Redigerer Norsk-pakistanere

{{Infoboks folk
| navn = 
| bilde = Deeyah.jpg
| bildetekst = [[Deeyah Khan]], en norskpakistansk filmregissør og menneskerettighetsaktivist {{byline|Lee Eslinger.}}
| befolkning = {{formatnum:40028}} (1. jan. 2022)<br />(0,74 % av Norges befolkning)<ref>[https://www.ssb.no/statbank/table/09817/ 09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter innvandringskategori, landbakgrunn, statistikkvariabel og år] Statistisk sentralbyrå, 16. november 2022</ref>
| språk = [[norsk]], [[panjabi]], [[urdu]], [[pashto]], [[Sindhi (språk)|sindhi]], [[Balutsji (språk)|balutsji]]
| religion = [[Islam]]
| relaterte = 
| fotnoter = 
}}
[[Fil:Zen-Molde_(7).jpg|miniatyr|250px|[[Etzaz Hussain]] - den første spilleren av pakistansk opphav som har spilt i [[Europaligaen i fotball for menn]].<ref name=ingebrigtsen_2014/>{{byline|Viacheslav Evdokimov.}}]]
'''Norsk-pakistanere''' er en betegnelse på norske innbyggere som har to [[pakistan]]skfødte foreldre. Per 1. januar 2022 var det 40 028 norsk-pakistanere i Norge, hvorav 21 912 var innvandrere og 18 116 var norskfødte etterkommere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 2010 - 2022|besøksdato=2022-11-16|språk=no|verk=SSB}}</ref> De første norsk-pakistanerne kom i midten og slutten av 1960-årene som arbeidsinnvandrere da innvandringspolitikken var liberal. Siden år 2000 har pakistansk [[Innvandrere i Norge|innvandring]] via familiegjenforening/familieetablering avtatt.

Andregenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født i Norge, er godt integrert med høy deltagelse i høyere utdanning. Førstegenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født i Pakistan, er ikke like godt integrert. Førstegenerasjons norsk-pakistanere har også høyest andel selvstendig næringsdrivende i Norge; 9&nbsp;% mot 4,5&nbsp;% i hele befolkningen.

Norsk-pakistanere bor hovedsakelig i [[Oslo]] og [[Akershus]], og 85&nbsp;% bor i egen eid bolig, samme nivå som etniske nordmenn. Blant minoritetsgruppene i Norge har de kanskje den sterkeste politiske representasjonen. De fleste norsk-pakistanere er muslimer og de verdsetter å være en del av Norge. De lar seg ikke anfekte av religiøst diskriminerende holdninger og islamofobi. Norsk-pakistanere bidrar også til å spre norsk kultur til Pakistan. Forholdet til Pakistan preges blant annet av [[cricket]], som pakistanske innvandrere gjeninnførte i Norge.

==Historie==
===Årsaker til innvandringen===
De første pakistanerne i Norge kom allerede i midten og slutten av 1960-årene,<ref name=korbøl_midtbøen_s46 /> men innvandringen fra Pakistan skjøt fart først i 1971, etter at [[Danmark]] hadde innført innvandringsstopp i 1970.<ref name="khan_s25"/> De fleste av disse arbeidsinnvandrerne kom fra provinsen [[Punjab (Pakistan)|Punjab]],<ref name="vogt_2008_s36" /> spesielt
[[Kharian]] og omegn i [[gujratdistriktet]]. Innvandrerne kom også fra byer som [[Lahore]] og [[Rawalpindi]] i samme provins.<ref name="vogt_2008_s36" /> Ifølge forfatter [[Mahmona Khan]] var det flere sammensatte årsaker, både i Norge, Pakistan og internasjonalt, til innvandringen til Norge. Hun nevner blant annet

:*Norges medlemskap i [[EFTA]] (1960) som førte til økt produktivitet, som igjen førte til ekspansjon av servicenæringen.<ref name="khan_s41"/>
:*Norges inntreden i oljealderen (1969), som førte til høyere økonomisk virksomhet og etterspørsel etter arbeidskraft.<ref name="khan_s41"/>
:*Innvandringsstopp i flere land i Vest-Europa,<ref name="khan_s31"/> spesielt Danmark.<ref name="khan_s25"/>
:*Pakistans rivalisering og våpenkappløp med India som gikk på bekostning av en positiv samfunnsutvikling.<ref name="khan_s37"/>
:*[[Den bangladeshiske frigjøringskrigen|Krigsfaren i 1971]] mellom [[Vest-Pakistan]] og India.<ref name="khan_s39"/>

Det var et stramt arbeidsmarked, med  behov for arbeidskraft da pakistanerne ankom Norge.<ref name=korbøl_midtbøen_s48 /> [[Norsk Arbeidsgiverforening|Arbeidsgiversiden]], spesielt den tjenesteytende næringen og industrien,<ref name=korbøl_midtbøen_s20 /> ønsket fremmedarbeidere{{refn|Ifølge sosiolog [[Aud Korbøl]]s definisjon fra 1973 er fremmedarbeidere personer som har innvandret fra «svakt utviklede, overbefolkede land (og områder) med stor arbeidsløshet» til «rike, høyt industrialiserte land med stort behov for arbeidskraft», og som har overtatt «lavtlønnede, og ellers mindre tiltrekkende jobber i industrilandene» som industrilandenes egne innbyggere har forlatt.<ref name=korbøl_midtbøen_s38-39 /> Begrepet [[Fremmedarbeider#Begrepet etter 1970|fremmedarbeider brukes ikke lenger i Norge.]] |group="note"}} som var billige, villige og mobile.<ref name=korbøl_midtbøen_s51 /> De måtte tåle et krevende og helseskadelig arbeid, lav lønn, og dessuten å miste arbeidet sitt når norsk arbeidskraft ble tilgjengelig, eller ved effektivisering.<ref name=korbøl_midtbøen_s51 />

===Pionergenerasjonen===
[[Fil:Punjabi_Couple.jpg|thumb|right|250px|Grafisk framstilling av tradisjonell pakistansk antrekk.{{byline|Arsalan Khan.}}]]
De første pakistanerne i Norge per mars 1971 var primært unge, gifte menn hvorav kun 3&nbsp;% hadde innvandret sammen med partneren.<ref name=korbøl_midtbøen_s62-63 />
Etnolog [[Liv Hilde Boe]] sammenligner den pakistanske arbeidsinnvandringen til Norge med [[Norsk emigrasjon til USA|den norske innvandringen]] til [[USA]].<ref name="boe_s13"/> Hun skriver,<ref name="boe_s13"/>

{{Sitat|De første unge pakistanske mennene som fant veien til Norge, kom som «fremmedarbeidere» i slutten av 1960-årene. De kom for å bedre sine kår. Det har vist seg at det ikke var de som hadde de største vanskene hjemme som emigrerte, men kanskje de mest aktive og modige som våget det store spranget – å reise ut og være pionerer, å tjene til sitt opphold, å sende penger til familien i hjemlandet og bidra til at andre familiemedlemmer kunne komme etter. Trolig vil det være mange norske og europeiske emigranter til Amerika denne karakteristikken kunne passe på.}}

Ifølge sosiolog [[Aud Korbøl]] hadde mange av de første pakistanske arbeidsinnvandrerne i Norge relativt høye menneskelige ressurser sammenlignet med den jevne innbygger i Pakistan og pakistanske arbeidsinnvandrere i England på den tiden.<ref name=korbøl_midtbøen_s64-65 /> I motsetning til mange andre vestlige land førte ikke Norge en aktiv og organisert import av arbeidsinnvandrere gjennom bilaterale avtaler.<ref name=korbøl_midtbøen_s46-48 /><ref name=korbøl_midtbøen_s65 /> Arbeidsinnvandringen fra Pakistan til Norge var derfor preget av personlige kostnader og risiko, og førte til en seleksjonsprosess hvor ressurssterke personer, blant annet økonomisk, kunnskapsmessig, psykisk og sosialt sett, utvandret til Norge.<ref name=korbøl_midtbøen_s51-52 /> Innvandringen til Norge på denne tiden kan derfor karakteriseres som en «problemløsende prosess» som krevde store personlige ressurser.<ref name=korbøl_midtbøen_s261-262 /> Ifølge forsker ved [[Institutt for samfunnsforskning]], Arnfinn H. Midtbøen, kan dette være «[en] viktig årsak til at etterkommere av pakistanske arbeidsinnvandrere presterer svært godt i det norske utdanningssystemet».<ref name="midtbøen" />

Dessuten ble innvandringspolitikken stadig strengere, noe som bidro til at kun de mest ressurssterke oppfylte myndighetens krav.<ref name=korbøl_midtbøen_s92 /> 
Myndighetene ønsket ikke å stoppe arbeidsinnvandringen, men hadde som mål å dekke arbeidsgiversidens behov for arbeidskraft.<ref name=korbøl_midtbøen_s70 /> Myndighetene ønsket derimot å sile ut utenlandske arbeidere som man fryktet var «analfabeter» eller «uskikket», noe som førte til stadig strengere «kvalitetskontroll».<ref name=korbøl_midtbøen_s71-75 /> Dette førte igjen til at det ble vanskeligere å få arbeidstillatelse.<ref name=korbøl_midtbøen_s67 />

Fra 1. januar 1970 ble praktiseringen av fremmedloven endret.<ref name=korbøl_midtbøen_s68 /> [[Norden|Ikke-nordiske]] utlendinger som kom til landet kunne ikke lenger få arbeidstillatelse i Norge;<ref name=korbøl_midtbøen_s68 /> de måtte – etter å ha skaffet seg tilsagn om jobb i Norge – reise ut igjen og søke om arbeidstillatelse utafor Norden.{{refn|Den norske fremmedloven ble betegnet som «smidig» fordi denne tillot bruk av skjønn i utstrakt grad og fordi den ga [[Statsforvaltning#Norge|statsforvaltningen]] fullmakt til å endre innvandringspolitikken etter nasjonale eller internasjonale forhold.<ref name=korbøl_midtbøen_s66 /> Fremmedloven ga statsforvaltningen fullmakt til å etablere «ny praksis», noe som innebar nytolkning av paragrafene, eller en «innskjerping» – som kunne bety at man begynte å anvende paragrafer/regler som hittil hadde vært [[sovende paragraf|sovende]].<ref name=korbøl_midtbøen_s86 /> Helt siden begynnelsen av sekstitallet hadde arbeidsinnvandrere kommet til Norge uten arbeidstillatelse i forkant<ref name=korbøl_midtbøen_s67 /> – med andre ord; myndighetenes praktisering av fremmedloven på den tiden innebar at man ignorerte kravet om arbeidstillatelse før innreise.<ref name=korbøl_midtbøen_s104-105 /><ref name=korbøl_midtbøen_s66-67 /> Da innvandringen av fremmedarbeidere skjøt fart etablerte myndighetene ny praksis rettet mot ikke-nordiske utlendinger, formelt fra 1. januar 1970, ved å ta i bruk den sovende regelen som fordret at arbeidstillatelse måtte være i orden før man reiste til Norge for å arbeide.<ref name=korbøl_midtbøen_s66-68 /> Dette fratok fortsatt ikke jobbsøkende, ikke-nordiske «utlendinger muligheten til å komme til landet som turister».<ref name=korbøl_midtbøen_s69 /> Myndighetenes nye praksis krevde at sistnevnte måtte fra nå av – etter å ha fått tilsagn om jobb i Norge – reise ut av Norden igjen og søke formelt om arbeidstillatelse på norske utenriksstasjoner.<ref name=korbøl_midtbøen_s69 /><ref name=korbøl_midtbøen_s75 /> I tillegg hadde myndighetene mulighet til å praktisere regler som ikke engang var nedfelt.<ref name=korbøl_midtbøen_s220 />|group="note"}}<ref name=korbøl_midtbøen_s75 /><ref name=korbøl_midtbøen_s68-69 /><ref name=korbøl_midtbøen_s102-103 /> Dette ble håndhevet strengere overfor ikke-vestlige arbeidsinnvandrere,<ref name=korbøl_midtbøen_s68 /> og rammet de mest ressursfattige.<ref name=korbøl_midtbøen_s75 /> Pakistanske arbeidsinnvandrere måtte også sikre seg et «høvelig» bosted før arbeidstillatelse ble utstedt, lenge før en slik praksis ble gjeldende for alle innvandringsgrupper i juli 1971.<ref name=korbøl_midtbøen_s85 /> Sommeren 1971 ble det bestemt at ikke-nordiske arbeidssøkere måtte søke om arbeidstillatelse fra land hvor de var statsborgere.<ref name=korbøl_midtbøen_s77 /> Litt senere ble pakistanske arbeidssøkere de første som måtte bestå en engelsktest før arbeidstillatelse ble gitt, noe som sørget for at pakistanske arbeidssøkere med lav utdannelse ble silt ut.<ref name=korbøl_midtbøen_s64 /> Og etter sommeren 1971 ble ikke-nordiske utlendinger med turistvisum nektet innreise hvis myndightetene hadde «grunn til å tro» at formålet med reisen var jobbsøking.<ref name=korbøl_midtbøen_s81 /> Dette førte til at ikke-nordiske arbeidssøkere med slektskaps- og vennenettverk i Norge hadde, etter at disse endringene trådte i kraft, større sannsynlighet for å få arbeidstillatelse enn ikke-nordiske arbeidssøkere uten slike nettverk.<ref name=korbøl_midtbøen_s84 /> Innvandringen fra Pakistan kan derfor beskrives som [[kjedeinnvandring]].<ref name="khan_s29" /><ref name="erdal_s630"/>

De pakistanske slektskapsnettverkene var viktige for å møte de nye, hardere kravene fra myndighetenes side.<ref name=korbøl_midtbøen_s267-268 /> Disse sikret «økonomisk støtte, […] informasjon og hjelp med formaliteter som å fylle ut skjemaer, og hjelp til å finne arbeid og bolig».<ref name=korbøl_midtbøen_s268 /> Da pakistanske arbeidsinnvandrere fikk avslag på sine arbeidstillatelsessøknader tok disse aktivt i bruk norsk lovverk og klagemulighetene, og de sørget for å oppfylle kravene slik at «myndighetene omsider ble tilfredse».<ref name=korbøl_midtbøen_s268 /> Gode slektskapsnettverk gjorde det lettere å «mobilisere og handle organisert i denne situasjonen».<ref name=korbøl_midtbøen_s268 /> I motsetning til myndighetenes fordommer viste de pakistanske arbeidsinnvandrerne en høy grad av tilpasnings- og problemløsningsevne, til tross for blant annet «treg saksbehandling og forhaling fra myndighetenes side», «lang, kostbar ventetid», og stadig «skiftende praksis og strengere kontroll».<ref name=korbøl_midtbøen_s268 />

===Den første tiden===
[[File:A_busy_wheat_field_in_summer_(Punjab,_Pakistan).jpg|thumb|Hveteåker i Punjab. Mange av de første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan kom fra gujratdistriktet i provinsen [[Punjab (Pakistan)|Punjab]].{{byline|AishaSaleemkhan100.}}]]
Elendige arbeids- og boforhold preget den første tiden i Norge; de pakistanske innvandrerne ble utnyttet grovt av både pensjonateiere og arbeidsgivere,<ref name="khan_s31" /> og de var utsatt for hets og rasisme.<ref name="khan_s46" /> I tillegg bidro mediene til blant annet fremmedfiendtlige holdninger grunnet reportasjer som ikke inngikk i den «sanne, objektive opplysnings tjeneste».<ref name=korbøl_midtbøen_s127-128 /> Ifølge Korbøl var det neppe det voksende antallet av pakistanske arbeidsinnvandrere som var «avgjørende for den oppmerksomhet» de fikk av massemediene; massemediene «pisket opp stemningen» og «fremmedarbeider» ble ekvivalent med å være pakistaner.<ref name=korbøl_midtbøen_s76 /> De pakistanske arbeidsinnvandrerne ble hetset og omtalt som «kvasiturister», noe som hadde gitt «innvandringen fra Pakistan et skjær av å være 'illegal'».{{refn|Det at arbeidsinnvandrere fra ikke-nordiske land kom til Norge først og deretter søkte om arbeidstillatelse - fra norske utenriksstasjoner utafor Norden<ref name=korbøl_midtbøen_s69 /> - var vanlig praksis;<ref name=korbøl_midtbøen_s102-103/><ref name=korbøl_midtbøen_s123 /> godkjent av myndighetene.<ref name=korbøl_midtbøen_s69 /> Likevel ble den pakistanske arbeidsinnvandringen singlet ut og hetset som «illegal» av massemediene.<ref name=korbøl_midtbøen_s123 /><ref name=korbøl_midtbøen_s102/> Hetsen til tross; selv etter sommeren 1971, da fremmedlovens regel som ga fullmakt til å avvise turister man antok ville søke arbeid<ref name=korbøl_midtbøen_s74 /> først ble håndhevet, var det fortsatt hjemmel for å «holde muligheten åpen» for jobbsøkende turister.<ref name=korbøl_midtbøen_s81-82 />|group="note"}}<ref name=korbøl_midtbøen_s81-82 /> Selv om det var skrikende behov for arbeidskraft var det vanskelig for de pakistanske arbeidsinnvandrerne å få arbeid,<ref name=korbøl_midtbøen_s75-76 /> og hetsen førte igjen til økende skepsis hos arbeidsgivere som «gjorde det enda vanskeligere» for pakistanere «å finne arbeid».<ref name=korbøl_midtbøen_s91 />

Pakistanske arbeidsinnvandrere ble også diskriminert av bedrifter som trengte ufaglært arbeidskraft; disse bedriftene foretrakk nordmenn og avventet situasjonen.<ref name=korbøl_midtbøen_s122 /> Ifølge Korbøl ble arbeidsinnvandrerne ansatt hos bedrifter som ikke evnet å anskaffe norsk arbeidskraft.<ref name=korbøl_midtbøen_s65 /> Pakistanerne fikk de minst ettertraktede og lavest lønnede jobbene i servicenæringen og industrien.<ref name="khan_s29"/> Av de pakistanske arbeidsinnvandrerne som var i Norge per mars 1971 hadde over 50&nbsp;% brukt over to uker på å få jobb, 25&nbsp;% hadde brukt over en måned, 6&nbsp;% hadde brukt mer enn to måneder, mens fem pakistanske arbeidsinnvandrere hadde brukt mer enn tre måneder.<ref name=korbøl_midtbøen_s75-76 />

Ifølge Korbøl ble «myndighetenes kontrolltiltak», i praksis kvalitetskontroll/utsilingsprosess, «i økende grad» rettet spesielt mot pakistanere.<ref name=korbøl_midtbøen_s78 /> Etter 26. juni 1971 ble det bestemt at ikke-nordiske arbeidssøkere måtte søke om arbeidstillatelse fra land hvor de var statsborgere eller land hvor de hadde hatt oppholdstillatelse i seks måneder,<ref name=korbøl_midtbøen_s77 /> en bestemmelse som var særskilt rettet mot pakistanere.<ref name=korbøl_midtbøen_s78  /> Samtidig ble det besluttet å iverksette en overgangsordning for ikke-nordiske arbeidssøkere som befant seg i Norge; de ville få 10 dagers frist etter 9. juli 1971 – da bestemmelsen skulle bli gjeldende – til å registrere seg hos politiet, noe som ville gi dem rett til å søke arbeid i løpet av den perioden de kunne oppholde seg i landet.<ref name=korbøl_midtbøen_s77 /> Dette førte til økt tilstrømning til Norge,{{refn|Den økte tilstrømningen til Norge sommeren 1971, som skyldtes den nevnte overgangsordningen som fordret at ikke-nordiske arbeidsinnvandrere måtte registrere seg hos norsk politi innen 10 dager etter at den nye, strengere bestemmelsen skulle tre i kraft,<ref name=korbøl_midtbøen_s78 /><ref name=korbøl_midtbøen_s320 /> førte til at nødinnkvarteringer ble nødvendig.<ref name=korbøl_midtbøen_s117 />|group="note"}} og grunnet knapphet på tid takket mange ja til jobber med kortere varighet eller hvor de mistrivdes.<ref name=korbøl_midtbøen_s78  /> Ifølge Korbøl ble dette et problem da mange skaffet seg ny jobb i løpet av høsten grunnet bedre jobbtilbud; mange pakistanere ble nå merket som «ustabil arbeidstaker», og det førte til utvisningstrusler fra myndighetenes side.<ref name=korbøl_midtbøen_s78  /><ref name=korbøl_midtbøen_s289 /> I tillegg rammet overgangsordningen i Norge de som allerede hadde reist ut av landet – hovedsakelig til [[Hamburg]] – for å søke om arbeidstilatelse; disse måtte fortsatt søke om arbeidstilatelse utenfor Norden som den gamle ordningen fra 1. januar 1970 fordret, og flere fikk avslag på sine søknader fordi deres jobbtilbud var «gått til utlendinger som befant seg i Norge, og som kunne begynne å arbeide straks».<ref name=korbøl_midtbøen_s78-79 />

Pakistanere og andre fremmedarbeiderne ble også utsatt for «eksepsjonell» politikontroll,<ref name=korbøl_midtbøen_s113 /> noe som skapte uforutsigbarhet og maktesløshet.<ref name=korbøl_midtbøen_s114 /> I tillegg risikerte de å bli utvist hvis de ble arbeidsledige fordi deres oppholdstillatelse var avhengig av å ha arbeid/arbeidstillatelse.<ref name=korbøl_midtbøen_s101 /> Og derfor stod for eksempel retten til arbeid og videre opphold i Norge i «konflikt med retten til sosial trygghet».<ref name=korbøl_midtbøen_s115 />

Per august 1973 arbeidet om lag «to tredjedeler» av de pakistanske arbeidsinnvandrerne i yrkesgruppen «gruve, industri, bygg, anlegg» og «en tredjedel i tjenesteytende yrker»,<ref name=korbøl_midtbøen_s95 /> og de utgjorde «7 prosent av alle utenlandske arbeidstakere» og «hele 25 prosent av fremmedarbeiderne».<ref name=korbøl_midtbøen_s93 /> Den høye konsentrasjonen av utenlandske arbeidere i enkelte bransjer gjorde, ifølge Korbøl, utenlandsk arbeidskraft «høyst sannsynlig en nødvendig del av norsk økonomi».<ref name=korbøl_midtbøen_s98 />

===Senere tid===
Etter innvandringsstoppen i 1975 har pakistanere kommet til Norge primært gjennom familiegjenforening og familieetablering.<ref name="sandnes_henriksen_s20" /> Siden 2000 er pakistansk innvandring via familiegjenforening/familieetablering med innvandrere i Norge og norskfødte etterkommere blitt mindre vanlig.<ref name="sandnes_henriksen_s21-22" />

==Demografi==
=== Arbeidsliv ===
Ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] var 69,6&nbsp;% av innvandrede menn fra Pakistan mellom 20 og 66 år i arbeid i 2017 (fjerde kvartal),<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_5" /> mens tilsvarende tall for hele befolkningen var 77,2&nbsp;%,<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_2" /> og for innvandrerbefolkningen som helhet 68,6&nbsp;%.<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_5" /> Innvandrede menn fra Sverige hadde høyest sysselsetting, på 82,7&nbsp;%, mens innvandrede menn fra Syria hadde lavest, på 25,5&nbsp;%.<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_5" />

Pakistanske innvandrere har høyest andel selvstendig næringsdrivende i Norge; 9&nbsp;% mot 4,5&nbsp;% i hele befolkningen.<ref name="skårerhøgda_torp_s42" /> Danske innvandrere har nest høyest andel på 7&nbsp;%.<ref name="skårerhøgda_torp_s42" /> Foretak etablert av pakistanske innvandrere har også høyest overlevelsesgrad i Norge:<ref name="skårerhøgda_torp_s45" /> 40&nbsp;% mot 26&nbsp;% i foretak generelt. Norsk-pakistanske forretningsfolk som har bygget vesentlige og profitable [[bedrift]]er i Norge er blant andre [[Mohammad Saddiq]], [[Tommy Sharif]] og [[Shahzad Rana]].

Kvinnelige innvandrere fra Pakistan er i liten grad yrkesaktive i forhold til resten av befolkningen.<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_5" /><ref name="baumberger_lerbak" /> Dette kan ha sammenheng med at mange av de første norsk-pakistanske kvinnene kommer fra den pakistanske landsbygden, hvor andelen med høyere utdannelse er lavere enn i byene. En annen sannsynlig årsak for den lave yrkesdeltagelsen er den tradisjonelle kjønnsdelingen blant norsk-pakistanere født i [[Pakistan]], med at kvinner tar seg av barn og hjem, mens mannen forsørger familien.<ref name="baumberger_lerbak" />

Norsk-pakistanske kvinner født i [[Norge]] tar i langt større grad høyere utdanning – langt mer enn befolkningen som helhet<ref name="baumberger_lerbak" /> – og nesten 60&nbsp;% er i arbeid.<ref name="pileberg_2014" />

En studie gjort av [[Institutt for samfunnsforskning]] avdekket betydelig diskriminering av arbeidssøkere med pakistanske navn.<ref name="hellevang" /> Studien påviste at arbeidssøkere med pakistanske navn har 25&nbsp;% mindre sannsynlighet for å bli kalt inn på jobbintervju enn arbeidssøkere med norske navn med nøyaktig samme kvalifikasjoner og jobbsøknader som de førstnevnte.<ref name="hellevang" />

===Boforhold===
85&nbsp;% av norsk-pakistanerne bor i egen eid bolig (samme nivå som etniske nordmenn og 22&nbsp;% høyere enn resten av minoritetsbefolkningen).<ref name="søholt_s150_2009" /> Norsk-pakistanere bor i store husholdninger: 59,1&nbsp;% bor i husholdninger med fem eller flere personer, mot 17,9&nbsp;% i befolkningen som helhet.<ref name="ssb_2002" /> Ifølge Susanne Søholt, forsker ved [[Norsk institutt for by- og regionforskning]], bor norsk-pakistanske «storfamilier sammen i romslige boliger fordi de ønsker det»,<ref name = "søholt_s4_2010" />  og den høye eierandelen blant norsk-pakistanere, norsk-tamiler og norsk-vietnamesere betegnes som en «suksesshistorie».<ref name = "søholt_s6_2010" />

===Familie===
[[File:A_bride_in_punjab.jpg|thumb|right|180px|Brud i pakistansk brudekjole.{{byline|Jugni.}}]]
Færre og færre andregenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født i Norge, henter ektefelle fra utlandet:<ref name="henriksen_2012" /> i 2010 hentet 81 andregenerasjons norsk-pakistanere ektefelle fra utlandet. Samtidig økte antall ugifte andregenerasjons norsk-pakistanere, over 17 år, «fra 1 100 i 1998 til 3 700 i 2010».<ref name="henriksen_2012" /> Samme tendens ses i aldersgruppen 18 til 23 år. I 2012 hentet 24 andregenerasjons norsk-pakistanere, i aldersgruppen 18–23 år, ektefelle fra Pakistan.<ref name="sandnes_henriksen_s28" /> Samtidig har antallet ugifte andregenerasjons norsk-pakistanere, i samme aldersgruppe, økt «fra 1&nbsp;000 i 1998 til 2&nbsp;700 i 2012».<ref name="sandnes_henriksen_s28" />

I 2014 hentet elleve andregenerasjons norsk-pakistanere, i aldersgruppen 18–23 år, ektefelle fra Pakistan.<ref name="sandnes_2015" /> Og i 2015 hentet kun tre andregenerasjons norsk-pakistanere, i aldersgruppen 18–23 år, ektefelle fra Pakistan.<ref name="dzamarija_sandnes_2016" />

Også færre og færre førstegenerasjons norsk-pakistanere, det vil si pakistanske innvandrere i Norge, henter ektefelle fra utlandet.<ref name="sandnes_henriksen_s28" /> I 2012 hentet ti pakistanske innvandrere i Norge, i aldersgruppen 18–23 år, ektefelle fra Pakistan,<ref name="sandnes_henriksen_s28" /> selv om «antallet ugifte innvandrere fra Pakistan bosatt i Norge har økt noe» i perioden 1998 til 2012.<ref name="sandnes_henriksen_s28" />

Blant unge andregenerasjons norsk-pakistanere er det nå «nesten like uvanlig å være gift i begynnelsen av tjueåra» som «det er generelt blant unge i Norge».<ref name="sandnes_henriksen_s35" />

Dette kan forklares med at norsk-pakistanere har i dag flere potensielle ekteskapspartnere å velge i mellom i Norge, og med norsk-pakistanernes økende deltagelse i høyere utdanning.<ref name="sandnes_henriksen_s28" />

Andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner føder 1,95 barn hver, det samme som norske kvinner ellers.<ref name = "saugestad"/><ref name="hansen"/>

===Bosetting===
{{Grafkart|width=400|height=200
|xAxisTitle=Årstall
|yAxisTitle=Antall
|legend=Forklaring
|type=rect
|x=2013,2015,2017,2019
|y1=15194,15973,16727,17326
|y2=18440,19219,19973,20674
|y1Title=Norskfødte etterkommere
|y2Title=Innvandrere
|colors=red, green
|showValues=}}
<small>Figuren viser antall norsk-pakistanere (innvandrere og norskfødte etterkommere) i perioden 1. januar 2013 til 1. januar 2019.<ref name="ssb_2013" /><ref name = ssb_2015 /><ref name = ssb_2017 /><ref name = ssb_2019 /></small>
<br>
Per 1. januar 2019 var det {{formatnum:38000}} norsk-pakistanere i Norge, hvorav {{formatnum:20674}} er innvandrere og {{formatnum:17326}} er norskfødte etterkommere.<ref name = ssb_2019 /> Per 1. januar 2017 var det {{formatnum:36700}} norsk-pakistanere i Norge, hvorav {{formatnum:19973}} er innvandrere og {{formatnum:16727}} er norskfødte etterkommere.<ref name = ssb_2017 /> Per 1. januar 2015 var det {{formatnum:35192}} norsk-pakistanere i Norge, hvorav {{formatnum:19219}} er innvandrere og {{formatnum:15973}} er norskfødte etterkommere.<ref name = ssb_2015 /> I januar 2013 var det {{formatnum:33634}} norsk-pakistanere i Norge, hvorav {{formatnum:18440}} var innvandrere og {{formatnum:15194}} var norskfødte etterkommere.<ref name = "ssb_2013" />

{| class="wikitable sortable"
|+ <small>Norsk-pakistanere i utvalgte kommuner (2012).<ref name = ssb_april_2012_2 /></small>
|-
! Kommune 
! Antall
|-
| Oslo
| align="right" | {{formatnum:22034}}
|-
| Drammen
| align="right" | {{formatnum:959}}
|-
| Bærum
| align="right" | {{formatnum:819}}
|-
| Stavanger
| align="right" | {{formatnum:566}}
|-
| Asker
| align="right" | {{formatnum:396}}
|-
| Kristiansand
| align="right" | {{formatnum:274}}
|-
| Fredrikstad
| align="right" | {{formatnum:137}}
|-
|}

67&nbsp;% av de pakistanske innvandrerne bodde per 1. januar 2012 i [[Oslo]], mens 83&nbsp;% bodde i Oslo og [[Akershus]].<ref name="høydahl_s16" /> Det bodde pakistanske innvandrere i 161 [[Norges kommuner|kommuner]] per 1. januar 2012,<ref name="høydahl_s16" /> og 99&nbsp;% bodde i byer og tettsteder.<ref name="høydahl_s10" />

[[File:Rubina_Ranas_gate_II.jpg|miniatyr|250px|[[Rubina Ranas gate (Oslo)|Rubina Ranas gate på Grønland i Oslo]] er oppkalt etter den norsk-pakistanske politikeren [[Rubina Rana]].{{byline|Jan-Tore Egge.}}]]
====Lille Karachi====
[[Grønland (strøk)|Grønland]] i Oslo, også kjent som «lille [[Karachi]]»,<ref name="bevanger" /> er ifølge [[Religionshistorie|religionshistoriker]] Anders Bettum et religiøst og kulturelt sentrum for norsk-pakistanere, grunnet norsk-pakistanske moskéer, kulturminner og bedrifter.<ref name="bettum_s50-51" /> Bettum skriver,<ref name="bettum_s50-51" />

<blockquote>Jeg vil våge den påstand at Grønland har blitt en så viktig del av norsk-pakistaneres selvbevissthet fordi det var her de først fikk anledning til å forme sin nye kulturelle identitet. Her har de bodd og etablert sine familier og virksomheter, og selv om mange har valgt å flytte ut av området, består Grønland som kulturell og religiøs møteplass.</blockquote>

===Høyere utdanning===
Førstegenerasjons norsk-pakistanere (norsk-pakistanere som er født i Pakistan), deltar i like mye grad som gjennomsnittet for alle innvandrere i [[høyere utdanning]], det vil si 17&nbsp;%.<ref name="pettersen_etal" />

Andregenerasjons norsk-pakistanere (norsk-pakistanere som er født i Norge) er overrepresentert i høyere utdanning:<ref name="henriksen_2010" /><ref name="langset" /> 39,4&nbsp;% av andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner, i aldersgruppen 19–24 år, tar høyere utdanning mot 36,4&nbsp;% hos den kvinnelige befolkningen totalt i samme aldersgruppe; 29,9&nbsp;% av andregenerasjons norsk-pakistanske menn, i aldersgruppen 19–24 år, tar høyere utdanning mot 23,4&nbsp;% hos den mannlige befolkningen totalt i samme aldersgruppe.
 
Norsk-pakistanere er også overrepresentert blant [[medisin]]studentene: nesten 10&nbsp;% av medisinstudentene i Oslo var norsk-pakistanere i [[2005]].<ref name="aarvig" />

Blant norsk-pakistanere finner vi en andel forskere med internasjonal anerkjennelse, for eksempel [[Farrukh Abbas Chaudhry]] ([[medisin]]), [[Shah Nawaz]] ([[petrokjemi|petroleumskjemi]]), og [[Kalbe Razi Naqvi]] ([[fysikk]]).

==Integrasjon==
===Førstegenerasjon===
En forholdsvis stor andel førstegenerasjons norsk-pakistanere har bodd i Norge i mer enn 20 år (53&nbsp;% pr. 1. januar 2012).<ref name="ssb_april_2012" />

Førstegenerasjons norsk-pakistanere er ikke så godt integrert som man kunne forvente, gitt at den pakistanske innvandrergruppen er blant de innvandrere som har vært her lengst.<ref name="zaman"/> [[TV 2]]-journalisten [[Kadafi Zaman]] og forfatteren [[Mahmona Khan]] påpeker at de første førstegenerasjons norsk-pakistanerne ofret sine sosiale liv til fordel for familien.<ref name="zaman"/> Zaman skriver at disse «jobbet for barna sine. Mens fedrene vasket på restauranter og mødrene satt hjemme, drømte de om barn som ble leger, ingeniører og advokater. Ved å selv stå på stedet hvil sørget de for at mange av barna klarte å integrere seg i Norge».<ref name="zaman" />

Sosialantropolog [[Thomas Michael Walle]] skriver at beretningen om «de tidlige innvandrerne som ofret seg for sin familie er blitt en del av den felles hukommelsen i det norskpakistanske miljøet. Historien gjenfortelles og lever videre hos nye generasjoner, og bidrar til å skape lojalitetsbånd til foreldre- og besteforeldregenerasjonen».<ref name="walle_2014_s11" />

Ifølge Midtbøen må pakistanernes overlevelses- og tilpasningsstrategier fra [[Pakistanere i Norge#Den første tiden|den første tiden i Norge]] ses i lys av problemene de hadde, og den maktesløsheten og utstøtningen de opplevde.<ref name=korbøl_midtbøen_s21 /> Fra sin [[Marginalisering|marginale]] posisjon i samfunnet begynte de første pakistanerne å sammenligne sin situasjon med situasjonen til deres landsmenn som var enda verre stilt enn dem selv.<ref name=korbøl_midtbøen_s186-189 /> Dette omtaler Korbøl som «marginale sammenligningsgrunnlag»;<ref name=korbøl_midtbøen_s186-189 /> det var en «flukt fra virkeligheten» som ga følelsen av trygghet og vellykkethet, og ikke minst, takknemlighet for den situasjonen de var i til tross for elendige arbeidsforhold.<ref name=korbøl_midtbøen_s188 /> En slik strategi kan, ifølge Korbøl, eventuelt også føre til dyrking av egen kultur, samt isolasjon<ref name=korbøl_midtbøen_s309 /> – blant annet for å beskytte menneskeverdet.<ref name=korbøl_midtbøen_s309-310 /> Korbøl anvender [[Sverre Lysgaard]]s teori om «arbeiderkollektivet», som ivaretar [[Arbeiderklassen|arbeidernes]] interesser og beskytter dem mot arbeidsgivernes «ubønnhørlige» krav, på samfunnsnivå, og bemerker at et eventuelt ønske om isolering og dyrking av egen kultur kan også skyldes utlendingers eventuelt manglende inkludering i et slikt «kollektiv».<ref name=korbøl_midtbøen_s309-310 /> I tillegg var slektskapsnettverkene som hadde vært viktige ressurs under den første innvandrings- og etableringsfasen, også forpliktende fellesskap.<ref name=korbøl_midtbøen_s275-278 /> Medlemmene av slektskapsnettverkene utøvde sosial kontroll overfor hverandre for å sikre at pengemessige forpliktelser til familien i Pakistan, og at religiøse, moralske, og sosiale forpliktelser ble overholdt i den første tiden i Norge.<ref name=korbøl_midtbøen_s278 />

===Andregenerasjon===
[[Fil:Hadia Tajik norwegian politician.jpg|thumb|Stortingsrepresentant, og tidligere kulturminister og arbeidsminister, [[Hadia Tajik]] er en av flere norske politikere med familiebakgrunn fra Pakistan. {{Byline|Kristian Ridder-Nielsen.}} ]]
Andregenerasjons norsk-pakistanere fremstår meget godt integrerte i det norske samfunn.<ref name="news_of_norway" /> [[Thomas Hylland Eriksen]] skriver,{{refn|Opprinnelig sitat:<ref name="news_of_norway" />{{Sitat|These young people speak Norwegian without an accent and consequently can scarcely be described as coming from an alien culture by those who oppose immigration. They are far more familiar with Norwegian society than their parents are and know how to promote their interests and safeguard their rights. They are familiar with both worlds and this fact creates special problems for the group as a whole. On the one hand Norwegians have told them since childhood that they are different, while they in fact know no other homeland than Norway. On the other hand they often feel pressured by their parent generation to remain faithful to the traditional values and not become 'too Norwegian'. Studies indicate that many of this generation, not unexpectedly, want to get the best of both worlds: personal freedom and treatment as equals in Norwegian society but also security through the cultural heritage of their parents and their country of origin. Many continue to be practicing Muslims, to speak Punjabi or a similar language at home and to follow customary traditions at the same time as they demand to be treated as Norwegians on a par with all others in society.}} |group="note"}}<ref name="news_of_norway" />

<blockquote>Disse unge menneskene snakker norsk uten aksent og kan derfor vanskelig beskrives av innvandringsmotstandere, som å komme fra en utenlandsk kultur. De er vesentlig mer kjent med det norske samfunnet enn deres foreldre er, og vet å fremme egne interesser og verne om egne rettigheter. De er kjent med begge verdener og dette skaper et særlig problem for denne gruppen som helhet. På den ene side har nordmenn fortalt dem siden deres barndom at de er annerledes, enda de faktisk ikke har noe annet hjemland enn Norge. På den annen side føler de seg ofte presset av sin foreldregenerasjon til å forbli tro mot tradisjonene og ikke bli 'for norske'. Studier indikerer at mange i denne generasjonen, ikke uventet, ønsker å få det beste ut av begge verdener: personlig frihet og behandling som likeverdig i det norske samfunnet, men også trygghet gjennom den kulturelle arv fra deres foreldre og foreldrenes opphavsland. Mange fortsetter som muslimer, snakker panjabi eller tilsvarende språk hjemme og følger faste tradisjoner, samtidig som de krever å ble behandlet som norske på lik linje med andre i samfunnet.</blockquote>

Forsker ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt|NUPI]], Jakub Godzimirski, mener at norsk-pakistanere er en velintegrert gruppe med «betydelig innflytelse i det norske samfunnet».<ref name=valberg /> Dette skyldes blant annet kjente aktører i samfunnsdebatten, høyt politisk engasjement og stor politisk tyngde.<ref name="valberg"/><ref name= "godzimirski_s597" />

===Integrasjon og religiøs diskriminering===
I en studie fra 2012 undersøkte Jonas R. Kunst, Hajra Tajamal, David L. Sam og Pål Ulleberg ved Universitetet i Oslo og Bergen, hvordan religiøs diskriminering og [[islamofobi]] påvirker muslimers integrasjon, gitt av parameterne nasjonal deltagelse («national engagement»){{refn|Parameteren «nasjonal deltagelse» består av to bestanddeler; privat og offentlig.<ref name = "kunst_s522" /> Førstnevnte angår blant annet sosialisering med venner fra majoritetsbefolkningen og bruk av majoritetsbefolkningens språk hjemme, mens sistnevnte angår blant annet sosialisering med arbeidskamerater/medstudenter fra majoritetsbefolkningen, bruk av nasjonale media, og interesse for nasjonal politikk.<ref name = "kunst_s522" />|group="note"}} og nasjonal identitet/tilhørighet («national identity»).<ref name = "kunst_s518" /><ref name = "kunst_s520" /> 210 norsk-pakistanere og 216 tysk-tyrkere deltok i studien.<ref name = "kunst_s518" /> Forfatterne antok at parameterne «oppfattet islamofobi», «negativ fremstilling i media», og «religiøs diskriminering» har negative følger, både direkte og indirekte, for norsk-pakistanernes og tysk-tyrkernes norske-/tyske identitet og engasjement.<ref name = "kunst_s520" /> Det samme gjaldt parameteren «religiøs identitet», som skyldtes dagens [[diskurs]] hvor det å være muslim hevdes å være «uforenlig» med det å være tysk eller norsk.<ref name = "kunst_s520" /> Studien ga følgende hovedresultater:
:'''Religiøs tilhørighet'''. Norsk-pakistanere har ingen problemer med å identifisere seg selv som både muslimer og nordmenn.<ref name = "kunst_s527" /> Forfatterne påpeker at de fleste norsk-pakistanske deltagerne er «født og oppvokst i Norge», og at disse antageligvis har tilegnet seg en «sekulær forståelse», som muliggjør at deres tro er irrelevant for deres norske tilhørighet og deltagelse offentligheten i Norge.<ref name = "kunst_s527" /> Andregenerasjons norsk-pakistanere har også signifikant høyere norsk tilhørighet enn førstegenerasjonen.<ref name = "kunst_s523" />

:Dette er i motsetning til den tysk-tyrkiske gruppen hvor resultatene viste uforenlighet mellom det å være muslim på den ene siden, og ha tysk tilhørighet og offentlig deltagelse i Tyskland på den andre.<ref name = "kunst_s528" /> Dette kan skyldes den uttrykte offentlige sammenhengen mellom tysk kultur og kristne verdier.<ref name = "kunst_s528" />

:Religiøs tilhørighet gjør gruppene mindre tilbøyelige til å praktisere majoritetskulturen privat.<ref name = "kunst_s527" /><ref name = "kunst_s528" />

:'''Oppfattet islamofobi'''. Norsk-pakistanere minsker ikke sin norske identitet eller offentlig nasjonale deltagelse i møtet med islamofobi.<ref name = "kunst_s527" /> De styrker heller ikke sin religiøse identitet.<ref name = "kunst_s527" /> At gruppens norske tilhørighet og offentlig deltagelse ikke blir påvirket av islamofobi, antyder at norsk-pakistanere verdsetter å være en del av «den norske nasjonen».<ref name = "kunst_s527" />

:Derimot spiller islamofobi en negativ rolle for integrasjon på det private plan, altså mellom enkeltmennesker.<ref name = "kunst_s527" />

:'''Negativ fremstilling i media'''. Paradoksalt nok spiller negativ fremstilling i media en positiv rolle for norsk-pakistanernes integrasjon.<ref name = "kunst_s527" /> De styrker sin identifisering som nordmenn og øker sin nasjonale deltagelse, både «offentlig og privat».<ref name = "kunst_s527" /> Forfatterne forklarer dette med behovet for å «bestride og utfordre (...) merkelapper og beskyldninger».<ref name = "ehrkamp_s1676" />

:Hos tysk-tyrkere har negativ fremstilling i media en negativ påvirkning på deres tyske identitet og nasjonal deltagelse.<ref name = "kunst_s528" />

:'''Religiøs diskriminering'''. Religiøs diskriminering gir ingen utslag for norsk-pakistanere; dette skyldes antageligvis at norsk-pakistanere tilskriver kun enkeltindivider religiøst diskriminerende holdninger, og ikke det hele norske samfunnet som helhet.<ref name = "kunst_s528" />

:Dette er i motsetning til tysk-tyrkere som anser religiøs diskriminering som et resultat av «hele tyske samfunnet istedenfor enkeltindivider».<ref name = "kunst_s528" />

===Flerlagsintegrering===
[[File:Shabana_Rehman.jpg|thumb|[[Shabana Rehman Gaarder]] (1976–2022) - standup-komiker, forfatter og menneskerettighetsaktivist. {{byline|NIFIN/norden.org}}]]
Seniorforsker ved [[Institutt for fredsforskning]] (engelsk forkortelse PRIO), Marta Bivand Erdal, undersøkte i en studie fra 2013 forholdet mellom integrering og [[transnasjonalisme]] ved å intervjue 30 norsk-pakistanske deltagere, både innvandrere og norskfødte etterkommere.<ref name="erdal_s983_2013" />

Erdal satte fokus på intervjuobjektenes egen forståelse av hva «integrering» innebærer istedenfor hva staten Norge legger i begrepet.<ref name="erdal_s985_2013" /> Videre postulerte Erdal at integrering er et «flerlagsfenomen» bestående av den statlige integreringspolitikken («the normative programme of states»), innvandrernes tilpasningsmønster («the empirical patterns of migrant adaptation») og innvandrernes egne erfaringer med intergrering.<ref name="erdal_s985_2013" /> «Transnasjonalisme» definerte hun som transnasjonale «aktiviteter som innvandrere deltar i, over tid»,<ref name="erdal_s986_2013" /> som for eksempel migrantoverføringer, besøk og telefonsamtaler.<ref name="erdal_s993_2013" />

Studien viste at de norsk-pakistanske intervjuobjektene anså integrering som et tosidig fenomen bestående av funksjonell og kulturell bestanddel,<ref name="erdal_s991_2013" /> men primært som en «strukturell og funksjonell anliggende».<ref name="erdal_s994_2013" /> De anså ikke [[assimilering]]<ref name="erdal_s995_2013" /> «i form av normer og verdier som en forutsetning» for å være integrert i det norske samfunnet.<ref name="erdal_s991_2013" /> Deltagerne betraktet, helt riktig ifølge Erdal, krav om assimilering som en konsekvens av feilslutninger.<ref name="erdal_s995_2013" /> Den statlige integreringspolitikken «kombinerer universelle rettigheter og plikter» («strukturell integrering») med «en grad av autonomi i forhold til kultur, religion og identitet» («sosio-kulturell integrering»).<ref name="erdal_s995_2013" />

Ingen av deltagerne av studien så noen sammenheng mellom transnasjonale aktiviteter og integrering i Norge.<ref name="erdal_s994_2013" /> Dette skyldtes at en del av disse transnasjonale aktivitetene falt inn under den kulturelle sfæren, for eksempel begravelser, som igjen ble ansett som irrelevant for integrering.<ref name="erdal_s994_2013" /> Det samme gjorde tilhørigheten til Pakistan, som også ble ansett som problemfri med hensyn til integrering og tilhørighet til Norge.<ref name="erdal_s995_2013" />

Deltagerne ga samtidig uttrykk for at deres kulturrelaterte transnasjonale aktiviteter og tilhørighet til Pakistan ikke ble ansett som forenlig med integrering av det norske samfunnet.<ref name="erdal_s995_2013" /> Erdal konkluderte med at integrering og det transnasjonale kunne anses som to uavhengige prosesser som ikke nødvendigvis er i motstrid til hverandre.<ref name="erdal_s995_2013" /> Det faktum at norsk-pakistanernes syn på integrering hovedsakelig ikke omfattet det kulturelle aspektet, kunne være et uttrykk for det multikulturelle samfunnet, hvor heterogenitet og fleridentitet utgjør en del av samfunnsstrukturen.<ref name="erdal_s996_2013" />

==Kultur==
===Arrangementer===
[[File:Melafestivalen.jpg|thumb|Publikum på [[Melafestivalen]] 2011. {{byline|Lars Gartå.}}]]
Melafestivalen, med [[Khalid Salimi]] som kunstnerisk leder og talsmann, var opprinnelig et norsk-pakistansk arrangement, og har siden oppstarten i 2001 utviklet seg til «Norges desidert største internasjonale festival» med 300 000 besøkende årlig.<ref name="andersen" /> [[14. august-komiteen]], som ble stiftet av Aamir Javed Sheikh i 2003, arrangerer barnetog på Pakistans nasjonaldag (inspirert av [[barnetog]]et på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]),<ref name="furulund"/> og brobyggerarrangementer mellom Norge og Pakistan.<ref name="furulund"/>

===Film og media===
''[[Izzat]]'' (2005) av Ulrik Imtiaz Rolfsen som handler om tre norsk-pakistanske venner som havner i et gjengmiljø i 1980-årene,<ref name=bakøy_s152_2010 /> og ''[[Import-eksport]]'' (2006) av [[Khalid Hussain]] som skildrer kjærlighetsforholdet mellom en etnisk norsk gutt og hans norsk-pakistanske kjæreste<ref name=bakøy_s147_2010 /> – var ifølge professor Eva Bakøy blant de filmer som «viser hvordan dagens filmproduksjon blir stadig mer transnasjonal».<ref name=bakøy_s156_2010 /> Izzats medmanusforfatter [[Leon Bashir]]<ref name=bakøy_s136_2010 /> fulgte opp med å regissere gangsterkomedien ''[[Tomme Tønner]]'' i 2010,<ref name=bakøy_s157-158_2010 /> hvor også [[Kim Bodnia]] spiller. ''[[Jeg er din]]'' (2013) av [[Iram Haq]] var [[Norges kandidater til Oscar for beste fremmedspråklige film|Norges kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film]] i [[Den 86. Oscar-utdelingen|2014]],<ref name=jangås_høyer_2013/> men den ble ikke nominert. Den prisbelønte musikeren, filmregissøren og menneskerettighetsaktivisten, [[Deeyah Khan]], har fått [[Emmy-prisen]] for to dokumentarfilmer; ''[[Banaz a Love Story]]'' (2012) og ''White Right: Meeting The Enemy'' (2018).<ref name=dagsavisen_2018/>

[[Mah-Rukh Ali]] ble Norges «første [[nyhetsanker]] med minoritetsbakgrunn» i 2006.<ref name="mjør" /> Journalist og programleder [[Noman Mubashir]] vant [[TV-prisen]] i [[2008]].<ref name=einbu_2008 /><ref name=ntb_2008 />

===Litteratur===
Khalid Hussains roman ''[[Pakkis (roman)|Pakkis]]'' ([[Litteraturåret 1986|1986]]) var den første norske boken som er skrevet av en forfatter med ikke-vestlig opprinnelse.<ref name=bråthen_2016 /> [[Zeshan Shakar]] vant [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] i 2017 for boken ''[[Tante Ulrikkes vei (roman)|Tante Ulrikkes vei]]''.<ref name=egeland_2018/>

==Sport==
===Cricket===
Det regnes som sikkert at [[cricket]] ble spilt i Oslo på midten av 1800-tallet, men spillet mistet etter hvert oppslutning.<ref name="walle_2014_s10" /> Cricket ble gjeninnført til Norge av pakistanske innvandrere.<ref name="walle_2014_s11" /><ref name="walle_2014_s10" /> I Norge domineres denne idretten fortsatt (2019) av norsk-pakistanere.<ref name="walle_2013_s303" /> [[Thomas Michael Walle]] beskriver i sin doktoravhandling at [[cricket]] er en arena hvor enkelte norsk-pakistanske menn møtes uformelt, og mener at «cricket er et sentralt sosialt omdreiningspunkt for disse mennene.<ref name="sandnes" /> I cricketmiljøet finner de venner, det drives politikk og utveksles informasjon».<ref name="sandnes" /> Cricket utvikler også disse spillernes «maskuline selvforståelse».<ref name="sandnes" />

Fletcher & Walle anvendte i en komparativ studie fra 2015 sosiolog Avtar Brahs konsept om «diaspora space» på helasiatiske cricketlag og cricketligaer, og bemerket at disse er en arena hvor [[Sør-Asia|sørasiatiske]] minoriteter får vist fram sine ferdigheter og etniske identiteter, og hvor den påførte «[[Den Andre|annetheten]]» og den hvite majoritetsbefolkningens påståtte kulturelle overlegenhet blir utfordret.<ref name=fletcher_walle_2015_s235-236 /> I Walles doktoravhandling fra 2010 betegnet hans norsk-pakistanske informanter ofte cricket som en langt mer kompleks og overlegen idrett sammenlignet med de ledende idretter i Norge,<ref name=fletcher_walle_2015_s237 />  og det å spille cricket ble også ofte ansett som et virkemiddel mot negative stereotypier.<ref name=fletcher_walle_2015_s238-239 /> For Walles norsk-pakistanske informanter var cricket en sekulær arena, en motsats til den radikale [[islamisme]]ns verdier.<ref name=fletcher_walle_2015_s239-240 />

Blant informantene var det også personer som hadde meldt overgang til cricket grunnet opplevd rasisme i fotball,<ref name=fletcher_walle_2015_s237 /> og det var en utbredt oppfatning om at cricket ble forskjellsbehandlet økonomisk sett grunnet institusjonell rasisme.<ref name=fletcher_walle_2015_s241 />  Walles informanter var norsk-pakistanere som stort sett var født i Pakistan.<ref name=fletcher_walle_2015_s235 />

En kvalitativ analyse fra 2015 viste at interessen for cricket hos unge norsk-pakistanere «trolig [må] sees i sammenheng med sportens posisjon som et viktig symbol innen pakistansk kultur».<ref name=eidem_2015_s107 /> I denne studie var de fleste av informantene unge norsk-pakistanere i alderen 18-24 år, og nesten alle var født i Norge.<ref name=eidem_2015_s42-43 /> Informanter som hadde spilt fotball tidligere oppga ikke opplevd rasisme som en grunn til overgangen til cricket; tvert imot hadde disse positive erfaringer med å spille fotball i Norge.<ref name=eidem_2015_s102 /> Det er få norsk-pakistanske fotballspillere hos norske topplag, og ifølge [[Ghayas Zahid]] og [[Kamran Ali Iqbal]], kan dette skyldes interessen for cricket.<ref name=ingebrigtsen_2014 />

==Religion==
===Islamske retninger===
[[Fil:World Islamic Mission 3.jpg|thumb|''Balkongen i moskéen i Åkebergveien 28b'' {{byline|Chell Hill, 2007}}]]
Nesten alle førstegenerasjons norsk-pakistanere i Norge er [[muslim]]er.<ref name="østby"/> Det eksisterer en rekke moskéer/menigheter av ''pakistansk opphav'' i Oslo, og det norsk-pakistanske moskémiljøet er «nesten fullstendig dominert av [[Sufisme|sufi-tradisjonen]]».{{refn|Vogt kommer fram til denne konklusjonen ved å sammenligne medlemstall for sufiorienterte moskéer (15 719 medlemmer per 1998) og ikke-sufiorienterte moskéer (2735 medlemmer per 1998) i Norge.<ref name="vogt_2008_s234" />|group="note"}}<ref name="vogt_2008_s234" /> Sufiorienterte moskéer/menigheter er blant andre [[Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat]],<ref name="vogt_2008_s51" /> [[World Islamic Mission]],<ref name="vogt_2008_s68" /> [[Minhaj-ul-Quran]] og Ghousia Muslim Society.<ref name="vogt_2008_s68" /> Disse hadde henholdsvis {{formatnum:5856}}, {{formatnum:4720}}, {{formatnum:2733}} og {{formatnum:1356}} medlemmer i [[2013]].<ref name="kulturdepartementet_2014"/> Shiamuslimske moskéer/menigheter er blant andre Anjumane-e Hussaini<ref name="vogt_2008_s56" /> og denne hadde 665 medlemmer samme år.<ref name="kulturdepartementet_2014"/> [[Deobandi|Deobandi-retningen]] er representert med blant andre [[Islamic Cultural Centre Norway|Islamic Cultural Centre]] og Anjumane-e Falah-e-muslimeen<ref name="vogt_2008_s45"/> og disse hadde henholdsvis {{formatnum:3597}} og 612 medlemmer i 2013.<ref name="kulturdepartementet_2014"/> [[Ahmadiyya]]-retningen og dens moské, [[Bait-un-Nasr]], hadde {{formatnum:1412}} medlemmer i 2013.<ref name="kulturdepartementet_2014"/> Den pakistanske imamen og ahmadiyyamuslimen, [[Kamal Yousuf]], flyttet til Norge allerede i [[1959]].<ref name=strand_s29/>

===Religiøse forhold===
Ifølge seniorforsker [[Cora Alexa Døving]] ved [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] viser sosiologen [[Mette Andersson]]s studie av det norsk-pakistanske studentmiljøet<ref name="døving_s12_2010" /> at islam spiller en rolle i frigjørings- og integreringsprosessen.<ref name="døving_s13_2010" /> Andersson mener at «den pakistanske kulturen har en større romslighet for alternative livsformer og roller for menn, og at behovet for kulturell avstandtaken dermed er mindre viktig».<ref name="andersson_s46-47" /> Derfor tjener kvinner mer på å «bruke nytolkninger av og referanser til religiøse tekster for aktivt å vise til undertrykkende tendenser i kulturen som ikke kan legitimeres med islam».<ref name="andersson_s46-47" /> I sin doktoravhandling viser [[Farat Taj]] at kvinnelige innvandrere fra Pakistan bruker, og misbruker, både islam og norsk lov for å nå sine mål, stikk i strid med [[stereotypier]] som beskriver dem som «undertrykte» og «ofre».<ref name="kanestrøm" /> Videre foretrekker de norsk lov i familiesaker, mens religiøse argumenter brukes ved behov.<ref name="kanestrøm" /> Jurist [[Anne Hellum]] og Taj påpeker at pakistanske innvandrerkvinner og deres organisasjoner bruker alt fra [[imam]]er til det norske rettsvesenet til å endre på uønskede sosiale og juridiske forhold.<ref name="hellum_taj_s110" /> Dette handlingsmønsteret, som har utgangspunkt i en «pluralistisk juridisk kyndighet og forståelse», «overskrider grensene mellom norsk lov og islam».<ref name="hellum_taj_s110" />

Døving påviser i en studie hvordan pakistanske begravelsesritualer endres i en norsk kontekst.<ref name="døving_s11_2010" /> Disse endringene fremmer integrasjon både innad i det muslimske norsk-pakistanske miljøet, og mellom norsk-pakistanere og majoritetsbefolkningen.<ref name="døving_s64-65_2009" /> Døving viser i et gitt eksempel hvordan ''norsk-pakistansk fellesskap og tilhørighet'' overvant den religiøse motsetningen mellom norsk-pakistanske [[sunni-muslimer|sunni-]] og [[Ahmadiyya|ahmadiyya-muslimer]].<ref name="døving_s58-59_2009" /> Dette styrket det norsk-pakistanske fellesskapet,<ref name="døving_s64-65_2009" /> og begravelser i Norge har blitt «en arena for å skape og bekrefte vennskapsbånd».<ref name="døving_s53_2009" /> Døving nevner minnetaler som et nytt element i pakistanske begravelsesritualer og viser hvordan de utgjør en integreringsprosess.<ref name="døving_s59-62_2009" /> Hun skriver:<ref name="døving_s62_2009" />

<blockquote>Gjennom minnetalene har det politiske målet om integrasjon med andre ord fått en ritualisert form. Disse minnetalene handler eksplisitt om solidaritet mellom nordmenn og pakistanere, de fokuserer på suksess, og de definerer en konsensus om et ønske om en flerkulturell virkelighet der grunnlaget er nøkkelverdier i det norske samfunnet.</blockquote>

== Politikk==
[[Fil:Laila3.jpg|thumb|Medlem av [[22. juli-kommisjonen]], og statssekretær for statsminister Erna Solberg, [[Laila Bokhari]].]]
===Valg===
Andelen førstegenerasjons norsk-pakistanere som stemte ved stortingsvalg, var 55&nbsp;% i 2009, 57&nbsp;% i 2013, og 61&nbsp;% i 2017.<ref name=dokka /> [[Oslo bystyre]] hadde i perioden 2003–2007 12 medlemmer (av 59) fra ikke-vestlige land, hvorav 5 var norsk-pakistanere.<ref name="aalandslid_tronstad" /> Totalt var det 19 norsk-pakistanere i norske kommunestyrer i perioden 2003–2007.<ref name="aalandslid_tronstad" /> 64 norsk-pakistanere stilte som listekandidater i kommunevalget 2011,<ref name="aalandslid_lysø_s25" /> fordelt på [[Rødt (norsk parti)|Rødt]] (1), [[Sosialistisk Venstreparti]] (10), [[Arbeiderpartiet]] (28), [[Senterpartiet]] (1), [[Venstre]] (7), [[Høyre]] (13) og andre partier (4).<ref name="aalandslid_lysø_s25" /> Av disse ble 45&nbsp;% innvalgt, og dermed har norsk-pakistanere den høyeste andelen innvalgte blant alle minoritetsgrupper.<ref name="aalandslid_lysø_s27" /> Norsk-pakistanske kommunestyrerepresentanter er også den største gruppen av kommunestyrerepresentanter med minoritetsbakgrunn i Arbeiderpartiet og Høyre<ref name="aalandslid_lysø_s27-28" />: 20 ble valgt inn for Arbeiderpartiet, og 8 for Høyre. I kommunevalget 2015 stilte 78 norsk-pakistanere som listekandidater; hvorav 24 ble innvalgt.<ref name="kleven" />

Den første stortingsrepresentant med ''ikke-vestlig'' bakgrunn var [[Afshan Rafiq]] fra Høyre, og hun ble fast stortingsrepresentant fra 2001.

Norsk-pakistanske politikere er blant andre stortingsrepresetant [[Abid Raja]], stortingsrepresetant [[Mudassar Kapur|Mudassar Hussain Kapur]], Arbeiderpartiets nestleder, stortingsrepresentant og tidligere kulturminister [[Hadia Tajik]], og tidligere visepresident på Stortinget, [[Akhtar Chaudhry]]. Forsker og forfatter [[Laila Bokhari]] er statssekretær for statsminister [[Erna Solberg]].

[[Aslam Ahsan]] ble valgt inn i [[Lørenskog]] kommunestyre i 1983, og i 2009 fikk han Kongens fortjenstmedalje for sitt politiske og sosiale arbeid.<ref name=Jenssen&Uberoi_2009 />

===Foreninger===
Ifølge [[Muhammad Anwar Soofi]], en av [[14. august-komiteen]]s grunnleggere,<ref name="boe_s205"/> og styremedlem i [[Dialog for fred]], ble pakistanske innvandrere på grunn av deres posisjon som arbeidere, aktivt rekruttert av [[Venstresiden|venstresidepartier]] den første tiden i Norge.<ref name="boe_s125"/><ref name="boe_s217"/> Den første norsk-pakistanske foreningen, [[Pakistan Norwegian Welfare Organisation]], ble dannet allerede i 1971.<ref name="røsjø_s7"/> De første foreningene tilbød, blant annet, advokathjelp, attestering, veiledning,<ref name="khan_s19_2007" /> religiøse høytider/seremonier,<ref name="khan_s19_2007" /><ref name="døving_s8_2010" /><ref name="vogt_s37" /> og de arbeidet med integrasjonsrettede,<ref name="khan_s18_2007" /><ref name="boe_s194-206" /> kulturelle<ref name="boe_s194-206" /><ref name="khan_s18-19_2007" /> og politiske saker.<ref name="boe_s127-129" /><ref name="boe_s206-207" /> Foreningene hadde «enorm betydning i etableringsfasen».<ref name="døving_s8_2010" /> Ifølge Korbøl kan [[Pakistanere i Norge#Den første tiden|den første tiden for de første pakistanerne i Norge]] ses på som en fortsettelse av den [[Pakistanere i Norge#Pionergenerasjonen|«problemløsende prosessen» fra selve innvandringsfasen]].<ref name=korbøl_midtbøen_s269 /> Norsk-pakistanere har etablert mange foreninger:<ref name="valberg" /> av Norges 280 innvandrerorganisasjoner, er 48 norsk-pakistanske.

[[Aslam Ahsan]] er prosjektleder for ''[[Ressurssenter for pakistanske barn]]''.<ref name=djuve_s2 />

===Radikalisering===
Tall fra [[Politiets Sikkerhetstjeneste]] (PST) viser at norsk-pakistanere er underrepresentert i ekstreme islamistiske miljøer.<ref name="pst_s6_2016" /> Ifølge PST er norsk-pakistanere «godt integrert i Norge»,<ref name="pst_s7_2016" /> noe som «kan være en medvirkende faktor til at ikke flere radikaliseres».<ref name="pst_s6_2016" />

==Forholdet til Pakistan==
===Politikk===
[[File:Norway_Pakistan_Locator_(orthographic_projection).svg|thumb|right|250px|Norge og Pakistan på verdenskartet.{{byline|P. S. Burton}}]]
Ifølge Godzimirski oppfyller norsk-pakistanerne  «nesten alle de formelle krav for å bli betraktet som en fullblods [[diaspora]]».{{refn|Ifølge Godzimirski må innvandrergrupper oppfylle to minimumskrav for å bli oppfattet som en diaspora; innvandrergruppene må «være i stand til å handle på en organisert og målrettet måte, og ha et aktivt forhold til både opprinnelseslandet og til den nye vertsnasjonen».<ref name=godzimirski_s594/>|group="note"}}<ref name= "godzimirski_s596" /> Norsk-pakistanerne har inntatt en brobyggerrolle mellom Norge og Pakistan, og har gitt Pakistan en «sentral plass på det norske interessekartet».<ref name= "godzimirski_s598" /> Samtidig har norsk-pakistanerne også gjort seg «gjeldende» i Norge.<ref name= "godzimirski_s597" /> Godzimirski utdyper,<ref name= "godzimirski_s597" />

{{Sitat|Den pakistanske oppskriften har vært en blanding av riktig organisering, innpass på viktige samfunnsarenaer hvor politikken diskuteres og formes, politisk engasjement og deltagelse i institusjonalisert og uformelt samarbeid med norske myndigheter og norske politiske partier. Selv om norskpakistanere synes å støtte forskjellige politiske partier og grupper både i Norge og i Pakistan, er de blitt en viktig maktfaktor både på det nasjonale og i enda større grad på det regionale plan i Norge.}}

Godzimirski mener også at norsk-pakistanernes evne til å organisere seg og å sette saker på politisk dagsorden kan være en modell for den største innvandrergruppen i Norge, [[Polakker i Norge|norsk-polakkene]].<ref name=godzimirski_s596 /> Muhammad Anwar Soofi hevder at norsk-pakistanere også bidrar med å spre norsk kultur til Pakistan.<ref name="boe_s238"/>

===Migrantoverføringer og utviklingsbistand===
Båndet til Pakistan uttrykkes også gjennom [[migrantoverføring]]er.<ref name="carling_s295"/> De første pakistanske innvandrerne, primært menn grunnet deres kjønnsrolle som forsørgere, overførte mest mulig av sine penger til Pakistan for å forsørge og brødfø familie og andre bekjente.<ref name="carling_s299"/> Disse overføringene avtok når foreldrene døde og familiegjenforening fant sted i Norge.<ref name="carling_s299"/><ref name="carling_s306"/> Forskningsdirektør ved [[PRIO]], [[Jørgen Carling]], og seniorforskerne Marta Bivand Erdal og Cindy Horst ved samme sted, påpekte at pengeoverføringer nå er mer sporadiske, og at de går til andre formål,<ref name="carling_s292"/> blant andre: brylluper, forretningsvirksomhet og humanitær hjelp. Denne trenden vil forsterkes av at nye generasjoner vil «prioritere utgifter i Norge» mens pengeoverføringer i «økende grad» går til formål av humanitær og kulturell art.<ref name="carling_s300"/>

I en kvalitativ studie fra 2015 undersøkte Erdal flere problemstillinger rundt «Pilotprosjekt Pakistan» – en ordning hvor utviklingsprosjekter i regi av norsk-pakistanske, [[ikke-statlige organisasjoner]] ble delvis finansiert og støttet av utviklingsindustrien («development industry»).{{refn|[[NORAD]] bistod med finansiell støtte, og utviklingsorganisasjoner i henholdsvis Pakistan og Norge fungerte som hjelpeorganisasjoner for prosjektene.<ref name=Erdal_2015_s51 /> «Utviklingsindustrien» er en samlebetegnelse på internasjonale organisasjoner, statlige departementer, veldedige organisasjoner og sosiale bevegelser som er involvert i arbeidet mot forhold som skaper fattigdom og ulikhet.<ref name=economy />|group="note"}}<ref name=Erdal_2015_s45 />

En av problemstillingene angikk synet på hvordan utvikling defineres.<ref name=Erdal_2015_s53 /> Disse prosjektene var av tjenesteytende art grunnet Pakistans utilstrekkelige [[Offentlig sektor|offentlige sektor]] – noe som kan være i strid med utviklingsindustriens syn på utvikling som er tuftet på rettighetsbaserte og myndiggjørende målsetninger.<ref name=Erdal_2015_s52 /> Erdals konklusjon var at dette ikke var tilfelle i «Pilotprosjekt Pakistan».<ref name=Erdal_2015_s56 /> De norsk-pakistanske, ikke-statlige organisasjonene hadde også blant annet myndiggjøring av kvinner/likestilling,<ref name=Erdal_2015_s54 /> og myndiggjøring av minoriteter/anti-diskriminering som beveggrunner,<ref name=Erdal_2015_s55 /> og kombinert med tjenesteytende prosjekter, ansett som lite bærekraftige av utviklingsindustrien,<ref name=Erdal_2015_s53 /> førte dette til faktiske, positive holdningsendringer i Pakistan.<ref name=Erdal_2015_s54 /><ref name=Erdal_2015_s55 /> Ifølge Erdal ville slike holdningsendringer ha vært vanskeligere å oppnå uten norsk-pakistanernes posisjon som både utenforstående og ikke-utenforstående.<ref name=Erdal_2015_s55 />

===Fast eiendom===
Kjøp av hus er en viktig del av hva pengeoverføringer til Pakistan brukes til.<ref name="erdal_s630"/><ref name="carling_s295"/><ref name="erdal_s631"/><ref name="erdal_s633"/> Erdal nevner flere grunner til at pakistanske innvandrere eier hus i Pakistan. Husene brukes blant annet til ferieformål,<ref name="erdal_s634"/> pensjonisttilværelsen,<ref name="erdal_s635"/> eller de ses på som en investering,<ref name="erdal_s635"/> men de har også en dypere symbolsk verdi.<ref name="erdal_s635"/> Her spiller behovet for fysisk tilknytning og tilhørighet til Pakistan, og ideen eller myten om at man en dag skal returnere til Pakistan, en rolle.<ref name="erdal_s635"/> Husene opprettholder denne myten. Erdal utdyper:{{refn|Opprinnelig sitat:<ref name="erdal_s635"/> {{Sitat|Although many acknowledge the fact that it is not likely that they will ever return, the possibility of sustaining the myth enables them to keep at a distance the painful consciousness that they will never go back «home».}}|group="note"}}<ref name="erdal_s635"/>

{{sitat|Selv om mange vedkjenner det faktum at det ikke er sannsynlig at de noen gang drar tilbake, gjør muligheten for å opprettholde [denne] myten dem i stand til å holde den vonde bevisstheten om at de aldri kommer til å reise «hjem» igjen på avstand.}}

Husene representerer sosial, symbolsk og økonomisk kapital for førstegenerasjons norsk-pakistanere,<ref name="erdal_s638-639"/> mens andregenerasjons norsk-pakistanere vurderer disse husene kun som feriesteder.<ref name="erdal_s636"/>

===Det pakistanske cricketlandslaget===
[[File:Petersen-Duck-Asif.jpg|thumb|right|250px|Den engelske slagmannen Kevin Pietersen blir [[Cricket#Å være ute|bowlet (slått ut)]] av pakistanske Mohammad Asif.{{byline|Colin Malsingh}}]]

I en studie fra 2013 vurderte Walle hva norsk-pakistanernes støtte til det pakistanske landslaget egentlig er uttrykk for.<ref name="walle_2013_s301" /> Walle konkluderte med at norsk-pakistanere ikke heier på det reelt eksisterende Pakistan som sådan, men en ikke-eksisterende utopisk Pakistan, en idé, som «representerer drømmen om hva Pakistan kunne være eller burde ha vært».<ref name="walle_2013_s307" />

For norsk-pakistanere og pakistanske diasporaer i andre land representerer det pakistanske cricketlandslaget det utopiske idealet av Pakistan, som er «i stand til å beseire» rivalen India og Pakistans tidligere koloniherrer.<ref name="walle_2013_s307" /> Pakistanske cricketseire blir ledsaget av «hard kritikk» mot dagens Pakistan.<ref name="walle_2013_s307" /> Det er norsk-pakistanernes fantaserte, utopiske og idealiserte Pakistan som «gir næring til deres selvforståelse og etniske stolthet i Norge».<ref name="walle_2013_s309" /> Norsk-pakistaneres støtte til det pakistanske landslaget skyldes derfor ikke deres støtte til pakistansk nasjonalisme, men «behovet for å forme en identitet som pakistanere, i forhold til andre grupper i Norge».<ref name="walle_2013_s311" /> Denne identiteten er «løsrevet fra den nåværende» pakistanske nasjonen.<ref name="walle_2013_s311" />
Derfor er det et skille mellom diasporaens selvforståelse som pakistanere og dens transnasjonale aktiviteter.<ref name="walle_2013_s309" /> Formålet med transnasjonale aktiviteter er forholdet til slekt, venner og lignende i Pakistan, ikke Pakistan som sådan.<ref name="walle_2013_s310" />

==Se også==
* [[Innvandrere i Norge]]

== Fotnoter ==
<references group="note"/>

== Referanser ==
<references>

<ref name="khan_s29">Khan (2009), s. 29.</ref>

<ref name="vogt_2008_s36">Vogt (2008), s. 36.</ref>

<ref name="khan_s25">Khan (2009), s. 25.</ref>

<ref name="khan_s41">Khan (2009), s. 41.</ref>

<ref name="khan_s31">Khan (2009), s. 31.</ref>

<ref name="khan_s37">Khan (2009), s. 37.</ref>

<ref name="khan_s39">Khan (2009), s. 39.</ref>

<ref name="khan_s29">Khan (2009), s. 29.</ref>

<ref name="khan_s46">Khan (2009), s. 46.</ref>

<ref name="boe_s13">Boe (2012), s.13.</ref>

<ref name="erdal_s630">Erdal (2012), s. 630.</ref>

<ref name="sandnes_henriksen_s20">Sandnes & Henriksen (2014), s. 20.</ref>

<ref name="sandnes_henriksen_s21-22">Sandnes & Henriksen (2014), s. 21-22.</ref>

<ref name="skårerhøgda_torp_s42">Skårerhøgda & Torp (2012), s. 42.</ref>

<ref name="skårerhøgda_torp_s45">Skårerhøgda & Torp (2012), s. 45.</ref>

<ref name="baumberger_lerbak">Baumberger & Lerbak (2007).</ref>

<ref name="søholt_s150_2009">Søholt (2009), s. 150.</ref>

<ref name = "ssb_2002">Statistisk sentralbyrå (September 2002), tabell 3.</ref>

<ref name = "søholt_s4_2010">Søholt (2010), s. 4.</ref>

<ref name = "søholt_s6_2010">Søholt (2010), s. 6.</ref>

<ref name="henriksen_2012">Henriksen (2012).</ref>

<ref name="sandnes_henriksen_s28">Sandnes & Henriksen (2014), s. 28.</ref>

<ref name="sandnes_henriksen_s35">Sandnes & Henriksen (2014), s. 35.</ref>

<ref name = "saugestad">Saugestad (2011).</ref>

<ref name = "hansen">Hansen (2011).</ref>

<ref name="ssb_2013">Statistisk sentralbyrå (April 2013), tabell 3.</ref>

<ref name="høydahl_s16">Høydahl (2013), s. 16.</ref>

<ref name = "ssb_april_2012_2">Statistisk sentralbyrå (April 2012), tabell 10.</ref>

<ref name="pettersen_etal">Pettersen ''et al.'' (2009), s. 204.</ref>

<ref name="henriksen_2010">Henriksen (2010), s. 57.</ref>

<ref name="langset">Langset (2010).</ref>

<ref name="aarvig">Aarvig (2005).</ref>

<ref name="ssb_april_2012">Statistisk sentralbyrå (April 2012), tabell 13.</ref>

<ref name="zaman">Zaman (2009).</ref>

<ref name="walle_2014_s11">Walle (2014), s. 11.</ref>

<ref name="news_of_norway">Eriksen (2001).</ref>

<ref name="valberg">Valberg (2012).</ref>

<ref name= "godzimirski_s597">Godzimirski (2011), s. 597.</ref>

<ref name = "kunst_s518">Kunst ''et al.'' (2012), s. 518.</ref>

<ref name = "kunst_s520">Kunst ''et al.'' (2012), s. 520.</ref>

<ref name = "kunst_s527">Kunst ''et al.'' (2012), s. 527.</ref>

<ref name = "kunst_s523">Kunst ''et al.'' (2012), s. 523.</ref>

<ref name = "kunst_s528">Kunst ''et al.'' (2012), s. 528.</ref>

<ref name = "ehrkamp_s1676">Ehrkamp (2006) s. 1676, som gjengitt av Kunst ''et al.'' (2012) s. 527.</ref>

<ref name="erdal_s983_2013">Erdal (2013), s. 983.</ref>

<ref name="erdal_s985_2013">Erdal (2013), s. 985.</ref>

<ref name="erdal_s986_2013">Erdal (2013), s. 986.</ref>

<ref name="erdal_s993_2013">Erdal (2013), s. 993.</ref>

<ref name="erdal_s991_2013">Erdal (2013), s. 991.</ref>

<ref name="erdal_s994_2013">Erdal (2013), s. 994.</ref>

<ref name="erdal_s995_2013">Erdal (2013), s. 995.</ref>

<ref name="erdal_s996_2013">Erdal (2013), s. 996.</ref>

<ref name="andersen">Andersen (2010).</ref>

<ref name="furulund">Furulund (2003).</ref>

<ref name="bevanger">Bevanger (2004).</ref>

<ref name="bettum_s50-51">Bettum (2007), s. 50-51.</ref>

<ref name="mjør">Mjør (2010).</ref>

<ref name = "østby">Østby (2011).</ref>

<ref name="vogt_2008_s45">Vogt (2008), s. 45.</ref>

<ref name="vogt_2008_s234">Vogt (2008), s. 234.</ref>

<ref name="vogt_2008_s51">Vogt (2008), s. 51.</ref>

<ref name="vogt_2008_s68">Vogt (2008), s. 68.</ref>

<ref name="kulturdepartementet_2014">Kulturdepartementet (2014).</ref>

<ref name="vogt_2008_s56">Vogt (2008), s. 56.</ref>

<ref name="døving_s12_2010">Døving (2010), s. 12.</ref>

<ref name="døving_s13_2010">Døving (2010), s. 13.</ref>

<ref name="andersson_s46-47">Andersson (2006) s. 46-47, som gjengitt av Døving (2010) s. 13.</ref>

<ref name="kanestrøm">Kanestrøm (2013).</ref>

<ref name="hellum_taj_s110">Hellum & Taj (2011), s. 110.</ref>

<ref name="døving_s11_2010">Døving (2010), s. 11.</ref>

<ref name="døving_s64-65_2009">Døving (2009), s. 64-65.</ref>

<ref name="døving_s58-59_2009">Døving (2009), s. 58-59.</ref>

<ref name="døving_s53_2009">Døving (2009), s. 53.</ref>

<ref name="døving_s59-62_2009">Døving (2009), s. 59-62.</ref>

<ref name="døving_s62_2009">Døving (2009), s. 62.</ref>

<ref name="aalandslid_tronstad">Aalandslid & Tronstad (2005), s. 15.</ref>

<ref name="aalandslid_lysø_s25">Aalandslid & Lysø (2013), s. 25, tabell 6.4.</ref>

<ref name="aalandslid_lysø_s27">Aalandslid & Lysø (2013), s. 27.</ref>

<ref name="aalandslid_lysø_s27-28">Aalandslid & Lysø (2013), s. 27-28.</ref>

<ref name="boe_s205">Boe (2012), s. 205.</ref>

<ref name="boe_s125">Boe (2012), s. 125.</ref>

<ref name="boe_s217">Boe (2012), s. 217.</ref>

<ref name="røsjø_s7">Røsjø (2007), s. 7.</ref>

<ref name="khan_s19_2007">Khan (2007), s. 19.</ref>

<ref name="døving_s8_2010">Døving (2010), s. 8.</ref>

<ref name="vogt_s37">Vogt (2008), s. 37.</ref>

<ref name="khan_s18_2007">Khan (2007), s. 18.</ref>

<ref name="boe_s194-206">Boe (2012), s. 194-206.</ref>

<ref name="khan_s18-19_2007">Khan (2007), s. 18-19.</ref>

<ref name="boe_s127-129">Boe (2012), s. 127-129.</ref>

<ref name="boe_s206-207">Boe (2012), s. 206-207.</ref>

<ref name= "godzimirski_s596">Godzimirski (2011), s. 596.</ref>

<ref name= "godzimirski_s598">Godzimirski (2011), s. 598.</ref>

<ref name="boe_s238">Boe (2012), s.238.</ref>

<ref name="carling_s295">Carling, Erdal & Horst (2012), s. 295.</ref>

<ref name="carling_s299">Carling, Erdal & Horst (2012), s. 299.</ref>

<ref name="carling_s306">Carling, Erdal & Horst (2012), s. 306.</ref>

<ref name="carling_s292">Carling, Erdal & Horst (2012), s. 292.</ref>

<ref name="carling_s300">Carling, Erdal & Horst (2012), s. 300.</ref>

<ref name="erdal_s631">Erdal (2012), s. 631.</ref>

<ref name="erdal_s633">Erdal (2012), s. 633.</ref>

<ref name="erdal_s634">Erdal (2012), s. 634.</ref>

<ref name="erdal_s635">Erdal (2012), s. 635.</ref>

<ref name="erdal_s638-639">Erdal (2012), s. 638-639.</ref>

<ref name="erdal_s636">Erdal (2012), s. 636.</ref>

<ref name="walle_2014_s10">Walle (2014), s. 10.</ref>

<ref name="walle_2013_s303">Walle (2013), s. 303.</ref>

<ref name="sandnes">Sandnes (2008).</ref>

<ref name="walle_2013_s301">Walle (2013), s. 301.</ref>

<ref name="walle_2013_s307">Walle (2013), s. 307.</ref>

<ref name="walle_2013_s309">Walle (2013), s. 309.</ref>

<ref name="walle_2013_s311">Walle (2013), s. 311.</ref>

<ref name="walle_2013_s310">Walle (2013), s. 310.</ref>

<ref name="pileberg_2014">Pileberg (2014).</ref>

<ref name="sandnes_2015">Sandnes (2015).</ref>

<ref name = ssb_2015>Statistisk sentralbyrå (Mars 2015), tabell 1.</ref>

<ref name = ssb_2017>Statistisk sentralbyrå (Mars 2017), tabell 2.</ref>

<ref name="pst_s6_2016">Politiets Sikkerhetstjeneste (2016), s.6.</ref>

<ref name="pst_s7_2016">Politiets Sikkerhetstjeneste (2016), s.7.</ref>

<ref name="dzamarija_sandnes_2016">Dzamarija & Sandnes (2016), s.31.</ref>

<ref name="hellevang">Hellevang ''et al.'' (2018).</ref>

<ref name="midtbøen">Midtbøen (2018).</ref>

<ref name="kleven">Kleven (2017), s.81, tabell 7.3.2.</ref>

<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_2">Statistisk sentralbyrå (Mars 2018), tabell 2.</ref>

<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_5">Statistisk sentralbyrå (Mars 2018), tabell 5.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s48>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 48.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s51>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 51.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s51-52>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 51-52.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s65>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 65.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s46-48>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 46-48.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s62-63>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 62-63.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s64-65>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 64-65.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s92>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 92.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s68>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 68.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s68-69>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 68-69.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s85>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 85.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s75>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 75.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s64>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 64.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s77>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 77.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s84>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 84.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s81>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 81.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s75-76>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 75-76.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s122>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 122.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s127-128>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 127-128.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s76>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 76.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s81-82>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 81-82.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s91>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 91.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s95>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 95.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s98>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 98.</ref>

<ref name=dokka>Dokka (2017), fig. 2.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s38-39>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 38-39.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s93>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 93.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s78>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 78.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s78-79>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 78-79.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s70>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 70.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s71-75>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 71-75.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s67>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 67.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s69>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 69.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s123>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 123.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s66>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 66.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s86>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 86.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s104-105>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 104-105.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s66-68>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 66-68.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s102-103>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 102-103.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s102>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 102.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s46>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 46.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s74>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 74.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s20>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 20.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s113>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 113.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s101>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 101.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s114>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 114.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s115>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 115.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s21>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 21.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s186-189>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 186-189.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s188>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 188.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s309>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 309.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s309-310>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 309-310.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s220>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 220.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s66-67>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 66-67.</ref>

<ref name=strand_s29>Strand (2016), s. 29.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s261-262>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 261-262.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s267-268>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 267-268.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s268>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 268.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s269>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 269.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s275-278>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 275-278.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s278>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 278.</ref>

<ref name=Erdal_2015_s45 >Erdal (2015), s. 45.</ref>

<ref name=Erdal_2015_s51 >Erdal (2015), s. 51.</ref>

<ref name=Erdal_2015_s52 >Erdal (2015), s. 52.</ref>

<ref name=Erdal_2015_s53 >Erdal (2015), s. 53.</ref>

<ref name=Erdal_2015_s56 >Erdal (2015), s. 56.</ref>

<ref name=Erdal_2015_s54 >Erdal (2015), s. 54.</ref>

<ref name=Erdal_2015_s55 >Erdal (2015), s. 55.</ref>

<ref name=dagsavisen_2018 >Dagsavisen (2018).</ref>

<ref name=egeland_2018 >Egeland (2018).</ref>

<ref name=bråthen_2016 >Bråthen (2016).</ref>

<ref name=jangås_høyer_2013>Jangås & Høyer (2013).</ref>

<ref name=bakøy_s152_2010 >Bakøy (2010), s. 152.</ref>

<ref name=bakøy_s147_2010 >Bakøy (2010), s. 147.</ref>

<ref name=bakøy_s156_2010 >Bakøy (2010), s.156.</ref>

<ref name=ntb_2008>Norsk Telegrambyrå (2008).</ref>

<ref name=bakøy_s136_2010 >Bakøy (2010), s. 136.</ref>

<ref name=bakøy_s157-158_2010 >Bakøy (2010), s. 157-158.</ref>

<ref name="vogt_2008_s234">Vogt (2008), s. 234.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s289>Korbøl & Midtbøen (2018), s. 289.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s117 >Korbøl & Midtbøen (2018), s. 117.</ref>

<ref name=korbøl_midtbøen_s320 >Korbøl & Midtbøen (2018), s. 320.</ref>

<ref name=eidem_2015_s107 >Eidem (2015), s. 107.</ref>

<ref name=ingebrigtsen_2014>Ingebrigtsen (2014).</ref>

<ref name=einbu_2008>Einbu (2008).</ref>

<ref name = ssb_2019>Statistisk sentralbyrå (Mars 2019), tabell 1.</ref>

<ref name="høydahl_s10">Høydahl (2013), s. 10.</ref>

<ref name=godzimirski_s594>Godzimirski (2011), s. 594.</ref>

<ref name=godzimirski_s596>Godzimirski (2011), s. 596.</ref>

<ref name=economy>Economy (u.d.)</ref>

<ref name=fletcher_walle_2015_s235>Fletcher & Walle (2015), s. 235.</ref>

<ref name=fletcher_walle_2015_s235-236 >Fletcher & Walle (2015), s. 235-236.</ref>

<ref name=fletcher_walle_2015_s237 >Fletcher & Walle (2015), s. 237.</ref>

<ref name=fletcher_walle_2015_s238-239 >Fletcher & Walle (2015), s. 238-239.</ref>

<ref name=fletcher_walle_2015_s239-240>Fletcher & Walle (2015), s. 239-240.</ref>

<ref name=fletcher_walle_2015_s241 >Fletcher & Walle (2015), s. 241.</ref>

<ref name=eidem_2015_s42-43 >Eidem (2015), s. 42-43.</ref>

<ref name=eidem_2015_s102 >Eidem (2015), s. 102.</ref>

<ref name=djuve_s2 >Djuve (1998), s. 2.</ref>

<ref name=Jenssen&Uberoi_2009>Jenssen & Uberoi (2009).</ref>

<ref name = "kunst_s522">Kunst ''et al.'' (2012), s. 522.</ref>

</references>

== Litteratur ==
=== Avhandlinger ===
*{{kilde avhandling |type=masteroppgave i idrettsvitenskap |forfatter=Eidem, Odd Arne |dato=2015 |tittel=Det norske cricketmiljøet som sosialeverdener - En kvalitativ studie av ungdommers erfaringer som cricketspillere |utgiver=[[Norges idrettshøgskole]] |url=https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/297187 }}
*{{kilde avhandling |type=masteroppgave i religionshistorie |forfatter=Strand, Emilie Marie |dato=2016 |tittel=En pioner i Ahmadiyya Muslim Jamaat i Norge - En dokumentasjon av ahmadiyya-menighetens etablering og utvikling basert på Truls Bølstads livsfortelling |url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/52328 |utgiver=[[Universitetet i Oslo]] }}

=== Avisartikler ===
* {{cite news |author=Aarvig, Sigurd |title=Studenter med holdninger |url=https://www.dagensmedisin.no/artikler/2005/12/08/studenter-med-holdninger/ |work=Dagens Medisin |date=8. desember 2005 |accessdate=5. mai 2019 |archivedate=2019-05-05 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20190505200410/https://www.dagensmedisin.no/artikler/2005/12/08/studenter-med-holdninger/ |url-status=yes }}
* {{ cite news |author=Amundsen, Bård |title=Høyere giftealder blant innvandrere - Pakistanere i Norge gifter seg senere.|url=http://forskning.no/2014/11/hoyere-giftealder-blant-innvandrere |work=forskning.no |date=10. november 2014 |accessdate=27. desember 2014 }}
* {{cite news |author=Andersen, Svein |title=Verdensstjerner til Oslo |url=https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/Ep5ko/Verdensstjerner-til-Oslo |work=Osloby |publisher=Aftenposten |date=6. juli 2010 |accessdate=20. april 2013 }}
* {{ cite news |author=Baumberger, Berit E. og Lerbak, Marie Norum |title=Syv av ti kvinner er utenfor arbeidslivet |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/Eawq5/Syv-av-ti-kvinner-er-brutenfor-arbeidslivet |work=Aftenposten |date=20. juli 2007 |accessdate=30. mars 2013 }}
* {{ cite news |author=Bråthen, Jennifer  |title=Hyller «Pakkis» med bok |url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/129LQ/hyller-pakkis-med-bok  |work=Verdens Gang |date=21. november 2016 |accessdate=23. februar 2019 }}
* {{ cite news |author=Dagsavisen  |title=Ny Emmy-pris til Deeyah Khan – for filmen der hun møtte fienden |url=https://www.dagsavisen.no/kultur/ny-emmy-pris-til-deeyah-khan-for-filmen-der-hun-motte-fienden-1.1211202  |work=Dagsavisen |date=2. oktober 2018|accessdate=23. februar 2019 }}
* {{ cite news |author=Einbu, Ola |title=Priser en ekte Noman|url=https://www.rb.no/lokal-kultur/priser-en-ekte-noman/s/1-95-3583701|work=Romerikes Blad  |date=3. juni 2008 |accessdate=5. mars 2019 }}
* {{ cite news |author=Furulund, Dag Herbjørnsrudsvein |title=Carl I. Hagen feirer Pakistans nasjonaldag  |url=http://www.aftenposten.no/oslo/Carl-I-Hagen-feirer-Pakistans-nasjonaldag-6545721.html#.UYWBs8pVbIr |work=Aftenposten |date=6. august 2003 |accessdate=4. mai 2013 }}
* {{ cite news |author=Hellevang, Synne; Støre, Maria; Drønen, Odin; og Egeland, Henrik Follesø |title=Innvandrere bytter navn for å få jobb: –⁠ Jeg vil bare bli møtt som norsk  |url=https://universitas.no/sak/64902/innvandrere-bytter-navn-for-a-fa-jobb-jeg-vil-bare/ |work=Universitas |date=23. oktober 2018 |accessdate=31. desember 2018 }}
* {{ cite news |author=Ingebrigtsen, Pernille |title=«Da jeg hadde lært meg å lese i Koranen, fikk jeg begynne på et fotballag»|url=https://www.aftenposten.no/100Sport/fotball/Da-jeg-hadde-lart-meg-a-lese-i-Koranen_-fikk-jeg-begynne-pa-et-fotballag-225345b.html|work=Aftenposten |date=6. juli 2014 |accessdate=2. mars 2019 }}
* {{ cite news |author=Jangås, Lasse og  Høyer, Andreas B. |title=Tromsøfilmen «Jeg er Din» er Oscar-kandidat|url=https://www.nordlys.no/kultur/tromsofilmen-i-jeg-er-din-i-er-oscar-kandidat/s/1-79-6878352  |work=Nordlys |date=23. september 2013 |accessdate=23. februar 2019 }}
* {{cite news |author=Kanestrøm, Jorunn |title=Gode argumenter gir pakistanske kvinner makt |url=https://forskning.no/partner-innvandring-kjonn-og-samfunn/gode-argumenter-gir-pakistanske-kvinner-makt/647693 |work=forskning.no |date=8. mars 2013 |accessdate=5. mai 2019}}
* {{ cite news |author=Midtbøen, Arnfinn H. |title=Innvandringsforskningen som ble lagt bort|url=https://morgenbladet.no/ideer/2018/09/innvandringsforskningen-som-ble-lagt-bort |work=Morgenbladet |date=24. september 2018 |accessdate=31. desember 2018 }}
* {{ cite news |author=Mjør, Kjersti |title=Mah-Rukh skriver norsk tv-historie  |url=http://www.bt.no/bergenpuls/Mah-Rukh-skriver-norsk-tv-historie-1823772.html#.UXMK6cocOlB |work=Bergens Tidende |date=21. november 2006 |accessdate=20. april 2013 }}
* {{cite news |author=Sandnes, Heidi Elisabeth |title=Til cricketbanen for å bli menn |url=https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-sport-etnisitet/til-cricketbanen-for-a-bli-menn/947450 |work=forskning.no |date=6. desember 2008 |accessdate=5. mai 2019 }}
* {{ cite news |author=Valberg, Anne |title=Innvandrerspagaten |url=https://forskning.no/norsk-utenrikspolitisk-institutt-demografi-innvandring/innvandrerspagaten/723830 |work=forskning.no |date=17. februar 2012 |accessdate=30. mars 2013 }}
* {{ cite news |author=Østby, Lars |title=Muslimsk flertall i Norge i fremtiden? |url=http://morgenbladet.no/ideer/2011/muslimsk_flertall_i_norge#.UVbzb1eRelA |work=Morgenbladet |date=26. august 2011 |accessdate=30. mars 2013 }}

=== Bøker ===
* {{ cite book |author=Boe, Liv Hilde |title=Bokhandleren på Grønland; meningers mot mellom to kulturer |publisher=Cappelen Damm  |year =2012 |isbn=9788202368227 }}
* {{ cite book |author=Khan, Mahmona |title=Tilbakeblikk - Da pakistanerne kom til Norge |publisher=Pax Forlag A/S |year =2009 |isbn=9788253032313 }}
* {{ cite book |author=Korbøl, Aud og Midtbøen, Arnfinn H. |title=Den kritiske fase - Innvandring til Norge fra Pakistan 1970 - 1973 |publisher=[[Universitetsforlaget]] |year =2018 |isbn=9788215030210 }}
* {{ cite book |author=Vogt, Kari |title=Islam på norsk - Moskeer og islamske organisasjoner i Norge |edition=2. |publisher=J. W. Cappelens Forlag A/S |year =2008 |isbn=978-82-02-29346-8 }}

=== Fagfellevurderte tidsskriftartikler ===
* {{ cite encyclopedia |author=Andersson, Mette |editor=Sicakkan, Hakan G. og Lithman, Yngve G |encyclopedia= What Happens When a Society Is Diverse?: Exploring Multidimensional Identities |title= Ethnic Entrepreneurs: Identity Politics among Pakistani Students in Norway |year= 2006 |publisher=Edwin Mellen Press |isbn=0773458778 |pages=25 }}
* {{ cite journal |author=Bakøy, Eva |title=Perspektiver på innvandring i tre norskproduserte filmer - Le Regard, Import Eksport og Izzat |journal=Norsk medietidsskrift |publisher=Universitetsforlaget |year=2010 |volume=17 |issue=2 |pages=135-161  |accessdate= 23. februar 2019 }}
* {{ cite journal |author=Carling, Jørgen; Erdal, Marta Bivand og Horst, Cindy |title=How does Conflict in Migrants’ Country of Origin Affect Remittance-Sending? Financial Priorities and Transnational Obligations Among Somalis and Pakistanis in Norway |url=http://www.prio.no/Publications/Publication/?x=30 |journal=International Migration Review |year=2012 |volume=46 |issue=2 |pages=283-309 |accessdate= 12. april 2013 }}
* {{ cite journal |author=Døving, Cora Alexa |title=Ritualer og sosial endring: Norsk-pakistanske eksempler |journal=Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning |year=2009 |volume=10 |issue=1 |pages=51-66 |accessdate= 22. mai 2013 }}
* {{ cite journal |author=Ehrkamp, Patricia |title=“We Turks are no Germans”: assimilation discourses and the dialectical construction of identities in Germany |url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1068/a38148 |journal= Environment and Planning A |year=2006 |volume=38 |issue=9 |publisher=[[SAGE Publications]]|ISSN=0308-518X |pages= 1673–1692 |accessdate= 30. mars 2014 }}
* {{ cite journal |author=Erdal, Marta Bivand |title='A Place to Stay in Pakistan': Why Migrants Build Houses in their Country of Origin |url=http://www.prio.no/Publications/Publication/?x=5210 |journal=Population, Space and Place  |year=2012 |volume=18 |issue=5 |pages=629-641 |accessdate= 13. april 2013 }}
* {{ cite journal |author=Erdal, Marta Bivand |title=Migrant Transnationalism and Multi-Layered Integration: Norwegian-Pakistani Migrants' Own Reflections |url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1369183X.2013.765665 |journal=Journal of Ethnic and Migration Studies |year=2013 |volume=39 |issue=6 |publisher=Routledge - Taylor & Francis Group. |doi=10.1080/1369183X.2013.765665 |pages=983-999 |accessdate= 13. april 2014 }}
* {{ cite encyclopedia |author=Erdal, Marta Bivand |editor=Rahman, Md Mizanur og Yong, Tan Tai |encyclopedia=International Migration and Development in South Asia |title= The diaspora meets the development industry: engaging Norwegian-Pakistanis in development back home |year= 2015 |publisher=Routledge - Taylor & Francis Group |series=Routledge Contemporary South Asia Series | isbn=9781317484844 |pages=44-60 }}
* {{ cite journal |author=Fletcher, Thomas og Walle, Thomas|title=Negotiating their right to play: Asian-specific cricket teams and leagues in the UK and Norway|journal=Identities - Global Studies in Culture and Power|publisher=Routledge - Taylor & Francis Group |year=2015 |volume=22 |issue=2 |pages=230-246 |doi=10.1080/1070289X.2014.901913}}
* {{cite journal |author=Godzimirski, Jakub |title=Diasporaer og norsk utenrikspolitikk |url=http://www.idunn.no/ts/ip/2011/04/art01 |journal=Internasjonal Politikk |publisher=Universitetsforlaget |year=2011 |volume=69 |issue=4 |pages=579-617 |accessdate=30. mars 2013 |archivedate=2013-10-14 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131014172214/http://www.idunn.no/ts/ip/2011/04/art01 }}
* {{ cite encyclopedia |author=Hellum, Anne og Taj, Farhat |editor= Hellum, Anne; Ali, Shaheen Sardar og Griffiths, Anne |encyclopedia= From Transnational Relations to Transnational Laws - Northern European laws at the crossroads |title= Taking What Law Where and to Whom? Legal Literacy as Transcultural 'Law-Making' in Oslo |year= 2011 |publisher=Routledge - Taylor & Francis Group |series=Law, justice and power series |isbn=978-1-4094-1896-2 |pages=93-114 }}
* {{ cite journal |author=Kunst, Jonas R.; Tajamal, Hajra; Sam, David L.; og Ulleberg, Pål |title=Coping with Islamophobia: The effects of religious stigma on Muslim minorities’ identity formation |url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0147176711001362 |journal=International Journal of Intercultural Relations |year=2012 |volume=36 |issue=4 |publisher=Elsevier Science B.V., Amsterdam. |ISSN=0147-1767 |pages=518-532 |accessdate= 29. mars 2014 }}
* {{ cite journal |author= Walle, Thomas Michael |title=Cricket as 'utopian homland' in the Pakistani diasporic imagination |url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/14746689.2013.820483 |journal=South Asian Popular Culture |year=2013 |volume=11 |issue=3 |publisher=Routledge - Taylor & Francis Group. |doi=10.1080/14746689.2013.820483 |pages=301-312 |accessdate= 2. mai 2014 }}

=== Nettsideartikler ===
* {{ cite web |author=Bevanger, Lars |title=Oslo's trendy Pakistani hotspot |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/3676176.stm |publisher= British Broadcasting Corporation |date=23. september 2004 |accessdate=20. mai 2013 }}
* {{ cite web |author=Dokka, Åsmund Gram |title=Valgdeltakelsen blant innvandrerne økte svakt |url=https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/valgdeltakelsen-blant-innvandrerne-okte-svakt|publisher=Statistisk sentralbyrå |date = 8. desember 2017 |accessdate=5. februar 2019 }}
* {{cite web |author=Economy|title=What is the development industry, and how has it changed over time?|url=https://www.ecnmy.org/learn/your-world/international-development/development-industry/|date=u.d.|accessdate=15. mars 2019 }}
* {{ cite web |author=[[Tom Egeland|Egeland, Tom]] |title=Tarjei Vesaas' Debutantpris til Zeshan Shakar  |url=https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/tarjei-vesaas-debutantpris-til-zeshan-shakar  |publisher=Den Norske Forfatterforening  |date=9. mars 2018|accessdate=23. februar 2019 }}
* {{ cite web |author=Hansen, Ståle |title=Påstander om muslimsk flertall i Norge |url=http://nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/1.7910331 |publisher=Norsk rikskringkasting |date=10. desember 2011 |accessdate=30. mars 2013 }}
* {{ cite web |author=Henriksen, Kristin |title=Mindre vanlig med ekteskapsinnvandring til barn av innvandrere |url=http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mindre-vanlig-med-ekteskapsinnvandring-til-barn-av-innvandrere |publisher=Statistisk sentralbyrå |date=13. april 2012 |accessdate= 30. mars 2013 }}
* {{ cite web |author= Jenssen, Grethe Kielland og Uberoi, Anita |title=Kongens gull til Aslam Ahsan|url=https://www.nrk.no/ostlandssendingen/kongens-gull-til-aslam-ahsan-1.6919798|publisher= NRK |date=22. desember 2009 |accessdate=21. juni 2019 }}
* {{ cite web |author=Kulturdepartementet |title=Antall tilskuddsberettigede medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2013 |url=http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Samfunn_og_frivillighet/Tro-og_livssyn/Oversikt_tros-og_livssynssamfunn_2013.pdf |publisher=Kulturdepartementet |date=7. januar 2014 |accessdate=10. mai 2014 }}
* {{ cite web |author=Langset, Kristine Grue |title=Ali inntar akademia |url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7080553 |publisher=Norsk rikskringkasting |date=28. april 2010 |accessdate=30. mars 2013 }}
* {{ cite web |author=[[Norsk Telegrambyrå]] |title=Mediepris til Noman |url=https://www.nrk.no/kultur/mediepris-til-noman-1.5879075  |publisher=Norsk rikskringkasting |date=3. juni 2008 |accessdate=23. februar 2019 }}
* {{ cite web |author=Pileberg, Silje |title= Fra husmor til yrkesaktiv på én generasjon  |url=http://www.sv.uio.no/iss/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2014/fra-husmor-til-yrkesaktiv-pa-en-generasjon.html|publisher= Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi |date=10. september 2014 |accessdate=3. oktober 2014 }}
* {{ cite web |author=Sandnes, Toril |title=Familieinnvandring til Norge 1990-2014: Flere familiegjenforeninger enn nye ekteskap |url=http://ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flere-familiegjenforeninger-enn-nye-ekteskap |publisher=Statistisk sentralbyrå |date=19. oktober 2015 |accessdate= 3. januar 2016 }}
* {{ cite web |author=Saugestad, Kjetil |title=Feil eller fakta om islam |url=http://www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/1.7910127 |publisher=Norsk rikskringkasting |date=10. desember 2011 |accessdate=30. mars 2013 }}
* {{ cite web |author=Statistisk sentralbyrå |title=Folke- og boligtellingen. Innvandrernes husholdninger, 2001 |url=http://www.ssb.no/fobinv/ |publisher=Statistisk sentralbyrå |date=9. september 2002 |accessdate= 31. mars 2013 }}
* {{ cite web |author=Statistisk sentralbyrå |title=Stortingsvalget, valgundersøkelsen blant innvandrere, 2009 |url=https://www.ssb.no/valg/statistikker/vundinnv/hvert-4-aar/2010-01-14|publisher=Statistisk sentralbyrå |date = 14. januar 2010 |accessdate=30. mars 2013 }}
* {{ cite web |author=Statistisk sentralbyrå |title=Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2012. |url=http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2012-04-26 |publisher=Statistisk sentralbyrå |date = 26. april 2012 |accessdate=26. april 2013 }}
* {{ cite web |author=Statistisk sentralbyrå |title=Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2013. |url=http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2013-04-25 |publisher=Statistisk sentralbyrå |date = 25. april 2013 |accessdate=26. april 2013 }}
* {{ cite web |author=Statistisk sentralbyrå |title=Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2015. |url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2015-03-04 |publisher=Statistisk sentralbyrå |date = 4. mars 2015 |accessdate=3. januar 2016 }}
* {{ cite web |author=Statistisk sentralbyrå |title=Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2017. |url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2017-03-02 |publisher=Statistisk sentralbyrå |date = 2. mars 2017 |accessdate=29. august 2018 }}
* {{ cite web |author=Statistisk sentralbyrå |title=Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2019. |url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar|publisher=Statistisk sentralbyrå |date = 5. mars 2019 |accessdate=6. mars 2019 }}
* {{ cite web |author=Statistisk sentralbyrå |title=Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2017, 4. kvartal |url=https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/aar/2018-03-13 |publisher=Statistisk sentralbyrå |date=13. mars 2018 |accessdate= 12. januar 2019 }}
* {{cite web |author=Zaman, Kadafi |title=Da pakistanerne kom til Norge… |url=http://blogg.tv2.no/kadafi/2009/09/09/da-pakistanerne-kom-til-norge/ |publisher=Zamans blogg hos [[TV 2]] |date=9. september 2009 |accessdate=1. april 2013 |archive-date=2014-03-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140302091610/http://blogg.tv2.no/kadafi/2009/09/09/da-pakistanerne-kom-til-norge/ |url-status=yes }}

=== Rapporter ===
* {{ cite journal |author=Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) |title=Hvilken bakgrunn har personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge før de blir radikalisert? |url=https://www.pst.no/globalassets/artikler/utgivelser/norsk_radikaliseringsprosjektets-rapport_ugradert.pdf |journal=PST/Temarapport |year=2016 |volume= |issue= |publisher=Politiets Sikkerhetstjeneste |isbn= |accessdate= 17. september 2016 }}

=== Tidsskriftartikler ===
* {{ cite journal |author=Aalandslid, Vebjørn og Tronstad, Kristian Rose |title=Er ikke-vestlige innvandrere underrepresentert? |url=http://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200501/ssp.pdf |journal= Statistisk sentralbyrå/Samfunnsspeilet |publisher=Statistisk sentralbyrå |year=2005 |volume=19 |issue=1 |pages=14-16 |isbn=82-537-6740-4 |accessdate= 30. mars 2013 }}
* {{ cite journal |author=Aalandslid, Vebjørn |title=Valgdeltakelsen blant norske statsborgere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget 2005 |url=http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200623/rapp_200623.pdf |journal=Statistisk sentralbyrå/Rapporter |year=2006 |volume=28 |issue=23 |publisher=Statistisk sentralbyrå |isbn=82-537-7022-7 |accessdate= 30. mars 2013 }}
* {{ cite journal |author=Aalandslid, Vebjørn og Lysø, Arvid |title=Innvandrere og kommunestyrevalget i 2011 |url=http://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/117725?_ts=13f142beb30 |journal=Statistisk sentralbyrå/Rapporter |year=2013 |volume=35 |issue=25 |publisher=Statistisk sentralbyrå |isbn=978-82-537-8692-6 |accessdate= 15. juni 2013 }}
* {{cite journal |author=Bettum, Anders |title=Grønland som religiøs møteplass |url=http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf |journal=Byminner |year=2007 |volume=52 |issue=1 |pages=46-53 |accessdate=20. mai 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf |archivedate=2016-06-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-06-02 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf |arkivdato=2016-06-02 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf |date=20160602061345 }}
* {{ cite journal |author=Djuve, Anne Britt |title=Evaluering av prosjektet «Ressurssenter for pakistanske barn» |journal=Fafo-notat |url=https://www.fafo.no/media/com_netsukii/606.pdf |publisher= Forskningsstiftelsen  Fafo. |year=1998 |volume= |issue=11 |pages=2 |accessdate= 21. juni 2019 }}
* {{ cite journal |author=Dzamarija, Minja Tea og Sandnes, Toril|title=Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2015 |url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/288305?_ts=158f7f39e80 |journal=Statistisk sentralbyrå/Rapporter |year=2016 |volume=38 |issue=39 |publisher=Statistisk sentralbyrå |isbn=978-82-537-9447-1 |accessdate= 21. april 2017 }}
* {{cite journal |author=Døving, Cora Alexa |title=Religionspluralisme. Religion, migrasjon og integrering |url=https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2010/religionspluralisme.-religion-migrasjon-og-integrering |journal=IMER-notater |year=2010 |issue=6 |publisher=Norges forskningsråd |isbn=978-82-12-02803-6 |accessdate=5. mai 2019 |archivedate=2019-05-05 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20190505202349/https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2010/religionspluralisme.-religion-migrasjon-og-integrering }}
* {{cite journal|author=Eriksen, Thomas Hylland |title=Norway - a multi-ethnic country |url=http://www.norway.org/ARCHIVE/News/archive/2000/2000101ethnic/ |journal=News of Norway |year=2001 |issue=1 |publisher=the Royal Norwegian Embassy in Washington, D.C. |accessdate=31. mars 2013 |url-status=bot: unknown |archiveurl=https://archive.today/20130415131846/http://www.norway.org/ARCHIVE/News/archive/2000/2000101ethnic/ |archivedate=2013-04-15 }}
* {{ cite journal |author=Henriksen, Kristin |title=Flere studenter, færre unge bruder |url=http://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/201002/ssp.pdf |journal=Statistisk sentralbyrå/Samfunnsspeilet |publisher=Statistisk sentralbyrå |year=2010 |volume=24 |issue=2 |pages=57-60 |isbn=978-82-537-7826-6 |accessdate= 30. mars 2013 }}
* {{ cite journal |author=Høydahl, Even |title=Innvandrere i bygd og by |url=http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/ssp/_attachment/109957?_ts=13e3fe9efc0 |journal= Statistisk sentralbyrå/Samfunnsspeilet |publisher= Statistisk sentralbyrå|year=2013 |volume=27 |issue=13 |pages=9-16 |isbn=978-82-537-8646-9 |accessdate= 4. mai 2013 }}
* {{ cite encyclopedia |author=Khan, Ayesha Iqbal |editor=Khan, Ayesha Iqbal; Meijer, Otto A; Røde, Gro og Røsjø, Ellen |encyclopedia= Spor etter oss :  «Oslos multikulturelle arkiver» |title= «Virsa» – overleveringer |url= https://www.oslo.kommune.no/OBA/publikasjoner/spor_etter_oss.pdf |year= 2007 |publisher=Oslo byarkiv |isbn=978-82-997573-1-7 |pages=15-21 }}
* {{ cite journal |author=Kleven, Øyvin |title=Innvandrere og kommunestyrevalget 2015 |url=https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/305795 |journal=Statistisk sentralbyrå/Rapporter |year=2017 |volume=39 |issue=10 |publisher=Statistisk sentralbyrå |isbn=978-82-537-9529-4 |accessdate= 10. januar 2019 }}
*  {{ cite journal |author= Pettersen, Silje Vatne; Aalandslid, Vebjørn; Daugstad, Gunnlaug; Gundersen, Marit Berger; Hansen, Liv; Henriksen, Kristin; Hirsch, Agnes Aaby; Sandnes, Toril; og Østby, Lars |title=Innvandrere i norske kommuner - Demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken |url=http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200936/rapp_200936.pdf |journal=Statistisk sentralbyrå/Rapporter |year=2009 |volume=31 |issue=36 |publisher=Statistisk sentralbyrå |isbn=978-82-537-7662-0 |accessdate= 30. mars 2013 }}
* {{ cite encyclopedia |author=Røsjø, Ellen |editor=Khan, Ayesha Iqbal; Meijer, Otto A; [[Gro Røde|Røde, Gro]] og Røsjø, Ellen |encyclopedia= Spor etter oss :  «Oslos multikulturelle arkiver» |title= Alle har rett til ei fortid! |url= https://www.oslo.kommune.no/OBA/publikasjoner/spor_etter_oss.pdf |year= 2007 |publisher=Oslo byarkiv |isbn=978-82-997573-1-7 |pages=5-8 }}
* {{ cite journal |author=Sandnes, Toril og Henriksen, Kristin |title=Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2012 |url=http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/familieinnvandring-og-ekteskapsmonster-1990-2012 |journal=Statistisk sentralbyrå/Rapporter |year=2014 |volume=36 |issue=11 |publisher=Statistisk sentralbyrå |isbn=978-82-537-8902-6 |accessdate= 14. april 2014 }}
* {{ cite journal |author=Skårerhøgda, Martin og Torp, Camilla |title=Gründerånd blant innvandrere |url=http://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/201205/ssp.pdf |journal= Statistisk sentralbyrå/Samfunnsspeilet |year=2006 |volume=26 |issue=5 |pages=41-48 |publisher=Statistisk sentralbyrå |isbn=978-82-537-8528-8 |accessdate= 30. mars 2013 }}
* {{cite journal |author=Søholt, Susanne |title=Hvordan påvirker økonomiske nedgangstider innvandreres situasjon på boligmarkedet? |url=http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NIBR/Publikasjoner/Publikasjoner-norsk/Hvordan-paavirker-oekonomiske-nedgangstider-innvandreres-situasjon-paa-boligmarkedet |journal=IMDI-Rapport |year=2009 |volume=4 |issue=7 |pages=148-156 |publisher=Integrerings- og mangfoldsdirektoratet |isbn=978-82-92757-97-0 |accessdate=30. mars 2013 |archivedate=2019-01-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20190112095059/http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NIBR/Publikasjoner/Publikasjoner-norsk/Hvordan-paavirker-oekonomiske-nedgangstider-innvandreres-situasjon-paa-boligmarkedet }}
* {{cite journal |author=Søholt, Susanne |title=Etniske minoriteter og boligmarkedet.Integrert, marginalisert, segregert |url=https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2006/etniske-minoriteter-og-boligmarkedet.integrert-marginalisert-segregert |journal=IMER-notater |year=2010 |issue=5 |publisher=Norges forskningsråd |isbn=978-82-12-02802-9 |accessdate=30. mars 2013 |archivedate=2019-05-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20190512212511/https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2006/etniske-minoriteter-og-boligmarkedet.integrert-marginalisert-segregert }}
* {{ cite journal |author=Walle, Thomas Michael |title=Cricket i Oslo |journal=Lokalhistorisk magasin  |year=2014 |volume=24 |issue=4 |pages=10-14 |accessdate= 13. mai 2014 }}

{{utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etniske grupper i Norge]]
[[Kategori:Nordmenn av pakistansk opphav| ]]