Redigerer Norges statsminister

{{Infoboks embede
| sittende = [[Jonas Gahr Støre]]
| sittendesiden = {{Startdato og alder|2021|10|14}}
| type = [[Regjeringssjef]]
| utpeker = [[Norges konge]]
| utpekerstilling = [[statssjef]]
| etablert = 1814
| første = [[Peder Anker]]<ref>[https://www.aftenposten.no/historie/i/8B3LrW/her-er-alle-norges-47-statsministre Her er alle Norges 47 statsministre]</ref>
| opprettet = 1814–1822
| underlagt = [[Stortinget]]
}}
{{Norges politiske system}}
'''Norges statsminister''' er landets [[regjeringssjef]] og utøver mye av den [[utøvende makt]]en som tilfaller [[Norges konge|kongen]] etter [[Norges Grunnlov|Grunnloven]].

[[Jonas Gahr Støre]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) har siden [[14. oktober]] [[2021]] vært Norges statsminister.

== Utnevnelse ==
Statsministeren utnevnes av [[kongen]], og siden innføringen av [[parlamentarisme]]n i [[1884]] (først formalisert ved lov i [[2007]]) må vedkommende ha støtte blant et flertall av [[Stortinget]]s medlemmer. I praksis vil den avtroppende statsministeren gi [[kongen]] råd om hvem han skal utpeke som ny statsminister etter en regjerings avgang. Statsministeren er vanligvis selv medlem av [[Stortinget]], men overlater stortingsplassen til sin [[Vararepresentant (Stortinget)|vararepresentant]] så lenge vedkommende er medlem av [[regjeringen]].

De øvrige [[Statsråden|statsrådene]] i [[Norges regjering|regjeringen]] utnevnes av [[kongen]] etter anbefaling fra statsministeren. De sitter kun så lenge de har statsministerens, og [[Stortinget|Stortingets]], tillit.

== Statsministerens makt ==
Statsministerens rolle er ikke formelt definert, og er basert på [[konstitusjonell sedvane]] fremfor uttrykkelig lovgivning. Statsministeren er medlem av [[Statsrådet]] og leder for [[Norges regjering|regjeringen]], og i prinsippet kongens nærmeste rådgiver. Den myndighet som statsministeren har over [[regjeringen]] er avhengig av flere faktorer:
* Evnen til å styre regjeringens agenda, og dermed bestemme hva som skal diskuteres.
* Evnen til å utnevne og avskjedige regjeringsmedlemmer.
* Innflytelsen som kommer av posisjonen som leder av et (eventuelt) flertall i Stortinget.
* Makten som kommer fra å stå sentralt i all beslutningstagning.

I europeiske studier kommer den norske statsministeren ut med minst makt og innflytelse.<ref>King 1994</ref>

== Statsministerens omdømme og ettermæle ==
I [[1997]] gjennomførte journalist [[Kjell Cordtsen]] en undersøkelse blant norske [[Historiker|historikere]], [[Journalist|journalister]] og [[Statsviter|statsvitere]] og ba dem rangere omdømmet (eller storheten) til norske statsministre fra [[Christian Michelsen]] til [[Thorbjørn Jagland]].<ref>Cordtsen 1997</ref> Rangeringen viste at [[Einar Gerhardsen]] og [[Christian Michelsen]] var de to statsministrene med best ettermæle. Statsministrenes ettermæle kan predikeres ut fra [[Liste over de lengstsittende norske statsministre|lengden på deres tid som statsminister]] og omfanget på [[Arbeidsledighet i Norge|arbeidsledigheten]].<ref>Grendstad og Holgersen 2009</ref>

== Se også ==
* [[Liste over Norges statsministre]]
* [[Liste over de lengstsittende norske statsministre]]
* [[Norges regjering]]
* [[Statsministerens kontor]]

== Referanser ==
<references />
==Litteratur==
* King, Anthony. 1994. "Chief Executives in Western Europe." In Developing Democracy. Comparative Research in Honour of J.F.P. Blondel, ed. I. Budge and D. McKay. London: Sage.
* Cordtsen, Kjell. 1997. "Gerhardsen til topps, Jagland til bunns." VG, 12. oktober, 21-5.
* Grendstad, Gunnar, and Jon Dagsland Holgersen. 2009. "Varighet og Velstand. En prediksjonsmodell for ettermælet og omdømmet til de norske statsministrene i det 20. århundre." Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 25 (2):99-124.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Emner om Norge}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske statsministre| ]]
[[Kategori:Norsk politikk|Statsminister]]