Redigerer
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks universitet | navn = Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | visjon = Kunnskap for en bedre verden | type = Offentlig universitet | studenter = {{formatnum:43422}}<ref name="tall">[https://www.ntnu.no/tall-og-fakta Fakta om NTNU]</ref> | ansatte = {{formatnum:7401}} (årsverk)<ref name="tall" /> | data fra = 2022 | leder = [[Tor Grande]] | ledernavn = Rektor }} [[Fil:NTNU 2016 organisasjonskart.pdf|miniatyr|NTNUs organisasjonskart 2016<br />(Klikk for større bilde)]] [[Fil:NTNU 2017 Organisasjonsoversikt.jpg|miniatyr|NTNUs organisasjonskart 2017–<br />(Klikk for større bilde)]] '''Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet''' ('''NTNU''') er et statlig [[universitet]] i [[Norge]], og fra 2016 landets største. Det har hovedsete i [[Trondheim]] og [[Campus|campuser]] i [[NTNU i Gjøvik|Gjøvik]] og [[NTNU i Ålesund|Ålesund]]. NTNU har hovedansvar for den høyere [[teknologi]]utdanningen i Norge, og har også et bredt tilbud innen [[naturvitenskap]], [[medisin]], [[humaniora]] og [[samfunnsvitenskap]], i tillegg til profesjonsutdanning innenfor blant annet lærerutdanning, [[arkitektur]] og planlegging, [[billedkunst]], [[grafisk design]], ingeniørfag, [[medisin]] og helsefag, musikk, produktdesign, [[psykologi]], [[Revisor|regnskap og revisjon]], [[Shipping|shippingledelse]] og [[Siviløkonom|siviløkonomstudium]]. NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. Fire av forløperinstitusjonene hadde helt fra 1968 utgjort Universitetet i Trondheim, men hadde hatt stor grad av autonomi innenfor denne institusjonen. I 2016 fusjonerte NTNU med [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]], [[Høgskolen i Ålesund]] og [[Høgskolen i Gjøvik]]. NTNU består av åtte fakulteter med til sammen 55 institutter, i tillegg til andre enheter, som [[Vitenskapsmuseet|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[NTNU Universitetsbiblioteket]]. Det finnes et eget NTNU-kontor i Brussel (etablert sammen med Universitetet i Bergen og SINTEF), og i august 2019 åpnet NTNU et eget kontor for studiesamlinger i forbindelse med etter- og videreutdanning i Oslo. == Historie == {{Utdypende|NTNUs historie}} [[Fil:Hovedbygningen ved NTNU.jpg|thumb|NTNUs administrasjon holder til i [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]], som ble åpnet i 1910 på [[Gløshaugen#Campus NTNU Gløshaugen|campus Gløshaugen]] i Trondheim.{{Byline|Eirik Refsdal}}]] [[Fil:Mural 2 Martin Enevold Thømt.JPG|miniatyr|Portalen over inngangen til Teknologibiblioteket i Hovedbygningen.{{Byline|T.M. Hetland}}]] NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slått sammen til ett universitet.<ref>[http://www.ntnu.no/2010/historie/1996ntnu Rabben, Magne B. (2010) ''1996 - NTNU blir etablert'']</ref> Sammenslåingen var i tråd med det [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet|KUF]]-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-28.html?id=140430 Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28]</ref> som [[Stortinget]] i hovedsak sluttet seg til.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072608025 St meld nr 24 (1995–96)]</ref> De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var: * [[Vitenskapsmuseet]] (VM), etablert i 1767 * [[Norges tekniske høgskole]] (NTH), etablert i 1910 * [[Den allmennvitenskapelige høgskole]] (AVH), etablert i 1922 * [[Institutt for musikk (NTNU)|Musikkonservatoriet i Trondheim]], etablert som konservatorium i 1973 * [[Kunstakademiet i Trondheim]] (KiT), etablert som akademi i 1987 * [[Det medisinske fakultet (NTNU)|Det medisinske fakultet]] (DMF), etablert i 1975 Alle disse institusjonene lå i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet å integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid å ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT.<ref>Brandt og Nordal, s. 22</ref> I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.<ref>[https://www.ntnu.no/2010/historie/1996ntnu fra NTNUs informasjon om opprettelsen av NTNU]</ref> I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum. I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra [[Kunnskapsdepartementet]] å komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.<ref>[https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/78974371/O-15.14%20SAKS.pdf?version=1&modificationDate=1419955160000&api=v2 Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget]</ref> Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren.<ref>[http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2014/08/saks-samarbeid-sammenslaing-eller-status-quo/ Rektoratets blogg NTNU]</ref> Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.<ref>[https://www.dn.no/talent/2015/01/28/1707/Utdannelse/ntnu-blir-landets-strste-universitet NTNU blir landets største universitet]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article10587378.ece |tittel=NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene |besøksdato=2015-01-28 |arkiv-dato=2015-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150402170538/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article10587378.ece |url-status=yes }}</ref> I overgangsåret 2016 bestod universitetet av 11 fakulteter og åtte avdelinger, i tillegg til andre enheter. Fra 2017 er antall fakulteter, gjennom sammenslåinger, redusert til åtte. == Organisasjon == Underdal-utvalgets innstilling og Stortingets vedtak dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering. 1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Ålesund og på Gjøvik, i tillegg til i Trondheim. === Fusjon === [[Fil:Trondheim ntnu dragvoll.jpg|thumb|Fra «gata» på NTNU på [[Dragvoll]]{{Byline|Einar Faanes}}]]Regjeringen la våren 2015 frem stortingsmeldingen ''Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren''. I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/ Meld. St. 18 (2014–2015). Tilrådingen til Stortinget fra Kunnskapsdepartementet ble vedtatt i statsråd samme dag]</ref> NTNU og de tre høyskolenes begrunnelse for ønsket om en fusjon mellom akkurat disse institusjonene, ble gjengitt i en kronikk forfattet av de fire enhetenes rektorer i 2015. Der påpekte de at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og HiST var lokalisert, hadde de to utdanningsinstitusjonene fagmiljøer som i stor grad var innenfor felles samfunnsområder, medisin/helsevitenskap, økonomi, lærer-/lektorutdanning og teknologi. En sammenslåing ville kunne styrke den faglige kvaliteten på forskning og utdanning. Ålesund, med sine spissmiljøer innen marine og maritime områder, og Gjøvik, med spesialkompetanse innen informasjonssikkerhet og bærekraftig produksjon, ville være med på å styrke NTNUs rolle som teknologiuniversitet.<ref>Bovim, Gunnar; [[Helge Klungland]]; [[Marianne Synnes]]; [[Jørn Wroldsen]] (4. mars 2015) «Fusjonerer for å bli fremragende sammen». I: ''Adresseavisen''</ref> Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammenslaing-av-ntnu-hogskolen-i-sor-trondelag-hogskolen-i-gjovik-og-hogskolen-i-alesund/id2423958/ Regjeringens omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015]</ref> Det var både positive og negative reaksjoner på den kommende fusjonen blant de ansatte og ekstene kommentatorer,<ref>{{Kilde www |url=http://hist.no/content/87286/Pa-vei-inn-i-fusjon |tittel=Jones, Hanna Maria (15. juni 2015) «På vei inn i fusjonen». HiST.no |besøksdato=2016-02-23 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304063253/http://hist.no/content/87286/Pa-vei-inn-i-fusjon |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.forskerforum.no/wip4/-fusjon-vil-gje-betre-bibliotektenester/d.epl?id=2558420 Landsverk, Johanne (1. oktober 2015) «- Fusjonen vil gje betre bibliotektenester». I: ''Forskerforum'']</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article50685.ece |tittel=Risa, Øystein og Øystein Moen (27. mai 2015) «Mange mot fusjon – mangler tillit». I: ''Universitetsavisa'' |besøksdato=2016-02-23 |arkiv-dato=2016-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160302112638/http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article50685.ece |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/10/16/NTNUs-tidligere-styreleder-tror-fusjonen-vil-redusere-kvaliteten-52654.ece |tittel=Mikkelsen, Solveig (16. oktober 2015) «NTNUs tidligere styreleder tror fusjonen vil redusere kvaliteten» . I: ''Universitetsavisa'' |besøksdato=2016-02-23 |arkiv-dato=2016-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160302113501/http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/10/16/NTNUs-tidligere-styreleder-tror-fusjonen-vil-redusere-kvaliteten-52654.ece |url-status=død }}</ref> og den ble vedtatt med et knappest mulig flertall i NTNUs styre. Alle de fem ansatterepresentantene stemte imot, men studentrepresentantene og de fire eksterne representantene gikk alle inn for fusjonen.<ref>Kristiansen, Kai og Svein I. Meland (28. januar 2015) NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene I: Adresseavisen</ref> Det har vært stor mediedekning av prosessen.<ref>[https://www.ntnu.no/wiki/display/saks/Nyheter+og+bilder NTNUs lenkeliste til eksterne mediers dekning av fusjonsprosessen]</ref> Ut fra artikler i avisene, og innlegg på Studenttingets nettsted,<ref>{{Kilde www |url=http://www.studenttinget.no/fusjon-for-fremtiden/ |tittel=Landsem, Elise (6. februar 2015) Fusjon for fremtiden. På Studenttinget.no |besøksdato=2016-02-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304173112/http://www.studenttinget.no/fusjon-for-fremtiden/ |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref> fremgår det at studentene var langt mer positive til fusjonen enn de ansatte var. Store avstander ble nevnt som en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene.<ref>[http://www.khrono.no/2015/01/hist-studentene-skeptiske-til-fusjon Jor, Eira L. (29. januar 2015) «Studenter både skeptiske og begeistret for fusjon». I: ''Khrono'']</ref> 2016 var et overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsatte med små endringer, samtidig med at det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.<ref>[https://www.ntnu.no/fusjon/tidsplan Tidsplan for fusjonen]</ref> Antall ansatte totalt per 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall ansatte ved NTNU rundt 5 300. Av disse var 3 167 stillinger innen undervisning, forskning og formidling, en økning fra 1 582 i 1996, da NTNU ble opprettet.<ref>{{Kilde www |url=http://dbh.nsd.uib.no/ |tittel=Tall fra DBH, Database for høgre utdanning. Lenken går til DBHs «forside» |besøksdato=2016-02-25 |arkiv-dato=2010-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101205235531/http://dbh.nsd.uib.no/ |url-status=yes }}</ref> Bevilgning for 2016 tildelt fra Kunnskapsdepartementet utgjorde 5,91 milliarder kroner, av dette var 4,3 milliarder til virksomheten som tidligere var NTNU, 1,03 milliarder til tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millioner til tidligere Høgskolen i Gjøvik og 265 millioner til tidligere Høgskolen i Ålesund. Samlede tildelte midler var 5,3 % høyere enn for 2015.<ref>[https://www.ntnu.no/styret/saker_prot/24.11.15web/42.15%20%C3%85rsplan%202016.pdf ''Om: Årsplan for 2016, samt langtidsutsikter 2017-2019''. Notat fra rektor til styret, 12. november 2015, side 9. NTNUs hjemmeside.] (besøkt 20. februar 2016)</ref> === Ledelse === [[Fil:NTNU Styret 20151124.jpg|miniatyr|300px|NTNUs styre samlet 24. november 2015. Dette styret satt til 31. juli 2017. {{Byline|Thor Nielsen/NTNU}}]] [[Fil:The board of NTNU.jpg|miniatyr|300px|NTNUs styre fra 1. august 2017.<ref>[https://www.flickr.com/photos/ntnu-trondheim/albums/72157662478472455/with/23679248012/ Flickr-album med alle styre- og varamedlemmer]</ref>{{Byline|Thor Nielsen/NTNU}} ]] NTNUs organisering er hjemlet i [[universitets- og høyskoleloven]]. Det øverste organet er styret<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/adm/styret/styremedlemmer|tittel=NTNUs styremedlemmer|besøksdato=2018-08-16|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref>, som normalt består av 11 medlemmer.<ref>[http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/§9-3 §9-3] om styrets sammensetning: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]</ref> Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. [[Remi Eriksen]], administrerende direktør i [[Stiftelsen Det Norske Veritas|Det Norske Veritas]] (DNV), er utpekt av Kunnskapsdepartementet som styreleder for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/nytt-styre-ved-noregs-teknisk-naturvitskaplege-universitet/id2864398/|tittel=Nytt styre ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|besøksdato=2021-06-29|dato=2021-06-28|etternavn=Kunnskapsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> Han etterfølger [[Nils Kristian Nakstad]]. Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt.<ref>[http://www.ntnu.no/aktuelt/ny-rektor NTNUs informasjon om ansettelsen av Bovim.]</ref> Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/17.10.08web/Bakgrunnssaker%20for%2073.08/41.04.pdf Notat om arbeidet med enhetlig ledelse]</ref> I 2024 ble Tor Grande ansatt som rektor ved NTNU, etter å ha vært konstituert siden 15. desember 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/ntnu-rektor-tor-grande/tor-grande-blir-ny-rektor-ved-ntnu/406820|tittel=Tor Grande blir ny rektor ved NTNU|besøksdato=2024-07-08|dato=2024-05-15|fornavn=Benedikt Erikstad|etternavn=Javorovic|fornavn2=Tore|etternavn2=Oksholen|språk=nb-NO|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref>Han er ansatt som rektor i et [[åremål]] som varer til 31. juli 2029.<ref>{{Kilde www|url=https://nyheter.ntnu.no/tor-grande-ansatt-som-ny-rektor-ved-ntnu/|tittel=Tor Grande ansatt som rektor ved NTNU}}</ref> Rektors ledergruppe består av rektoratet med rektor og tre [[prorektor]]er (for forskning og formidling, utdanning, nyskaping) og to viserektorer (Gjøvik og Ålesund).<ref name="lederteam">[http://www.ntnu.no/rektor Rektors lederteam]</ref> Inntil 2021 var det også to direktører (økonomi og eiendom; organisasjon). Disse stillingene ble da slått sammen til én: Direktør for organisasjon og infrastruktur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/a/197129|tittel=Anne Borgs nye superdirektør lyses ut under nytt navn|besøksdato=2021-08-18|dato=2021-07-09|fornavn=Benedikt Erikstad|etternavn=Javorovic|språk=nb-no|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref> Prorektor for forskning og formidling er rektors stedfortreder. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en fireårsperiode.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/24.04.13web/25.13%20Protokoll.pdf Protokoll fra møte tirsdag 19. mars 2013]. NTNU</ref> 2016 var et overgangsår også når det gjaldt NTNUs ledelse. 24. november 2015 møttes det nye styret for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er også fra Høgskolen i Ålesund. Dette styret satt frem til sommeren 2017. Da var det nytt valg, og tallet på representanter ble igjen elleve.<ref>Meland, Svein Inge (25. november 2015) «Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre»: I: ''Adresseavisen'', s. 8</ref> I overgangsåret 2016 gjaldt disse ordningene: Ledere på alle nivåer i NTNU fortsatte. For høyskolene ble det etablert noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund beholdt en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor. Fra 2017 inngår to av disse i rektors stab. Viserektorene har samlet ansvar for faglig og administrativ virksomhet ved henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.<ref name="lederteam" /> For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble det vedtatt en annen løsning. Virksomheten var allerede fra årsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST.<ref>[https://www.ntnu.no/styret/saker_prot/24.11.15web/45.15%20Organisering%20av%20NTNU%202016.pdf Notat fra Rektor til Styret]</ref> === Rektorer === Rektorene for de enkelte skolene som ble innlemmet i NTNU i 1996, er listet opp på en egen side på NTNUs nettsted.<ref>[https://www.ntnu.no/ntnus-historie/rektorer Rektorer ved institusjonene som ble innlemmet i NTNU i 1996]</ref> Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor: * [[Karsten Jakobsen]] 1996 (i overgangsfasen, ved etableringen av NTNU) * [[Emil Spjøtvoll]] 1996 til 2001 * [[Eivind Hiis Hauge]] 1. januar 2002 t.o.m. 31. juli 2005 * [[Torbjørn Digernes]] 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den første NTNU-rektor som ble ansatt, ikke valgt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/i/OrpdQ3/digernes-fortsetter-som-ntnu-rektor|tittel=Digernes fortsetter som NTNU-rektor|besøksdato=2024-07-08|dato=2009-01-26|fornavn=SVEIN INGE|etternavn=MELAND|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> * [[Gunnar Bovim]] 1. august 2013 til 21. august 2019<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/ntnu-rektor-gar-av-grunnet-direktor-forhold/71497870]</ref> *[[Anne Borg (fysiker)|Anne Borg]] 13. desember 2019 (konstituert rektor fra 21. august 2019)<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/2019/08/16/Gunnar-Bovim-g%C3%A5r-av-som-rektor-19709117.ece|tittel=Gunnar Bovim går av som rektor|besøksdato=2019-08-16|dato=2019-08-16|fornavn=Tore|etternavn=Oksholen|språk=nb|verk=universitetsavisa.no|arkiv-dato=2019-08-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190817134516/https://www.universitetsavisa.no/campus/2019/08/16/Gunnar-Bovim-g%C3%A5r-av-som-rektor-19709117.ece|url-status=yes}}</ref> til 15. desember 2023<ref>{{Kilde www |url=https://www.khrono.no/ntnu-rektoren-trekker-seg/803443 |språk=nb|tittel=NTNU-rektoren trekker seg |verk=Khrono |besøksdato=2024-01-17|dato=2023-12-15 }}</ref> *[[Tor Grande|Tor Grande]] 2024– (konstituert rektor fra 15. desember 2023).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/rektor|tittel=Rektor og rektors lederteam - NTNU|besøksdato=2024-04-01|verk=www.ntnu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/ntnu-rektor-tor-grande/tor-grande-blir-ny-rektor-ved-ntnu/406820|tittel=Tor Grande blir ny rektor ved NTNU|besøksdato=2024-07-08|dato=2024-05-15|fornavn=Benedikt Erikstad|etternavn=Javorovic|fornavn2=Tore|etternavn2=Oksholen|språk=nb-NO|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref> === Fakulteter og institutter === {{Sitat|align=right|Generelt skal NTNU omtales som «NTNU». Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel «[[NTNU i Gjøvik]]» og «[[NTNU i Ålesund]]»|fra ntnu.no<ref>[https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Generell+tekst+om+NTNU NTNUs informasjon om navnebruk f.o.m. 2016]</ref>}} [[Fil:Dragvoll.outdoors.winter.2006.TS.jpg|miniatyr|campus NTNU Dragvoll (2006){{Byline|Thomas Skogestad}}]] [[Fil:Campus NTNU i Gjøvik.jpg|miniatyr|campus NTNU i Gjøvik (2015){{Byline|Saltvik Media AS}}]] [[Fil:Campus NTNU i Ålesund.jpg|miniatyr|campus NTNU i Ålesund (2012){{Byline|Karl Otto Kristiansen/NTNU}}]] NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for en ordning med åtte fakulteter fra og med 2017.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/02/15/Rektors-forslag-vedtatt-men-vernepleierne-flyttes-55337.ece |tittel=Oksholen, Tore (15. februar 2016) «Rektors forslag vedtatt, men vernepleierne flyttes». I: ''Universitetsavisa'' |besøksdato=2016-02-16 |arkiv-dato=2016-02-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160218182636/http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/02/15/Rektors-forslag-vedtatt-men-vernepleierne-flyttes-55337.ece |url-status=død }}</ref> Styret vedtok i april 2016 navnene på de åtte fakultetene:<ref>Opheim, Aagot (15. april 2016) «Dette skal NTNU-fakultetene hete». I: ''Adresseavisen''</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/04/14/Medisin-vant-fram-delseier-til-to-andre-56665.ece |tittel=Mikkelsen, Solveig (14. april 2016) «Medisin vant fram - delseier til to andre». I: ''Universitetsavisa'' |besøksdato=2016-07-06 |arkiv-dato=2016-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160815000152/http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/04/14/Medisin-vant-fram-delseier-til-to-andre-56665.ece |url-status=død }}</ref> * [[Fakultet for arkitektur og design]] * [[Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk]] * [[Fakultet for ingeniørvitenskap]] * [[Fakultet for medisin og helsevitenskap]] * [[Fakultet for naturvitenskap]] * [[Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap]] * [[Fakultet for økonomi]] * [[Det humanistiske fakultet (NTNU)|Det humanistiske fakultet]] Virksomheten ved fakultetene ledes av [[Dekanus|dekaner]], og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekaner og instituttledere er nå ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere.<ref>[http://gamle.universitetsavisa.no/dok_4315a2d6a26bd5.47424227.html Universitetsavisa. Liste over alle nye, tilsette dekanar (2005)]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/politikk/article39234.ece |tittel=Universitetsavisa om tilsette instituttleiarar |besøksdato=2014-10-28 |arkiv-dato=2015-09-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150930154359/http://www.universitetsavisa.no/politikk/article39234.ece |url-status=død }}</ref> I 2016 bestod NTNU av 11 fakulteter og åtte avdelinger. === Andre enheter === [[Vitenskapsmuseet]] er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret, på samme måte som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968, ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet. [[NTNU Universitetsbiblioteket]] har røtter tilbake til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek.<ref>{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/demonstrerte-mot-at-ntnu-har-stengt-norges-eldste-vitenskapelige-bibliotek/810268|tittel=Demonstrerte mot at NTNU har stengt Norges eldste vitenskapelige bibliotek|besøksdato=2024-04-01|dato=2023-09-15|fornavn=Solveig|etternavn=Mikkelsen|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref> Biblioteket har filialer ved alle NTNUs campuser, per 2024 i alt 15 fysiske bibliotek. Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er [[Artsdatabanken]], [[BIBSYS]], [[Matematikksenteret]] og [[RENATEsenteret|RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering]]. NTNU har i tillegg flere administrative enheter.<ref>[https://www.ntnu.no/adm/ NTNUs oversikt over administrative enheter]</ref> === Havrom === NTNU Havrom er et av fire strategiske satsningsområder ved NTNU i perioden 2014-2023 og visjonen er "Kunnskap for et bærekraftig havrom". Satsingen på havrommet gjenspeiles i fem sektor-spesifikke fokusområder som diskuteres under den årlige havromskonferansen [[Ocean Week]]. Fokusområdene er maritim transport, nedi havrommet, polar forskning og teknologi, bærekraftig sjømat og marine bioressurser, marine mineraler og fornybare materialer, maritimt miljø, samfunn og bærekraft. Ansvarlig for satsingsområdet og direktør for NTNU Havromsvitenskap- og Teknologi er [[Ingrid Schjølberg]]. == Studier == [[Fil:NTNU Trondheim graduates by subject 2013.jpg|miniatyr|400 px|Ferdige kandidater fra NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 % er innenfor teknologi.<br />(Grafikk: NTNU, kilde: DBH)]] [[Fil:20070409T0124 NTH-ringen.jpg|thumb|[[NTH-ringen]]. Ringen brukes fortsatt av uteksaminerte sivilarkitekter og -ingeniører (master i arkitektur og teknologifag) fra NTNU]] Ifølge [[universitets- og høyskoleloven]] skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby «høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå». I vårsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsområder, fordelt på tre byer: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.<ref>[https://www.ntnu.no/studier/alle oversikt over NTNUs studieprogram]</ref> Etter fusjonen er antall studenter rundt 39 000, og NTNU er dermed blitt Norges største universitet, foran [[Universitetet i Oslo]], som har rundt 27 000 studenter.<ref>[http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/ Tall og fakta om UiO]</ref> NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil. NTNU har også de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innen ingeniørfag, arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi, shippingledelse, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon samt lærerutdanning.<ref>[http://www.ntnu.no/studier/utdanningsomr NTNUs utdanningsområder]</ref> Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag. Enkelte fagområder tilbyr årsstudier (som Afrikastudier), andre har videreutdanning lavere grad (som akuttsykepleie), mens nærmere 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier frem til mastergrad.<ref>[http://www.ntnu.no/studier/alle?studyLevels=590_790 Masterprogram (5- og 6-årige) ved NTNU]</ref> I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.<ref>[http://www.ntnu.no/utdanningskvalitet NTNUs nettsted for kvalitetssikringssystemet]</ref> Kvalitetssikringssystemet ble våren 2014 godkjent av [[NOKUT]] – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.<ref>[http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunnskapsbasen/Rapporter/Kvalitetssikringsrapporter/2014/NTNU_ks_2014_og_2013.pdf NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem] {{Wayback|url=http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunnskapsbasen/Rapporter/Kvalitetssikringsrapporter/2014/NTNU_ks_2014_og_2013.pdf |date=20141101064733 }}</ref> ;Eksperter i team [[Eksperter i team]] (EiT) er et fellesemne på masternivå, der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Emnet ble innført i 2001.<ref>Brandt og Nordal, s. 442</ref> ;Entreprenørskolen Entreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn arbeider sammen for å utvikle ideene.<ref>[https://www.ntnu.no/studier/mientre/om NTNUs informasjon om Entreprenørskolen]</ref> ;NTNU Videre [[Universitets- og høyskoleloven]] krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 Universitetsloven § 1-3 i)]</ref> Ved NTNU er dette organisert under Seksjon for etter- og videreutdanning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/videre|tittel=Videreutdanning, deltid og nettstudier - NTNU VIDERE - NTNU|besøksdato=2020-02-05|verk=www.ntnu.no}}</ref> I august 2019 åpnet NTNU et kontor i Oslo. Dette skal hovedsakelig brukes til studiesamlinger i forbindelse med NTNUs etter- og videreutdanning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/oslokontor|tittel=NTNUs kontor i Oslo|besøksdato=2019-08-29|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref> === Toppundervisning === [[Fil:NTNU Toppundervisning.jpg|miniatyr|Grafisk fremstilling av tiltak under NTNU Toppundervisning<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen</small>]] Satsingen NTNU Toppundervisning<ref>[https://www.ntnu.no/toppundervisning Nettsted for Toppundervisningssatsingen]</ref> ble etablert i 2015, og består av en rekke utviklingstiltak: [[pedagogisk merittering]], insentivmidler og utviklingsprosjekter, [[Universitetsskole|universitetsskoler]], arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte og kompetanseheving samt bruk av IT-verktøy. Satsingen har et langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.<ref>[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/17.06.15web/14.15%20Planleggingsrammer%202016.pdf Notat fra NTNUs styre 10.06.2015]</ref> ;Sentre for fremragende utdanning I 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet en ordning med [[Senter for fremragende utdanning|Sentre for fremragende utdanning]] (SFU). Dette er en status som tildeles norske utdanningsmiljøer som kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis, og har gode planer for videreutvikling og innovasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://diku.no/ressurser-og-verktoey/senter-for-framifraa-utdanning-sfu|tittel=Senter for framifrå utdanning (SFU)|besøksdato=2021-03-03|etternavn=Diku|språk=no|verk=diku.no|arkiv-dato=2021-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210421151002/https://diku.no/ressurser-og-verktoey/senter-for-framifraa-utdanning-sfu|url-status=yes}}</ref> NTNU ble i 2016 tildelt to SFU-er, i samarbeid med [[Nord universitet]]: [[Centre for Engaged Education through Entrepreneurship|ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship)]] og [[Senter for fremragende IT-utdanning]] (ExcITed).<ref>[https://www.ntnu.no/toppundervisning/sfu NTNU om tildelingene]</ref> '''Meritterte undervisere''' I 2017 innførte NTNU, i samarbeid med [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet|UiT Norges arktiske universitet]], et system for pedagogisk merittering, for å øke undervisningens kvalitet og status gjennom å anerkjenne og belønne dyktige undervisere.<ref>{{Kilde www|url=https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/S%C3%B8k+om+merittering|tittel=Søk om merittering - Wiki - Brukerveiledninger for NTNUere - innsida.ntnu.no|besøksdato=2018-01-25|språk=nb-NO|verk=innsida.ntnu.no}}</ref> Senere har de andre norske universitetene innført ordningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/emne/merittert%20underviser|tittel=Emne|besøksdato=2024-04-01|dato=2023-12-23|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref> ;Universitetsskoler Et av satsingsområdene under NTNU Toppundervisning, er [[universitetsskole]]ne. NTNU samarbeider med universitetsskolene [[Charlottenlund videregående skole]], Charlottenlund ungdomsskole og Huseby barneskole i Trondheim.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/article51793.ece |tittel=Furberg, Kristoffer (1. september 2015) «Forskere inntar skolene». I: ''[[Universitetsavisa]]'' |besøksdato=2016-02-01 |arkiv-dato=2017-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170921144306/http://www.universitetsavisa.no/forskning/article51793.ece |url-status=død }}</ref><ref name=":0" /> Sammen driver utdanningsinstitusjonene forskning og utviklingsarbeid både når det gjelder lærerutdanning og læring for elevene.<ref name=":0">[https://www.ntnu.no/universitetsskole NTNU om universitetsskolene]</ref> == Forskning == [[Fil:Gunnerus.jpg|mini|Forskningsfartøyet FF «Gunnerus» {{Byline|Blue Elf}}]] Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet;<ref>[http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/forskning Vitenskapsmuseets forskning]</ref> gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning NTNUs forskning]</ref> Alle fakulteter har flere [[laboratorium|laboratorier]]. I alt finnes det omtrent 120 laboratorier ved hele NTNU.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/laboratorier NTNUs oversikt over laboratorier]</ref> De fleste brukes både til forskning og undervisning. [[FF «Gunnerus»]] er NTNUs forskningsfartøy. NTNUs tre [[muliggjørende teknologier]] i 2011–2023 er [[bioteknologi]], [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]] og [[nanoteknologi]].<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/muliggjorende-teknologier NTNUs nettsted for muliggjørende teknologier]</ref> Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til å utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsområder. NTNU har fire tematiske satsingsområder for forskning i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, [[NTNU Havrom]] og NTNU Helse.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/satsingsomraader NTNU tematiske satsingsområder]</ref> Satsingsområdene er valgt på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter. === Toppforskning === [[Fil:NTNU Toppforskning.jpg|miniatyr|Grafisk fremstilling av tiltak under NTNU Toppforskning<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen</small>]]NTNU Toppforskning er en satsing for å utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av [[Norges forskningsråd]], [[Den europeiske union|EU]] og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/toppforskning NTNU Toppforsknings nettsted]</ref> Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/stjerneprogrammet Stjerneprogrammet NTNU]</ref> Ved hjelp av [[Mentorskap|mentorer]], opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom [[Olympiatoppen]], er målet at forskerne skal hevde seg ytterligere i internasjonal forskning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/article40252.ece |tittel=NTNU bygger stjernelag, Universitetsavisa 26. mars 2014 |besøksdato=2014-10-15 |arkiv-dato=2014-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141019094951/http://www.universitetsavisa.no/forskning/article40252.ece |url-status=død }}</ref> NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020<ref>[http://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/ EUs rammeprogram Horisont 2020]</ref> og [[Det 7. rammeprogram|EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling]].<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/eu-prosjekter NTNUs prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 og 7. rammeprogram]</ref> Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra [[Det europeiske forskningsråd]] (ERC).<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/erc-prosjekter NTNU-forskere som har fått stipend fra ERC]</ref><ref>[http://erc.europa.eu/ Det europeiske forskningsrådet (ERC)]</ref> Med formål internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU åpnet kontor i [[Brussel]], sammen med [[SINTEF]] og [[Universitetet i Bergen]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article11596799.ece |tittel=«NTNU på plass i Brussel», ''Adresseavisen'' (23. september 2015) |besøksdato=2015-09-24 |arkiv-dato=2015-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151015063202/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article11596799.ece |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/brusselkontor|tittel=Brusselkontor|besøksdato=2018-09-11|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref> For å styrke samarbeidet om forskning og høyere utdanning med Japan, inngikk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 en samarbeidsavtale om en rådgiverstilling med [[Innovasjon Norge]]s kontor i [[Norges ambassade i Tokyo]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece |tittel=«NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan», ''Universitetsavisa'' (10. desember 2015) |besøksdato=2016-05-31 |arkiv-dato=2016-06-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160624155154/http://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece |url-status=død }}</ref> Dette var en prosjektstilling med en varighet på to år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece|tittel=NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan|besøksdato=2019-01-17|dato=2015-12-10|fornavn=Sølvi Waterloo|etternavn=Normannsen|språk=nb|verk=universitetsavisa.no|arkiv-dato=2018-12-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181221001738/https://www.universitetsavisa.no/politikk/2015/12/10/NTNU-og-UiB-spleiser-p%C3%A5-en-felles-r%C3%A5dgiver-i-Japan-53842.ece|url-status=død}}</ref> ;Forskningssentre Noen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under [[Norges forskningsråd]]s senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsråds ordning med [[Senter for forskningsdrevet innovasjon|Sentre for forskningsdrevet innovasjon]] (SFI) skal styrke [[innovasjon]] gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU).<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/prognett-sfi/Forside/1224067021121 |tittel=Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsråd |besøksdato=2014-10-14 |arkiv-dato=2016-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161227222754/http://www.forskningsradet.no/prognett-sfi/Forside/1224067021121 |url-status=død }}</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sfi NTNUs oversikt over SFI]</ref> Forskningsrådet peker også ut forskningsmiljøer som får status som [[Senter for fremragende forskning]] (SFF), og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år.<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-sff/Om_SFFordningen/1224067001822 Sentre for fremragende forskning (SFF), Norges forskningsråd]</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/sff NTNUs oversikt over SFF]</ref> Norges forskningsråds ordning med [[Forskningssentre for miljøvennlig energi]] (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen [[energi]] og [[miljø]]. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Forside/1222932140861 |tittel=Forskningssentre for miljøvennlig energi, Norges forskningsråd |besøksdato=2014-10-15 |arkiv-dato=2015-09-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150925114907/http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Forside/1222932140861 |url-status=yes }}</ref> NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i syv.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Nyheter/Norge_far_atte_nye_forskningssentre_for_miljovennlig_energi_FME/1254018452238 |tittel=Forskningsrådet bevilger åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) |besøksdato=2016-05-31 |arkiv-dato=2016-08-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160804172101/http://www.forskningsradet.no/prognett-energisenter/Nyheter/Norge_far_atte_nye_forskningssentre_for_miljovennlig_energi_FME/1254018452238 |url-status=yes }}</ref><ref>[https://www.ntnu.no/forskning/fme NTNUs oversikt over FME]</ref> [[Fil:Nobel prize laureates Moser and O'Keefe.jpg|miniatyr|Nobelprisvinnerne Edvard Moser, May-Britt Moser og John M. O'Keefe. Pressekonferanse desember 2014{{Byline|Gunnar K. Hansen/NTNU}}]] NTNU har et Kavli-institutt ([[Kavli Institute for Systems Neuroscience]]) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. [[Edvard Moser]] leder Kavli-instituttet. NTNU har tre [[Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen|K.G. Jebsen-sentre]] innen medisinsk forskning: * Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk [[trening]] har på [[hjerte]]t, [[blodåre]]r og [[skjelettmuskulatur]] for å forebygge og behandle [[hjerte- og karsykdommer]].<ref>[http://www.ntnu.no/cerg K.G. Jebsen senter for hjertetrening, NTNU]</ref> CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)<ref>[http://www.ntnu.edu/cerg/vo2max Kondiskalkulator, CERG]</ref> og makspulskalkulator (HF max kalkulator).<ref>[http://www.ntnu.no/cerg/hfmax Makspulskalkulator/HF max kalkulator]</ref> * K.G. Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «[[benmargskreft]]») for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.<ref>[http://www.ntnu.no/myelom/forskere K.G. Jebsen senter for myelomforskning, NTNU]</ref> * K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data fra [[Helseundersøkelsen i Trøndelag]] (HUNT 1 2 3). NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ntnu.edu/research/onsager-fellowship |tittel=NTNU Onsager Fellowship |besøksdato=2014-10-27 |arkiv-dato=2014-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141020165343/https://www.ntnu.edu/research/onsager-fellowship |url-status=yes }}</ref> === Forskningssamarbeid === [[Fil:Sintef Sealab.JPG|miniatyr|Sealab i Trondheim, der NTNU Senter for fiskeri og havbruk<ref>[http://www.ntnu.no/sealab NTNU Sealabs nettsted]</ref> og tre SINTEF-grupper<ref>[http://www.sintef.no/alle-laboratorier/miljolaboratorirer/ om SINTEFs miljølaboratorier i Sealab] {{Wayback|url=http://www.sintef.no/alle-laboratorier/miljolaboratorirer/ |date=20160305040129 }}</ref> er lokalisert og samarbeider tett.{{Byline|Ezzex}}]] NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>).<ref>[http://www.eccsel.org/ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure]</ref> Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39954.ece |tittel=ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013 |besøksdato=2014-10-15 |arkiv-dato=2014-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141019084745/http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39954.ece |url-status=død }}</ref> NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er [[Den europeiske union|EU]], [[USA]], [[Kina]] og [[Japan]]. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har sammen inngått avtale med [[Innovasjon Norge]] og Norges [[ambassade]] i [[Tokyo]] og opprettet en rådgiverstilling tilknyttet ambassaden, for å styrke Norge og Japans samarbeid om forskning og utdanning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/03/01/Hiroshi-Matsumoto-blir-NTNUs-nye-mann-i-Japan-55643.ece |tittel=Bergstrøm, Ida (1. mars 2016) «Hiroshi Matsumoto blir NTNUs nye mann i Japan». I: ''Universitetsavisa'' |besøksdato=2016-03-07 |arkiv-dato=2016-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307225755/http://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/03/01/Hiroshi-Matsumoto-blir-NTNUs-nye-mann-i-Japan-55643.ece |url-status=død }}</ref> Tverrfaglige NTNU NanoLab<ref>[http://www.ntnu.no/nanolab NTNU NanoLab]</ref> samler forskere innen [[nanoteknologi]]/[[nanovitenskap]] og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.<ref>[http://www.norfab.no/ NorFab]</ref> Gemini-sentrene er et samarbeid mellom NTNU, [[SINTEF]], [[Universitetet i Oslo]] og [[St. Olavs hospital]] om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/gemini-sentre NTNUs informasjon om Gemini-sentrene, med liste over alle]</ref> Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.<ref>{{Kilde www|url=http://gamle.universitetsavisa.no/dok_3ea52be51f04b6.70797915.html|tittel=Gassteknisk senter åpnet|besøksdato=2021-01-23|verk=gamle.universitetsavisa.no}}</ref> Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet<ref>[http://www.prosjektnorge.no/ Prosjekt Norge]</ref> er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.<ref>[http://www.ntnu.no/ab/prosjekt-norge Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU]</ref> NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon: [[SINTEF]], [[St. Olavs hospital]], [[NTNU Samfunnsforskning|NTNU Samfunnsforskning AS]], [[Norsk senter for bygdeforskning]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], Helseundersøkelsen i Trøndelag, Innovasjonssenteret Gløshaugen,<ref>[http://www.ntnu.no/ig Innovasjonssenteret Gløshaugen]</ref> [[Matematikksenteret]], [[RENATEsenteret|Nasjonalt senter for realfagrekruttering]], NTNU TTO Technology Transfer AS,<ref>[http://tto.ntnu.no/ NTNU TTO Technology Transfer AS]</ref> NTNU Discovery,<ref>[http://ntnudiscovery.no/ NTNU Discovery]</ref> [[Verdi NTNU]], [[Trådløse Trondheim]], Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre<ref>[http://smartgrids.no/ Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre]</ref> og [[Olympiatoppen#Regionale avdelinger|Olympiatoppen Midt-Norge]]. === Forskerutdanning === Forskerutdanningen ved NTNU, i hovedsak frem til graden [[Filosofisk doktorgrad|ph.d.]], er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet. Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/prognett-forskerskoler/Om_satsingen/1224066964136 |tittel=Forskningsrådet, nasjonale forskerskoler |besøksdato=2014-10-14 |arkiv-dato=2014-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141020043826/http://www.forskningsradet.no/prognett-forskerskoler/Om_satsingen/1224066964136 |url-status=yes }}</ref> NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.<ref>[http://www.ntnu.no/forskning/nasjonale-forskerskoler Forskerskoler NTNU samarbeider om]</ref> Antall avlagte ph.d.-grader har fra 2011 vært over 300 per år. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNUs første studieår, 1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest når det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen hadde 20 ph.d.grader i 2020. Musikk- og kunststudentene kan ta ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning.<ref>{{Kilde www |url=http://dbh.nsd.uib.no/ |tittel=Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside |besøksdato=2016-02-25 |arkiv-dato=2010-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101205235531/http://dbh.nsd.uib.no/ |url-status=yes }}</ref> == Kunstnerisk utviklingsarbeid == [[Fil:Marianne Baudouin Lie 2014.jpg|miniatyr|Cellist og PKU-stipendiat [[Marianne Baudouin Lie]] med [[Trondheim Sinfonietta]], 2014. Konserten var del av hennes PKU-prosjekt{{Byline|Alice Winnberg}}]] [[Universitets- og høyskoleloven]] sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning.<ref>{{Kilde www|url = http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20050401-015.html&emne=universit*&&|tittel = Lov om universiteter og høyskoler}}</ref> «Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»<ref>[http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/vekt_pa_kunstnerisk_utviklingsarbeid Tolkning av begrepet fra et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet i 2006. Presentert i rapporten ''Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid''] {{Wayback|url=http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/vekt_pa_kunstnerisk_utviklingsarbeid |date=20151003065937 }}</ref> For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis, og ved Fakultet for arkitektur brukes begrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».<ref>[https://www.ntnu.no/ab/aok Fakultetets omtale av begrepet]</ref> I 2003 ble det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» startet. Senere har programmet fått et overordnet ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skiftet navn til [[Program for kunstnerisk utviklingsarbeid]] (PKU), og består av to deler: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dep/kd/org/etater-og-virksomheter/underliggende-etater/Program-for-kunstnerisk-utviklingsarbeid/id758245/ Regjeringens informasjon om programmet]</ref> ;Stipendiatprogrammet Programmet startet i 2003, og er en parallell til forskerutdanningene.<ref>{{Kilde www |url=http://artistic-research.no/stipendiatprogrammet/ |tittel=Om stipendiatprogrammet |besøksdato=2016-02-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160314145243/http://artistic-research.no/stipendiatprogrammet/ |arkivdato=2016-03-14 |url-status=død }}</ref> Det er organisert som de akademiske doktorgradsprogrammene, og skal føre frem til kompetanse som førsteamanuensis. Deltagerne i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå. Ved NTNU kan både kunstnere, arkitekter og musikere søke om opptak.<ref>[https://www.ntnu.no/ab/stipendiatprogrammet NTNUs innformasjon om programmet]</ref> Opprinnelig førte ikke stipendprogrammet frem til noen grad, men i 2018 opprettet Kunnskapsdepartementet en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunstfag, kalt ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-doktorgrad--ph.d.-i-kunstnerisk-utviklingsarbeid/id2583604/|tittel=Ny doktorgrad – ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid|besøksdato=2018-05-03|dato=2018-01-05|etternavn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> ;Prosjektprogrammet Dette programmet startet i 2010 og skal dele ut midler til kunstnerisk utviklingsarbeid som utføres av ansatte ved høyere kunstutdanningsinstitusjoner. Ved NTNU er flere prosjekter tildelt midler siden første tildeling i 2011.<ref>{{Kilde www |url=http://artistic-research.no/prosjektprogrammet/tildelinger/ |tittel=Prosjektprogrammets oversikt over tildelinger |besøksdato=2016-02-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160314145736/http://artistic-research.no/prosjektprogrammet/tildelinger/ |arkivdato=2016-03-14 |url-status=død }}</ref> == Nyskaping og internasjonalt samarbeid == [[Innovasjon]] og [[gründer]]hjelp ved NTNU omfatter [[entreprenørskap]] i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med å utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til [[næringsliv]]et om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester. TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.<ref>[http://tto.ntnu.no TTO Technology Transfer Office]</ref> Mange norske bedrifter<ref>[http://gemini.no/2007/01/sa-du-trodde-gerhardsen-bygde-landet/ «Så du trodde Gerhardsen bygde landet?» ''Gemini'', 1. juli 2007]</ref> springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/nyheter/2014/11/13/sa-spredt-er-innovasjons--miljoet-ved-ntnu-og-sintef |tittel=Innovasjonsmiljøet ved NTNU og SINTEF |besøksdato=2014-11-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129034010/http://www.universitetsavisa.no/nyheter/2014/11/13/sa-spredt-er-innovasjons--miljoet-ved-ntnu-og-sintef |arkivdato=2014-11-29 |url-status=død }}</ref> I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen [[Kahoot!]] gjort suksess.<ref>[http://gemini.no/2014/02/betre-laering-med-mobil-i-klasserommet/ «Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd», ''Gemini'', 4. februar 2014]</ref> Som tredje universitet i verden har NTNU inngått samarbeidsavtale med [[CERN]].<ref>[http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2014/10/na-er-vi-cern-inkubator/ Prorektor om samarbeidsavtale med CERN]</ref> Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway<ref>[http://ipin.no IPiN Intellectuell Property Institute of Norway] {{Wayback|url=http://ipin.no/ |date=20170626022202 }}</ref> arbeidet for å sikre [[immaterialrett|immaterielle verdier]] og intellektuelle rettigheter (IP). Virksomheten videreføres gjennom CIP – Center for Intellectual Property. CIP er et kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljøer og offentlige beslutningstakere. Senteret ble etablert i 2000 ved [[Chalmers tekniska högskola]] og [[Göteborgs universitet]]. Formålet er å bedre bevissthet rundt immaterielle verdier, og bidra til å skape industrielle konkurransefortrinn i en global kunnskapsøkokonomi. NTNU ble en partner i 2016.<ref>{{Kilde www |url=http://cip.gu.se/ |tittel=CIPs offisielle nettsted |besøksdato=2017-02-09 |arkiv-dato=2017-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170729155117/http://cip.gu.se/ |url-status=yes }}</ref> NTNU ble i 2020 et såkalt «European University».<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/universitetet-i-oslo-ntnu-og-nhh-far-status-som-european-university/502188|tittel=Universitetet i Oslo, NTNU og NHH får status som «European University»|besøksdato=2020-07-09|dato=2020-07-09|fornavn=Tekst: Ragnhild|etternavn=Vartdal|språk=no|verk=khrono.no}}</ref> Universitetet er med i universitetsnettverket ENHANCE – European Universities of Technology. I 2020 ble dette nettverket tildelt finansiering gjennom Erasmus+, [[Europakommisjonen|Europakommisjonens]] program fra 2014, som kombinerer alle EUs satsninger på utdanning, trening, ungdom og sport. ENHANCE-nettverket får finansiering for fem år, for å utvikle samarbeidet.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/commission/presscorner/home/en|tittel=Press corner|besøksdato=2020-07-09|språk=en|verk=European Commission - European Commission}}</ref> Nettverket koordineres av [[Technische Universität Berlin]] med følgende universiteter som samarbeidspartnere, i tillegg til NTNU: Politecnico di Milano; Warsaw University of Technology; RWTH Aachen; Universitat Politècnica de València og [[Chalmers tekniska högskola]].<ref>{{Kilde www|url=http://enhance.webs.upv.es/|tittel=Home|besøksdato=2020-07-09|etternavn=admin|språk=en-US|verk=Enhance|arkiv-dato=2020-10-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201025014213/https://enhance.webs.upv.es/|url-status=yes}}</ref> == Publisering og formidling == [[Fil:PhD Comics Open Access Week 2012.ogv|miniatyr|Ni minutters video som forklarer Open Access <br /><small>opphavsmann: Jorge Cham</small>]] Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt.<ref>[http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=2171b12a-7f9a-426b-9389-ed7ce205a371&groupId=57246 Rektors notat til fakultetene om arkivet]</ref> [[NTNU Universitetsbiblioteket]] har systemansvar for det elektroniske arkivet, NTNU Open.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/ub/forskningsstotte/open-access|tittel=Åpen publisering (Open Access) - UB|besøksdato=2019-09-05|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-09-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190905155905/https://www.ntnu.no/ub/forskningsstotte/open-access|url-status=yes}}</ref> NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014–2020.<ref>[http://www.ntnu.no/publiseringspolitikk NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020]</ref> For å øke åpen publisering ([[Open access]] (OA)),<ref>[http://www.openaccess.no/ Åpen publisering/Open accsess]</ref> har NTNU også opprettet et publiseringsfond.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39560.ece |tittel=Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13 |besøksdato=2014-11-19 |arkiv-dato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129034059/http://www.universitetsavisa.no/forskning/article39560.ece |url-status=død }}</ref> Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter.<ref>[http://www.ntnu.no/ojs/ NTNU Open Access Journals]</ref> Fra juni 2014 krever Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22OA-reviderteprinsippervedtatt.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274505116583&ssbinary=true |tittel=Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014 |besøksdato=2014-11-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129085622/http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22OA-reviderteprinsippervedtatt.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274505116583&ssbinary=true |arkivdato=2014-11-29 |url-status=død }}</ref> EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014–2020.<ref>[Horizon 2020 om Open Access]</ref> Samfunnsoppdraget omfatter også formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen ''[[Universitetsavisa]]'', som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 ble ''Universitetsavisa'' utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt. NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater på det populærvitenskapelige nettstedet ''[[GEMINI|Gemini.no]]''. ''Gemini'' kom ut som avis 1987–1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I 2015 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter.<ref>[http://gemini.no/ Forskningsmagasinet Gemini]</ref> I juni 2019 endret den engelske utgaven av forskningsnettstedet navn til ''Norwegian SciTech News.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/nyheter/english-gemini-changes-name/|tittel=English Gemini changes name|besøksdato=2019-06-20|dato=2019-06-17|etternavn=akmarida|språk=nb-NO|verk=NTNU Nyheter|arkiv-dato=2019-06-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190620065430/https://www.ntnu.no/nyheter/english-gemini-changes-name/|url-status=yes}}</ref> NTNU har ekspertlister med allmennrettede temaer der journalister og andre finner forskere som svarer på spørsmål innen mange forskningsområder.<ref>[https://www.ntnu.no/forskning/eksperter NTNUs ekspertlister]</ref> == Kjønnsbalanse == [[Fil:Professor and architecture students.jpg|miniatyr|Professor [[Helge Fiskaa|Fiskaa]] med arkitektstudenter, rundt 2000{{Byline|Sverre Flack}}]] Kjønnsfordelingen ved NTNU varierer mellom fagområdene. Det er de tekniske fagene, ingeniørfagene, som er klart mannsdominert, både når det gjelder vitenskapelig ansatte og studenter. Humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har omtrent 60 % kvinnelige studenter (2010-tall). Statistikken viser at kvinneandelen øker også innen teknologiske fag. I 1998 hadde for eksempel Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelige studenter. I 2001 var tallet steget til nesten 20 %.<ref>Brandt og Nordal, s. 475</ref> En av årsakene til denne økningen, er NTNUs bevisste satsing på å øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som «Jentedagen»,<ref>[http://www.ntnu.no/jentedag NTNUs informasjon om Jentedagen 2016]</ref> for jenter på videregående skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og beholde kvinnelige studenter innen IKT-fag.<ref>[http://www.ntnu.no/jenter Nettsted for «Jenteprosjektet Ada»]</ref> «Jenteprosjektet Ada» er en videreføring og utvidelse av «Jenter og data», som kun omfattet datateknikk og kommunikasjonsteknologi.<ref>[http://docplayer.no/2015540-Jenter-og-data-studieprogram-i-datateknikk-kommunikasjonsteknologi-og-informatikk-ta-en-utfordring-jenter-skap-framtida.html Brosjyre for «Jenter og data»] {{Wayback|url=http://docplayer.no/2015540-Jenter-og-data-studieprogram-i-datateknikk-kommunikasjonsteknologi-og-informatikk-ta-en-utfordring-jenter-skap-framtida.html |date=20160215222437 }}</ref> Jenteprosjektet Ada arrangerer den årlige Teknologicampen for å rekruttere jenter til IKT.<ref>[http://www.ntnu.no/camp Teknologicampens nettsted]</ref> Når det gjelder vitenskapelige stillinger, øker andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorene ved NTNU kvinner, i 2016 24 %.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/05/23/Ti-grafer-som-viser-hvordan-det-st%C3%A5r-til-med-kj%C3%B8nnsbalansen-57702.ece |tittel=Normannsen, Sølvi W. (23. mai 2016) «Ti grafer som viser hvordan det står til med kjønnsbalansen». I: ''Universitetsavisa.no'' |besøksdato=2016-06-09 |arkiv-dato=2016-06-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160608194447/http://www.universitetsavisa.no/politikk/2016/05/23/Ti-grafer-som-viser-hvordan-det-st%C3%A5r-til-med-kj%C3%B8nnsbalansen-57702.ece |url-status=død }}</ref> Innen medisin, humaniora og arkitektur er de kvinnelige stipendiatene i flertall innen flere felt, men heller ikke her er det balanse innenfor de vitenskapelige stillingene. Det er for eksempel dobbelt så mange mannlige som kvinnelige professorer. Fusjonen har ikke ført til merkbare endringer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/incoming/2016/05/19/60-lederjobber-skal-lyses-ut-n%C3%A5-kaller-Bovim-p%C3%A5-kvinnene-57619.ece |tittel=Normannsen, Sølvi W. (19. mai 2016) «NTNU sliter med kjønnsbalansen: 60 lederjobber skal lyses ut, nå kaller Bovim på kvinnene». I: ''Universitetsavisa.no'' |besøksdato=2016-06-09 |arkiv-dato=2016-05-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160522200520/http://www.universitetsavisa.no/incoming/2016/05/19/60-lederjobber-skal-lyses-ut-n%C3%A5-kaller-Bovim-p%C3%A5-kvinnene-57619.ece |url-status=død }}</ref> Både NTNU og [[Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning]] (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggende nede i en fusjonsprosess, men ser også organisasjonsendringen som en mulighet til å fremme kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. De arrangerte en felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»<ref>[https://www.ntnu.no/strukturreformkonferansen Strukturreformkonferansens nettsted]</ref> == Rangeringer == THE World University Rankings rangerte i mars 2017 NTNU som nummer 1 blant alle universiteter i verden når det gjelder publiseringssamarbeid med én enkelt industripartner. 9,1 prosent av forskningspubliseringen fra NTNU er i samarbeid med SINTEF.<ref>[https://www.timeshighereducation.com/features/universities-with-biggest-corporate-links THE Worlds University Rankings]</ref> NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister: {| class="wikitable sortable" style="text-align:right" !Rangeringens navn !2024 !2023 !2022 !2021 !2020 !2019 !2018 !2017 !2016 !2015 !2014 !2013 !2012 !2011 !2010 !2009 !2008 !2007 !2006 !2005 !2004 !2003 |- |[[CWUR World University Rankings]]<ref>[https://cwur.org/ CWUR World University Rankings]</ref> | |178 |176 |182 |178 |162 |263 |267 |270 |243 |286 |• |• |• |• |• |• |• |• |• |• |• |- |[[U-Multirank]]<ref>{{Kilde www |url=https://www.umultirank.org/ |tittel=U-Multirank |besøksdato=2021-09-23 |arkiv-dato=2022-10-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221013123941/https://www.umultirank.org/ |url-status=yes }}</ref> | | | |9 |7 |9 |7 |10 | |6 | |• |• |• |• |• |• |• |• |• |• |• |- |[[Academic Ranking of World Universities]]<ref>[https://www.shanghairanking.com/ Academic Ranking of World Universities]</ref> | |101-150 |101-150 |101-150 |101-150 |101-150 |101-150 |101-150 |101-150 |101-150 |201-300 |201-300 |201-200 |201-300 |201-300 |201-302 |201-302 |203-304 |201-300 |203-300 |302-403 |301-400 |- |[[CWTS Leiden Ranking]]<ref>[http://www.leidenranking.com/ CWTS Leiden Ranking]</ref> | |189 |199 |205 |210 |217 |218 |216 |233 |303 |331 |287 |240 (2011/2012) |• |• |• |• |• |• |• |• |• |- |[[THE World University Rankings]]<ref>[https://www.timeshighereducation.com/world-university-rankings THE World University Rankings]</ref> |301-350 |401-500 |401-500 |401-500 |401-500 |401-500 |351-400 |251-300 |351-400 |351-400 |251-275 |251-275 |251-275 |251-275 |• |• |• |• |• |• |• |• |- |[[THE-QS World University Rankings]] /<br /> [[QS World University Rankings]]<ref>[http://www.topuniversities.com/ QS World University Rankings], viderefører [[THE-QS World University Rankings]] fra før 2010.</ref> | |352 |352 |369 |360 |359 |259 |259 |259 |254 |246 |251 |289 |266 |237 |270 |328 |301 |• |• |• |• |- |[[Webometrics]]<ref>[http://www.webometrics.info/en/world Webometrics Ranking of World Universities]</ref> | |202 |202 |187 |187 |182 |892 |212 |202 |174 |133 |142 |72 |116 |49/61 |54 |• |• |• |• |• |• |} • = Undersøkelsen ikke utført dette året. == Nobelprisvinnere == I 2014 gikk [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] til to NTNU-forskere og deres mentor [[John O'Keefe|John Michael O'Keefe]] ved [[University College London]]. Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn. I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH: * [[May-Britt Moser]] ([[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]], 2014) * [[Edvard Moser]] ([[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]], 2014) * [[John O'Keefe|John Michael O'Keefe]] ([[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]]<span>, 2014) </span>, gjesteforsker ved NTNU fra 2015.<ref>{{Kilde www|url = http://www.universitetsavisa.no/forskning/article45059.ece|tittel = John O´Keefe blir professor II ved NTNU|forfattere = Normannsen, Sølvi W.|dato = 8. desember 2014|forlag = |besøksdato = 2015-01-04|arkiv-dato = 2018-12-21|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20181221002919/https://www.universitetsavisa.no/forskning/article45059.ece|url-status=død}}</ref> * [[Ivar Giæver]] ([[Nobelprisen i fysikk]], 1973), utdannet siv.ing. fra NTH i 1952 * [[Lars Onsager]] ([[Nobelprisen i kjemi]], 1968), utdannet siv.ing. fra NTH i 1925 == Æresdoktorater og andre hedersbevisninger == [[Fil:Elmgreen and Dragset.jpg|miniatyr|Fra venstre: Rektor Bovim, Ingar Dragset, Michael Elmgreen. Kunstnerduoen [[Elmgreen & Dragset]] ble utnevnt til æresdoktorer ved NTNU i 2015{{Byline|Thor Nielsen/NTNU}}]] {{Se også|Liste over æresdoktorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet}} Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt [[Æresdoktorgrad|æresdoktorer]] ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.<ref>Devik (1960), s. 151</ref> NTNU deler også ut andre hedersbevisninger, dels i samarbeid med andre: * [[Gunnerusprisen i bærekraft]] er en internasjonal pris, som fra 2017 deles ut av NTNU i fellesskap med [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). * [[Lars Onsager-forelesningen]] og [[Lars Onsagers professorat|Lars Onsager-professoratet]] er æresverv som tildeles årlig, til minne om [[Lars Onsager]], som fikk nobelprisen i kjemi i 1968. Både foreleser og æresprofessor mottar [[Onsagermedaljen]]. *[[NTNUs Jazzpris]] er en musikkpris som deles ut under den årlige [[Trondheim Jazzfestival]] (Jazzfest). Prisen ble opprettet i 2019. Den er et samarbeid mellom Jazzfest og NTNU, og overtok for ordningen med [[NTNU-jazzambassadør]]. * [[NTNU-kunstner]] er en ærestittel. Den tildeles årlig i samarbeid med juryen for [[Trøndelagsutstillingen]]. Ordningen ble etablert i 2011. * [[NTNUs filmpris]]<ref>Filmprisen, litteraturprisen og kammermusikkprisen har nye navn fra høsten 2017. Tidligere het de NTNU Filmpris; NTNU Litteraturpris og NTNU Kammermusikkpris. Mer informasjon tilgjengelig fra NTNU Kommunikasjonsavdelingen</ref> ble første gang delt ut under filmfestivalen [[Kosmorama]] i 2016. Prisen «[…] skal sette fokus på aktører som jobber for å fremme trøndersk filmproduksjon og ved hjelp av sine egne aktiviteter er med på å synliggjøre og utvikle det filmfaglige miljøet i Trondheim- og Trøndelagsregionen».<ref>{{Kilde www |url=http://kosmorama.no/2016/02/pamelding-til-ntnu-filmpris/ |tittel=Fra Kosmoramas omtale av prisen |besøksdato=2017-09-07 |arkiv-dato=2017-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170907170049/http://kosmorama.no/2016/02/pamelding-til-ntnu-filmpris/ |url-status=død }}</ref> * NTNUs kammermusikkpris. Prisen ble første gang delt ut under [[Trondheim kammermusikkfestival]] 2015. * [[NTNUs litteraturpris]] deles ut årlig, vekselvis til et faglitterært og et skjønnlitterært verk. Første tildeling gikk til et skjønnlitterært verk, og ble delt ut under Trondheim litteraturfest i oktober 2017. Utgangspunktet for prisen er samarbeidet mellom [[Litteraturhuset i Trondheim]] og NTNU.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rishaug, Frida|tittel=Ny litteraturpris i Trondheim|publikasjon=Adresseavisen|dato=14. juli 2017}}</ref> *[[NTNUs ærespris]] kan gis til personer som enten har gjort en stor innsats for NTNU, eller som fremstår som forbilder for NTNUs ansatte og studenter.<ref>{{Kilde www|url=https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/%C3%86respris+for+fortjenstfull+innsats+for+NTNU|tittel=NTNUs ærespris|besøksdato=2018-02-13|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=innsida.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref> * NTNU Musikknæringspris gikk til næringsaktører som arbeidet for å fremme trøndersk musikkproduksjon, og var med på å bygge et musikknæringsapparat rundt artister i Trøndelag. Prisen ble utdelt årlig under festivalen [[Trondheim Calling]] i perioden 2013–2016. Den ble avviklet i 2017, etter initiativ fra Trondheim Calling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/kultursamarbeid|tittel=Kultursamarbeid|besøksdato=2018-01-29|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=NTNUs kultursamarbeid|forlag=NTNU|sitat=}}</ref> <!--flyttes: I 2006 ble NTNU [[Alumni]] stiftet, primært som møtested og faglig nettverk for tidligere studenter og ansatte fra NTNU og NTNUs forløpere.<ref>[http://gamle.universitetsavisa.no/dok_453b50f61d0de0.11667698.html Ressem, Synnøve (2006) «Nettverk som lønner seg». I: ''Universitetsavisa'', 20. oktober 2006]</ref> Nettverket er nå åpent både for ansatte, studenter og tidligere NTNU-ere. I 2014 var medlemstallet rundt {{Nowrap|30 000}}.--> == Campuser og delområder == {{Utdypende|NTNUs campuser}} [[Fil:NTNU Trondheim campuses.jpg|miniatyr|300px|Sirklene markerer NTNUs campuser i Trondheim per 2015<br /><small>Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen</small>]] NTNU hadde per 1. januar 2017 virksomhet på flere steder i og utenfor Trondheim. De største er listet opp nedenfor:<ref>[https://www.ntnu.no/campuser NTNUs oversikt over campuser og andre universitetsområder]</ref> * [[Dragvoll]]: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap * Elgeseter: [[NTNU Handelshøyskolen]] (tidligere HiST) * [[Gløshaugen#Campus NTNU Gløshaugen|Gløshaugen]]: I hovedsak arkitektur-, design-, real- og teknologifag. * Kalvskinnet: NTNU Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og [[Akrinn]]<ref>[https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Teknologibygget+p%C3%A5+Kalvskinnet om Teknologibygget]</ref> * Moholt: Deler av Institutt for lærerutdanning * Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanningen * Rotvoll: Deler av Institutt for lærerutdanning * Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og deler av Institutt for sosialt arbeid. (Matteknologi flyttet 1. januar 2017 inn i Teknologibygget på Kalvskinnet) * Tyholt: marin teknikk *[[Levanger]]: [[Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag|HUNT forskningssenter]] er formelt tilknyttet NTNU, [[Fakultet for medisin og helsevitenskap]] siden 2001. Fra 2016 har universitetet også campuser på Øst- og Vestlandet: * NTNU i Gjøvik: sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/gjovik|tittel=NTNU i Gjøvik|besøksdato=2018-09-11|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref> * NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjoner, biologiske fag og helsefag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/alesund|tittel=NTNU i Ålesund|besøksdato=2018-09-11|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref> NTNU har også virksomhet andre steder, blant annet Kongsvoll på Dovre; Brattøra, Granåsen, Østmarka, Heggdalen og Ringve i Trondheim. Disse er omtalt i artikkelen [[NTNUs campuser]]. === Campusutvikling i Trondheim === [[Fil:NTNU Campus competition area.JPG|miniatyr|Kart som viser konkurranseområdet for idé- og plankonkurransen. (Rød ellipse)]] De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten for å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. [[Kunnskapsdepartementet]] satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rapporter_og_planer/Lokalisering_av_Campus_NTNU_3_liten.pdf Konseptvalgutredningen]</ref> Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ntnu.no/documents/36266287/38463652/NTNUvisjonsrapport2060-sammendrag+%282%29.pdf/e2560e27-ad11-4eb5-9181-cf3a4f99b3f3 |tittel=Visjonsrapportens sammendrag |besøksdato=2014-10-26 |arkiv-dato=2014-10-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141026103702/http://www.ntnu.no/documents/36266287/38463652/NTNUvisjonsrapport2060-sammendrag+%282%29.pdf/e2560e27-ad11-4eb5-9181-cf3a4f99b3f3 |url-status=yes }}</ref> Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen. I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen,<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsavisa.no/politikk/article51964.ece |tittel=Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: ''Universitetsavisa.no'' |besøksdato=2015-09-15 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304193204/http://www.universitetsavisa.no/politikk/article51964.ece |url-status=død }}</ref> og i januar 2016 ble Campusprosjektet på NTNU satt i gang for å realisere regjeringens vedtak.<ref>[https://www.ntnu.no/campusutvikling/organisering om Campusprosjektet]</ref> I løpet av våren utarbeidet en arbeidsgruppe i prosjektet ''Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling''<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1269933790/NTNU+kvalitetsprogram_vedtatt/68107f01-6f42-4cfb-9fc0-7b61f97e799f Kvalitetsprogrammet]</ref> og en utredning og rapport om overordnet lokalisering av NTNUs samlede campus i Trondheim.<ref>[(https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1269933790/Lokaliseringsrapport+etter+h%C3%B8ring/0210ca94-6a43-4428-b5a4-935308b04813 om overordnet lokalisering]</ref> ;Idé- og plankonkurranse I november 2016 ble første del av en idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med Trondheim kommune, som også var representert i juryen.<ref>[https://www.ntnu.no/campusutvikling/idekonkurranse-fysisk-plan NTNUs nettsted med informasjon om konkurransen]</ref> I høringsuttalelsen fra kommunen fra september 2016 ble det lagt vekt på at de eksisterende park- og grøntarealene på og rundt Gløshaugen skulle taes vare på «i så stor grad som mulig».<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1270987491/Trondheim+Kommune_h%C3%B8ringssvar_kvalitetsprogram_lokalisering.pdf/4e2a7e8f-6529-45ed-b47e-81dd1a1070a8 Trondheim kommunes høringsuttalelse]</ref> I januar 2017 presiserte formannskapet signalene fra kommunens høringsuttalelse, og vedtok at de forutsetter at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas og at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lundmo, Trygve|tittel=Campus-konkurransen kom på feil tidspunkt|publikasjon=Adresseavisen|dato=3. mai 2017}}</ref> 15. mai 2017 ble det offentliggjort at det nyetablerte arkitektkontoret «KOHT arkitekter» hadde vunnet den anonyme konkurransen, og oppdraget med å utarbeide en fysisk plan for NTNUs campus i Trondheim.<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1274271381/Veien+Videre.pdf/aa86d273-610a-4b72-8371-288b414f71df Konkurransebidraget «Veien videre»]</ref> Juryens leder uttalte at de vant fordi deres konsept gir den beste muligheten for fortsatt utvikling av campus.<ref name="Oksholen">{{Kilde artikkel|forfatter=Oksholen, Tore|tittel=- Vi har et fleksibelt prosjekt|dato=15. mai 2017|publikasjon=Universitetsavisa.no|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/15/Vi-har-et-fleksibelt-prosjekt-66371.ece|besøksdato=2017-05-15|arkiv-dato=2017-05-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170519130345/http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/15/Vi-har-et-fleksibelt-prosjekt-66371.ece|url-status=død}}</ref> Trondheims ordfører og flere trondheimspolitikere mente vinnerprosjektet var for voldsomt og kompakt, og måtte omarbeides.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Opheim, Aagot … [et al.]|tittel=Dette er for voldsomt - »Kampen om campus:|publikasjon=Adresseavisen|dato=18. mai 2017|}}</ref> Det har vært stort engasjement rundt konkurransen, politisk, fra næringsliv,<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1270987491/N%C3%A6ringsforeningen_H%C3%B8ringsinnspill+overordnet+lokalisering+NTNU.pdf/e192f239-f7fc-45e9-875e-4dcb52381a71 Innspill til overordnet lokalisering fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen]</ref> Trondheims befolkning og i media.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Semb, Ingebjørg|tittel=En unik ressurs|publikasjon=Arkitektnytt|dato=6. april 2017|url=http://www.arkitektnytt.no/en-unik-ressurs}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=–NTNU sier de ønsker dialog, men vi føler ikke at vi blir hørt|forfatter=Bjørgan, Espen Halvorsen|dato=8. mai 2017|publikasjon=Universitetsavisa|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/08/NTNU-sier-de-%C3%B8nsker-dialog-men-vi-f%C3%B8ler-ikke-at-vi-blir-h%C3%B8rt-66191.ece|besøksdato=2017-05-11|arkiv-dato=2017-05-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170515203130/http://www.universitetsavisa.no/campus/2017/05/08/NTNU-sier-de-%C3%B8nsker-dialog-men-vi-f%C3%B8ler-ikke-at-vi-blir-h%C3%B8rt-66191.ece|url-status=død}}</ref> 6. mars 2018 vedtok bygningsrådet at bygging i areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel<ref>{{Kilde avis|tittel=Kommuneplanens arealdel 2012-2024|url=https://www.trondheim.kommune.no/tema/bygg-kart-og-eiendom/arealplaner/kommuneplanens-arealdeldelplaner/kpa12-24/|besøksdato=2018-05-03|språk=no}}</ref> bør unngås, at det ikke skal bygges i parken langs [[Klæbuveien]], og at Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares.<ref>{{Kilde avis|tittel=Planprogram for samlet campus i Trondheim|url=https://www.trondheim.kommune.no/campus/#heading-h2-2|besøksdato=2018-05-03|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Politikerne vedtok vern av parken|avis=universitetsavisa.no|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/2018/03/06/Politikerne-vedtok-vern-av-parken-72697.ece|besøksdato=2018-05-03|etternavn=Oksholen|fornavn=Tore|dato=2018-03-06|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-05-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180504012005/https://www.universitetsavisa.no/campus/2018/03/06/Politikerne-vedtok-vern-av-parken-72697.ece|url-status=død}}</ref> Forsknings- og høyere utdanningsminister [[Ola Borten Moe]] bekjentgjorde i mars 2022 at campus-prosjektet må reduseres med flere milliarder kroner fra de 11,8 mrd prosjektet da var kostnadsberegnet til.<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/anne-borg-campusprosjektet-ola-borten-moe/ola-borten-moe-varsler-kutt-i-campusprosjektet-pa-mange-millarder-kroner/360172|tittel=Ola Borten Moe varsler kutt i campusprosjektet på «mange millarder kroner»|besøksdato=2022-04-05|dato=2022-03-27|fornavn=Tore|etternavn=Oksholen|språk=nb-no|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref> '''Noen av NTNUs bygninger''' <gallery widths="150" heights="150"> Fil:A-3-rgb.png|[[NTNU i Ålesund]]<small><br />1999, arkitekt: Slyngstad Aamlid</small> Fil:Dragvoll Library.jpg|Dragvoll, Tr.heim<small><br />1993, arkitekt: [[Henning Larsen]]</small> Fil:Lerchendal gård east facade.jpg|[[Lerchendal gård]], Tr.heim<small><br />1761, ukjent arkitekt</small> Fil:Realfagbygget.jpg|[[Realfagbygget (NTNU)|Realfagbygget]], Tr.heim<small><br />2000, arkitekt: [[Narud Stokke Wiig]]</small> Fil:NTNU i Gjøvik G-bygget.jpg|[[NTNU i Gjøvik]]<small><br />2006, arkitekt: Futhark arkitekter</small> </gallery> == Studentliv == [[Fil:Studenttingsmøte.jpg|miniatyr|Studenttingsmøte i rådssalen, [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] på Gløshaugen. Desember 2015]] I 2014 initierte [[studentsamskipnad]]ene i [[Studentsamskipnaden i Oslo|Oslo]], [[Studentsamskipnaden i Bergen|Bergen]] og [[Studentsamskipnaden i Trondheim|Trondheim]] en omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters helse og trivsel, ''SHoT 2014''. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|NMBU]] og [[Høgskulen i Sogn og Fjordane|HiSF]], med spesielt godt studentmiljø.<ref>[https://www.sit.no/sites/default/files/SHoT%202014_Rapport_0.pdf ''SHoT 2014'', s. 7]</ref> Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU. Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.<ref>[http://www.studenttinget.no/ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget] {{Wayback|url=http://www.studenttinget.no/ |date=20141215011444 }}</ref> Studentene har to representanter i NTNUs styre. Studentene i de tre byene har egne møtelokaler: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og [[Studentersamfundet i Trondhjem]], eller «Samfundet». Alle steder arrangerer kulturarrangementer og konserter, i tillegg til at de er utesteder. Det største kulturarrangementet er [[UKA]], som arrangeres i Trondheim hvert andre år. Samfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen ''[[Under Dusken]]'', som ble utgitt første gang i 1914. [[NTNUI]] er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer.<ref>[http://ntnui.no/om-ntnui Fra NTNUIs nettsted] {{Wayback|url=http://ntnui.no/om-ntnui |date=20141014180849 }} Lest 8. oktober 2014</ref> Forgjengeren, Norges tekniske høgskoles idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910. [[Linjeforeninger ved NTNU|Linjeforeningene ved NTNU]] er knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter. Studentorganisasjonen Bindeleddet NTNU arrangerer «Karrieredagen», bedriftspresentasjoner og annet som kan formidle kontakt mellom studentene på studiet Industriell økonomi og teknologiledelse, og næringslivet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bindeleddet.ntnu.no/about/default.asp |tittel=Bindeleddet-NTNU |besøksdato=2016-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160310031907/http://www.bindeleddet.ntnu.no/about/default.asp |arkivdato=2016-03-10 |url-status=død }}</ref> Det finnes også flere slike organisasjoner for mange av de andre linjeforeningene på NTNU. Dette inkluderer for eksempel Bedriftskontakten til Timini, linjeforeningen for studenter på Nanoteknologi. [[NTNU Alumni]] er et nettverk for tidligere og nåværende studenter og ansatte, som bor og arbeider både i inn- og utland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/web/alumni/alumni|tittel=NTNU Alumni|besøksdato=2018-11-22|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref> == Se også == * [[Studenttinget NTNU]] * [[Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen]] * [[Sivilingeniør]] == Referanser og fotnoter == <references /> == Kilder == * Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) ''Turbulens og tankekraft, historien om NTNU''. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8 * Devik, Olaf (1960) ''N.T.H. femti år''. Oslo, Teknisk ukeblad. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904024 e-bok fra bokhylla.no]) * ''ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner'' (2010) [http://www.ntnu.no/info/alumni/pageflip/index.html Les i fulltekst] * Eriksen, Randi Tyse (2013) ''Publisering ved NTNU 2010–2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling'' [http://www.ntnu.no/documents/36266287/38463652/Publisering+ved+NTNU+2012-2012.pdf/66a480a6-caad-4752-baa7-f270ca301a69 Les i fulltekst] {{Wayback|url=http://www.ntnu.no/documents/36266287/38463652/Publisering+ved+NTNU+2012-2012.pdf/66a480a6-caad-4752-baa7-f270ca301a69 |date=20141112124629 }} * Hård, Mikael (1997) ''Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995''. Trondheim, NTNU. [http://www.ntnu.no/info/nthbok/innhold.html Les i fulltekst] * ''NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon'' [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-28.html?id=140430 Les i fulltekst] * ''NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling'' [http://www.ntnu.no/campusframtid/visjonsrapporten Les i fulltekst] * ''NTNU Rapport og planer 2013–2014'' [https://innsida.ntnu.no/documents/10157/1344528730/NTNU+rapport+og+planer+2013-2014/1a61f22d-1425-4785-9b4e-a7aaa59f19ec Les i fulltekst] {{Wayback|url=https://innsida.ntnu.no/documents/10157/1344528730/NTNU+rapport+og+planer+2013-2014/1a61f22d-1425-4785-9b4e-a7aaa59f19ec |date=20141112111205 }} * ''NTNU Årsmelding 2013'' [https://innsida.ntnu.no/documents/10157/1344528730/NTNU+%C3%A5rsmelding+2013/10a891e6-1e4e-4dc1-9506-88b74fea2ede Les i fulltekst] {{Wayback|url=https://innsida.ntnu.no/documents/10157/1344528730/NTNU+%C3%A5rsmelding+2013/10a891e6-1e4e-4dc1-9506-88b74fea2ede |date=20141026103146 }} * ''St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072608025 Les i fulltekst] == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.ntnu.no/likestilling NTNUs nettsted for likestilling] * [http://alumni.ntnu.no/ NTNU Alumni] * [http://www.geomatikk.ntnu.no/3D/ NTNU – Gløshaugen i 3D] * [http://www.ntnu.no/kunnskapskalenderen/ Kunnskapskalenderen] * [http://www.ntnu.no/forskning/kjentealumni Liste over kjente alumner fra NTNU og NTNUs forløpere] * [http://www.ntnu.no/2016 Tall og tidslinje for NTNU i Gjøvik, Ålesund og Trondheim fra 1760 til fusjonen i 2016] {{NTNU}} {{Norges universiteter}} {{Autoritetsdata}} {{Utmerket}} [[Kategori:NTNU| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks universitet
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:NTNU
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Norges universiteter
(
rediger
)
Mal:Norges universiteter og høyskoler
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon