Redigerer Normannere

[[Fil:Rollo statue in falaise.JPG|thumb|Statue av [[Rollo av Normandie|Rollo]], grunnlegger av lenet Normandie, i [[Falaise]], fødestedet til hans etterkommer [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]], som ble konge av England.]]
[[Fil:Normandie.svg|thumb|[[Normandie]]s historiske grenser mot Frankrike]]
[[Fil:Normannen.png|thumb|Normannisk ekspansjon ved 1130]]
'''Normannerne''' ([[fransk]]: ''Normands''; [[latin]]: ''Nortmanni'') var det folk<ref>Normannere må forstås som en blanding av flere kulturer, og ikke til å forveksles med «vikinger», jf. Thomas, HM (2003): The English and the Normans: Ethnic Hostility, Assimilation, and Identity, s. 38. Sitat: «Felice Lifshitz has shown... what an important role the cult of Romanus played in the Viking reconfiguration of themselves as Christian Normans and in the merging of conquerors and conquered as one people.»</ref><ref>Crouch, David (2003): The Normans: The History of a Dynasty, London: Hambledon, s. 20. Sitat: [ved 960-tallet var normannerne betraktet] «no longer the 'Northmen of the Seine', but a people of a variety of descents gathered into one political unit within specific borders.»</ref> som ga navn til [[Normandie]], en region i nordvestlige [[Frankrike]]. De var både etterkommere fra nordboere fra [[Skandinavia]], hovedsakelig [[Norge|nordmenn]] og [[Danmark|dansker]] i [[vikingtiden]] på slutten av [[800-tallet]], og den innfødte [[Merovingere|merovingske]] kulturen som var dannet av [[germanere|germansk]]e [[frankere]] <ref name="Norman">[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/418283/Norman «Norman»]. ''Encyclopædia Britannica''.</ref> og [[Romerriket|romerifiserte]] [[gallere]] (se [[gallo-romersk kultur]]).<ref> Chibnall, M (1999): ''The debate on the Norman Conquest'', s. 2. Sitat: «In Normandy the conquering northmen had assimilated... the indigenous Frankish and Gallo-Roman peoples...»</ref> Deres identitet som normannere oppsto til å begynne med på den første halvdelen av [[900-tallet]], og utviklet seg gradvis i løpet av de påfølgende århundrene.

Normannerne spilte en betydelig politisk, militær, og kulturell rolle i [[middelalderen]]s [[Europa]] og selv i [[Midtøsten]]. De ble kjente for sin krigerske ånd og drivkraft og til sist også for sin [[Kristendom|kristne]] fromhet. De tilpasset seg raskt til det [[galloromanske språk]]et i Normandie, og deres dialekt ble kjent som [[Normannisk|normannisk]] eller [[Normannisk|normanner-fransk]], et betydelig litterært språk. [[Hertugdømmet Normandie]], som ble opprettet ved en avtale med den franske krone, ble en av de mektigste [[len]] i middelalderens Europa. Normannerne ble kjent både for sin kultur, som særegen [[Romansk arkitektur|romanske arkitektur]], musikalske tradisjoner, og for militære prestasjoner og nyvinninger. Normanniske eventyrere etablerte et kongedømme på [[Sicilia]] og i sørlige [[Italia]] ved erobring, og ved hertugdømmets hertug [[Vilhelm I av England|Vilhelm  Erobreren]] ble [[Normannernes erobring av England|England invadert og erobret]]. [[Føydalisme|Føydal]], normannisk innflytelse spredte seg fra disse nye sentrene til [[korsfarerstat]]ene i Midtøsten da normanneren [[Bohemond I av Antiokia|Bohemond]] etablerte [[fyrstedømmet Antiokia]] i [[det første korstog]], til [[Skottland]], [[England]], [[Wales]] og [[Irland]] på [[De britiske øyer]].

==I Normandie==

I løpet av det [[10. århundre]] gikk de nordiske vikingene over fra angrep langs de franske elvene til mer eller mindre permanente bosetninger. I møtet med lokalbefolkningen forsvant nordisk religion og språk, og ble erstattet med kristendom og [[normannisk språk]], basert på [[oïlspråk|oïl]], et lokalt språk som dannet grunnlaget for flere regionale språk i Frankrike. Normannisk er fortsatt et regionalt språk i Normandie, men har på grunn av en bestemmelse i [[Frankrikes grunnlov]] ikke status som offisielt språk.   

Etter å ha etablert en sikker base begynte de å ekspandere, først innenfor dagens Normandie. Raidene mot nærliggende steder ble for det meste ledet av yngre sønner som ikke hadde utsikter til å arve, og andre som ikke hadde noen arverett i området. Normandie ble omtrent identisk med den gamle kirkelige provinsen med sete i [[Rouen]]. Regionen hadde ikke noen naturlige grenser. 

Den framvoksende [[føydalisme|føydale]] styreformen i Frankrike ble også innført i Normandie. Både der og senere i England ble det gjort modifikasjoner i systemet, slik at det ble tilpasset lokale forhold og alt i alt fungerte bedre. 

Normannernes krigerklasse skilte seg fra det gamle franske aristokratiet. Mange av de i sistnevnte kategori kunne spore sin slekt tilbake til [[Merovingere|karolingisk tid]], mens normannerne sjelden kjente sine forfedre mer enn noen få generasjoner tilbake. De fleste av ridderne var også fattige og hadde lite jord, og krigere ble eksportert til andre land som leiesoldater. 

==I England==

I [[1066]] [[Normannernes invasjon av England|invaderte]] [[Vilhelm Erobreren|hertug Vilhelm II av Normandie]] England, og erobret landet. Normannerne erstattet [[angelsakserne]] som den herskende gruppe i England, og etter en periode med opprør og mistro begynte de to folkegruppene å blande seg gjennom ekteskap. Språkene, normannisk og [[gammelengelsk]], ble blandet slik at [[mellomengelsk språk]] etter hvert oppsto. Dette språket har til felles med [[engelsk språk|moderne engelsk]] at det er et [[germanske språk|germansk språk]] med et stort antall [[romanske språk|romanske]] lånord. 

Normannerne i England begynte etter hvert å identifisere seg som anglo-normannere. Da [[hundreårskrigen]] brøt ut identifiserte det anglo-normanniske aristokratiet seg første og fremst som engelske.

==I Skottland==

En av de som krevde den engelske tronen i opposisjon til Vilhelm Erobreren var [[Edgar Atheling]]. Han flyktet til [[Skottland]] med sin familie, og hans søster Margaret giftet seg der med kong [[Malcolm Canmore av Skottland|Malcolm Canmore]]. Det hadde da allerede oppstått en uenighet mellom Malcolm og Vilhelm om Skottlands grense mot England.

Da Vilhelm invaderte Skottland i [[1072]] red han selv helt til [[Firth of Tay]], der han møtte sin flåte. Malcolm underkastet seg raskt, og overgav sin sønn [[Duncan II av Skottland|Duncan]] som gissel. Dette var starten på en lang diskusjon om hvorvidt den skotske kronen var underlagt den engelske. 

Flere normanniske familier bygde slott i Skottland. Den senere kongen [[Robert the Bruce]] var av normannisk avstamning, og det samme gjelder flere klaner i høylandet. Det normanniske føydalsystemet ble innført, men de hadde liten påvirkning på språket; innføring av engelsk i Skottland kom senere.

==I Irland==
[[Fil:Trim Castle.jpg|thumb|Normannisk festning i [[Trim (Irland)|Trim]] i grevskapet [[Meath (grevskap)|Meath]].]]
Normannerne i [[Irland]] kom for det meste i mindre grupper, og slo seg i det [[12. århundre]] ned i egne bosetninger og slott. De ble raskt tatt opp i det irske samfunnet, og mange har sagt at de ble mer irske enn irene selv. Ved senere invasjoner fra England sto normannernes etterkommere på irsk side, kanskje først og fremst fordi de ikke ville underlegge seg London og betale skatt.

Det viktigste normanniske området på Irland er [[Pale, Irland|Pale]] i øst. Flere store slott, som [[Trim Castle|Trim]] og [[Dublin Castle|Dublin]], ble bygget av normannere.

Noen irske navn har klart normaniske opprinnelse, som Molyneux i [[Kerry (grevskap)|Kerry]] og Devereux i [[Wexford]] og uttales Devericks som noen også staver det. Andre forbindelser er ikke like åpenbare, slik som med Tobin som er blitt Toíbín på irsk og egentlig er en forvansking av franske ‘de St. Aubyn’. Alle navn som begynner med ‘Fitz’, Fitzgerald, Fitzpatrick, Fitzsimons og videre er av normannisk opprinnelse. Fitz er rett og slett en feiluttale av franske ‘fils’ (‘sønn av’), og bruken indikerer på en aristokratisk bakgrunn.

Andre forbindelser kan være mindre opplagte og mer obskure, som for eksempel Redmond, som er fonetisk uttale av irske Réamonn som igjen er en direkte oversettelse av franske ‘le Gros’ i meningen ‘stor mann’. Det samme navnet ‘le Gros’ har igjen blitt fornavnet Grace. Noen normannske navn er et uttrykk for bærerens posisjon, navnet Butler (egentlig ‘tjener’) er en etterkommer fra [[Theobald Fitzwalter]] som ble utpekt til Chief Butler (Første Tjener) av Irland av kong [[Henrik II av England]] i [[1177]].

==I middelhavsområdet==
Noen normanniske grupper søkte sørover, og etablerte baser i [[Aversa]], [[Capua]], [[Puglia]] og [[Calabria]]. Fra disse basene lyktes de etter hvert i å erobre [[Sicilia]] og [[Malta]] fra [[sarasenere|sarasenerne]]. Områdene de etter hvert styrte som hertug- eller kongedømmer var:
[[Fil:Cefalu 2012 adjusted.JPG|thumb|[[Katedralen i Cefalù]], [[Cefalù]], Sicillia, oppført 1131 i normannisk stil]]
*[[Abruzzo]]
*[[Puglia]]
*[[Calabria]]
*[[Campania]]
*[[Malta]]
*[[Napoli]]
*[[Sicilia]]
*[[Thessaloniki]]

I [[Italia]] utgjorde de en viktig politisk faktor. I striden mellom [[pave]]r og [[tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keisere stilte de seg normalt på pavens side. Et av de viktigste eksempler er [[Robert Guiscard]], som [[Gregor VII]]s eneste støttespiller i konflikten med Henrik IV av det tysk-romerske rike. Denne striden førte blant annet til at normannerne angrep [[Roma]], der adelen støttet keiseren, og plyndret og brente store deler av byen.

== Se også ==
* [[Normannernes invasjon av England]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;Primære
* Houts, Elisabeth van, red. (2000): ''The Normans in Europe'', Manchester: Manchester Medieval Sources.
* [http://www.leeds.ac.uk/history/weblearning/MedievalHistoryTextCentre/medievalTexts.htm Medieval History Texts in Translation] {{Wayback|url=http://www.leeds.ac.uk/history/weblearning/MedievalHistoryTextCentre/medievalTexts.htm |date=20110831122839 }}, Universitetet i Leeds.

;Sekundære
* Bates, David (1982): ''Normandy before 1066'', London.
* Chalandon, Ferdinand (1907): ''Histoire de la domination normande en Italie et en Sicilie'', Paris.
* Chibnall, Marjorie (2000): ''The Normans, The Peoples of Europe'', Oxford.
* Crouch, David (2003): ''The Normans: The History of a Dynasty'', London: Hambledon.
* Douglas, David (1969): ''The Norman Achievement'', London.
* Douglas, David (1976): ''The Norman Fate'', London.

== Eksterne lenker ==
* Dudo av St. Quentin: [http://www.the-orb.net/orb_done/dudo/dudindex.html ''Gesta Normannorum''] {{Wayback|url=http://www.the-orb.net/orb_done/dudo/dudindex.html |date=20090815065127 }}, engelsk oversettelse
* [http://www.storiaonline.org/normanni/breve.htm Breve Chronicon Northmannicum] (på Latin), ''Storia online.''
* [https://web.archive.org/web/20160314025719/http://norman-world.com/angleterre «The Normans, a European People»], [[Europakommisjonen]]
* [https://web.archive.org/web/20090326114613/http://www.jerseyheritagetrust.org/edu/resources/pdf/normans.pdf ''The Normans''] (PDF), Jersey heritage trust.
* [http://www.bbc.co.uk/wales/storyofwelsh/content/thenormans.shtml «The Norman Wars»], Wales History, UK: The BBC.
* Kelly, Patrick: [http://www.albion-swords.com/articles/norman.htm ''The Normans: their history, arms and tactics'']
* [http://www.regia.org/norm1.htm «Who were the Normans?»], ''Regia Anglorum.''

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etniske grupper i Europa]]
[[Kategori:Normannere| ]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]
[[Kategori:Englands historie]]