Redigerer Norges fylker

{{Denne|handler om dagens norske fylker|fylker i vikingtiden|Fylke (norsk historie)}}
{{Trenger oppdatering}}
[[Fil:Fylkesinndeling2024 original.webp|alt=Norgeskart som viser de femten fylkene i Norge per 1. januar 2024.|miniatyr|Norge har siden 1. januar 2024 femten fylker.]]
'''Norges fylker'''{{efn|[[nordsamisk]]: ''fylka'' <br>[[sørsamisk]]: ''fylhke'' <br>[[lulesamisk]]: ''fylkka'' <br>[[kvensk]]: ''fylkki''}} er [[Administrativ inndeling|undernasjonale, geografiske områder]] mellom staten og [[Norges kommuner|kommunene]].  [[Norge]] har 15 fylker.

Fylkesinndelingen ble i hovedssak etablert i 1671, da under navnet [[amt]] (endret til fylker 1. januar 1919), med noen senere oppdelinger og endringer. 

Det var 20 fylker til 1972, 19 fylker til 2018, 18 fylker til 2020, 11 fylker til 2024 og 15 fylker fra 1. januar 2024.<ref name="fylker" />

[[Viken (fylke)|Viken]], [[Vestfold og Telemark]] og [[Troms og Finnmark]] fylker ble vedtatt oppløst 14. juni 2022. Oppløsningen trådte i kraft 1. januar 2024.<ref name="fylker" />
Det er i hovedsak to typer myndigheter i fylkene: [[fylkeskommune]]n, som har folkevalgt politisk ledelse, og [[Statsforvalter]]en, som er statens regionale representant. I tillegg finnes [[Barneverns- og helsenemnd]].

Fylkesinndelingen og -navnene er fastsatt i [[inndelingslova]] § 29.<ref>[https://lovdata.no/lov/2001-06-15-70/§29 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser § 29]</ref>

==Bakgrunn==
{{utdypende|Fylke (norsk historie)}}
Norge var før og i [[vikingtiden]] og [[middelalderen]] inndelt i [[Fylke (norsk historie)|fylker]]. Navnet kommer av det [[norrøn]]e ordet ''fylki'', avledet fra ordet ''folk''. Noen fylker hadde navn etter kongen som grunnla småriket, andre etter folket som bodde der, og atter andre etter landskapet det lå i. Til 1919 var Norge delt inn i [[amt]], og mot slutten av 1800-tallet ble det foreslått å endre betegnelsen til «syssel» eller «fylke». Navnene på det enkelte fylket ble hentet blant annet fra den norrøne sagalitteraturen med ønske om fornorske navnene. Professor [[Marius Hægstad]] ledet fra 1900 utredningen av nye navn på fylker og kommunen, utredningskomiteen besto ellers av riksmålsfolkene Hertzberg, Taranger og Bang. Utrederne var enige om å bruke navn med opprinnelse i norsk historie og det ble til dels foreslått å bruke administrasjonssenterets navn. Forslaget ble ikke gjort noe med og fra 1914 gjorde Hægstad sammen med [[Hjalmar Falk]] en ny utredning. Falk og Hægstad foreslo «fylke» som erstatning for «amt». De gamle (norrøne) navnene stemte ikke helt med gjeldende grenser. For eksempel omfattet det gammelnorske Upplǫnd (flertall av Uppland) [[Oppland]], [[Hedmark]], deler av [[Buskerud]] og [[Akershus]]. «Ringerike» ble foreslått for Buskerud, mens «Romerike» ble foreslått for Akershus. Navnet «Telemark» omfattet opprinnelig de indre delene, og dette ble foretrukket fremfor «Grenland» som omfattet de ytre delene. «Fjordane» ble foreslått for det som ble Sogn og Fjordane. «Møre» ble navnet på tidligere Romsdals amt, og i 1935 kom «Romsdal» inn igjen i form av «Møre og Romsdal». «Nordland», «Trums» og «Finnmark» var Falk og Hægstads forslag, mens departementet gikk inn for «Haalogaland», «Trondenes» og «Finnmark».<ref>Berg, Ivar: 100 år med nygamle fylkesnamn. ''Norsk Tidend'', nr 5, 2019, s. 15.</ref> 

De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere [[syssel]]-, [[len]]s- og [[fogderi]]inndelningene som suksessivt fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1660 også ble deler av større amter, som var en direkte forløper til dagens fylker. Det var så sent som i 1919 at de tidligere amtene ble erstattet av betegnelsen fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser. Det var opprinnelig 20 fylker, hvorav to byer, [[Bergen (fylke)|Bergen]] og [[Oslo (fylke)|Oslo]], var egne fylker. Etter at [[Bergen]] gikk inn i Hordaland i 1972 og [[trøndelag]]sfylkene ble slått sammen den 1. januar 2018, var 18 fylker i Norge. Den 1. januar 2020 ble antallet redusert til elleve som følge av et stortingsvedtak fra 8. juni 2017:<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/regionreform/nye-fylker/id2548426/ regjeringen.no] - ''Nye fylker'' (sist oppdatert: 7. juli 2017)</ref> [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] ble slått sammen til [[Vestland]]; [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] ble slått sammen til [[Agder]]; [[Vestfold]] og [[Telemark]] ble slått sammen til [[Vestfold og Telemark]]; [[Oppland]] og [[Hedmark]] ble slått sammen til  [[Innlandet]]; [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] ble slått sammen til [[Viken (fylke)|Viken]] og [[Troms]] og [[Finnmark]] ble slått sammen til [[Troms og Finnmark]]. [[Rogaland]], [[Møre og Romsdal]], [[Nordland]] og [[Oslo]] ble videreført med unntak av noen grensejusteringer når det gjaldt Møre og Romsdal og Nordland. Endringene i fylkesstrukturen trådte i kraft fra 1. januar 2020.

==Myndigheter==
{{Norges politiske system}}
=== Fylkeskommunen ===
{{utdypende|Fylkeskommune}}
En [[fylkeskommune]] er en offentlig, folkestyrt etat som ivaretar enkelte offentlige forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver innenfor et fylke. 

Hvert fylke unntatt [[Oslo]] utgjør en fylkeskommune (kommuneloven § 3). Hvorvidt Oslo skal anses som en kommune eller fylkeskommune eller begge deler i henhold til særlovgivning må avgjøres på grunnlag av den enkelte lov.<ref>NOU 1990: 13 ''Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner'' (merknader til § 3).</ref>

Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved [[kommune- og fylkestingsvalg]]. [[Direkte valg]] til fylkesting ble vedtatt av Stortinget i 1974 og det ble avholdt direkte valg til fylkesting i Norge første gang i 1975.

Fylkeskommunens politisk valgte organer tilsvarer primær[[kommune]]nes: fylkesting (''kommunestyre''), fylkesutvalg (''formannskap'') og fylkesordfører (''ordfører''). Noen fylkeskommuner har også [[parlamentarisme]] på fylkesnivå og har dermed [[fylkesråd]].

Blant fylkeskommunenes oppgaver er
* anlegg og vedlikehold av [[fylkesvei]]er
* planlegging av og støtte til kollektivtrafikk
* [[videregående opplæring]]
* [[kulturminnevern]] 
* [[idrett]], [[friluftsliv]] og [[folkehelse]]
* [[Sosial integrasjon|integrering]]
* kulturutvikling og -formidling, heri [[museum]]s- og [[bibliotek]]utvikling
* regional utvikling og arealforvaltning
* tannpleie

Fylkeskommunen kalles et folkevalgt mellomnivå i norsk forvaltning. 

Forgjengeren til fylkeskommunen, amtskommunen, ble opprettet i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Siden den gang og frem mot 1945 har utviklingen av fylkeskommunen beveget seg med små steg, mens det etter 1945 – da spesielt på 1970-tallet – ble det igangsatt storstilte reformer av fylkesnivået. Med reformen i 1975 kom det til et skille mellom Fylkesmannen, som Statsforvalteren het da, og fylkeskommune. Statsforvalter er statens mann i fylket, med en rekke tilsynsoppgaver overfor kommunene. 

I 1984 fikk fylkeskommunene ansvar for spesialisthelsetjenester utenfor institusjonene, kommunene fikk et klart ansvar for primære helsetjenster. I 1986 ble sykehjemmene tilbakeført til kommunene fordi sammenhengen til de primære helse- og sosialtjenester og kommunale botilbud til eldre ble ansett som viktigere enn sammenhengen til sykehusene. I 1991 ble [[HVPU-reformen|HVPU]]-institusjoner nedlagt, og ansvaret for omsorgen ble overført til kommunene.

Med helsereformen i [[2001]] ble helsetjenesten (sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud) flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne [[helseforetak]], og i [[2004]] ble ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten. 

I årene 2005–2009 pågikk et reformarbeid med sikte på å vurdere arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og primærkommunene, mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen, og ved å vurdere sammenslåing av fylker til større regioner. Det ble da ingen sammenslåing av fylker, i stedet ble ansvaret for 17&thinsp;200 km [[riksvei]] og 78 ferjesamband [[Riksvei#Regionsreform av riksveinettet|overført til fylkene]].

=== Statsforvalteren ===
{{utdypende|Statsforvalter}}
En [[statsforvalter]] er en [[Embedsmann#Norge|embetsmann]] utnevnt i [[statsråd]] og fungerer som statens representant i sitt fylke. Statsforvalteren utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene og fører tilsyn med kommunenes virksomhet. Statsforvalteren er også klageinstans for mange typer kommunale vedtak.

===Andre fylkesmyndigheter===
I fylkene finnes også [[Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker|fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker]].

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er statlige organer som blant annet fatter vedtak om overtakelse av omsorg for barn, tvangsplassering av barn med atferdsvansker, [[tvangsinnleggelse]] av [[rusmiddelmisbruk]]ere, og fratakelse av [[foreldreansvar]].

[[Fylkeslandbruksstyre]]ne var tidligere statlige myndigheter i hvert fylke. Disse behandlet saker etter jordloven og [[konsesjonsloven]]. Mange av fylkeslandbruksstyrenes oppgaver ble etter hvert overført til kommunene. De gjenværende oppgaver ble overført til Fylkesmannen fra 1. januar 2010, og fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt.

===Nasjonale valg===
Hvert av de 19 fylkene slik de var før 2018 fungerer som [[Valgkrets#Norge|valgdistrikt]] for [[Stortinget]], hvor valgdistriktenes størrelse (både befolkning og areal) bestemmer [[Mandatfordeling på fylker ved stortingsvalg|hvor mange representanter]] valgdistriktet har i parlamentet, og hvor representantene blir valgt gjennom [[forholdstallsvalg]]-ordningen. I Stortinget sitter representantene sortert etter hvilket valgdistrikt de representerer, ikke hvilket parti de tilhører. Ordningen om at eksisterende fylker fungerer som valgdistrikter er det nærmest unison enighet om i Norge, men dette praktiseres delvis ikke lenger etter fylkessammenslåingene i 2018 og 2020. Lignende ordninger er også vanlige internasjonalt; blant vestlige land som har parlamentarisme og forholdstallsvalg er det bare [[Nederland]] og [[Israel]] som har nasjonale valglister, alle andre land stiller med valgdistrikter som kan sammenlignes med norsk fylkesnivå.

== Norges fylker 2024– ==
{| class="sortable wikitable"
![[Fylkesnummer|Nummer]]<ref group="lower-alpha">Fylkesnummeret eies av [[Statistisk sentralbyrå]], og er en del av den internasjonale standarden [[ISO 3166]], spesifikt [[ISO 3166-2:NO]].</ref>
! Navn
!Fylkeskommunens hovedsete
!Statsforvalterens hovedsete
![[Valgdistrikt]]
!Folketall<ref group="lower-alpha">per {{Bek|d}}</ref>{{Bek|ref}}
! data-sort-type=number | Areal<ref>{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/storleiken-pa-landet/|tittel=Arealstatistikk for Norge|besøksdato=2020-01-02|dato=2019-12-20|språk=nb|verk=Kartverket}}</ref>
!Ant. komm.
! class="sortable wikitable" |Målform<ref>{{Kilde www
| forfatter= [[Lovdata]]
| utgivelsesdato=
| tittel= Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
| url= http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070401-0378.html
| besøksdato= 16. januar 2008
| kommentar=
}}</ref>
![[Ordfører (Norge)|Fylkesordfører]]
![[Statsforvalter]]
|-
|03
|{{Våpenskjold|Oslo|lenke}}
|[[Oslo]]
|[[Moss]]<ref group="lower-alpha">Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Oslo kommune.</ref>
|Oslo
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=0301}}
|{{formatnum:454.12}}
|1
|Nøytral
|[[Anne Lindboe]] ([[Høyre|H]])
|[[Valgerd Svarstad Haugland]]
|-
|11
|{{Våpenskjold|Rogaland|lenke}}
|[[Stavanger]]
|Stavanger
|Rogaland
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Rogaland}}
|{{formatnum:9377.10}}
|23
|Nøytral
|[[Ole Ueland]] ([[Høyre|H]])
|[[Bent Høie]]
|-
|15
|{{Våpenskjold|Møre og Romsdal|lenke}}
|[[Molde]]
|Molde
|Møre og Romsdal
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Møre og Romsdal}}
|{{formatnum:14355.62}}
|26
|Nynorsk
|[[Anders Riise]] ([[Høyre|H]])
|[[Else-May Norderhus]]
|-
|18
|{{Våpenskjold|Nordland|lenke}} ''(Nordlánnda)''
|[[Bodø]]
|Bodø
|Nordland
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Nordland}}
|{{formatnum:38154.62}}
|41
|Nøytral
|[[Eivind Holst]] ([[Høyre|H]])
|[[Tom Cato Karlsen]]
|-
|31
|{{Våpenskjold|Østfold}} [[Østfold]] 
|[[Sarpsborg]]
|[[Moss]]
|Østfold
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Østfold}}
|{{formatnum:4004.2}}
|12
|Nøytral
|[[Sindre Martinsen-Evje]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
|[[Valgerd Svarstad Haugland]]
|-
|32
|{{Våpenskjold|Akershus}} [[Akershus]] 
|[[Oslo]]
|[[Moss]]<ref group="lower-alpha">Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Akershus fylke.</ref>
|Akershus
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Akershus}}
|{{formatnum:5894.47}}
|21
|Nøytral
|[[Thomas Sjøvold]] ([[Høyre|H]])
|[[Valgerd Svarstad Haugland]]
|-
|33
|[[Fil:Buskerud våpen.svg|20px]] [[Buskerud]]
|[[Drammen]]
|[[Moss]]<ref group="lower-alpha">Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Buskerud fylke.</ref>
|Buskerud
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Buskerud}}
|{{formatnum:14693.87}}
|18
|Nøytral
|[[Tore Opdal Hansen]] ([[Høyre|H]])
|[[Valgerd Svarstad Haugland]]
|-
|34
|{{Våpenskjold|Innlandet|lenke}}
|[[Hamar]]
|[[Lillehammer]]
|[[Hedmark]]
[[Oppland]]
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Innlandet}}
|{{formatnum:52072.44}}
|46
|Nøytral
|[[Thomas Breen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
|[[Knut Storberget]]
|-
|39
|[[Fil:Vestfold våpen 2024.svg|20px]] [[Vestfold]] 
|[[Tønsberg]]
|Tønsberg
|Vestfold
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Vestfold}}
|{{formatnum:2167.65}}
|6
|Nøytral
|[[Anne Strømøy]] ([[Høyre|H]])
|[[Fred-Ivar Syrstad]]
|-
|40
|[[Fil:Telemark våpen 2024.svg|20px]] [[Telemark]] 
|[[Skien]]
|[[Tønsberg]]<ref group="lower-alpha">Telemark og Vestfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Tønsberg, Vestfold fylke og dermed utenfor Telemark fylke.</ref>
|Telemark
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Telemark}}
|{{formatnum:15298.16}}
|17
|Nøytral
|[[Sven Tore Løkslid]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
|[[Fred-Ivar Syrstad]]
|-
|42
|{{Våpenskjold|Agder|lenke}}
|[[Kristiansand]]
|[[Arendal]]
|[[Aust-Agder]]
[[Vest-Agder]]
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Agder}}
|{{formatnum:16434.12}}
|25
|Nøytral
|[[Arne Thomassen]] ([[Høyre|H]])
|[[Gina Lund]]
|-
|46
|{{Våpenskjold|Vestland|lenke}}
|[[Bergen]]
|[[Hermansverk]]
|[[Hordaland]]
[[Sogn og Fjordane]]
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Vestland}}
|{{formatnum:33870.99}}
|43
|Nynorsk
|[[Jon Askeland]] ([[Senterpartiet|Sp]])
|[[Liv Signe Navarsete]]
|-
|50
|{{Våpenskjold|Trøndelag|lenke}} ''(Trööndelage)''
|[[Steinkjer]] (fylkeskommunen)
[[Trondheim]] (fylkesordføreren)
|Steinkjer
|[[Nord-Trøndelag]]
[[Sør-Trøndelag]]
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Trøndelag}}
|{{formatnum:42201.59}}
|38
|Nøytral
|[[Tomas Iver Hallem]] ([[Senterpartiet|Sp]])
|[[Frank Jenssen]]
|-
|55
|{{Våpenskjold|Troms}} [[Troms]] 
''(Romsa)''

''(Tromssa)''
|[[Tromsø]]
|[[Vadsø]]<ref group="lower-alpha">Finnmark og Troms fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Vadsø, Finnmark fylke og dermed utenfor Troms fylke.</ref>
|Troms
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Troms}}
|{{formatnum:25862.99}}
|21
|Nøytral
|[[Kristina Torbergsen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
|[[Elisabeth Aspaker]]
|-
|56
|{{Våpenskjold|Finnmark}} [[Finnmark]] 
''(Finnmárku)''

''(Finmarkku)''
|[[Vadsø]]
|Vadsø
|Finnmark
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Finnmark}}
|{{formatnum:48631.09}}
|18
|Nøytral
|[[Hans-Jacob Bønå]] ([[Høyre|H]])
|[[Elisabeth Aspaker]]
|}

== Tidligere fylker ==
{| class="wikitable sortable"
! [[Fylkesnummer|Nummer]]
! Navn
! [[Administrasjonssenter|Adm. senter]]
! Opphørte
! I dag en del av
! Nytt nummer
|-
| 01
| {{Våpenskjold|Østfold|lenke}}
| [[Sarpsborg]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 31
|-
| 02
| {{Våpenskjold|Akershus|lenke}}
| [[Oslo]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 32
|- 
| 04
| {{Våpenskjold|Hedmark|lenke}}
| [[Hamar]]
| 2020
| [[Innlandet]]
| 34
|- 
| 05
| {{Våpenskjold|Oppland|lenke}}
| [[Lillehammer]]
| 2020
| [[Innlandet]]
| 34
|- 
| 06
| {{Våpenskjold|Buskerud|lenke}}
| [[Drammen]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 33
|- 
| 07
| {{Våpenskjold|Vestfold|lenke}}
| [[Tønsberg]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 39
|- 
| 08
| {{Våpenskjold|Telemark|lenke}}
| [[Skien]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 40
|- 
| 09
| {{Våpenskjold|Aust-Agder|lenke}}
| [[Arendal]]
| 2020
| [[Agder]]
| 42
|-
| 10
| {{Våpenskjold|Vest-Agder|lenke}}
| [[Kristiansand]]
| 2020
| [[Agder]]
| 42
|-
| 12
| {{Våpenskjold|Hordaland|lenke}}
| [[Bergen]]
| 2020
| [[Vestland]]
| 46
|-
| 13
| {{Våpenskjold|Bergen|lenke}}
| [[Bergen]]
| 1972
| [[Vestland]]
| 46
|-
| 14
| {{Våpenskjold|Sogn og Fjordane|lenke}}
| [[Hermansverk]]/[[Leikanger]]
| 2020
| [[Vestland]]
| 46
|-
| 16
| {{Våpenskjold|Sør-Trøndelag|lenke}}
| [[Trondheim]]
| 2018
| [[Trøndelag]]
| 50
|-
| 17
| {{Våpenskjold|Nord-Trøndelag|lenke}}
| [[Steinkjer]]
| 2018
| [[Trøndelag]]
| 50
|-
| 19
| {{Våpenskjold|Troms|lenke}}
| [[Tromsø]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 55
|-
| 20
| {{Våpenskjold|Finnmark|lenke}}
| [[Vadsø]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 56
|-
| 30
| {{Våpenskjold|Viken|lenke}}
| Oslo, [[Drammen]] og [[Sarpsborg]]
| 2023
| [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]]
|
|-
| 38
| {{Våpenskjold|Vestfold og Telemark|lenke}}
| [[Skien]]
| 2023
| [[Vestfold]] og [[Telemark]]
|
|-
| 54
| {{Våpenskjold|Troms og Finnmark|lenke}}
| [[Tromsø]]
| 2023
| [[Troms]] og [[Finnmark]]
|
|}

== Norske områder som ikke er fylker ==
Norge består i tillegg av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] som verken er fylker eller kommuner, men de har [[postnummer]] og nummer i fylkes- og kommunenummerserien til bruk i register og IT-systemer. I tillegg kommer [[Bouvetøya]], [[Peter I Øy]] og [[Dronning Maud Land]] som regnes som [[Norske biland og områder med særstatus|biland]].

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}


== Referanser ==
<references>
<ref name="fylker">{{Cite web
  |url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/fylkesinndelingen-fra-2024/id2922222/
  |title=Fylkesinndelingen fra 2024
  |publisher=Regjeringen
  |date=2022-07-05
  |accessdate=2024-02-28
  |language=Norwegian
 }}</ref>
</references>

{{Emner om Norge}}
{{Norges fylker}}
{{Øverste forvaltningsenhet etter land i Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Distrikter i Norge]]
[[Kategori:Norges fylker| ]]
[[Kategori:Norges fylkers historie| ]]
[[Kategori:Administrative inndelinger i Norge]]
[[Kategori:Fylkeskommunal forvaltning]]
[[Kategori:Etableringer i 1919]]