Redigerer Norsk hvalfangst

[[Fil:Hvalflensing, Tromsøsund - no-nb digifoto 20150120 00077 NB MIT FNR 20067.jpg|thumb|[[Flensing]] av [[hval]] der en skjærer [[spekk]]et løs fra det skutte dyret, på en hvalstasjon i [[Tromsøysund]] på 1950-tallet{{byline|Fra [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
'''Hvalfangst''' har vært drevet langs [[kyst]]en av Norge og i [[Nordøst]]-[[Atlanterhavet]] av norske fangstfolk i [[århundre]]r. På [[1900-tallet]] deltok norske [[rederi|hvalrederier]] også i storstilt fangst på større [[hval]] i [[Sørishavet]]. Denne fangsten ble stoppet, da hvalbestandene stod på randen av utryddelse.

==Fangst langs norskekysten==
[[Fil:Slottsfjellsmuseet Museum Tønsberg Norway. Whaling harpoon cannon used by Svend Foyn in the 1870s Hvalkanon H Henriksen Twisted Vridd harpun Statue Ingebrikt Vik 2020-01-21 DSC02170.jpg|thumb|[[Harpunkanon]] som hvalfangstpioneren og skipsrederen [[Svend Foyn]], opprinnelig selfanger, utviklet på 1860- og 1870-tallet for effektiv hvalfangst i [[Finnmark]]. Legg merke til den vridde harpunen (foran i bildet) som viser «hvalens krefter».{{byline|Fra [[Slottsfjellsmuseet]]}}]]
Skal en tro [[Ottar fra Hålogaland|Ottars beretning]] ved [[Alfred den store]]s [[hoff]], foregikk [[seilas]]er på [[Kvitsjøen]] og hvalfangst alt på 800-tallet.<ref>Bratrein, Håvard Dahl: «Ottar» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 27. desember 2021 fra [https://nbl.snl.no/Ottar]</ref> Fangst med [[harpun]] var vanlig på [[1200-tallet]]. 
På 1800-tallet var det mye hvalfangst langs Finnmarkskysten.

== Statistikk over fangst av vågehval ==
{| class="wikitable"
|+
!År
!Fangstkvote
!Faktisk fangst
!Aktive fartøyer
|-
|2010
|1286
|468
|18
|-
|2011
|1286
|533
|19
|-
|2012
|1286
|464
|18
|-
|2013
|1286
|594
|17
|-
|2014
|1286
|736
|23
|-
|2015
|1286
|660
|20
|-
|2016
|880
|591
|17
|-
|2017
|999
|432
|11
|-
|2018
|1278
|454
|11
|-
|2019
|1278
|429
|10
|}

==Fangst i andre farvann==
[[Fil:Hvalskyting.jpg|thumb|right|Hvalfangst med [[harpunkanon]] på 1940- eller 50-tallet.]]
I 1843 prøvde skipsreder [[Christian Stephansen]] fra [[Arendal]] seg på Norges første [[pelagisk hvalfangst|pelagiske hvalfangst]]<nowiki></nowiki>ekspedisjon i [[Stillehavet]].<ref>[https://avtrykk.no/norges-forste-hvalfangstekspedisjon Norges første hvalfangstekspedisjon], Avtrykk.no, 24.01.2019</ref> Forsøket ble ikke vellykket økonomisk, så det gikk flere tiår før norske hvalfangere prøvde seg på fangst i sydligere strøk.

I siste halvdel av 1800-tallet var det hvalfangst i Nord-Norge som gjaldt. Ny teknologi som granatharpun og bedre skip bidro til vekst i næringen. Når [[Stortinget]] nedla forbud mot hvalfangst i 1904, skyldtes det press fra de norske fiskerne som savnet hvalen til å jage fiskestimene inn mot land.<ref>[[Per Fuglum]]: «Norge i støpeskjeen», ''Norges historie'' bind 12 (s. 253), ISBN 82-574-0447-0</ref> Rundt 1900 drev Norge hvalfangst verden over, blant annet utenfor [[Afrika]]. På begynnelsen av 1900-tallet skulle [[Vestfold]] og spesielt [[Sandefjord]] innta tronen som verdens hvalfangstmetropol.

Samtidig kom en effektiv metode for å herde hvalolje til hardt fett som kunne blandes i [[såpe]], [[margarin]] og [[sprengstoff]]. Først og fremst var det stormaktenes opprustning og behov for sprengstoff som forårsaket den voldsomme prisstigningen på hvalolje fra 1905. Etter at foredlingsfabrikken [[Denofa]] åpnet i [[Fredrikstad]] i 1912, ble en stor del av norsk hvalolje herdet der.<ref>Per Fuglum: «Norge i støpeskjeen», ''Norges historie'' bind 12 (s. 255)</ref>

Vestfoldingene tjente store penger på fangst i Antarktis. Hvalfangst i dette området fortsatte helt frem til 1960-tallet. Avviklingen hang sammen med overbeskatning og internasjonale fangstrestriksjoner.

==Fangstregulering==
Hvalkomiteen (1924) og [[Hvalrådet]] ([[1929]]) ble opprettet for å koordinere norske interesser i internasjonal hvalfangst, spesielt i [[Antarktis]]. I [[1938]] ble det innført krav til [[konsesjon]]. På [[1950-tallet]] kom regler om maksimumsfangst per båt og bestemmelser om at lisenshavere skulle være fiskere som eide båtene og selv deltok i fangsten. I [[1976]] ble det innført årlige maksimalkvoter.

==Ressurssituasjonen==
I [[1982]] vedtok [[Den internasjonale hvalfangstkommisjonen]] (IWC) en fangststopp (moratorium) for all kommersiell hvalfangst med virkning fra [[1986]]. Norge reserverte seg mot stans i småhvalfangsten i Nordøst-Atlanteren, men innførte midlertidig stans i [[vågehval]]fangsten fra [[1987]], i påvente av bedre kunnskap om bestandsstørrelsen. Vitenskapskomiteen i IWC har lagt fram både sikrere bestandsanslag og en revidert forvaltningsprosedyre, men kommisjonen har siden [[1990]] likevel ikke vært villig til å revurdere moratoriet og fangstkvotene.

I [[2004]] ble vågehvalbestanden i de områdene i Nordøst- og Sentralatlanteren hvor Norge driver fangst anslått til 107 000 dyr – stor nok til å gi grunnlag for [[bærekraft]]ig høsting. Totalbestanden i Sentralatlanteren ble i [[2001]] anslått av [[Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen]] til 63 500 dyr.

Etter et opphold på fem år for studier av bestandsgrunnlaget, vedtok regjeringen at fangsten av vågehval skulle gjenopptas i [[1993]]. Reservasjonen mot fangststoppen er hjemlet i Artikkel V i [[Den internasjonale konvensjonen om regulering av hvalfangst|hvalfangstkonvensjonen]]. Norges juridiske rett til å drive vågehvalfangst er dermed ikke omstridt.

De norske kvotene baseres på vitenskapskomiteens reviderte forvaltingsprosedyre, og var i [[2012]] på 1.286 dyr.<ref>http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/tema/fiske_og_fangst/hval_og_sel.html?id=1280</ref>

I [[januar]] [[2007]] fikk imidlertid en rekke hvalarter endret sin status på den internasjonale rødlista for truede arter og regnes nå som bærekraftige arter igjen. Dette kan føre til ny fangst på arter som lenge har vært totalfredet. Artene som omfattes av endringen er i tillegg til [[vågehval]], også [[knølhval]], [[hvithval]], [[narhval]], [[kvitnos]], [[kvitskjeving]] og [[nise]].<ref>[http://www.highnorth.no/read.asp?which=374 «Hval ut av Rødlista». High North Alliance. High North News 29. januar 2007]</ref>

==Fangstmetode==
[[Fil:Whaling harpoon.jpg|thumb|200px|Gammel kanon med kaldharpun]]
[[Hvalbåt|Hvalskuta]] er en vanlig fiskeskøyte rigget for hvalfangst, med et mannskap på 3–8 personer. Vågehvalfangst foregår som regel ved at [[båt]]en enten legger seg til ro og venter på at hvalen skal komme på skuddhold, eller manøvreres mot det stedet hvor den ventes å komme til overflaten neste gang. Det ble i sin tid reist kritikk mot avlivingsmetodene, og det er lagt ned et stort arbeid med å forbedre dem slik at dyret dør raskest mulig.

Foreløpige resultater indikerer at rundt 80 % av dyrene dør momentant. Det er sannsynlig at flere av de dyrene som ikke er registrert momentant døde, har mistet bevisstheten momentant og dermed ikke kjent smerte. Under 0,5 % måtte avlives med omskudd.<ref>https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-27-2003-2004-/id404057/?ch=14</ref> Hvert år, før fangsten begynner, må alle skyttere gjennomgå et kurs der skyting og avliving er et sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøver med både [[harpun]]kanon og [[rifle]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Karlsen: Redskapslære og fangstteknologi ISBN 82-529-1791-7
*L.Karlsen, A.Kjeldsberg, E.Sandnes, A.Hay, S-L Juul (red.): Båten, bruket og fangsten ISBN 978-82-8090-020-3
*Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.): Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8

==Se også==
* [[Hvaler]]
* [[Hvalfangst]]
* [[Norsk hvalfangst i Afrika]]
* [[Den internasjonale hvalfangstkommisjonen]]

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Whaling in Norway}}
* [http://www.hvalfangstmuseet.no/ Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseums hjemmeside]
* [http://www.digitaltmuseum.no/info/owners/HS Hvalfangstmuseets samlinger på Digitaltmuseum.no]

{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvalfangst]]
[[Kategori:Norsk næringsliv|Hvalfangst]]