Redigerer Norsk Kulturarv

{{Infoboks organisasjon}}
'''Stiftelsen Norsk Kulturarv''' er en norsk interesseorganisasjon som ble opprettet av daværende [[Oppland fylkeskommune]] i 1993 som en [[ideell stiftelse]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.no/om-norsk-kulturarv/om-stiftelsen-norsk-kulturarv|tittel=Om Stiftelsen Norsk Kulturarv|besøksdato=2021-10-23|dato=2015-08-06|etternavn=|språk=nb|verk=Norsk Kulturarv}}</ref> Stiftelsens formål er å bidra til vern av norsk kulturarv, i form av fredede og verneverdige kulturminner, gjennom det organisasjonen kaller bærekraftig bruk av disse. Stiftelsen har hovedkontor i [[Vågå]].

[[Erik Lillebråten]] er direktør for Norsk Kulturarv, mens [[Kirsti Kolle Grøndahl]] er styreleder. Organisasjonens fagråd ledes av [[Jens Peter Ringstad]]. Organisasjonen har både personlige medlemmer (omkring 2000) og næringsmedlemmer (omkring 500) samt kommunemedlemmer (nærmere 100)<ref>{{Kilde www|url=http://kulturarv.no/om-norsk-kulturarv/kommunesamarbeid-dugnadslaget-for-kulturarven|tittel=Kommunesamarbeid - Dugnadslaget for kulturarven|besøksdato=2016-08-26|dato=2016-08-15|etternavn=torvaldvik|språk=nb}}</ref><ref name="NK1">[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24747&mid=24747 Selskapsform og mål] {{Wayback|url=http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24747&mid=24747|date=20070712070612}}, fra Norsk Kulturarvs hjemmesider, besøkt 15. desember 2009.</ref>

==Historikk==
Initiativet til stiftelsen ble tatt i 1992 av [[Christian Sulheim]].<ref>«Kulturarv - til byrde og nytte», ''Aftenposten'', 23. oktober 1992, s. 13.</ref> Organisasjonen er etablert av [[Oppland]] fylkeskommune og har i tillegg en rekke andre fylkeskommuner, kommuner og private bedrifter og organisasjoner som innskytere av egenkapital.<ref>[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24748&mid=24748 Eigarforhold] {{Wayback|url=http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24748&mid=24748 |date=20070116093016 }} fra Norsk Kulturarvs hjemmesider, besøkt 15. desember 2009.</ref> Kommunal- og arbeidsdepartementet bevilget 11 millioner kroner til organisasjonen i 1994.<ref name="Aftenposten94">«En utmerket start», ''Aftenposten'', 13. januar 1994, s. 56.</ref>

== Formål ==
Norsk Kulturarv fremmer gjennom informasjonsarbeid, faglig rådgivning og økonomisk støtte forsvarlig næringsutnyttelse av fredede og vernede kulturminner.<ref name="Aftenposten94" /> I tillegg til bygningsvern, inngår ivaretakelse av gamle håndverksfag og -tradisjoner i organisasjonenes arbeid. Organisasjonen legger i sitt arbeid vekt på samarbeid med private eiere, næringslivet og offentlige myndigheter. Norsk Kulturarv deltar i prosjekter for å fremme kunnskap om og bevaring av kulturminner i Norge.

Norsk Kulturarv er særlig opptatt av interessene til eierne av fredede og verneverdige eiendommer. Den har særlig vært opptatt av at statens vedtak om vern av kulturminner stiller eierne av disse i en vanskelig økonomisk situasjon, der offentlige plikter og krav ikke har stått i samsvar med offentlige tilskudd til å få dette til.<ref>«Vern til besvær», ''Dagens Næringsliv'', 27. juli 1999, s. 14.</ref> Organisasjonen arbeider for å bevare slike kulturminner og også for at fredede kulturminner  må kunne benyttes i forsvarlig næringsvirksomhet.<ref>[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24746&mid=24746 Vern gjennom bruk] {{Wayback|url=http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24746&mid=24746 |date=20070712070656 }}, fra Norsk Kulturarvs hjemmesider, besøkt 15. desember 2009.</ref>

== Virksomhet ==

=== «Ta et tak» ===
I 1998 lanserte organisasjonen prosjektet «Ta et tak» for å stoppe eldre bygninger fra å forfalle.<ref>«Tar et tak for gamle norske hus», ''Aftenposten'', 23. januar 1998, s. 24.</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.no/aksjoner/ta-et-tak-aksjonen|tittel=«Ta et tak»-aksjonen|besøksdato=2021-10-23|dato=2015-11-09|etternavn=|språk=nb|verk=Norsk Kulturarv}}</ref> Hvert år deler Norsk Kulturarv ut midler til personer som er i ferd med å restaurere bygninger som er oppført på [[SEFRAK]]-listen. I 2020/2021 fikk organisasjonen inn 485 søknader, og 308 av søkerne ble tildelt midler. Til sammen delte Norsk Kulturarv ut 10&nbsp;410&nbsp;000,- kroner i «Ta et tak»-aksjonen i 2020/2021.<ref name=":0" />

=== Olavsrosa ===
Organisasjonen tildeler kvalitetsmerket [[Olavsrosa]] til opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.no/olavsrosa/sok-om-a-fa-olavsrosa|tittel=Søk om å få Olavsrosa|besøksdato=2021-10-23|dato=2015-11-10|etternavn=|språk=nb|verk=Norsk Kulturarv}}</ref> Reiselivsmålene som er tildelt Olavsrosa utgjør grunnlaget for den kulturhistoriske reisehåndboken ''Veiviseren'', utgitt første gang i 1999 med senere nye utgaver. Reisehåndboken er også utgitt på engelsk og tysk.

=== Tidsskrift ===
Organisasjonen utgir siden 1995 bladet ''Kulturarven: Kysten, innlandet, byen''. 

=== Vern om norske pilegrimsleder ===
Sammen med Pilegrimsutvalget i Nidaros deltok Norsk Kulturarv i årene 2003 til 2006 i et prosjektet som utviklet «pilegrimsledene til Nidaros».<ref>[http://www.pilegrim.info/index.aspx?id=832427 Prosjekt pilegrimsvegene 2003-2006] {{Wayback|url=http://www.pilegrim.info/index.aspx?id=832427 |date=20071023224345 }}, nettstedet pilegrim.info.</ref>

=== Aksjonen «Rydd et kulturminne» ===
Norsk Kulturarv startet i 2000 den årlige aksjonen "Rydd et kulturminne".<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.no/aksjoner/rydd-et-kulturminne|tittel=Rydd et kulturminne|besøksdato=2021-10-23|dato=2015-11-09|etternavn=|språk=nb|verk=Norsk Kulturarv}}</ref> Dette er en aksjon rettet mot skoler. Med «Rydd et kulturminne" blir barn og unge engasjert til å ta del i lokalt kulturminnevern. Aksjonen skaper en unik arena hvor barn og unge blir kjent med sin kulturarv, samtidig som de aktivt tar del i bevaring og formidling av kulturarven. Takket være samarbeidspartnere, både finansielle og andre, kan denne aksjonen arrangeres. Tildelte midler blir brukt til stipend og premiering.<ref name=":1" />

=== «Norsk Smaksskule» ===
I 2012 startet Norsk Kulturarv arbeidet med å etablere «Norsk Smaksskule» som et nasjonalt prosjekt som kurser lærere og barnehagelærere i hvordan man skal jobbe med barn for å bygge sunne holdninger og skape positive atferdsendringer knyttet til smak og kosthold.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.no/norsk-smaksskule|tittel=Norsk Smaksskule|besøksdato=2021-10-23|dato=2016-06-22|etternavn=|språk=nb|verk=Norsk Kulturarv}}</ref> Første kurs ble avholdt høsten 2013 og siden har nærmere 600 lærere og barnehagelærere blitt kurset i smak og matkultur, med kjente kokker som [[Arne Brimi]], [[Wenche Andersen]] og [[Mikael Forselius]] på laget.<ref name=":2" /> I tillegg er også dr. agric. [[Einar Risvik]] fast foredragsholder for prosjektet. Norsk Smaksskule besøker også skoler og barnehager og lager mat og gjennomfører smaksøvelser sammen med barna. Totalt regner Norsk Smaksskule per 2021 med å ha aktivisert om lag 100.000 barn og unge i smakens tjeneste.<ref name=":2" />

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.kulturarv.no Organisasjonens hjemmeside]
* [http://www.olavsrosa.no Olavsrosa]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kulturorganisasjoner]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1993]]