Redigerer Norges helsevesen

'''Norges helsevesen''' deles inn i [[Primærhelsetjenesten (Norge)|primærhelsetjenesten]] og [[spesialisthelsetjenesten]].

Det er [[Norges kommuner]] som har ansvaret for primærhelsetjenesten samt fysioterapi i sitt geografiske område.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=helsevesenet|url=http://sml.snl.no/helsevesenet|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2020-03-17|besøksdato=2020-11-20|språk=nb|fornavn=Geir Sverre|etternavn=Braut}}</ref>

Ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge er inndelt i fire regioner, som hver har et [[regionalt helseforetak]]:

* [[Helse Nord]]
* [[Helse Sør-Øst]]
* [[Helse Vest]]
* [[Helse Midt-Norge]]

Utgiftene til helsevesenet utgjorde i [[2018]] 360&nbsp;milliarder kroner, noe som tilsvarer {{formatnum:68000}}&nbsp;kroner per innbygger, eller 10,2 % av [[bruttonasjonalprodukt]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2019/03/14/195561024/68.000-kroner-per-innbygger-i-helseutgifter-i-fjor|tittel=68.000 kroner per innbygger i helseutgifter i fjor|besøksdato=2019-03-14|dato=2019-03-14|språk=no|verk=ABC Nyheter}}</ref> I 1939 var under 1 % av BNP offentlige utgifter til helsetjenester.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norsk offentlig helsevesen jubilerer|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2003/06/leder/norsk-offentlig-helsevesen-jubilerer|dato=2003-06-12|fornavn=Magne|etternavn=Nylenna|språk=no|issn=0029-2001|besøksdato=2020-11-20}}</ref> Størsteparten av utgiftene gikk til medisinsk behandling og rehabilitering, men pleie og omsorgstjenesten tok også en stor del av utgiftene.<ref name=":0"/> Mange private tilbydere av helsetjenester får helt eller delvis sin virksomhet finansiert av det stat og kommune. Fylkeskommunene har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten.<ref name=":1" />

Kvaliteten på det norske helsevesenet regnes som god,{{tr}} men det er vanskelig å finne målemetoder som viser den totale kvaliteten på et lands helsevesen. En indikator er [[spedbarnsdødelighet]]; her skårer Norge godt.

== Bemanning ==
I 2016 var {{formatnum:380000}}&nbsp;mennesker sysselsatt i virksomheter som leverte helsetjenester.<ref name=":0"/> I 2019 hadde Norge 4,7 leger og 17,7 sykepleiere per tusen innbyggere. Det er den høyeste sykepleierbemanningen blant [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling#Medlemsland|OECD-landene]] og i det øverste sjikt for leger. Til sammenligning hadde Østerrike 5,2 leger per tusen innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oecd-ilibrary.org/sites/4dd50c09-en/1/3/1/index.html?itemId=/content/publication/4dd50c09-en&_csp_=82587932df7c06a6a3f9dab95304095d&itemIGO=oecd&itemContentType=book#section-d1e9955|tittel=Health at a Glance 2019  : OECD Indicators|utgiver=OECD|besøksdato=2020-11-4|side=Tabell 1.6}}</ref>

== Henvisningsplikt ==
Etter innføring av [[fastlegeordningen]] i 2001 ble det innført henvisningsplikt, det vil si at pasienter som skulle til spesialist må ha henvisning fra en allmennpraktiserende lege. Dette er hensiktsmessig for å ha kort ventetid hos spesialister, og at primærlegene selv løser de problemene som kan løses lokalt.

Stortinget vedtok høsten 2005 å gi manuellterapeuter og kiropraktorer fullmakt til å henvise til pasienter til spesialist.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=33117 Lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut)]</ref>

==Nasjonal e-helseløsning==
Nasjonale e-helseløsninger gir innbyggerne og helsepersonell muligheten til å få tilgang til, se, bruke og dele helseinformasjon på en trygg måte.<ref>https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---ny-e-helselov-og-endringer-i-ikt-standardforskriften/id2675404/</ref><ref>https://www.regjeringen.no/contentassets/f69d072272894eff9b453a741f736601/e-helselov---horingsnotat.pdf</ref> Helsepersonellets adgang til informasjon om pasientene er knyttet til tjenstlig behov og regulert i eget regelverk. De nasjonale e-helseløsningene er viktige for at helse- og omsorgstjenesten kan oppfylle sitt sørge-for-ansvar, og det er løsninger som bør benyttes av alle relevante aktører i tjenesten for at de skal være effektive. De gir gevinster for innbyggerne, helseforetak, kommunene og private aktører i sektoren, og løsningene ivaretar nasjonale hensyn som det ikke er mulig og/eller hensiktsmessig å ivareta på annen måte. Eksempler på nasjonale e-helseløsninger er Kjernejournal, E-resept, Helsenorge og Helsenettet med [[grunndata]] og Helse-ID.{{tr}}

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* [[Ole Georg Moseng]] ''Det offentlige helsevesen i Norge - Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850'', 2003 ISBN 9788215003481
* [[Aina Schiøtz]] ''Det offentlige helsevesen i Norge - Folkets helse - landets styrke 1850-2003'', 2003 ISBN 9788215003498
* [[Ånen Ringard]] https://www.fhi.no/publ/2014/det-norske-helsesystemet-2013/ Ny oversikt over det norske helsesystemet] – omtale av rapporten «Norway – Health system review», [[Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten]]

{{Norges offentlige helsevesen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges helsevesen| ]]