Redigerer Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

{{Infoboks organisasjon}}
'''NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon''' er en norsk organisasjon stiftet i 1936. Den er Norges største profesjonsorganisasjon for [[ingeniør]]er og [[teknolog]]er, med over {{nowrap|108.000}} medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/om-nito/|tittel=NITOs medlemstall|besøksdato=2021-11-09|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> 

NITO organiserer både ingeniører, [[bioingeniør]]er, og andre med høyere teknologisk utdanning, herunder [[sivilingeniør|sivilingeniører]] og sivilarkitekter. NITO er partipolitisk uavhengig og er ikke tilsluttet noen hovedorganisasjon, men samarbeider med [[Akademikerne]] i tariffspørsmål innenfor kommunal og statlig sektor.  Organisasjonen er representert i hele landet med 20 avdelinger og på over 1900 arbeidsplasser. 

De fleste av de yrkesaktive medlemmene er tilsluttet en bedriftsgruppene som består av alle NITO-medlemmer i en bedrift/virksomhet – som utgjør en juridisk enhet. Organisasjonen har en rekke faggrupper, blant annet NITO Lederforum, NITO Petroleum, NITO IKT, NITO Egen bedrift, NITO Bygg og anlegg, og [[Bioingeniørfaglig institutt (BFI)]].

NITO er deleier i Teknisk Ukeblad Media AS som gir ut ''[[Teknisk Ukeblad]]''.

== Historie ==
[[Fil:NITO 1936.jpg|miniatyr|upright=1.2|De 28 deltakerne på det konstituerende representantskapsmøtet i Oslo, 1. mars 1936. {{Byline|NITO Archives}}]]
===Stiftelsen===
Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon (NITO), ble stiftet i Oslo 1. mars 1936.<ref>Andreassen, s. 10</ref> De 28 menn som deltok på stiftelsesmøtet var representanter fra landets fire mellomtekniske skoler. NITO var i realiteten en fusjon mellom to eksisterende foreninger: Hortensteknikernes Forening og Norsk Teknisk Landsforbund, der skolene i Oslo, Bergen og Trondheim var med. Målet med den nye organisasjonen var både å ivareta profesjons- og utdanningsinteresser og å trygge medlemmenes økonomiske og sosiale forhold. 

[[Fil:Frithjof Svendsen.jpg|miniatyr|upright=0.7|[[Frithjof Svendsen]] var NITOs første president, den gang kalt formann. {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]
Helt fra starten i 1936 var det en kamp med Den norske ingeniørforening (NIF, nå [[Tekna]]) om retten til å kunne kalle seg ingeniør. NIF mente det holdt med diplomet fra [[Norges_tekniske_høgskole|NTH]], mens NITO hevdet at man måtte ha praksis i tillegg før man kunne kalle seg ingeniør. Striden løste seg først etter [[andre verdenskrig]], da de som utdannet seg fra NTH fikk sivilingeniørtittel.<ref>Andreassen, s. 10-28</ref>

===Andre verdenskrig og etterkrigstiden===
Da [[Vidkun Quisling | Quisling]] i 1941 ville nazifisere foreningslivet i Norge, vedtok hovedstyret i NITO å legge ned virksomheten. Det skjedde ved at organisasjonen i all hemmelighet ba medlemmene melde seg ut. Samtidig reiste formann [[Arne Georg Myhrvold|Arne G. Myhrvold]] rundt til de lokale avdelingene og orienterte om utviklingen. Medlemskartoteket hadde jernbanemannen Myrvold gjemt under sporene på [[Østbanestasjonen|Østbanen]] (dagens [[Oslo_sentralstasjon|sentralstasjon]]), og det ble gravd frem igjen til det første hovedstyremøtet 18. mai 1945.<ref>Andreassen, s. 26-28</ref>

Perioden fra 1945 til 1959 var preget av til dels harde kamper for å få forhandlingsrett for medlemmene i [[Norges_politiske_system|staten]], i [[Norges_kommuner|kommunene]] og i [[privat sektor]]. Det var en oppfatning at ingeniører og teknikere hadde for lav lønn, og en forutsetning for å gjøre noe med det var å få forhandlingsrett.  

NITOs statstjenestemannsgruppe var først ute og fikk tilkjent forhandlingsrett ved [[kongelig resolusjon]] 13. juni 1947. Samme år gjorde NITO fremstøt for å få en hovedavtale med [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF). Det lyktes i 1951, til protester fra NIF, som fryktet at NITO gjennom avtalen skulle få et godkjenningsstempel som ingeniørorganisasjonen.<ref>Andreassen, s. 29-81</ref>

===NITO og LO===
Kampen om forhandlingsretten var hardest i kommunesektoren. Kommunene fikk etter hvert tekniske etater, som ble bemannet med ingeniører og teknikere, og [[Landsorganisasjonen_i_Norge|LO]] mente at denne gruppen kunne melde seg inn i [[Norsk_Kommuneforbund|Kommuneforbundet]] (LO).  

Forholdet til LO ble ikke bedre da NITO i 1957 gikk til [[streik]] i [[Skoger|Skoger kommune]] i [[Vestfold]] og tok ut driftsbestyreren i det kommunale kraftverket. Han koblet ut «strømmen», som raskt ble tilkoblet igjen av en LO-organisert montør. NITO beskyldte LO for [[streikebryteri]], en sak som vakte sterke reaksjoner hos arbeiderlederen [[Martin Tranmæl]], i LO-ledelsen for øvrig og beskyldninger om at «NITO bare var et bridgelag». I 1959 fikk NITO endelig avtale med By- og Herredsforbundet, og etter hvert også et bedre forhold til LO.<ref>Andreassen, s. 60-61</ref>
[[Fil:Trygve Haneas and Erik Bjore.jpg|miniatyr|Etter 17 år med samme toppledelse tok Trygve Hanæs og Erik Bjore roret i NITO fra 1968. Hanæs ble valgt til organisasjonens første president (tidligere kalt formann) og sørget samtidig for at Bjore ble ny generalsekretær.<ref>Andreassen, s. 119</ref> {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]

===Teknisk utdanning og dens utvikling===
Utviklingen av den tekniske utdanningen har vært en hjertesak for NITO helt siden organisasjonen så dagens lys. Det var utdanningen medlemmene hadde til felles, og de mellomtekniske skolene hadde vært utgangspunktet for dannelsen av NITO. I 1936 forsvant for øvrig det forhatte «mellom» fra de tekniske skolene.

De gamle tekniske skolene, som ble omgjort til mellomtekniske skoler (2-årig, med praksiskrav for opptak) da NTH startet opp i 1910, var en tre- eller fire-årig utdanning. NITO kjempet tidlig for å «få tilbake» en tre-årig teknisk utdanning og deltok aktivt både i den såkalte Eide-komiteen (1952) og Siem-komiteen (1959). En tre-årig utdanning ville være mer teoretisk, og som et resultat av den store skolereformen i 1961 skulle de som tok en treårig teknisk utdanning få ingeniør-tittelen på vitnemålet.

Med det falt også det strenge praksiskravet bort, til stor skuffelse for alle dem som mente at man ikke kunne bli ingeniør uten at man først hadde hatt noen års praksis. Og i 1964 vedtok NITOs representantskap å døpe om organisasjonen til Norges Ingeniørorganisasjon. NITO ble beholdt, fordi det var innarbeidet som navn og som logo.<ref>Andreassen, s. 84-104</ref>

===Debatten om NITOs tilknytning til hovedorganisasjonen===
Allerede tidlig i 1950-årene snakket [[Tillitsvalgt|tillitsvalgte]] i NITO om de skulle forene krefter med andre frittstående fagorganisasjoner, for å få større innflytelse i samfunnet og bli en motvekt mot LO. Det ble likevel ingen realitet før i 1976, da NITO meldte seg inn i Akademikernes Fellesforbund (AF). Samtidig med at NITO diskuterte opptak med AF, var en stor gruppe i NITO, med president [[Lars Harlem]] i spissen, i ferd med å etablere en annen ny hovedorganisasjon, nemlig [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund|Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)]]. Det var lenge uklart hvilken hovedsammenslutning NITO ville havne i, og valget måtte tas i et ekstraordinært representantskapsmøte. I 1999 sto NITO igjen på egne bein. To år før ble [[Akademikerne]] etablert, av organisasjonene i AF som hadde medlemmer med [[Mastergrad|masterutdannelse]] eller tilsvarende. Det betød i realiteten slutten på AF, og NITO valgte å bli frittstående og har vært det siden.<ref>Andreassen, s. 149-178</ref>
[[Fil:Gro Harlem Brundtland and Lars Harlem.jpg|miniatyr|NITOs 8. president, [[Lars Harlem]], var med å etablere Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Her sammen med sin søster, [[Gro Harlem Brundtland]]. {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]

===Fusjonen med NOBI===
Gjennom årene har flere og flere yrker fått et økende innslag av teknologi, blant annet i helsesektoren. Sentrale krefter i NITO hadde i mange år ønsket å få flere av disse som medlemmer. Den største gruppen av dem var fysiokjemikerne (senere bioingeniører), og i 1997 vedtok NITO og Norsk Bioingeniørforbund (NOBI) å fusjonere, med virkning fra 1. januar 1998. Planen ble vedtatt ved en uravstemning og daværende president for NITO var Svein Vikhals.<ref>Andreassen, s. 206</ref> NOBIs leder var Marit Stykket. Stykket ble valgt til NITOs president i 2003.

Fusjonen med NOBI satte fart i NITOs arbeid med fag- og karriereutvikling, og bioingeniørene fikk sitt eget faglige institutt i NITO. I 2019 har organisasjonen ti faglige nettverk, som omfatter rundt {{nowrap|10 000}} av organisasjonens medlemmer, i tillegg til de rundt {{nowrap|6 000}} som er med i [[Bioingeniørfaglig institutt]].
[[Fil:Marit Stykket 1996.jpg|miniatyr|Representantskapene i NITO og NOBI vedtok fusjon i 1996. NOBIs leder [[Marit Stykket]] og NITOs president Svein Vikhals kunne feire fusjonen endelig i 1997. Stykket ble valgt til NITOs president i 2003.<ref>Andreassen, s. 206</ref> {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]

===Moderne tid===
Det var de lokale avdelingene som ble grunnmuren i NITO. Antallet organisasjoner vokste jevnt og trutt helt frem til 1992, da NITOs representantskap vedtok å så slå sammen de 82 avdelingene til nye fylkesavdelinger. Det har tatt mange år å gjennomføre fusjonene, og i 2019 er det 20 lokalavdelinger, som nesten alle følger [[Norges_fylker|fylkesgrensene]]. NITOs utvikling har gått fra 700 medlemmer i 1936 til over {{nowrap|100 000}} medlemmer ved utgangen av 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/NITO|tittel=NITO i Store norske leksikon|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=Store norske leksikon|etternavn=|språk=no|verk=www.snl.no|forlag=|sitat=}}</ref> Organisasjonen har hatt et særlig fokus på områder innen [[arbeidsrett]]. Dette har vært betydelig i perioder med nedbemanninger i arbeidslivet, ikke minst i årene 2015–2017, da rundt fire prosent av medlemmene var ledigmeldt.  

NITO hadde ved årsskiftet 2018/2019 nærmere {{nowrap|5 000}} tillitsvalgte,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/tillitsvalgt/|tittel=Tillitsvalgtes roller og oppgaver|besøksdato=2019-03-07|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> de fleste i bedrifter og virksomheter i hele landet. Organisasjonens [[sekretariat]] hadde 130 årsverk, hvorav 100 var plasser i Oslo og resten på kontorer tilknyttet de lokale avdelingene.

== Forhandlinger, tariffavtaler og lønn ==
NITOs lønnspolitikk bygger på prinsippene om lokal lønnsdannelse, individuell og differensiert lønn og markedsbasert lønnsnivå. NITO arbeider for medlemmenes lønns-, inntekts- og arbeidsvilkår gjennom kollektive avtaler og individuelle tilpasninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/lonn-arbeidsliv-lonnskalkulator/sporsmal-om-lonn/nitos-lonnspolitikk/|tittel=NITOs lønnspolitikk|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Arbeidet med å etablere forhandlingsrett for NITO startet rett etter at krigen var slutt.<ref>Andreassen, s. 31</ref> Tidligst ute var Oslo kommune som etablerte en forhandlingsrett for NITO-ingeniørene i 1947, men uten at det lå noen tariffavtale til grunn.<ref>Andreassen, s. 36</ref> Forhandlingsrett for de privatansatte medlemmene i bedrifter med medlemskap i [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (nå [[Næringslivets_Hovedorganisasjon | NHO]]), kommunesektoren utenom Oslo kommune og staten som arbeidsgivermotpart ble etablert gjennom 1950-årene.   

I offentlig sektor utviklet det seg et ønske om å stå sammen med andre fagforeninger for å kjempe for felles mål og øke gjennomslagskraften. NITO valgte derfor i 1977 å melde seg inn i [[Akademikernes Fellesorganisasjon | Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)]]<ref>Bergh og Nilsen, s. 206</ref> som var operativ på forhandlingssiden i stat og kommune samt Oslo kommune. Dette medlemskapet varte fram til 1. januar 1999 da NITO meldte seg ut, rett før AF ble oppløst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1Gv59/nito-gaar-ut-av-af|tittel=NITO går ut av AF|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=14. januar 1999|fornavn=NTB|etternavn=|språk=no|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den etterfølgende organisasjonen [[Akademikerne]] ble i 1997 dannet av fagforeninger med i hovedsak medlemmer med lengre akademisk utdannelse. NITO kvalifiserte ikke for medlemskap i Akademikerne, men etablerte tilslutningsavtaler avgrenset til statlig og kommunal sektor etter noen år (senest i staten fra 1. januar 2008), noe som innebærer at Akademikerne også forhandler for NITO. Akademikerne har en lønns- og forhandlingsfilosofi som er den samme som den NITO forfekter.   

NITO har etablert en egen [[tariffavtale]] for energiselskap med medlemskap i [[Samfunnsbedriftene]] (2000)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ksbedrift.no/media/4365/energiavtale_ii_2018-2020_web_med_omslag.pdf|tittel=nergiavtale med KS Bedrift|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=KS Bedrift|etternavn=|språk=no|verk=www.ksbedrift.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190403104604/https://www.ksbedrift.no/media/4365/energiavtale_ii_2018-2020_web_med_omslag.pdf|url-status=yes}}</ref>, nye hovedtariffavtaler for kommunene som bygger på at lønn skal forhandles lokalt (2002) og en tilsvarende ordning for statlig sektor med fokus på lokal lønnsdannelse (2016). I alle disse avtalene har man gått bort fra sentrale kollektive lønnstillegg.  

Arbeidsgiverforeningen NAVO (nå [[Arbeidsgiverforeningen Spekter | Spekter]]) ble dannet i 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Arbeidsgiverforeningen_NAVO|tittel=Arbeidsgiverforeningen NAVO i Store norske leksikon|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=Store norske leksikon|etternavn=|språk=no|verk=www.snl.no|forlag=|sitat=}}</ref> Medlemmene besto av virksomheter som var i statlig eie, men ikke lenger var en del av [[Forvaltning | forvaltningen]]. Den sentrale forhandlingsretten ble i likhet med stat og kommune lagt på et sammenslutningsnivå på arbeidstakersiden. Derfor ble SAN (Sammenslutning av Akademikerforeninger i NAVO) dannet med NITO som en av de toneangivende organisasjonene. Etter at sykehussektoren ble innmeldt i Spekter forhandler Akademikerne Helse for de Akademikerforeningene som har medlemmer i sykehusene, resten tar SAN seg av.

==Organisasjon==
Hovedstyret er NITOs øverste politiske organ i den treårsperioden det er valgt. Medlemmene i hovedstyret velges av kongressen og alle medlemmer er personlig valgt. Hovedstyrets oppgave er å ivareta NITO-medlemmenes interesser i utdanning, samfunnspolitikk, lønns- og arbeidsvilkår. De leder og representerer NITO i samsvar med gjeldende lov og vedtekter, samt kongress- og ledermøtevedtak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/om-nito/hovedstyret|tittel=Hovedstyrets oppgaver|besøksdato=2019-01-14|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Hovedstyrets president er [[Trond Markussen]], der visepresident er Kjetil Lein.

===Presidenter===
NITOs formenn (1936-1968) og presidenter (1968 - ).<ref>Andreassen, s. 256</ref>

{|class="sortable wikitable"
|-
!<abbr title="Rekkefølge">#</abbr>
!Navn
!Portrett
!Utnevnt
!Avtredelse
|-
|-style="background:#fff;"
|1
|[[Frithjof Svendsen]]
|[[Fil:Frithjof Svendsen.jpg|65px]]
|1936
|1937
|-
|-style="background:#fff;"
|2
|Einar I. Larsen
|[[Fil:Einar I. Larsen.jpg|65px]]
|1937
|1941
|-
|-style="background:#fff;"
|3
|[[Arne Georg Myhrvold|Arne G. Myhrvold]]
|[[Fil:Arne G. Myhrvold.jpg|65px]]
|1941
|1948
|-
|-style="background:#fff;"
|4
|Brynil Brynjulfsen
|[[Fil:Brynil Brynjulfsen.jpg|65px]]
|1948
|1952
|-
|-style="background:#fff;"
|5
|Erling Willoch
|[[Fil:Erling Willoch.jpg|65px]]
|1952
|1954
|-
|-style="background:#fff;"
|6
|Arne H. Johansen
|[[Fil:Arne H. Johansen.jpg|65px]]
|1954
|1968
|-
|-style="background:#fff;"
|7
|Trygve Hanæs
|[[Fil:Trygve Hanæs.jpg|65px]]
|1968
|1975
|-
|-style="background:#fff;"
|8
|[[Lars Harlem]]
|[[Fil:Lars Harlem.jpg|65px]]
|1975
|1979
|-
|-style="background:#fff;"
|9
|Harald Skuggedal
|[[Fil:Harald Skuggedal.jpg|65px]]
|1979
|1983
|-
|-style="background:#fff;"
|10
|Gunnar Hamre
|[[Fil:Gunnar Hamre.jpg|65px]]
|1983
|1987
|-
|-style="background:#fff;"
|11
|Jan Abrahamsen
|[[Fil:Jan Abrahamsen.jpg|65px]]
|1987
|1990
|-
|-style="background:#fff;"
|12
|Svein Erik Andersen
|[[Fil:Svein Erik Andresen.jpg|65px]]
|1990
|1994
|-
|-style="background:#fff;"
|13
|Svein Vikhals
|[[Fil:Svein Vikhals.jpg|65px]]
|1994
|1998
|-
|-style="background:#fff;"
|14
|Roger Johansen
|[[Fil:Roger Johansen.jpg|65px]]
|1998
|2000
|-
|-style="background:#fff;"
|15
|John A. Haugen
|[[Fil:John A. Haugen.jpg|65px]]
|2000
|2003
|-
|-style="background:#fff;"
|16
|[[Marit Stykket]]
|[[Fil:Marit Stykket.jpg|65px]]
|2003
|2012
|-
|-style="background:#fff;"
|17
|[[Trond Markussen]]
|[[Fil:Trond Markussen.jpg|65px]]
|2012
|i dag
|-
|}

===Generalsekretærer===
NITOs generalsekretær er sekretariatets øverste leder. Sekretariat ledes i dag av generalsekretær Egil Thompson.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/aktuelt/2022/6/egil-thompson-blir-ny-generalsekretar-i-nito/|tittel=Generalsekretær Egil Thompson|besøksdato=2022-09-06|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Totalt ti personer har bemannet stillingen siden 1945.<ref>Andreassen, s. 256</ref>
{{#tag:timeline|
ImageSize = width:1000 height:auto barincrement:25
PlotArea = left:100 bottom:100 top:10 right:10
Alignbars = justify
DateFormat  = dd/mm/yyyy
Period = from:01/01/1936 till:{{#time: d/m/Y }}
TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy
Legend = orientation:vertical position:bottom columns:1
ScaleMajor = increment:5 start:1936
ScaleMinor = increment:1 start:1936

Colors =
 id:general  value:green legend:Generalsekretær
 id:kon  value:blue legend:Konstituert&nbsp;generalsekretær

BarData =
 bar:Guttelvik text:"Modolf Guttelvik"
 bar:Lange text:"Oddvar de Lange"
 bar:Reistad text:"Knut Reistad"
 bar:Sommerhein text:"Trygve Sommerhein"
 bar:Bjore text:"Erik Bjore"
 bar:Nilsen text:"Anth. B. Nilsen"
 bar:Prytz text:"Erik Prytz"
 bar:Sorlie text:"Steinar Sørlie"
 bar:Bohn text:"Audun Bøhn"
 bar:Thompson text:"Egil Thompson"

PlotData=
 width:11
 bar:Guttelvik from:01/03/1945 till:01/03/1946 color:general
 bar:Lange from:01/03/1946 till:01/03/1950 color:general
 bar:Reistad from:01/03/1950 till:01/03/1951 color:general
 bar:Sommerhein from:01/03/1951 till:01/03/1968 color:general
 bar:Bjore from:01/03/1968 till:01/03/1981 color:general
 bar:Nilsen from:01/03/1981 till:01/03/1992 color:general
 bar:Prytz from:01/03/1992 till:01/03/2011 color:general
 bar:Sorlie from:01/03/2011 till:31/03/2022 color:general
 bar:Bohn from:01/04/2022 till:31/08/2022 color:kon
 bar:Thompson from:01/09/2022 till:end color:general
}}

== Bioingeniørfaglig institutt (BFI) ==
{{Main|Bioingeniørfaglig institutt (BFI)}}
Bioingeniørfaglig institutt (BFI) er en selvstendig faglig enhet [[NITO]], og ledes av et fagstyre som er valgt av medlemmene ved direkte valg. BFI ivaretar bioingeniørenes fag- og profesjonsinteresser, og instituttets prioriterte arbeidsområder vil til enhver tid gjenspeile utviklingen innen bioingeniørfaget.<ref>{{Kilde www|url=https://helse-mr.no/seksjon-avdeling/Documents/Klinikk%20for%20diagnostikk/Haustkonferansen%20i%20mikrobiologi/17%20Irene%20rauk%20-%20RUFMIK.pdf|tittel=Bioingeniørfaglig institutt (BFI)|besøksdato=2019-02-01|forfattere=|dato=|fornavn=helse-mr.no|etternavn=|språk=no|verk=www.helse-mr.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190403202919/https://helse-mr.no/seksjon-avdeling/Documents/Klinikk%2520for%2520diagnostikk/Haustkonferansen%2520i%2520mikrobiologi/17%2520Irene%2520rauk%2520-%2520RUFMIK.pdf|url-status=yes}}</ref> BFI har som ambisjon å være med på å forme samfunnets helse- og omsorgspolitikk og arbeider aktivt med å synliggjøre bioingeniørens kompetanse og rolle i norsk helsevesen. Instituttet eier og gir ut det vitenskapelige tidsskriftet [[Bioingeniøren]].

== NITO Studentene ==
{{Main|NITO Studentene}}
NITO Studentene er en studentorganisasjon for master- og bachelorstudenter innen ingeniør- og teknologifag. Organisasjonen har over {{nowrap|12 000}} studentmedlemmer og er representert på 23 studiesteder i Norge. NITO Studentene arbeider for å ivareta interesser til teknologi- og ingeniørstudenter. Organisasjonen ble stiftet i 2002 og er i dag, grunnet sin medlemsmasse, Norges sterkeste utdanningspolitiske stemme for ingeniør- og teknologistudenter. Organisasjonen vedtar sin overordnede politikk på sitt årlige landsmøte, hvor alle lokallagene er representert. Organisasjonen har et eget sentralstyre bestående av åtte studenter, som vedtar høringer og politiske innspill basert på landsmøtets vedtak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/nito-studentene/nito-studentene/|tittel=NITO Studentene|besøksdato=2019-02-08|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref>

== NITOs æresmedlemmer ==
[[fil:Aeresmedalje.png|mini|Æresmedalje som utdeles NITOs æresmedlemmer. Emblemet ble etablert som logo i 1954.]]
Særlig fortjente personer kan av kongressen, etter innstilling fra et avdelingsstyre og et enstemmig hovedstyre eller fra et enstemmig hovedstyre, utnevnes til æresmedlemmer. Hovedstyret skal legge frem for kongressen skriftlig betenkning om forslaget. Utnevnelsen skjer i forbindelse med kongressen, og æresmedlemmer tildeles NITOs æresmedalje og jakkemerke for æresmedlemmer samt et diplom underskrevet av organisasjonens president. {{as of|2019}}, har det blitt utnevnt 28 æresmedlemmer i NITO.<ref>Andreassen, s. 256</ref>
{|class="sortable wikitable"
|-
!<abbr title="Rekkefølge">#</abbr>
!Navn
!Avdeling
!Utnevnt
|-
|-style="background:#fff;"
|1
|Albert Faugner
|[[Oslo]]
|15. september 1938
|-
|-style="background:#fff;"
|2
|[[Frithjof Svendsen]]
|[[Oslo]]
|15. september 1938
|-
|-style="background:#fff;"
|3
|[[Jens Glad Balchen]]
|[[Kristiansand]]
|6. november 1954
|-
|-style="background:#fff;"
|4
|Georg Solheim
|[[Oslo]]
|6. november 1954
|-
|-style="background:#fff;"
|5
|[[Arne Georg Myhrvold|Arne G. Myhrvold]]
|[[Oslo]]
|3. november 1956
|-
|-style="background:#fff;"
|6
|Alfred Vossgård
|[[Bergen]]
|3. november 1956
|-
|-style="background:#fff;"
|7
|Erling Willoch
|[[Oslo]]
|27. mai 1961
|-
|-style="background:#fff;"
|8
|Arnold Jensen
|[[Sør-Trøndelag]]
|13. juni 1964
|-
|-style="background:#fff;"
|9
|Johan E. Paashe
|[[Bergen]]
|13. juni 1964
|-
|-style="background:#fff;"
|10
|Arne H. Johansen
|[[Oslo]]
|25. mai 1968
|-
|-style="background:#fff;"
|11
|Bergsvein Olsberg
|[[Sør-Trøndelag]]
|2. juni 1973
|-
|-style="background:#fff;"
|12
|Ragnar Hartsang
|[[Oslo]]
|2. juni 1973
|-
|-style="background:#fff;"
|13
|Trygve Hanæs
|[[Oslo]]
|31. mai 1975
|-
|-style="background:#fff;"
|14
|[[Lars Harlem]]
|[[Oslo]]
|23. mai 1981
|-
|-style="background:#fff;"
|15
|[[Magnar G. Huseby]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|23. mai 1981
|-
|-style="background:#fff;"
|16
|Harald Skuggedal
|[[Oslo]]
|8. juni 1985
|-
|-style="background:#fff;"
|17
|Knut Nordal
|[[Nedre Telemark]]
|8. juni 1985
|-
|-style="background:#fff;"
|18
|Gunnar Hamre
|[[Bergen]]
|23. mai 1987
|-
|-style="background:#fff;"
|19
|Jan Abrahamsen
|[[Moss]]
|1. desember 1990
|-
|-style="background:#fff;"
|20
|Svein Erik Andersen
|[[Vest-Agder]]
|23. november 1996
|-
|-style="background:#fff;"
|21
|Odd Skaug
|[[Oslo]]
|2. desember 2000
|-
|-style="background:#fff;"
|22
|Svein Vikhals
|[[Østfold]]
|2. desember 2000
|-
|-style="background:#fff;"
|23
|Roger Johansen
|[[Østfold]]
|27. september 2003
|-
|-style="background:#fff;"
|24
|John Arne Haugen
|[[Oppland]]
|27. september 2003
|-
|-style="background:#fff;"
|25
|Aage Frantzen
|[[Nordland]]
|1. oktober 2006
|-
|-style="background:#fff;"
|26
|Kjell Harry Olaussen
|[[Østfold]]
|1. oktober 2006
|-
|-style="background:#fff;"
|27
|Leif Eskedal
|[[Hordaland]]
|1. oktober 2009
|-
|-style="background:#fff;"
|28
|[[Marit Stykket]]
|[[Buskerud]]
|29. september 2012
|-
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Andreassen, Dag K.|tittel=Ingeniørenes organisasjon, teknologenes valg. NITO 1936&ndash;2006|forlag=Norges ingeniørorganisasjon, 2006|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2006|isbn=8299739209}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bergh, Trond og Nilsen, Yngve|tittel=Et akademisk fellesskap|forlag=Vigmostad & Bjørke|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2004|isbn=9788241903489}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.ingstemme.no/ Ingeniørenes stemme] {{Wayback|url=https://www.ingstemme.no/ |date=20190108200940 }}
* [https://www.nito.no/bfi Bioingeniørfaglig institutt]  
* [https://www.tu.no/ Teknisk Ukeblad]

{{NITO}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske fagforbund]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1936]]
[[Kategori:1936 i Norge]]
{{anbefalt}}