktivitet, begynte tidlig i det forrige århundre på en dramatisk [[gjengroing]]sfase<ref name=":8">{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/filearchive/gjengroing_i_kulturlandskapet.pdf|tittel=Gjengroing i kulturlandskapet|besøksdato=23.3.2018|forfattere=Anders Bryn og Bjørn Egil Flø|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924114001/http://www.skogoglandskap.no/filearchive/gjengroing_i_kulturlandskapet.pdf|arkivdato=2015-09-24}}</ref>. Helt opp til vår tid har næringsrettet [[landskapskultivering]] dannet grunnlaget for å høste av en rekke artsrike biotoper. Mange biotoper som er avhengig av vedvarende skjøtsel og vedlikehold, gror igjen. Arter står nå i fare for å gå tapt for all tid, der høsting i [[utmark]] har blitt ulønnsom<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Verdier_i_kulturlandskapet_Artikkel_Bondebladet28_04.pdf|tittel=Verdier i kulturlandskapet|besøksdato=23.3.2018|forfattere=Anders Bryn og Bjørn Egil Flø|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130721122056/http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Verdier_i_kulturlandskapet_Artikkel_Bondebladet28_04.pdf|arkivdato=2013-07-21}}</ref>. Myndighetene har iverksatt tiltak for å for å ta vare på naturmiljøet og redusere gjengroing av landskapet. Sentrale miljøkrav er å ivareta biologisk mangfold og kulturminner, godt vannmiljø og trygg mat. Her gjelder bestemmelser blant annet etter naturmangfoldloven, kulturminneloven, forurensningsloven, jordlova og matloven. Dette gjelder for eksempel regelverk om gjødsling og bruk av plantevernmidler. Utover slikt generelt regelverk stilles det også miljøvilkår for å motta tilskudd i jordbruket. Tilskuddsmottakere må blant annet ivareta vegetasjonssoner mot vann og unngå inngrep i kulturlandskapet<ref>{{Kilde www|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/fra-miljoplan-til-miljokrav|tittel=Fra miljøplan til miljøkrav|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2016|forlag=Landbruksdirektoratet|sitat=|arkiv-dato=2018-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230858/https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/fra-miljoplan-til-miljokrav|url-status=død}}</ref>.

== Landbrukets organisering ==
[[Fil:Vendeplog.jpg|thumb|Norskprodusert [[vendeplog]] fra [[Kverneland]].]]
Norske gårdbrukere har tradisjonelt vært selveiere av sine gårder. I dagens samfunn har gårdene oftest vært organiserte som enkeltmannsforetak. I dagens samfunn kan være aktuelt å vurdere også andre eierformer. NILF (NIBIO) har laget en utredning om fordeler og ulemper ved de ulike organisasjonsformene<ref>{{Kilde www|url=http://nilf.no/publikasjoner/Notater/1999/Organisasjonsformer_i_primaerlandbruket-Sammendrag|tittel=Organisasjonsformer i primærlandbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Finn G. Andersen|dato=1999|forlag=NILF|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230230/http://nilf.no/publikasjoner/Notater/1999/Organisasjonsformer_i_primaerlandbruket-Sammendrag|arkivdato=2018-04-18|url-status=død}}</ref>:

·        [[Enkeltpersonforetak|Enkeltmannsforetak]]

·        [[Sameie]]

·        [[Ansvarlig selskap|Ansvarlige selskap]] (Ans)

·        [[Aksjeselskap]] (AS)

·        Selskaper med begrenset ansvar (BA) 

I Norge har bøndene organisert seg gjennom to næringsorganisasjoner, [[Norges Bondelag|Norge Bondelag]] og [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]], og gjennom en rekke økonomiske organisasjoner ([[Norsk Landbrukssamvirke|landbrukssamvirke]]).

'''Næringsorganisasjoner'''

De to næringsorganisasjonene arbeider for bøndenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. [[Norges Bondelag]] har vel 63 000 medlemmer (2018), og [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]] har 7000 medlemmer (2018). De er begge er økonomisk og politisk uavhengig. De forhandler årlig i fellesskap med [[Norges regjering|regjeringen]] om bøndenes økonomiske utvikling som presenteres i en [[Jordbruksavtalen|jordbruksavtale]] som vedtas av [[Stortinget]] i et Jordbruksoppgjør.

'''Landbrukssamvirke'''

Før samvirkene ble etablert solgte bøndene varer hver for seg fra egen gård. Hver enkelt bonde hadde liten makt til å påvirke verdikjeden. Bøndene hadde lav kjennskap til markedet, ble ofte presset på pris og fikk ikke ta del i verdiskapningen som foregikk lenger ut i verdikjeden. Ved å organisere seg i samvirker ble makten deres styrket. Gjennom samvirkene kunne bøndene samle inn varer, foredle dem og forhandle priser med oppkjøpere og kjøpmenn. Opprettelsen av samvirke ga bøndene økt markedsmakt<ref name=":9" />.

Samvirke er en organisasjonsform av private bedrifter som skal sørge for at de som driver eller drar nytte av den (medlemmene), også tar ut gevinstene. Landbrukssamvirke sørger for at medlemmene står sterkere i markedet, sikrer tilgang og en best mulig pris for produktene. Noen av samvirkebedriftene har fått i oppgave fra de offentlige å drive markedsreguleringen av jordbruksprodukter. De bondeeide [[samvirke]]foretakene i [[Norge]] har en felles overbygning i [[Norsk Landbrukssamvirke]]. De største innen salg er [[TINE|TINE SA]], [[Nortura]] SA og [[Norges Skogeierforbund]].

'''Private aktører'''

Landbrukssamvirke er store innen melk, kjøtt, omsetning av korn og mel, maskiner og skog. Mange bønder velger private aktører i stedet for landbrukssamvirke<ref>{{Kilde www|url=http://gardsdrift.no/forum/annet/private-akt%C3%B8rer-og-samvirke|tittel=Private aktører og samvirke|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2011|forlag=Bedre gårdsdrift|sitat=}}</ref>.

Innen melkeomsetningen er det private aktører, For at Landbrukssamvirke ikke skulle ha monopol for melkesektoren, har myndighetene lagt til rette for at private aktører også skal kunne drive gjennom tilskuddsordninger. Det er to private aktører: Q-meieriene og Synnøve Finden.

Innen kjøttomsetningen er det flere private aktører. De fleste av disse er organisert gjennom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). KLFs medlemmer sto i 2017 for om lag 32 prosent av all slakting i Norge. De største aktørene er<ref>{{Kilde www|url=http://kjottbransjen.no/Levende-dyr-slakt-og-foredling/Slakterier|tittel=Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Verdikjeden fra A til Å Slakterier|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2018|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230230/http://kjottbransjen.no/Levende-dyr-slakt-og-foredling/Slakterier|url-status=død}}</ref>:

·        [[Fatland Slakteri|Fatland]] AS

·        Furuseth AS

·        [[Nordfjord Kjøtt]] Slakt AS

·        [[Norsk Kylling|Norsk kylling]] AS

KLFs medlemmer står for ca.32 prosent av all slakting i Norge. Markedsandelen har vært økende i de siste årene. Under finner du en oversikt og kontaktinformasjon for de private slakteriene tilknyttet Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).

'''Rådgiving'''

[[Norsk Landbruksrådgiving]] (NLR) besto i 2018 av ti regioner med til sammen 360 rådgivere på 100 kontorsteder over hele landet. Til sammen gir de råd om de fleste utfordringer norske bønder møter. De er bindeledd mellom forskningen og landbruket, og rådgir 29.000 medlemmer<ref>{{Kilde www|url=https://www.nlr.no/|tittel=Norsk Landbruksrådgiving|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2018|forlag=NLR|sitat=}}</ref>. De har også rådgivere som har spesialkompetanse innen økologisk drift.

== Økologisk landbruk ==
''Utdypende artikkel:'' [[Økologisk landbruk]]
[[Fil:Øverland farmer.jpg|thumb|Spredning av kunstgjødsel på en gård i [[Bærum]] ved Oslo. Såkalt økologisk landbruk innebærer at blant annet kunstgjødsel ikke skal brukes.]]
Den omstillingen av landbruket som har skjedd etter 1950, har ført til en sterk ensretting av genmaterialet og produksjonsformer, og til en sterk økning i avkastning. Særlig den økte bruken av [[kunstgjødsel]] og sprøytemidler har fått mange til å reagere. Flere ønsker at matproduksjonen bør skje mer i det som oppfattes som i pakt med naturen uten kunstige produksjonsfremmende hjelpemidler<ref>{{Kilde bok|tittel=Fremtiden er økologsik|etternavn=Moen|fornavn=Hans Olav|utgiver=07 Gruppen AS|år=2012|isbn=978-82-998910-0-4|utgivelsessted=|side=|sider=26-42|kapittel=|sitat=}}</ref>. Som følge av dette har økologisk landbruk i Norge vokst fram. Det er en driftsform hvor det settes spesielle krav for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke [[Kunstgjødsel|kunstig gjødsel]] og syntetiske [[plantevernmidler]], og til velferden i husdyrproduksjonen. I Norge er det 2590 er økologiske gårdsbruk (2012) som driver 503 611 [[Dekar|daa]]. Definisjonen på økologisk landbruk er varer produsert i henhold til økologi-forskriften. Forskriften er fastsatt av [[Landbruks- og matdepartementet]], og er basert på [[Den europeiske union|EU]]-standarden for økologisk produksjon. [[Mattilsynet]] er tilsynsmyndighet i Norge.

Noen bønder ønsker å gå lenger enn kravene for økologisk produksjon. De driver et [[Biodynamisk landbruk|biologisk-dynamisk landbruk]] (biodynamisk landbruk). Biodynamiske bønder kontrolleres etter de økologiske reglene. Produktene kan derfor merkes med det norske Ø-merket ([[Debio]]). I tillegg merkes de med et tilleggs-merke, [[Demetermerket|Demeter]]-merket. I 2006 var det 35 gårder som drev etter disse prinsippene i Norge.

== Landbrukspolitikk ==
{{utdypende|Norsk landbrukspolitikk}}
Norsk landbrukspolitikk er den delen av nærings[[politikk]]en som omfatter [[landbruk|jordbruk]], [[hagebruk]], [[skogbruk]], [[reindrift]] og andre aktiviteter basert på landbrukets [[naturressurser|ressurser]] (bygdenæringer), mens jordbrukspolitikk er den delen av landbrukspolitikken som tar for seg jordbruket, det vil si at skogbruk er ikke inkludert.

=== Kornomsetning ===
[[Fil:Vaksdal juni 2020.jpg|thumb|[[Vaksdal mølle]] ble etablert i 1866 og er landets største. Driften var basert på vannfall på stedet og fikk etterhvert eget kraftverk. Kjøpt av staten i 1919 som et ledd i statens involvering i kornomsetningen. Del av [[Stormøllen]] fra 1991.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Stormøllen AS|url=http://snl.no/Storm%C3%B8llen_AS|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-12-29|besøksdato=2021-02-05|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vaksdal Mølle|url=http://snl.no/Vaksdal_M%C3%B8lle|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-11-19|besøksdato=2021-02-05|språk=nb}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lorentzen, Bernt | utgivelsesår = 1966 | tittel = Vaksdal mølle: 1866 1966 | utgivelsessted = Bergen | forlag = J. W. Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748105 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Vaksdal kommune: 1870-1970 | utgivelsessted = [Vaksdal] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102508183 | side = }}</ref> [[Bergensbanen]] går gjennom området (deler av [[Vaksdal stasjon]] i forgrunnen).]]
Statens Kornforretning ble etablert 1928 for å sikre forbrukerne en sikker tilgang på kornprodukter og sikre at bøndene fikk en viss minste pris for sin kornproduksjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kornforsyningen i historisk perspektiv. I Korn er liv. Statens Kornforretning 50 år|etternavn=Wasberg|fornavn=Gunnar C.|utgiver=M. Fredriksen bokbinderi|år=1979|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=349-384|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Som følge av GATT-avtalen opphevet myndighetene statens monopol i 1994. Forretningsdelen i [[Statens kornforretning|Statens Kornforretning]] ble skilt ut i et nytt selskap, Statkorn Holding<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-70-1996-97-/id201460/sec1|tittel=St.prp. nr. 70 1996-1997|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=1996|forlag=|sitat=}}</ref>.  Statkorn solgte seg etter hvert ut av både kraftfôr- og matkornvirksomheten, men forble en sentral aktør på fiskefôrmarkedet i regi av [[Cermaq Group|Cermaq]]. Dermed ble statens over 60-årige monopol på kornimport og vel 40-årige monopol på kraftfôrimport opphevet. Cermaq ble på sin side etter hvert delprivatisert og børsnotert og fortsatte sitt engasjement innen fistefôrproduksjon.<ref name=":12">{{Kilde www|url=http://arken.nmbu.no/~sigury/ECN_260/260%20Pensum/SR_LP_historie_2016.pdf|tittel=De lange linjer. Norsk landbrukspolitikk 1900-2016|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Sigurd Rysstad|dato=2016|forlag=|sitat=}}</ref>

Statens kornforretning beholdt i første omgang sine forvaltningsoppgaver, og hadde noen år ansvaret for å gjennomføre myndighetenes politikk på kornområdet, hovedsakelig gjennom kjøpeplikt for norskprodusert matkorn til den pris som myndighetene og bondeorganisasjonene hvert år fastsatte gjennom jordbruksavtalen. Statens oppkjøpsplikt for korn ble imidlertid opphevet rundt år 2000, og forvaltningsoppgavene ble etter hvert overført til andre aktører, blant på kraftfôrmarkedet, blant annet [[Felleskjøpet]] som overtok markedsreguleringsoppgavene på kornsektoren. Det ble etter hvert flere aktører på kraftfôrmarkedet, blant annet [[Felleskjøpet Agri]], [[Felleskjøpet Rogaland Agder|Felleskjøpet Rogaland]], [[Fiskå Mølle kraftverk|Fiskå mølle]] og [[Strand Unikorn|Strand-Unikorn]].<ref name=":12" />

=== Kanaliseringspolitikken ===
Kanaliseringspolitikken handler om å legge til rette for [[korn]]produksjon der det er best egnet for dette. Kanaliseringspolitikken startet med [[Einar Gerhardsens andre regjering|Gerhardsen]]-regjeringen, som på 1950-tallet besluttet å øke norsk kornproduksjon for å dekke mer av egen etterspørsel ved å øke prisen på kornet. Siden kornproduksjon kjempet om de samme arealene som grovfôrproduksjonen, ville en økning i kornprisen «ta over» grovfôrarealer til kornproduksjon og flytte [[grovfôr]]krevende produksjon til distriktene. En slik kanalisering av grovfôrproduksjonen var med på å opprettholde et stort jordbruksareal og et landbruk i hele landet.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/19992000/stmeld-nr-19-1999-2000-/5/5/2.html?id=321611 St.meld. nr. 19 (1999–2000), Om norsk landbruk og matproduksjon, 5.5.2 Geografisk arbeidsdeling]</ref> I avtaleteksten i [[jordbruksavtalen]] brukes virkemidler som [[Prissystemet|målpris på korn]], [[Prisnedskrivningstilskudd|prisnedskriving]] og fraktutjevning for å nå denne målsetningen.

=== Opptrappingsvedtaket ===
Etter krigen ble like lønn mellom bønder og andre yrkesgrupper et viktig mål – en «jamstillingsmålsetting». Denne målsettingen nådde et høydepunkt med "Opptrappingsvedtaket" som ble formulert og vedtatt i 1975/76. Her ble det fastslått at en inntektsmessig likestilling mellom bonden og industriarbeideren skulle oppnås innen tre avtaleperioder. Vedtaket ble nedfelt i Stortingsmelding nr. 14 (1976-1977)<ref name=":12" /> og omfattende tiltak ble iverksatt, det ble optimisme og inntektsvekst i næringen - i noen år. Fra 1982 ble næringen preget av overproduksjon, prisfall og økonomisk tilbakeslag. Fra midten av 1980-tallet sakket bøndene igjen akterut inntektsmessig<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hushaldsinntekter i norske jordbrukarhushald|publikasjon=NILF-rapport|url=|dato=1998|forfattere=A. Hegrenes|via=Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning|bind=8|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>.

=== Landbrukspolitikkens formål ===
Landbrukspolitikkens formål er å oppfylle vedtatte [[samfunn]]smessige mål. Stortinget vedtok i stortingsmelding 9, Velkommen til bords, fire overordnede mål for Norsk landbruks- og matpolitikk. Disse fire er [[matsikkerhet]], landbruk over hele landet, økt [[verdiskaping]] og et [[bærekraft]]ig landbruk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/adb6bd7b2dd84c299aa9bd540569e836/no/pdfs/stm201120120009000dddpdfs.pdf|tittel=Velkommen til bords. St.meld. nr. 9|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2011|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Hovedtrekk ved norsk landbrukspolitikk ===
[[Fil:Tine Melkebil tankbil Scania R580 Milk tank truck Oppdal Norway 2019-03-19 DSC09364.jpg|thumb|En melketankbil fra [[TINE|Tine]] (tidligere Norske Meierier). Tine er den dominerende aktøren i [[meieri]]sektoren og i [[Norsk Landbrukssamvirke]].]]
Den norske landbrukspolitikken er bygget på to pilarer, importvernet og jordbruksavtalen, som er en del av den norske landbruksmodellen. I den norske landbrukspolitikken har importvernet til hensikt å sikre norsk produksjon av landbruksvarer, mens jordbruksavtalen legger rammene for hvordan landbruket skal hente sine inntekter. Hvordan Norge håndterer norsk landbruk, produksjon og handel blir ofte omtalt som den norske landbruksmodellen. Den norske landbruksmodellen består i hovedsak av fire deler: [[importvern]], [[jordbruksavtalen]], [[samvirke]] og markedsregulering.
* [[Importvern]] handler om å beskytte eget marked mot import ved bruk av [[kvote]]r eller [[toll]]. Importvernet skal sørge for å utligne noen av produksjonsulempene et land har i forhold til konkurranse med utlandet, som et høyt kostnadsnivå, klimatiske og naturgitte forhold. Importvernet for landbruksprodukter er et av virkemidlene for å opprettholde norsk landbruk og norsk matproduksjon.
* [[Jordbruksavtalen]] er en avtale som forhandles frem mellom bondeorganisasjonene [[Norges Bondelag]] og [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]] på den ene siden og staten på den andre siden. Avtalen har til formål å regulere de tiltak som er egnet for å oppnå de mål som er fastlagt for jordbruket. Dette reguleres gjennom hovedavtalen for jordbruket fra 1950, men ble reforhandlet i 1992.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1992/hovedavtalen-for-jordbruket-.html?id=87386 Hovedavtalen for jordbruket]</ref> Dersom partene ikke blir enige om en jordbruksavtale, kan partene bli enige om å utarbeide en ''«teknisk»'' jordbruksavtale, slik som tilfellet var etter bruddet i 2014.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Regelverk/Teknisk_jordbruksavtale_2014-2015.pdf Teknisk jordbruksavtale 2014]</ref>
* [[Samvirke]] er en organisasjonsform av private bedrifter som skal sørge for at de som driver eller drar nytte av den (medlemmene), også tar ut gevinstene. Landbrukssamvirkene sørger for at medlemmene står sterkere i markedet, sikrer tilgang og en best mulig pris for produktene. Noen av samvirkebedriftene har fått i oppgave fra de offentlige å drive markedsreguleringen av jordbruksprodukter, som for eksempel [[Nortura]] (kjøtt), [[TINE|Tine]] (melk) og [[Felleskjøpet]] (korn).
* [[Markedsregulering av jordbruksvarer i Norge]] har som formål å balansere [[tilbud og etterspørsel]] slik at [[marked]]et har stabil tilgang på varer til stabile priser. Mekanismene i markedsreguleringen bidrar til stabile priser og avsetningsmuligheter for produsentene, men utgjør også et forbrukervern i form av at matprisene ikke skal overstige avtalte priser i jordbruksavtalen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nilf.no/publikasjoner/Rapporter/2013/r201305hele.pdf |tittel=Markedsregulering - verdsatt, men omstridt |besøksdato=2017-09-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304213540/http://www.nilf.no/publikasjoner/Rapporter/2013/r201305hele.pdf |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref> Markedet for jordbruksprodukter reguleres av [[Omsetningsrådet]].

== Referanser ==
<references/>
{{Emner om Norge}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruk i Norge| ]]