Redigerer Norges kunstnerråd

{{Infoboks organisasjon}}
'''Norges Kunstnerråd''' ble stiftet sent i [[1940]], etter et initiativ av [[Den Norske Forfatterforening]]. Hensikten var å få etablert en barriere mot [[Norge under andre verdenskrig|de tyske okkupasjonsmyndighetenes]] planer om å etablere et «kulturkammer». Resultatet var at Norges Kunstnerråd ble forbudt allerede i [[1941]]. Virksomheten gikk da under jorden og virket i det skjulte. Etter at krigen var over i mai 1945, gjenopptok Rådet sin virksomhet i all offentlighet. 

==Etterkrigstiden==
En av Kunstnerrådets første oppgaver i fredstid ble å bistå myndighetene med personvurderinger til bruk i [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]], etter at medlemsorganisasjonene internt hadde foretatt slike vurderinger.  

Noe av Kunstnerrådets slagkraft var et produkt av dets størrelse og representativitet: opptil 20 av landets 21 yrkeskunstnerorganisasjoner har vært medlem av Kunstnerrådet. 

==Virke gjennom årene==
Kunstnerrådet arbeidet med mange viktige kultursaker i dialog med myndighetene, og søkte derigjennom å legge grunnlaget for de enkelte medlemsorganisasjoners direkte forhandlinger med de samme myndigheter. Dessuten var Kunstnerrådet [[Høring|høringsinstans]] for myndighetene, blant annet i spørsmål om vederlagsordninger, [[opphavsrett]] og revideringen av [[Åndsverkloven|åndsverksloven]]. [[Kunstneraksjonen 1974|Kunstneraksjonen av 1974]] arbeidet riktignok parallelt med Rådets virksomhet, men Rådet tok i etterkant opp tre viktige saker som Kunstneraksjonen hadde rettet oppmerksomheten mot: 
* økt bruk av samtidskunst,
* bedre betaling for bruk av samtidskunst (bl.a. ved visningsvederlag), og 
* garantert minsteinntekt (GMI) for kunstnere. 
Slik rettet Rådet oppmerksomheten mot kunstnernes ideelle og materielle stilling og betingelser, og forsøkte dermed å skape bedre arbeidsmuligheter for kunstnerne. Samtidig arbeidet Rådet for å øke respekten for samtidens kunstuttrykk. Det arbeidet blant annet for større grad av profesjonalisering av kunstformidlingen, bl.a. ved å fremme kunstnerstyrt informasjon. Således ble det i 1986 vedtatt {{hvem?}} at kunstnere skulle ha visningsvederlag i forbindelse med utstillinger av bildende kunst. Dette vedtaket ble fattet etter at saken ble fremmet av kulturstatsråd [[Hallvard Bakke]], som kunngjorde nyheten i forbindelse med feiringen av hundreårsjubileet for [[Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk|Bernkonvensjonen]].

==Ny arbeidsform fra 1986==
I 1986 fikk Kunstnerrådet stoppet – gjennom lobbyvirksomhet i Stortinget ved formannen og den daglige lederen – et forslag fra Høyre om at kulturdelen av Lotto-overskuddet likevel ikke skulle gå til kultur. Rådet tok samtidig opp spørsmålet om forbedret kulturstatistikk, og grunnga dette ved å peke på kulturvirksomhet og ringvirkninger av denne som et viktig ledd i landets økonomi. Dette var argumenter som fikk gjennomslag både i [[Stortingets kirke- og undervisningskomité]] og i [[Kulturdepartementet]], noe som bl.a. førte til en øket forståelse og støtte fra myndighetene til rådet og de enkelte medlemsorganisasjonene.

Kunstnerrådet skiftet statsbudsjett-taktikk i 1986. I stedet for å protestere ''i etterkant av'' fremleggelsen av statsbudsjettet, begynte Rådet å reise debatt om budsjettsaker ''i forkant av'' Kulturdepartementets budsjettarbeid. Hensikten med strategiendringen var å få større gjennomslag for kultursaker. Dette ble også fra myndighetenes side oppfattet som en mere fruktbar fremgangsmåte, noe som resulterte i bedre gjennomslag for noen saker. Norges Kunstnerråd deltok dessuten i etableringen av Nordisk Kunstnerråd ([[1988]]).

==Nedleggelse==
I tiden etter 1986 oppnådde de enkelte medlemsorganisasjoner bedre forhold og større forståelse for sitt virke, noe som vel kan ha svekket enkeltorganisasjonenes motivasjon for å fortsette med ett felles Kunstnerråd. Etter møter med alle medlemsorganisasjonene, ble Kunstnerrådet vedtatt nedlagt. Vedtaket var ikke enstemmig. Noen av de mindre medlemsorganisasjonene så fortsatt det som viktig å ha Kunstnerrådet virksomt. Nedleggelsen skjedde 1. januar [[2001]].

==Litteratur==
*Oskar Stein Bjørlykke, Fagerheim, Fredrik Glans, Johannesen, Kristensen, Mette Newth (red.): Kunsten å rulle en stein. Norges Kunstnerråd 1940–2000, Oslo 2000

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1940]]
[[Kategori:Norske kulturorganisasjoner]]