Redigerer Norges handelshøyskole

{{Infoboks universitet
| navn = Norges handelshøyskole
| type = [[Vitenskapelig høyskole]]
| data fra = 
| posisjonskart = Hordaland
| breddegrad = 60.423269
| lengdegrad = 5.302105
| koordinatregion = NO-12
}}
[[Fil:BHGgammelt.jpg|thumb|Bergen Handelsgymnasium fra 1904 ble en forløper for NHH som praktisk rettet handelsutdanning.]]
'''Norges handelshøyskole''' ('''NHH''')<ref>Språkrådet. [http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Navn-paa-statsorganer/#skoler Navn på statsorganer]. Statlige universiteter og høgskoler. Besøkt 19. desember 2016.</ref> er Norges eldste [[Vitenskapelig høyskole|vitenskapelige høyskole]] innen [[bedriftsøkonomi]]ske og [[Administrasjon|administrative]] fag, historisk kalt handelsfag. Skolen ble grunnlagt i [[1936]] etter [[Stortinget|stortingsvedtak]] fra 1917 og åpnet 7. september 1936.<ref name="nhh.no">[http://www.nhh.no/no/om-nhh/nhhs-historie/vekst-og-utvikling/1900-1936-en-norsk-handelshøyskole-etableres-i-bergen.aspx 1900–1936: En norsk handelshøyskole etableres i Bergen] {{Wayback|url=http://www.nhh.no/no/om-nhh/nhhs-historie/vekst-og-utvikling/1900-1936-en-norsk-handelsh%C3%B8yskole-etableres-i-bergen.aspx |date=20150328001222 }} – ''Norges Handelshøyskole''.</ref> Den ble plassert i [[Bergen]] til dels på grunn av byens lange handelstradisjoner, men også etter et ønske om å spre de ulike utdanningsinstitusjonene rundt om i landet.

NHH tildelte opprinnelig den toårige, senere treårige, graden [[handelskandidat]]. Graden fikk navnet [[siviløkonom]] i 1963 og ble i 1975 en fireårig grad. I dag tildeler NHH grader på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. NHH har en internasjonal profil og samarbeider med mer enn 130 universiteter og høyskoler i mer en 30 land.<ref>[http://www.nhh.no/no/studietilbud/utveksling.aspx Studietilbud – Utveksling] {{Wayback|url=http://www.nhh.no/no/studietilbud/utveksling.aspx |date=20100510031818 }} – ''Norges Handelshøyskole''.</ref> 40 prosent av NHH-studentene tar minst ett semester utveksling i utlandet.<ref>[http://www.nhh.no/no/studentsider/utveksling.aspx Studentsider – Utveksling] {{Wayback|url=http://www.nhh.no/no/studentsider/utveksling.aspx |date=20100506002322 }} – ''Norges Handelshøyskole''.</ref>

Siviløkonomstudiet ved NHH var i årene 2006–2013 Norges meste søkte studium.<ref>[http://paraplyen.imaker.no/paraplyen/arkiv/2010/april/fortsatt-l/ Landets mest søkte studium] {{Wayback|url=http://paraplyen.imaker.no/paraplyen/arkiv/2010/april/fortsatt-l/ |date=20131005032145 }} – ''Paraplyen'' (internavis), NHH.</ref><ref>[http://www.dn.no/student/article1887835.ece Siviløkonomstudiet ved NHH mest populært] – ''Dagens Næringsliv'', 28. april 2010.</ref><ref>[http://paraplyen.nhh.no/paraplyen/arkiv/2012/juli/stadig-god/ Stadig gode opptakstall for NHH] {{Wayback|url=http://paraplyen.nhh.no/paraplyen/arkiv/2012/juli/stadig-god/ |date=20131005015806 }} – ''Paraplyen'' (internavis), NHH.'', 19.07.2012.</ref><ref name="dn.no">{{kilde www |url= http://www.dn.no/talent/article2600821.ece|tittel= "Alle" vil gå på NHH|besøksdato={{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}} |utgiver= Dagens Næringsliv| dato= 22.04.2013}}</ref> Mens andelen kvinnelige studenter i 2009 var 29 prosent, var 42 prosent av søkerne kvinner i 2012, der 48 % av studietilbudene ble gitt til kvinner. I 2013 var kvinneandelen blant førsteprioritetssøkerne 41 prosent.<ref name="dn.no"/>

Over halvparten av studentene er medlem av studentforeninger, deriblant [[Norges Handelshøyskoles studentforening]], som ble grunnlagt i september 1936.

==Historie==
Norges handelshøyskole har en lang forhistorie, med bakgrunn dels i næringslivets bestrebelser og dels i organiseringen av det to-årige statsøkonomiske studium som [[Stortinget]] vedtok opprettet ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]]s juridiske fakultet i 1905. Dette skulle være et alternativ til det lange sosialøkonomiske studiet, og skulle ikke gi enerett til spesielle stillinger. Ønsket var å skape en yrkesrettet, praktisk utdanning for næringslivets behov, som ikke krevde artium.

===Utviklingen i Bergen og Kristiania/Oslo===
I 1875 ble [[Oslo handelsgymnasium|Christiania handelsgymnasium]] etablert for å utdanne praktisk rettede ledere for handelsstanden, og et tilsvarende [[Bergen Handelsgymnasium]] kom til i 1904. Mot slutten av [[1800-tallet]] startet modningen i næringslivet av tanken om en norsk handelshøyskole, etter den tyske ''handelshochschule''-modellen som ble realisert med opprettelse av [[Handelshögskolan i Stockholm]] (1909) [[Helsingfors Handelshögskola]] (1911) og [[Handelshøjskolen i København]] (1917). Utvalgsarbeid i næringslivet i Kristiania (dagens Oslo) og Bergen ledet parallelt til konkrete ønsker om handelshøyskoler, og i Bergen var [[Kristofer Lehmkuhl]] en sentral forkjemper. [[Stortinget]] vedtok i prinsippet oppretting av en norsk handelshøyskole i 1917, men krigen og etterkrigskrisen i [[1920-årene]] umuliggjorde en realisering av vedtaket.<ref name="nhh.no"/>

Samtidig underviste [[Ingvar Wedervang]] i mer næringslivsrettet sosialøkonomi ved Christiania handelsgymnasium, og i statsøkonomi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo). Øvrige forelesere var [[Nicolai Rygg]] og [[Gunnar Jahn]]. Blant dem som startet med denne utdanningen som sitt første fag, var [[Ragnar Frisch]] (1919), og statsøkonomien hadde tung, men praktisk rettet undervisning i statistikk og sannsynlighetsregning. Dette siste førte til at studiet fra 1916 kom til å fungere som førsteavdeling for påbygging med det nye [[aktuar]]studiet. Det store flertallet som tok statsøkonomi, havnet i det private næringsliv, selv om antallet som ble rekruttert til offentlig virksomhet steg utover mellomkrigstiden – og da særlig til statsbedriftene og [[Statistisk sentralbyrå]]. En del selvstendige næringsdrivende tok faget, men alt i alt var studentene en lite homogen gruppe.<ref>[[Trond Bergh]] og Tore Jørgen Hanisch, ''Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år'', Aschehoug 1984, side 102–105.</ref> Statsøkonomi ble «en handelshøyskole før Handelshøyskolen».<ref>Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, ''Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år'', Aschehoug 1984, side 106.</ref>

Sosialøkonomien og statsøkonomien skilte lag i 1930-årene, i takt med den økende teoretiseringen og spesialiseringen av embetsstudiet i sosialøkonomi som skjedde ved universitetet – etterhvert under innflytelse av Ragnar Frisch.<ref>Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, ''Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år'', Aschehoug 1984, side 145–146, 204.</ref> I 1934 ble den økonomiske embetseksamen i sosialøkonomi opprettet, opprinnelig av Ingvar Wedervang for å styrke undervisningen i bedriftsøkonomi, og historiske, sosiologiske og institusjonelle aspekter av økonomien.<ref>Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, ''Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år'', Aschehoug 1984, side 146.</ref> Han ville tegne et skarpere skille mellom politikk og fag og konsentrere utdanningen om det strengt økonomisk-faglige, og reagerte både mot Frisch' politiske ambisjoner for faget og mot den overdrevne matematiseringen.<ref>Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, ''Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år'', Aschehoug 1984, side 147.</ref> Etterhvert stod den kortvarige statsøkonomi-utdanningen tilbake som det eneste tydelige praktisk rettede alternativet. Wedervang stilte seg i spissen for et opprør mot de teoretisk orienterte «keynesianerne» ''(Osloskolen)'' og den mer tverrfaglige, historisk-juridiske skolen som hadde utgangspunkt i juristutdanningen. Wedervang ble til slutt en forkjemper for å bringe det praktisk rettede økonomistudiet ut av Universitetet i Oslo, og opprette et helt eget lærested med siviløkonomisk utdanning etter utenlandsk modell.

[[Fil:Bergen, Handelshøyskolen - no-nb digifoto 20151008 00108 NB MIT FNR 07956 (cropped).jpg|miniatyr|Handelshøyskolens første lokaler på [[Nygårdshøyden]].{{byline|Nasjonalbiblioteket}}]]

Da Norges handelshøyskole ble opprettet 7. september 1936, ble derfor tradisjonen fra statsøkonomi-faget videreført der med mange av lærekreftene som hadde undervist i den historisk-juridiske tradisjonen i det statsøkonomiske studium. Wedervang ble den nye skolens første rektor. Skolen hadde under ti lærere de første årene, og 60&nbsp;studieplasser i hvert årskull.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nhh.no/contentassets/856b2a9b319e4920918672b8c7d276ed/nhhs-historie.pdf|tittel=NHHs historie (pdf)|besøksdato=2024-07-18|forlag=Norges Handelshøyskole|sitat=Da NHH åpnet var den faglige staben på under ti personer og 60 studenter ble tatt opp hvert år. Etter to års studier mot Handelsdiplomet kunne kandidatene titulere seg som Handelskandidat. I 1938 ble det i tillegg opprettet en ettårig videreutdanning for dem som ønsket å undervise i handelsfag.}}</ref>

I 1936 ble [[Kristian Schønheyder]] (1874–1953) ansatt som professor i [[sosialøkonomi]]. Schønheyder fungerte også som rektor i en periode under krigen.

Fra starten i 1936 tilbød NHH et toårig studium for 60 studenter, som fikk tittelen ''[[handelskandidat]]''. I 1938 ble undervisningstilbudet utvidet med et ettårig tilleggsstudium.<ref name=":0" />

=== Etterkrigstiden ===
Fra 1946 ble handelskandidatstudiet ved NHH utvidet til tre år. En annen nyvinning var [[Solstrandprogrammet]] for videreutvikling av ledere, som hadde sitt grunnlag i behovet for gjenoppbygging etter krigen og ble etablert i [[1953]]. Samtidig ble innflytelsen fra såkalte «business schools» i [[USA]] stadig sterkere. Handelshøyskolen fikk i 1956 tillatelse til å tildele [[doktorgrad]], og den første ''dr.oecon.'' fra høyskolen ble senere finansminister [[Ole Myrvoll]]. Siste halvdel av 1950-tallet gikk ellers med til å utvikle et eget, større campus nord for Bergen. Mange kandidater tok doktorgraden i USA, og kom tilbake til NHH med nye ideer og faglige perspektiver – ikke minst økt fokus på [[forskning]]. En av dem var [[Finn E. Kydland]], senere norsk nobelprisvinner i økonomi. Kandidattittelen ''Siviløkonom'' ble innført fra 1963, og ti år senere ble [[Høyere Revisorstudium]] etablert. Foreløpig siste akt i modningen av fagutviklingen skjedde da siviløkonomstudiet i 1975 ble økt fra tre til fire år.<ref>[http://www.nhh.no/no/om-nhh/nhhs-historie/vekst-og-utvikling/1963-1980-nytt-høyskoleområde-og-rask-vekst.aspx 1963–1980: Nytt høyskoleområde og rask vekst] {{Wayback|url=http://www.nhh.no/no/om-nhh/nhhs-historie/vekst-og-utvikling/1963-1980-nytt-h%C3%B8yskoleomr%C3%A5de-og-rask-vekst.aspx |date=20160311125910 }} – ''Norhes Handelshøyskole''.</ref>

Utover 1980-årene ble forskningen stadig bredere i flere nye institutter og stiftelser, og handelshøyskolen oppnådde etterhvert høy rangering i studier av høyere økonomiske læresteder. Utvekslingsavtaler med utenlandske høyskoler ble etablert, og NHH ble del av det prestisjefulle [[Community of Management Schools]] (CEMS). Utdanningsprogrammer i samarbeid med andre ble etablert i [[Warszawa]] i 1992 og [[St. Petersburg]] i 1995. På denne tiden ble det også utviklet mer tverrfaglige studieløp sammen med [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]].

== Rektorer ==
* 1936–1956: [[Ingvar Wedervang]]<ref>[http://www.nhh.no/en/about-nhh/history/past-rectors-at-nhh.aspx Past rectors at NHH] {{Wayback|url=http://www.nhh.no/en/about-nhh/history/past-rectors-at-nhh.aspx |date=20110104051825 }}</ref>
* 1956–1957: [[Eilif W. Paulson]]
* 1957–1963: [[Rolf Waaler]]
* 1964–1972: [[Dag Coward]]
* 1973–1978: [[Olav Harald Jensen]]
* 1979–1984: [[Gerhard Stoltz (1923–1991)|Gerhard Stoltz]]
* 1985–1990: [[Arne Kinserdal]]
* 1990–1995: [[Leif Methlie]]
* 1995–1998: [[Carl Julius Norstrøm]]
* 1999–2001: [[Victor Norman]]
* 2001–2005: [[Per Ivar Gjærum]]
* 2005–2013: [[Jan I. Haaland]]
* 2013–2017: [[Frøystein Gjesdal]]
* 1. august 2017–: [[Øystein Thøgersen]]

==Rangeringer==

===Financial Times European Masters in Management-rangering===
{| class="wikitable"
|-
! År
! Posisjon
|-
! 2005
| 19
|-
! 2006
| 21
|-
! 2007
| 34
|-
! 2008
| 33
|-
! 2009
| 35
|-
! 2010
| 40
|-
! 2011
| 43<ref>{{Kilde www |url=http://rankings.ft.com/businessschoolrankings/masters-in-management |tittel=FT Business School Rankings - Masters in Management |besøksdato=2010-05-02 |arkiv-dato=2009-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090324061111/http://rankings.ft.com/businessschoolrankings/masters-in-management |url-status=død }}</ref>
|}

===MBA===
NHH tilbyr ikke et fulltids MBA-program (kun Executive MBAs), og er dermed ikke listet i hovedrangeringene.<ref>[http://www.ft.com/businesseducation/mba FT Business Education Rankings]</ref>

==Studentliv==
{{kolonner}}
* [[Norges Handelshøyskoles studentforening]]
* [[UKEN]]
* [[NHH-Symposiet]]
* [[K7 Bulletin]]
* [[NHH Aid]]
* [[Norges Handelshøyskoles Idrettsforening]]
* [[Svæveru’]]
* [[Direksjonsmusikken]]
* [[Studentlekene Bergen Challenge]]
* [[UKEkoret Optimum]]

==Personer==
===Kjente forskere===
{{div col|kolonnebredde=30em}}
*[[Roger Bivand]]
*[[Karl H. Borch]]
*[[Olav Brattegard]]
*[[Dag Coward]]
*[[Gunnar Eskeland]]
*[[Nicolai Foss]]
*[[Johan Giertsen]]
*[[Rögnvaldur Hannesson]]
*[[Terje Rein Hansen]]
*[[Fritz Hodne]]
*[[Leif Holbæk-Hanssen]]
*[[Einar Hope]]
*[[Jan Ubøe]]
*[[Thore Johnsen]]
*[[Arne Kinserdal]]
*[[Jan Tore Klovland]]
*[[Odd Langholm]]
*[[Kåre Lilleholt]]
*[[Jostein Lillestøl]]
*[[Christine B. Meyer]]
*[[Anton Mohr]]
*[[Jan Mossin]]
*[[Ole Myrvoll]]
*[[Odd Nordhaug]]
*[[Victor Norman]]
*[[Carl Julius Norstrøm]]
*[[Erling Petersen]]
*[[Thorolf Rafto]]
*[[Agnar Sandmo]]
*[[Guttorm Schjelderup]]
*[[Leif Sletsjøe]]
*[[Erling Steigum]]
*[[Gerhard Stoltz (1923–1991)]]
*[[Arnljot Strømme Svendsen]]
*[[Axel Sømme]]
*[[Sten Thore]]
*[[Øystein Thøgersen]]
*[[Svein Ulset]]
*[[Rolf Waaler]]
*[[Bernt Øksendal]]
*[[Knut Aase]]
{{div col end}}

=== Alumni ===
{{div col|kolonnebredde=30em}}
;Akademia
* [[Karl H. Borch]]
* [[Ola Honningdal Grytten]]
* [[Thore Johnsen]]
* [[Finn E. Kydland]]
* [[Jan Mossin]]
* [[Odd Nordhaug]]
* [[Victor Norman|Victor D. Norman]]
* [[Agnar Sandmo]]
* [[Guttorm Schjelderup]]

;Kunst og underholdning
* [[Jo Nesbø]]
* [[Agnar Mykle]]
* [[Anders Hoff]]
* [[Øyvind Rafto]]
* [[Raske Menn]]

;Næringsliv
* [[Jon Fredrik Baksaas]]
* [[Arne Fredly]]
* [[Inge K. Hansen]]
* [[Alf Hildrum]]
* [[Finn Jebsen]]
* [[Morten Karlsen Sørby]]
* [[Idar Kreutzer]]
* [[Helge Lund]]
* [[Dag Mejdell]]
* [[Dag Jakob Opedal|Dag J. Opedal]]
* [[Olaug Svarva]]
* [[Jens Ulltveit-Moe]]
* [[Svein Aaser]]
* [[Svein Støle]]

;Offentlig forvaltning, juss, ideelt arbeid
* [[Hallvard Bakke]], politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* [[Nina Bjerkedal]], ekspedisjonssjef i [[Finansdepartementet]]
* [[Kristin Clemet]], politiker ([[Høyre|H]])
* [[Kristin Krohn Devold]], politiker ([[Høyre|H]])
* [[Knut Arild Hareide]], politiker ([[KrF]])
* [[Heikki Holmås]], politiker ([[SV]])
* [[Thorolf Rafto]], menneskerettighetsaktivist og økonomisk historiker
* [[Matz Sandman]], politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) og fylkesrådmann i Buskerud
* [[Knut Vollebæk]], politiker ([[KrF]])
* [[Siv Jensen]], politiker ([[FrP]])
* [[Torstein Dahle]], politiker ([[Rødt (norsk parti)|Rødt]])
{{div col end}}

== Se også ==
* [[Stiftelsen Administrativt Forskningsfond ved Norges Handelshøyskole]]

== Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|no}} [https://regjeringen.no/pages/16578338/3408_NHH.pdf Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet – NHH] {{Wayback|url=https://regjeringen.no/pages/16578338/3408_NHH.pdf |date=20140303170026 }}
* Bergens Tidende: [https://blogg.bt.no/?p=438 NHH og Adam Smiths styringsprinsipp] {{Wayback|url=https://blogg.bt.no/?p=438 |date=20230402134923 }} Oversikt over NHHs mest fremtredende forskere, skrevet ved 75-årsjubileet av [[Kalle Moene]] 4.10.2011

{{Norges vitenskapelige høgskoler}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges Handelshøyskole| ]]
[[Kategori:Handelshøyskoler]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Ytre Sandviken]]