Redigerer Norges klima

[[Fil:temp_normal_norway.jpg|thumb|Årsmiddeltemperaturen i [[Norge]] ([[normal (meteorologi)|1961-1990]]). {{byline|met.no}}]]
'''Norges klima''' er preget av [[Golfstrømmen]]s påvirkning, de store høydeforskjellene og landets lange utstrekning nord–sør. 

Norge ligger på samme breddegrad som Alaska og Sibir, men fordi havtemperaturene ligger 5–10&nbsp;° over andre steder på tilsvarende breddegrader, og fordi landet mottar temperert havluft med vestavindene, ligger også lufttemperaturene godt over tilsvarende breddegrader.

Havtemperaturen varierer ikke mer enn 4–5&nbsp;℃ mellom sommer og vinter, og derfor vil steder langs kysten ha milde vintre og relativt kjølige somre ([[kystklima]]). I innlandet er temperaturen mer direkte bestemt av solinnstrålingen; derfor har [[innlandsklima]]et varme somre og kalde vintre. [[Månedsmiddeltemperatur]]en for januar spenner fra &minus;17&nbsp;℃ på [[Finnmarksvidda]] til +3&nbsp;℃ i ytre kyststrøk på [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]]. I juli varierer middeltemperaturen fra 17&nbsp;℃ omkring Oslofjorden til 0&nbsp;℃ på de høyeste toppene i [[Jotunheimen]].

Ytre og midtre strøk mellom Stavanger og [[Stadlandet]] får mest nedbør med mer enn 2000 millimeter i flere områder. Ytre og midtre strøk av Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland fylker får også mye nedbør. [[Finnmarksvidda]] og Sør-Varanger samt [[Ottadalen]]-[[Dovre]], [[Rondane]] og [[Folldal]] får minst nedbør med 200 til 400 millimeter årlig middelnedbør. Høyfjellsområder som Rondane med lite nedbør har ikke [[Isbre|isbreer]] av betydning. Østlandet, indre Trøndelag og Troms samt enkelte indre strøk på Vestlandt får moderat nedbør 500 til 1000 millimeter årlig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Axelsen, Bjørn | utgivelsesår = 1976 | tittel = Dal og fjell: Nynorsk | isbn = 8203065031 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106006 | side = }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Rondane|url=http://snl.no/Rondane|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-02-12|besøksdato=2021-07-04|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>

==Nedbør==
[[File:Norway Köppen.svg|thumb|Klimasoner i Norge etter [[Köppens klimaklassifisering|Köppens klassifisering]]. Kyststrøkene fra [[Oslofjorden]] til Lofoten er merket lysegrønt for ''Cfb'' ([[maritimt klima]]), lavlandet rundt Oslofjorden er merket ''Dfb'' for kontinentalklima med fuktige/varme somre, mens indre strøk østafjells, i Trøndelag og i Nord-Norge er ''Dfc'' (kontinentalt [[subarktisk klima]]). Høyfjellet og Varangerhalvøya regnes som ''ET'' ([[tundra]]). [[Lærdal]], [[Vang i Valdres]] og [[Ottadalen]] regnes som ''Dsc'' (tørre somre).]]
[[Vestlandet]] er blant de mest nedbørsrike områdene i hele [[Europa]], og et av de våteste områdene i verden utenfor tropene.{{tr|Spesiell opplysning trenger kilde}} [[Lavtrykk]]ene kommer ofte rett inn mot Vestlandet og fører med seg mye mild og fuktig luft fra havet. Når man i tillegg har [[orografisk heving]] langs [[Langfjella]] i Sør-Norge, kan man få svært våte forhold. Våtest er det i et belte 50–60&nbsp;km inn fra kysten.

Målestasjonen med høyeste årlige nedbørsnormal er [[Brekke (Gulen)|Brekke]] i [[Sogn og Fjordane]] med 3575 mm. De vestlige fjellområdene mottar imidlertid vesentlig større mengder, og estimater tyder på at for eksempel [[Ålfotbreen]] har en normal årsnedbør like i underkant av 6000 mm.<ref>{{Kilde www |url=http://regclim.met.no/cicerone_artikler/cic05-01-side_24-26.pdf |tittel=Cicerone (2005), Sigbjørn Grønås, Dag Kvamme og Roar Teigen |besøksdato=2009-10-08 |arkiv-dato=2007-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071022150702/http://regclim.met.no/cicerone_artikler/cic05-01-side_24-26.pdf |url-status=yes }}</ref> I 1990 falt det 5595 mm i Brekke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/norges-vateste-og-torreste-steder-1.11125446|tittel=Norges våteste og tørreste steder|besøksdato=2023-07-17|dato=2013-07-11|fornavn=Anne Solveig|etternavn=Andersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

[[Indre Matre]] i [[Kvinnherad]] har nedbørrekorden for et døgn med 229,6&nbsp;mm. Denne ble nesten slått i november 2005 da det kom 223,0&nbsp;mm på målestasjonen [[Opstveit]] like ved. Disse målestasjonene ligger midt i det nevnte nedbørsbeltet, og videre østover fra denne maksimalsonen minker nedbøren gradvis. Inne i fjordene kan det være svært tørt i forhold på grunn av de høye fjella som skjermer disse områdene. [[Lærdal]] har for eksempel bare 491&nbsp;mm i normal årsnedbør. Værstasjonen Øvre Ljøsne i Lærdal var i drift i 14 år og hadde i disse årene en årsnedbør på bare 388&nbsp;mm. 

[[Langfjella]] beskytter også [[Østlandet]] fra de store nedbørmengdene i vest, og denne delen av landet har vesentlig mindre nedbør (hvis man ser bort i fra de indre fjordstrøkene på Vestlandet), vanligvis rundt 1000&nbsp;mm i året. Dette betyr og at Østlandet har flere dager med sol og varmere [[Vær (meteorologi)|vær]]. Indre strøk nord i Sør-Norge er de tørreste områdene på fastlandet. [[Skjåk]] har høye fjell både nord, vest og sør for seg, og fra øst kommer det vanligvis lite nedbør. Dette fører til en normal årsnedbør på bare 278&nbsp;mm. Den laveste årsnedbøren som noen gang er registrert i Norge kom i dette området, det skjedde på [[Hjerkinn]] i [[Dovre]] i 1914 med bare 65&nbsp;mm. I senere år har [[Saltdal]] i [[Nordland]] vært nærmest denne rekorden med 74&nbsp;mm i 2005. Saltdal har en årsmiddel på 291 mm, [[Dividalen landskapsvernområde|Dividalen]] har 282 mm, mens Levajok (Finnmark) og [[Skibotn]] (Troms) begge er registrert med 300 mm.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.yr.no/artikkel/norske-steder-blant-de-torreste-i-europa-1.13096592|tittel=Norske steder blant de tørreste i Europa|besøksdato=2016-08-26|forfattere=|dato=21. august 2016|etternavn=NRK|forlag=|sitat=}}</ref>

Indre deler av [[Nordland]] og [[Troms]], [[Finnmarksvidda]] og Øst-[[Finnmark]] får også lite nedbør, omtrent 400&nbsp;mm i året. Disse områdene er både skjermet av fjellområder i vest og sør, samtidig som den kaldere luften i dette området ikke inneholder like mye [[fuktighet]] som lenger sør. 

Kystområdene fra [[Lindesnes]] til [[Vardø]] har om lag 200 dager i året med målbar nedbør. Tallet på dager med minst 3&nbsp;mm nedbør er 77 i [[Oslo]] ([[Blindern]]), 96 i [[Kristiansand]] ([[Kjevik]]), 158 i [[Bergen]] (Florida), 93 i [[Trondheim]] ([[Værnes]]) og 109 i [[Tromsø]] (Langnes).

Været i Norge er preget av de vandrende lavtrykka langs [[polarfronten]], som befinner seg over Norge store deler av året. På grunn av landets nord-sørlige utstrekning har imidlertid sjelden både Nord- og Sør-Norge lavtrykk samtidig. Kontrasten mellom temperert luft sørfra og polarlufta i nord – og dermed lavtrykksaktiviteten – er størst senhøstes og utover vinteren. På kysten er derfor nedbøren høyest fra september til februar, mens innlandet – som har mer [[konvektiv nedbør]] – har juli eller august som mest nedbørrike måned.

[[Longyearbyen]] har en årsmiddel på 190 mm og er det stedet i Norge som får minst nedbør.<ref name=":0" />

== Vind ==
Beliggenheten i [[vestavindsbeltet]] gjør at vi får mye vestlig og sørvestlig vind inn over landet. Når [[Lavtrykk|lavtrykksområder]] passerer, kan vindretningen avvike fra det generelle mønsteret. Forskjellen mellom land og hav genererer også en [[monsun]]effekt over Norge, slik at det blir overveiende pålandsvind om sommeren og fralandsvind om vinteren. I tillegg oppstår lokal [[solgangsbris]] om sommeren. [[Vindstyrke]]n kan ofte komme opp i [[storm]] styrke på kysten, særlig om høsten og vinteren, og [[orkan]]er kan gjøre stor skade på båter og bebyggelse.

== Temperatur ==
[[Lofoten]] er det nordligste området i verden der alle månedene i året har en døgnmiddeltemperatur over 0&nbsp;℃. Havstrømmene i Nord-Atlanteren blir derimot svekket jo lenger nord man kommer, og på [[Finnmarksvidda]] finner man de laveste temperaturene i landet. Det kan også bli kaldt i nordlige fjell- og dalstrøk på Østlandet. [[Røros]] har for eksempel målt temperaturer på &minus;50&nbsp;℃, og [[Vestre Slidre|Vollen i Slidre]] har målt månedsmiddeltemperatur ned mot &minus;25&nbsp;℃. Våren er den tiden på året da temperaturforskjellene mellom nord og sør er størst, og samtidig tiden da temperaturforskjellene mellom dag og natt er størst i hele landet.  

De månedlige middeltemperaturene varierer fra &minus;17,1&nbsp;℃ i januar i [[Karasjok]] til 17,3&nbsp;℃ i juli i Oslo ([[Studenterlunden]]). Den høyeste årlige middeltemperaturen i landet er på 7,7&nbsp;℃ i [[Skudeneshavn]] på [[Karmøy]], mens den laveste er &minus;3,1&nbsp;℃ i [[Šihččajávri]] på [[Finnmarksvidda]], en forskjell på 10&nbsp;℃. Omtrent samme temperaturforskjell som det er mellom Skudeneshavn og [[Athen]] i [[Hellas]]. I høyfjellet er det store områder der den årlige middeltemperaturen ligger under &minus;4,0&nbsp;℃.

Den høyeste temperaturen som er målt i Norge er 35,6&nbsp;℃ i [[Nesbyen]], og den laveste temperaturen er &minus;51,4&nbsp;℃ i Karasjok. Den høyeste månedlige middeltemperaturen ble målt i Oslo i juli 1901 og var på hele 22,7&nbsp;℃, mens den laveste månedlige middeltemperaturen kom i Karasjok i februar 1966 med &minus;27,1&nbsp;℃.

'''Klimadata for enkelte målestasjoner i Norge, basert på perioden 1961–90 (temperaturene er døgnmiddel).'''
{| class="sortable wikitable" style="text-align:center;"
|- style="text-align:center"
|-
!Sted
!Hoh.
!Temp. – januar (℃)
!Temp. – juli (℃)
!Temp. – år (℃)
!Årlig nedbør (mm)
!Vekstsesong (dager)
!Sommer (dager)
!Snø >25 cm (dager)
|-

|align="center"| [[Oslo]] / [[Blindern]]
|align="right"| 94
|align="right"| &minus;4,3
|align="right"| 16,4
|align="right"| 5,7
|align="right"| 763
|align="right"| 188
|align="right"| 133
|align="right"| 30
|-
|align="center"| [[Lillehammer]]
|align="right"| 242
|align="right"| &minus;9,1
|align="right"| 14,7
|align="right"| 2,9
|align="right"| 660
|align="right"| 165
|align="right"| 108
|align="right"| 110
|-
|align="center"| [[Geilo]]
|align="right"| 810
|align="right"| &minus;8,2
|align="right"| 11,2
|align="right"| 1,0
|align="right"| 700
|align="right"| 127
|align="right"| 67
|align="right"| 162
|-
|align="center"| [[Sognefjellshytta]]
|align="right"| 1413
|align="right"| –10,7
|align="right"| 5,7
|align="right"| –3,1
|align="right"| 860
|align="right"| 58
|align="right"| 0
|align="right"| 244
|-
|align="center"| [[Kristiansand]] / [[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kjevik]]
|align="right"| 22
|align="right"| –0,9
|align="right"| 15,7
|align="right"| 7,0
|align="right"| 1380
|align="right"| 205
|align="right"| 145
|align="right"| 21
|-
|align="center"| [[Stavanger]] / [[Sola]]
|align="right"| 7
|align="right"| 0,8
|align="right"| 14,2
|align="right"| 7,4
|align="right"| 1180
|align="right"| 215
|align="right"| 144
|align="right"| 0
|-
|align="center"| [[Bergen]] / [[Florida (Bergen)|Florida]]
|align="right"| 12
|align="right"| 1,3
|align="right"| 14,3
|align="right"| 7,6
|align="right"| 2250
|align="right"| 215
|align="right"| 143
|align="right"| 3
|-
|align="center"| [[Sognefjorden|Sognefj]] / [[Takle]]
|align="right"| 30
|align="right"| 1,0
|align="right"| 13,5
|align="right"| 6,8
|align="right"| 3176
|align="right"| 214
|align="right"| 117
|align="right"| 9
|-
|align="center"| [[Molde]]
|align="right"| 20
|align="right"| 0,5
|align="right"| 13,5
|align="right"| 6,7
|align="right"| 1640
|align="right"| 195
|align="right"| 120
|align="right"| 0
|-
|align="center"| [[Trondheim]] / [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]]
|align="right"| 12
|align="right"| –3,4
|align="right"| 13,7
|align="right"| 5,0
|align="right"| 892
|align="right"| 180
|align="right"| 114
|align="right"| 14
|-
|align="center"| [[Svolvær]]
|align="right"| 10
|align="right"| –1,5
|align="right"| 13,0
|align="right"| 4,7
|align="right"| 1500
|align="right"| 165
|align="right"| 87
|align="right"| 19
|-
|align="center"| [[Tromsø]] / [[Tromsø lufthavn|Langnes]]
|align="right"| 8
|align="right"| –3,8
|align="right"| 11,8
|align="right"| 2,9
|align="right"| 1000
|align="right"| 139
|align="right"| 65
|align="right"| 160
|-
|align="center"| [[Honningsvåg]]
|align="right"| 10
|align="right"| –4,5
|align="right"| 10,3
|align="right"| 2,0
|align="right"| 765
|align="right"| 115
|align="right"| 40
|align="right"| 110
|-
|align="center"| [[Kirkenes]]
|align="right"| 10
|align="right"| –11,5
|align="right"| 12,6
|align="right"| –0,2
|align="right"| 450
|align="right"| 125
|align="right"| 65
|align="right"| 140
|-
|}
'''Vekstsesong:''' Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 5&nbsp;°C<br />'''Sommer:''' Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 10&nbsp;°C.<br /> '''Snø:''' Tallet på dager med minst 25&nbsp;cm snødekke på bakken, basert på perioden 1971–2000.<br />Snødata fra nærliggende stasjoner: [[Skrova]] er brukt for [[Svolvær]], [[Repvåg]] for [[Honningsvåg]], [[Neiden]] for [[Kirkenes]].<br />''Tromsø'': Snødata er fra målestasjonen utenfor Værvarslinga beliggende 100 moh., Langnes har noe mindre snø. <br />''Honningsvåg'' er på sørsida av [[Magerøya]], Nordkapplatået (307&nbsp;moh.) er om lag 2–3&nbsp;°C kaldere.

Som man kan se i tabellen har Norge store klimavariasjoner. [[Maritimt klima]] (i [[Köppens klimaklassifisering]] Cfb) langs store deler av kysten, som i Bergen; [[fuktig kontinentalklima]] (Dfb) på Østlandet, som i Oslo; [[Maritimt klima|subarktisk maritimt klima]] (Cfc) som i Svolvær, [[Subarktisk klima]] (Dfc) som i Kirkenes og [[arktisk klima|arktisk tundra klima]] (ET) som langs nordøstkysten fra Nordkapp til [[Vardø]]. I tillegg har de fleste fjellområdene [[alpint klima]].

Varmesum er et mål for hvor gunstige vekstvilkårene er på et sted og måles i døgngrader for året, jo høyere tall desto gunstigere vilkår for dyrking. Rundt Oslofjorden, på [[Ringerike]], i nedre Telemark og på Sørlandskysten er denne på 1200 døgngrader. Lavlandet rundt Mjøsa og fjordstrøkene på Vestlandet ligger på 1000 til 1200. Lavlandet rundt Trondheimsfjorden og østlandsdalene under 300 m.o.h. ligger på 850 døgngrader. Basert på tall for perioden 1931-1960 har Oslo (Blindern) 1254 døgngrader, Kise ved Mjøsa 1000, Alvdal 660, Vinstra 930, Løken i Østre Slidre 700, Grimstad 1300, Ullensvang og Bergen 1100, Tingvoll 900, Ørland 800, Mo i Rana 750, Bodø 700, Alta og Karasjok 580, og Vardø 230.<ref name="utdrag">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Utdrag fra Norges geografi | isbn = 8200070565 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041008050 | side = }} </ref>

==Stigende temperatur rundt år 2000==
Temperaturene har vært høyere de siste årene. For årene 1991 til 2011, er middeltemperaturen for januar 1,4–3,0&nbsp;°C høyere enn i tabellen over, mens julitemperaturene er 0,3 til 1,3 °C høyere. Månedsmiddeltemperaturene for januar, juli og hele året er da i Oslo (Blindern) –2,4&nbsp;°C, 17,5&nbsp;°C og 6,7&nbsp;°C. For Bergen (Florida) 2,6&nbsp;°C, 15,5&nbsp;°C og 8,3&nbsp;°C, og for Trondheim (Værnes) –1,0&nbsp;°C, 15,1&nbsp;°C og 6,0&nbsp;°C. Tromsø får en månedsmiddeltemperatur i januar på –2,5&nbsp;°C, mens julitemperaturen bare øker til 12,1&nbsp;°C og årsmiddeltemperaturen til 3,5&nbsp;°C. Vintrene har blitt en god del mildere, og snødekket har minket litt i lavlandet der temperaturene ofte har vært rundt frysepunktet (inkludert de fleste større byene).

==Snø og is==
Knapt 1 % av hovedlandets areal er dekket av [[isbre]]er eller varig snø, og isbreene får påfyll av snø i øverste del og minker i nederste del. Hovedlandets isbreer er temperte eller varme breer der temperaturen er nær 0 °C fra overflaten til bunnen. I Norge kan det falle snø i hele landet. I de ytre kyststrøkene er det vanlig at snøen blir liggende bare i kortere perioder. Fjellskråninger med mer enn 30° helling er utsatt for snøskred med tilstrekkelig snødybde.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Den Norske fjellboka | isbn = 8276830846 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Boksenteret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030700073 | side = }}</ref>

I 2022 ble det meldt at isbreene er i ferd med å reduseres i antall, areal og volum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/20-isbreer-i-norge-er-na-borte-1.15846004|tittel=20 isbreer i Norge er nå borte|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-10|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel [[Jostedalsbreen]] og [[Svartisen]]), dalbreer (med forbindelse til platåbre eller uten som i Jotunheimen) og små botnbreer. [[Isbre]]er og varig snø dekker 1&nbsp;% av hovedlandets areal.<ref name="SSB2017a"/><ref name="SSB2017c"/> Etter istiden forsvant trolig alle isbreer fra Norge, bare de høyeste delene av Jostedalsbreen og Jotunheimen kan ha hatt små rester av isbreer. De store breene i Norge oppsto trolig omkring 500 f.Kr. da klimaet ble dårligere.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 202.</ref> Over 60&nbsp;% av Svalbard er dekket av isbre.<ref>{{Cite book|title=Guide to Spitsbergen |url=https://archive.org/details/spitsbergensvalb0000umbr_p3z5 |last=Umbreit |first=Andreas |year=2005 |publisher=Bradt |location=Bucks |isbn=1-84162-092-0}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Svalbard|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Svalbard|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Thuesen|fornavn=Nils Petter|dato=2018-01-09|språk=no}}</ref>

== Se også ==
* [[Norske værrekorder]]
* [[Årlige temperaturekstremer i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="SSB2017c">{{Kilde avis|tittel=Arealbruk og arealressurser|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat|besøksdato=2018-11-14|etternavn=|fornavn=|dato=2018-07-02|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>
<ref name="SSB2017a">{{Kilde avis|tittel=Skog, fjell og vidde dominerer|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/skog-fjell-og-vidde-dominerer|besøksdato=2017-11-27|etternavn=|fornavn=|dato=4. september 2017|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>
</references>

==Litteratur==
* Gustav Bjørbæk: ''Norsk vær i 100 år''. Utgitt av Teknologisk forlag, 1998.
* University of Oslo, ''Almanakk for Norge'', Gyldendal fakta.
* Førland, E. ''Variasjoner i vekst og fyringsforhold i Nordisk Arktis''. Regclim/Cicerone 6/2004.

==Eksterne lenker==
* [http://arquivo.pt/wayback/20160525021916/http%3A//www.eklima.no/ ''eKlima – met.nos klimadatabase'']
* [https://web.archive.org/web/20150903001013/http://met.no/Meteorologi/Ekstremvar_i_Norge/ Met.no ''Værrekorder'']
* [https://web.archive.org/web/20150927050559/https://metlex.met.no/wiki/Hovedside Meteorologisk institutts Meteorologileksikon]

{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges klima| ]]