Redigerer Norsk adel

{{Objektivitet}}
{{opprydning}}
'''Norsk adel''' har eksistert både i [[middelalderen]] og i nyere tid. [[Adel]]en i Norge utviklet seg først som [[lendmann|lendmenn]] og [[hirdmenn|hird]] for kongen, men både lavadel og høyadelige ætter ble svekket av [[Svartedauden]], og [[aristokrati]]et forsvant gradvis etter innføringen av [[Danmark-Norge#Eneveldet|eneveldet i Danmark-Norge]] i 1660. [[Grunnloven av 1814]] forbød nye adelstitler og privilegier, og i 1821 ble alle adelstitler opphevet, bortsett fra noen få unntak.

== Historikk ==
Den opprinnelige norske adelen fra [[høymiddelalderen]] gikk i stor grad ned i [[bondestanden]] etter [[svartedauden]] 1349–1350, således var det fint lite igjen av norske stormenn på begynnelsen av 1400-tallet. Enn videre ble den resterende norske adelen utarmet i løpet av 1500-tallet, med redusert antall, rikdom og innflytelse.<ref>Sverre Bagge und Knut Mykland: ''Norge i dansketiden.'' Oslo 1998<sup>3</sup> s. 90.</ref> Kong [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] ønsket å gi danske adelsmenn rettigheter i Norge. Det norske [[riksråd]]et holdt tilbake anerkjennelsen av den nye kongen. Selv om han ble kronet i København [[5. august]] [[1523]], ble ikke det norske anerkjennelsesdokumentet (''håndfestingen'') utstedt før i november 1524. Ved [[herredag]]en i København i 1536 ble det norske riksrådet avskaffet, og selv om Norge fortsatte å være et eget kongerike,<ref>«Konge til Danmark og Norge»</ref> forble det deretter oppfattet som enhver dansk provins og underlagt kongen og det danske riksrådet i København.<ref>[http://da.wikisource.org/wiki/Norgesartikkelen Norgesartikkelen]</ref> Flere unionskonger lot seg hylle av den norske adelen, blant annet på [[Akershus festning]].

Betegnelsen ''adel'' var ikke brukt i den norske [[middelalderen]],{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} og ble tatt i bruk senere, selv om samfunnsgruppen var den samme. Betegnelsen [[uradel]] ble lansert på 1800-tallet under påvirkning av [[Tyskland|tyske]] slektsforskere.<ref>[[Jacob Grimm]], ''Deutsches Wörterbuch'' «erst im 19. jh. gebraucht zur bezeichnung ältesten adels.» («i bruk bare fra det 19. århundre for å betegne den eldste adelen»), sitert fra Karl Friedrich Eichhorn (1821, 1827).</ref>

For å styrke [[eneveldet]] av 1660, ble det i 1671 innført et nytt system med grevetitler og friherretitler i tillegg til adelsklassen. Et par utenlandske adelsmenn ble gitt titler til norske områder.<ref>Markgrever av henholdsvis Lister (1709) og Mandal (1710), se Thiset og Wittrup side 174 og 186–187.</ref>
Friherretittelen avløses senere av tittelen «baron». To grevskaper blir skapt: [[Laurvigen grevskap|Laurvigen]] i 1671 for kongens sønn [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], og [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] i 1673 for [[Peder Schumacher]], bedre kjent som [[Jarlsberg grevskap|Griffenfeld]]. Etter at sistnevnte ble dømt for høyforræderi i 1678, ble grevskapet solgt til Gyldenløve, som solgte det videre til baron Gustav Wilhelm von Wedel som fikk tittelen greve [[Wedel-Jarlsberg]]. Et baroni i [[Rosendal]] ble opprettet i 1678 for Ludwig [[Rosenkrantz]], som hadde giftet seg med en norsk adelskvinne, Karen Mowat, som arvet store eiendommer.

Tildelingene av adelskap under eneveldet skjedde, stort sett, ved at den som ønsket adelskapet satt inn et større pengebeløp i kongens privatkasse blant annet [[Anker (slekt)|Anker]], [[Gyldenkrantz]] og [[Løvenskiold]]<ref>Fabritius, Albert: ''Danmarks Riges Adel'', Kbh. 1946, side 52 m.fl.</ref> Unntatt fra dette er adelskap som belønning, slik som til [[Cort Adeler]] og [[Tordenskiold]].

De fleste nålevende slekter i Norge som har adelig opprinnelse, kan føre sin historie tilbake til særlig [[Danmark]], [[hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] og [[Holsten]].

[[Norges grunnlov|Grunnloven]] av 1814 forbød utnevnelse av ny adel,<ref>Grundloven §&nbsp;108.</ref> og de siste adelige privilegiene ble gradvis avskaffet med Adelsloven av 1821.<ref>Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder. 1. august 1821.</ref>

== Adel i middelalderen ==
Årsakene til at noen norske middelalderætter fikk framstående posisjoner i samfunnet gjennom flere generasjoner, kan ikke alltid kartlegges. Årsakene kan være slikt som samling av store jordeiendommer, lokalt etablerte høvdings- og lederposisjoner samt spesiell nærhet til konger som rådgivere og i krigstjeneste.

Særlig titler som [[ridder]], [[væpner]], [[lendmann]] og [[baron]], ble tildelt for tjenester til kongen. Lendmannen fikk rett til et landområde (len) og også rett til å inndrive skatter. Dette systemet minner om [[baroni]]ene i det tyske og engelske adelssystemet.

Slektene [[Bolt (adelsslekt)|Bolt]], Smør, [[Galle (slekt)|Galle]], Galte, (senere: [[Galtung]]), [[Benkestok]] og [[Kane (slekt)|Kane]] er noen av de mest kjente norske adelsslektene i middelalderen.

Stamfaren til ætten ''Galte'' skal være ''[[Gaut]] på [[Ænes]]'' i [[Hardanger]], født cirka 1100.{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} Han var [[lendmann]] og hans antatte sønn ''Jon Gautsson'' var lendmann hos kong [[Magnus Erlingsson]].{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}}

Stamfaren til slekten [[Bolt (adelsslekt)|Bolt]] antas å være [[Alv Sigerstad]],{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} som holdt til på gården [[Sigerstad]] i nåværende [[Fredrikstad]].

Fra [[1277]] blir det bestemt at [[lendmann]]en skal kalles [[baron]].{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} Dette kan ha vært resultatet av hyppig kontakt med England og Skottland.{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} I 1308 avskaffet [[Håkon V]] barontittelen.{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}}

I Norge ble slike titler tildelt som personlige æresbevisninger,{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} og de ble i mindre grad knyttet til landområder.{{Trenger referanse|dato=September 2011}} Så lenge lendmannen giftet seg innen sin egen stand, gikk tittelen i arv til den eldste sønnen. Militær makt og velstand var viktigere enn formelle adelstitler.{{Trenger referanse|dato=Juli 2012}} Allianser og ekteskap på tvers av de ledende familiene var den vanlige måten å sikre den sosiale posisjonen på.

Minst tre slekter er av enkelte personer påstått å være «norsk uradel»:

* [[Galtung]] (ubevist, men [[admiral]] [[Lauritz Galtung]]s linje fikk i 1648 adelsstadfesting av den dansk-norske [[unionskonge]]n, se III)
* [[Skanke]], (Skancke, Schanche og flere former) fra [[Jemtland]] som noen hevder nedstammer fra den norske kongeslekten på øya [[Man]], uten å kunne påvise noe slikt.
* [[Paus]] (ubevist, men godseier og [[pave]]lig kammerherre [[Christopher Tostrup Paus]] ble i 1923 dels på grunnlag av denne påstanden adlet av paven.)

== Betitlet adel i Norge ==
* Markgrevskap
** '''[[Marki av Lista]]'''
** '''[[Marki av Mandal]]'''
* Grevskap
** '''[[Laurvig Grevskab|Grevskap av Larvik]]''' (''af Laurvig eller Laurwigen'')
** '''[[Jarlsberg grevskap|Grevskap av Jarlsberg]]''' (''tidligere Griffenfeldt og Tønsberg'')
* Baroni
** [[Baroniet Rosendal|'''Baroniet av Rosendal''']]

== Uradel i Norge ==
* '''[[Aspa]]ætten'''
* '''Aspenäsætten'''{{tr}}
* '''[[Benkestok]]'''
* '''Biskopætten''' eller '''Manvikætten'''
* '''Blix'''
* '''[[Bolt (adelsslekt)|Bolt]]'''
* '''Botner'''
* '''Bratt'''
* '''Båt'''{{tr}}
* '''Dal'''{{tr}}
* '''[[Darre]]'''
* '''Flemming'''{{tr}}
* '''[[Galtung|Galte]]'''
* '''Gjesling''' eller '''Eldjarn''' (Sandbuætten).
* '''[[Gyldensø]]'''
* '''Handingmann''' (Rosensverd)
* '''Kamp'''
* '''[[Kane (slekt)|Kane]]'''
* '''[[Kruckow-ætten]]'''
* '''Kusse'''{{tr}}
* [[Axel Mowat|'''Mowat''']]
* '''Norweger'''{{tr}}
* '''Orm'''
* '''[[Paus]]'''
* '''Pust'''{{tr}}
* '''Randal''' (Jon Tommessons ætt){{tr}}
* '''[[Christoffer Trondsen|Rustung]]''', '''Brandrøk''' eller '''Tronds'''
* '''Rytter'''
* [[Rømer (slekt)|'''Rømer''']]
* '''Sinclair'''
* '''[[Skaktavl]]'''
* '''[[Skanke]]'''
* '''Smør'''
* '''Solle'''{{tr}}
* '''Soop'''
* '''Sparre''' (Ridder Malis Sparres ætt)
* '''Stumpe'''{{tr}}
* [[Roos af Hjelmsäter|'''Sudrheimætten''']]
* '''Talgjeætten'''
* '''Teiste'''
* '''Tjøttaætten'''
* '''[[Tre Rosor]]'''
* '''[[Erik Walkendorf|Walkendorf]]'''

== Dansk uradel i Norge ==
En del danske adelsslekter hadde medlemmer som i kortere og lengre tid hadde opphold og embeter i Norge. Blant de framstående er:
* '''Akeleye'''
* '''von Arenfeldt'''.
* '''[[Bille]]'''
* '''Bildt'''
* '''[[Bjelke (slekt)|Bjelke]]'''
* '''Galskyt'''
* '''Gjedde'''
* '''[[Gyldenstierne]]'''
* '''[[Huitfeldt]]'''
* '''Iuel'''
* '''[[Kaas]]''' (herunder Munthe-Kaas)
* '''[[Rosenkrantz]]'''
* '''Ulfeldt''' – innvandret på 1600-tallet
* '''Urne''' – innvandret på 1600-tallet
* '''Urup''' – innvandret på 1500-tallet

== Slekter med adelsbrev eller adelspatent fra dansk-norske unionskonger ==
* '''[[Adeler]]''' – adelspatent 1666 - opprinnelig navn Adelaer
* '''Bagge''' (av Holmgård og Borregård) – adelsbrev av Frederik II 1582.
* [[Benzon (adelsslekt)|'''Benzon''']]. 
* '''Bergheim''' 
* '''Bille''' - adlet linje i 1679
* '''[[Blixencrone]]''' – adelspatent 1712 - opprinnelig navn Blix
* '''[[Blixenskiold]]''' – adelspatent 1749 - opprinnelig navn Blix
* '''Borch''' — adlet 1749<ref>{{ Kilde bok | tittel = Tidsskrift for den norske Personalhistorie | utgivelsessted = Christiania | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020020748039 | side = 34| dato = 1846–1850 }} </ref>
* '''Dalepil'''. Adelsbrev 1506 for Anders Svendsen.
* '''Egeren'''. Adelsbrev 1497 for Niels Madsen i Norge.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nyt dansk Adelslexikon|etternavn=Thiset|fornavn=Anders|utgiver=|år=1904|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* '''Green av Rossø'''. Adelsbrev 1487 for Oluf Lauritssøn Green. Utddød 1614.
* '''Green av Sundsby'''. Adelsbrev 1540-årene for Reier Reiersen. Utddød på 1800-tallet.
* '''[[Gyldenkrantz]]''' opprinnelig navn Geelmuyden
* '''[[Gyldenpalm]]''' opprinnelig navn [[Hagerup (slekt)|Hagerup]]
* '''Heubsch''' – adlet 1691 – friherrer i Tyskland
* '''[[Holberg]]'''
* '''Hummer''' – Frihet og frelse i 1532.
* '''[[Falsen|de Falsen]]''' – adelspatent 1758 - opprinnelig navn Fallesen
* '''[[Galtung]]''', Adelsstadfesting 1646, mannslinjen kjent sikkert tilbake til 1519 - opprinnelig navn Galte
* '''Kalips''' – brevadlet 1550
* '''von Kløcker''' – adlet 1760
* '''[[Knagenhjelm]]''' – adlet 1721 - opprinnelig navn Knag
* '''[[Lystrup]]''' - adlet 1549
* '''[[Løvenskiold]]''' – adlet 1739 - opprinnelig navn Leopoldus
* '''[[Munthe af Morgenstierne|von Munthe af Morgenstierne]]''' – adlet 1755 og påsto tidligere adelskap - opprinnelig navn [[Munthe]]
* '''Nordbagge''' – Frelse- og våpenbrev 1488
* '''Roepstorff''' – adlet 1701
* [[Jens Toller Rosenheim|'''Rosenheim''']] opprinnelig navn Toller
* '''[[Rosenvinge]]''' – adlet 1505
* [[Schouboe|'''de Schouboe''']]
* '''[[Stockfleth|de Stochfleth]]'''
* [[Severin Seehusen Svanenhielm|'''Svanenhielm''']] opprinnelig navn Seehusen
* '''Sundt''' – adlet 1733
* '''[[Tordenskiold]]''' opprinnelig navn [[Wessel]]
* '''Tordenstjerne''' – adlet 1505 og fornyet 1734
* '''[[Treschow]]''' – adlet 1812 - opprinnelig navn Treskomaker
* '''Ulricsdal''' (Vagel) – adlet 1782
* '''[[Werenskiold]]''' – adlet 1717 - opprinnelig navn Wernersen
* [[Wessel (slekt)|'''von Wessel''']] opprinnelig navn Wessel
* [[Joachim Irgens|'''von Westervick''']] opprinnelig navn [[Irgens]]
* '''Wibe (Vibe, de Vibe)''' – adlet 1634
* '''Wleugel''' – adlet 1782

==  Anerkjente utenlandske adelsslekter ==
* '''[[Anker (slekt)|Anker]]''' – Naturalisationspatent 1778 og 1798, påsto uten bevis å stamme fra svensk adel - opprinnelig navn Ancker.
* '''[[Jørgen von Ansbach|von Ansbach]]'''.
* '''von Arenstorff'''. Naturalisationspatent 1670 for general Friedrich von Arenstorff (1626-1689). Kom til Norge med oberstløytnant Heinrich von Arenstorff til Vernø-kloster (Et. 1669-1712). Også skrevet: von Arensdorph.
* '''von Arnold'''. Kom til Norge ca. 1660 med generalmajor [[Johan Arnold|Johan von Arnold]] til [[Borgestad gård|Borgestad]] (1638-1709).
* '''[[Aubert]]''' – [[fransk]], adlet 1612, naturalisert.
* '''Augustin'''. Uradel fra Mechlenburg. Kjent i Norge 1404 med Peder Augustin.<ref>{{Kilde bok|tittel=Danmarks Adels Aarbog 1885|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1885|isbn=|utgivelsessted=|side=23|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* '''von Blücher'''. Naturalisationspatent 1777. Kom til Norge med generalmajor Gottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher.
* '''[[le Normand de Bretteville]] (Bretteville)''' – fransk, naturalisert 1804
* '''[[Johan Caspar de Cicignon|de Cicignon]]'''
* '''[[Hoff-Rosencrone]]''' – [[bøhmisk]] slekt, naturalisert 1779, baron 1812
* '''von Lowzow''' – [[mecklenburg]]sk, naturalisert 1777.
* '''[[Barthold Heinrich von Lützow|von Lützow]]''' – tysk (ubevist ifølge Huitfeldt-Kaas)
*'''[[Matheson]]''' – [[Skottland|skotsk]], kom til Norge med major Jacob Matheson som overlevde [[slaget ved Kringen]] 1612, dansk-norsk grever.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Thaulow, Chr. | utgivelsesår = 1919 | tittel = Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876 | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = I kommission hos Holbæk Eriksen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904012 | side = 519 }} </ref>
* '''[[Trampe]]''' – pommersk, '''«riksgrevelig»''' 1735, dansk greve 1743
* '''von Staffeldt''' – [[Pommern|pommersk]], naturalisert 1777
* '''[[Wedel-Jarlsberg|von Wedel]]''' (senere Wedel-Jarlsberg) – naturalisert som friherre 1681 og lensgrevepatent 1684

== Slekter adlet av embete/rang ==
* '''[[Peter Nicolay Motzfeldt|Motzfeldt]]''' – [[Peter Nicolay Motzfeldt]] var [[generalmajor]] før 1730
* '''Reichwein''' – generalmajor [[Georg Reichwein (1593–1667)|Georg von Reichwein]], rangadlet i 1655
* '''[[Hans Rosing|Rosing]]''' – [[Hans Rosing]] oppnåde adelskap ved rang som biskop i 1664
* '''von Ræder (von Rhäder)''' – [[Johan Georg Ræder]] i 1683
* '''Sibbern''' – stamfar var [[brigader]] generalmajor Carsten Sibbern, rangadlet i 1730.
* '''[[Storm (slekt)|von Storm]]''' – oberstløytnant Balthasar Storm ble rangadlet i 1670, hans sønn [[generalmajor]] [[Arvid Christian Storm]] kom til Norge i 1674.
* '''von Todderud''' – Rangadlet 1760 med generalmajor Peder Gulbrandsen von Todderud. Utdødd 1865.
* '''de Tonsberg'''  – Rangadlet på 1600-tallet med [[Mathias de Tonsberg]]. Utdødd 1770.

== Utenlandsk ikke-naturalisert adel i Norge ==
* '''Barclay de Tolly'''. muligens livlandsk adel. Kom til Norge med premiemajor Stephan Barclay de Tolly (1677-1732).<ref name=":0" />
* '''de Besche'''. Kom til Norge 1650 med kanonstøper Peter de Besche (1618-1692).<ref>{{Kilde bok|tittel=Slekten de Besche i Norge|etternavn=Besche|fornavn=Arent|utgiver=|år=1938|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* '''Bjelke''' (samme som den svensk slekten Lilliebielke)
* '''Bratt af Höglunda'''
* '''von Brømbsen'''. Uradel fra Livland. Kom til Norge 1795 med premierløytnant Hans Henrich Christopher von Brømbsen (1772-). H.J. Huitfeldt-Kaas ansåg slektens påstand som ubevist.
* '''von Bülow'''
* '''von Ditten'''
*''' von Clausewitz 
**Ref.(Danske og norske Officerer 1648–1814) av J.C.W. Hirsch og K. Hirsch.Samlet register side 84. Bind 3-1 side 52. 
**von Clausewitz, Fredrik Karl 
**von Clausewitz, Gottlob Peter
* '''Coucheron'''
* '''de Créqui dit la Roche'
* '''[[Geijer (slekt)|af Geijerstam]]'''. Adlet 1773 i Sverige. Kom til Norge 1905 med Gösta af Geijerstam (1888-1954).
* '''von Haffner'''. Kom til Norge på 1700-tallet med generalkvartermester Johan Frederich Wilhelm von Haffner til Dal.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske Slægter 1912|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1912|isbn=|utgivelsessted=|side=s. 145–146.|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* '''[[von Koss]]'''. Uradel fra Mecklenburg. Kom til Norge på 1600-tallet med kaptein Johan Christoph von Koss'''.'''
* '''von Koppelow'''. Uradel fra Mecklenburg. Kom til Norge 1662 med major [[Curt Christoph von Koppelow]].
* '''von Krogh'''. Muligens uradel fra Bremen. Kom til Norge på 1600-tallet med stadsmajor Bernhardus von Krogh (-1676). Slekten fikk dansk naturalisationspatent 1873 for Ferdinand Christian Herman von Krogh (1815-1891).<ref>{{Kilde bok|tittel=Den norske gren av slekten von Krogh|etternavn=|fornavn=|utgiver=Utarb. på grunnlag av den i 1898 utg. slektsbok, som er samlet av C. C. von Krogh og Adam von Krogh|år=1944|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* '''von Lüttichau''' . Uradel fra Sachsen. Kom til Norge på 1700-tallet med generalmajor Wulff Caspar von Lüttichau eller Lyttchau (1788-1831). Slekten kom til Danmark med Wulff Caspar  tipoldefar Hans Helmuth von Lüttichau (1670-1732). Dansk naturalisationspatent 1887 og en dansk gren ble tildelt rigsgrevepatent i 1791.<ref>{{Kilde bok|tittel=Danmarks Adels Aarbog|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=1940 s21; 1956, s. 39; 1972-73, s. 29.|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* '''von Meidell'''. Muligens uradel fra Estland. Kom til Norge på 1600-tallet med hoffjunkeren Gert von Meidel (ca. 1600–1696). Navnet og skrevet Mejdell og Meydell.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Slægten Meidell i Norge og Danmark.|etternavn=Gløersen|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* '''[[Michelet]]'''
* '''von Møsting'''. Adelsslekt fra Brandenburg. Kjent i Norge på 1600-tallet med major ved Akershusiske nasjonale regiment Nicolai Abraham von Møsting (1622-1683) til Høfdestad. Hans sønn generalmajor Christian Georg von Møsting (1668-1720) døde uten sønner.<ref>{{Kilde www|url=https://books.google.dk/books?id=zsYTAAAAYAAJ|tittel=Dr. Ernst Heinrich Kmeschke, Neues allgemeines Adels-Lexicon, bind 6, Leipzig 1865, s. 325.|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
* '''von Printzen'''. Adelsslekt fra Brandenburg og Pommern. Kom til Norge på 1600-tallet med major Hjob Wilhelm von Printzen (ca.1677-1740).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ovenstad's Militærbiographier Den Norske Hær|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* Friherre '''von Racknitz'''. Tysk friherre slekt som kom til Norge med friherre Otto von Racknitz (1829-1913) gift med Caspara Møller.
* '''Svartz''' originalt '''Czernetschy'''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Magazin til den danske adels historie. redigerad av Jens Jacob Weber|etternavn=Weber|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* '''[[Tabouillot|de/von Tabouillot]]'''. Rangadel fra Frankrike (''noblesse de robe'') originalt fra en landsby ved Verdun.{{tr}} Slekten kom til Norge med dr.jur Wolfgang von Tabouillot gen. von Scheibler (1909–2002) som i 1938 giftet seg med Ingrid Haagaas.
* '''von Weltzin'''. Adel fra Mecklenburg. Kom til Norge på 1700-tallet med premierløytnant Johan Ludvig von Weltzin (1709-1764).
* '''von Zernichow / Czernichow'''
* '''[[Ziegler (adelsslekt)|von Ziegler / Ziegler]]'''.  Adelsslekt fra Meißen og Sachsen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1899| tittel = Digitalisat Deutsche Adelsgenossenschaft (Utg.): Jahrbuch des Deutschen Adels, bind 3| utgivelsessted = | forlag = Verlag von W. T. Bruer | url = http://dlib.rsl.ru/viewer/01004431111#?page=989 | side = 973 }}</ref> Slekten kom til Danmark-Norge første halvdel av 1600-tallet med de to oberstløytnantene og navnefetterne Gregorius († 1659) og Gregorius († 1700) Ziegler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. | utgivelsesår = | tittel = Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814 | utgivelsessted = København| forlag = [[Det Kongelige Bibliotek]]s håndskriftafd.| url = https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/22/17133051/17202077 | side = 34-94, Zi}}</ref> Slekten etablert i Norge fra ca. 1680.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ziegler, Ulrik H. G | utgivelsesår = 1958 | tittel = Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere | utgivelsessted = Hønefoss| forlag = | url = | side = }}</ref>


== Litteratur ==
* [http://www.genealogi.no/content/norsk-adel-hadde-vi-det Lars Løberg: «Norsk adel, hadde vi det?», Genealogen 2/1998, s. 29-32. Kilder Genealogi.no]
* Fabritius, Albert: ''Danmarks Riges Adel'', Kbh. 1946
* [[Hallvard Trætteberg|Trætteberg, Hallvard]] (1933): ''Norske [[kommunevåpen|By-]] og [[slektsvåpen|Adelsvåben]]'', som imidlertid idag særlig har betydning som et [[heraldisk]] verk.
* ''Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', utgitt heftevis fra 1782 av Det kgl danske genealogiske og heraldiske Selskab, [[København]] 1813 (siste hefte)
* [[Gerhard Munthe (1795–1876)|G. Munthe]]: «Heraldisk-historiske Optegnelser, eller Tillæg og Rettelser til det af «det danske genealogisk-heraldiske Selskab» fra 1782 til 1813 udgivne Adels-Lexicon», ''Samlinger til det norske folks Sprog og Historie'', bind 3 og 4, [[Christiania]] 1835–1836 (med opplysninger om en del personer fra A-J)
* [[H. J. Huitfeldt-Kaas|Huitfeldt-Kaas, H.J.]]: «De nulevende Adelsslægter i Norge», [[Historisk Tidsskrift]], 2. Række 5. Bind, [[Kristiania]] 1886, side 145–161, med avgrensning og opplisting av slekter
* [[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904 (med flere norske slekter og en sterk reduksjon av antallet i leksikonet fra 1813)
* [[Nils G. Bartholdy]]: «Adelsbegrebet under den ældre enevælde – sammenhengen med privilegier og rang i tiden 1660–1730», (dansk) ''Historisk Tisskrift'', 12. række bind V hæfte 3, København 1971 (med kritikk mot avgrensningen av slekter hos Thiset og Wittrup)
* [[Sven Tito Achen|Achen, S. T.]]: ''Danske adelsvåbener'', København 1973 (med tegninger av våpnene til slektene i Thiset og Wittrup)
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1912
* Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1915
* Norsk Slektskalender Bind 2 (1951): Norsk Slektshistorisk Forening.
* von Rappe, Otto Friedrich: Innberetning fra stiftamtmann i Aggershus stift, om adelige familier. (1747)
* Biskop N. Dorphs fortegnelse på de adelige familier i Akershus stift. (1749)
* Klevenfeldt, T: "Stifts Relationer om Adelige i Danmark og Norge" (1747-1749)

== Se også ==
* [[Adel]]
* [[Danske adelsslekter]]
* [[Svenske adelsslekter]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1114-den-gamle-norske-eliten-pa-1500-tallet.html Den gamle norske eliten på 1500-tallet], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1223-eliter-i-norge-i-dansketida.html Eliter i Norge i dansketida], artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelige slekter]]
[[Kategori:Norsk adel]]