Redigerer Norsk Folkeminnesamling

'''Norsk Folkeminnesamling''' (NFS) ble opprettet ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]] i 1914 som et nasjonalarkiv for folkeminner.

Ved professor [[Moltke Moe]]s død i 1913 var samlingene etter [[Asbjørnsen og Moe]], [[Sophus Bugge]], [[Magnus Brostrup Landstad|M.B. Landstad]], hans egne innsamlingsarbeider og manuskriptbøker etter en rekke andre samlere testamentert til Staten under den forutsetning at det ble opprettet et offentlig arkiv.

Inntil arkivet i 1962 ble flyttet til det nybygde Blindern, holdt folkeminnesamlingen til i Universitetsbiblioteket på Drammensveien (nå: [[Nasjonalbiblioteket]] i [[Oslo]]). Rett innenfor dørene lå værelset som folkloristene på grunn av trange lokaler og stor takhøyde kalte «Trollebotn». [[Knut Liestøl]] fikk professoratet, mens [[Reidar Th. Christiansen]] ble arkivar for samlingen. Christiansen overtok profesoratet etter Liestøl i 1953. Ved den nye studieordningen i 1956, da [[Svale Solheim]] overtok professoratet, ble det mulig også å avlegge grunnfageksamen i «folkeminnevitskap», noe senere også mellomfag. Imidlertid hadde tre kandidater blitt veiledet frem til magistergraden i folkloristikk, nemlig [[Kjell Bondevik]] i 1927, [[Brynjulf Alver]] våren 1951 og [[Ronald Grambo]] høsten 1951.

Fire nordmenn hadde til da tatt dr. philos.-graden i folkloristikk:
*Knut Liestøl: ''Norske trollvisor og norrøne sogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915.
*Reidar Th. Christiansen: ''Die finnischen und nordischen Varianten des zweiten Merseburgerspruches. Eine vergleichende Studie''. (FF. Comunications No. 18) Hamnia 1914.
*Svale Solheim: ''Nemningsfordomar ved fiske''. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Oslo 1940
*[[Olav Bø]]: ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon''. Det Norske Samlaget. Oslo 1955. 

Disse fire etterfulgte hverandre som professorer i faget, mens Brynjulf Alver skulle bli professor ved Etno-folkloristisk institutt i Bergen, og Ronald Grambo ble førstelektor i Oslo. Fra nå av var folkloristikken ved Universitetet i Oslo ivaretatt gjennom en kombinasjon av nasjonalarkiv og institutt for innsamling, katalogisering, forskning og undervisning. Legger en til den frivillige organisasjonen [[Norsk Folkeminnelag]], med boklageret i instituttets magasin, var også formidling og tilgjengeliggjøring av [[arkivalier|arkivaliene]] ivaretatt.

== Den opprinnelige delen i Norges dokumentarv ==
{{dokumentarv}}
I 2012 ble de opprinnelige delene av Norsk Folkeminnesamling (ca. 1830–ca. 1904) innlemmet i [[Norges dokumentarv]], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av [[Verdensminne|UNESCOs Verdensminne-program]] (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.
  
==Litteratur==
*Inger M. Boberg: ''Folkemindeforskningens historie''. Einar Munksgaards Forlag. København 1953.
*Olav Bø: "Norsk Folkeminnesamling og Institutt for folkeminnevitskap" (s. 16-18). ''[[Tidsskrift for Folkekultur]]'' nr. 1-1979 (vol. 3)
*[[Reidar Th. Christiansen]]: ''Veiledning ved indsamling av folkeminder''. Kristiania 1917.
*Reidar Th. Christiansen: ''Norske Eventyr. En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder''. Norske Folkeminder nr. 1. Oslo 1921.
*Reidar Th. Christiansen: ''Norske Folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte''. [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter nr. 12. Oslo 1925. 
*Reidar Th. Christiansen: ''Folkeminne og Folkeminneforskning. Tiltredelsesforelesning''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1953.
*Reidar Th. Christiansen: ''The Migratory Legends. A Proposed List of Types with a Systematic Catalogue of the Norwegian Variants''. [[Folklore Fellows|FF Communication]]s N:o 175. Helsinki 1958.
*[[Torleiv Hannaas]]: "Bergens Museums folkeminnesamling". Serprent or ''Bergen Museum 1925''. Bergen 1925.
*''Tradisjonsinnsamling på 1800-talet''. [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 92. Universitetsforlaget. Oslo 1964.
*Eirik Kristoffersen, ''[https://scandinavianacademicpress.no/boker/kampen-om-folkeminnesamlingen Kampen om folkeminnesamlingen: Da folkeminnene ble et forskningsfelt og "folket" krevde dem tilbake]'', Scandianvian Academic Press, Oslo 2017. ISBN 9788230402054

== Eksterne lenker ==
* [http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ Norsk folkeminnesamlings nettsted]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kulturinstitusjoner]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Norsk litteratur]]
[[Kategori:Etableringer i 1914]]
[[Kategori:Norges dokumentarv]]