Redigerer Norges ambassade i Stockholm

{{Infoboks bygning
| bilde = Norges anbassad 2008a.jpg
| navn = Kgl. norsk ambassade i Stockholm
| adresse = Skarpögatan 4
| strøk = [[Diplomatstaden]]
| område = [[Östermalm (Stockholm)|Östermalm]]
| kommune = [[Stockholm]]
| formål = [[Ambassade]]
| eier = [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]
| påbegynt = [[10. november]] [[1950]]
| ferdigstilt = [[15. juli]] [[1952]]
| arkitekt = [[Knut Knutsen (arkitekt)|Knut Knutsen]]
| stilretning = 
| høyde = 
| gulvareal = 
| etasjer = 
}}
[[Fil:17. mai og frigjøringsdagen (6992608674).jpg|miniatyr|[[Jens Bull (diplomat)|Jens Bull]], den norske minister (sendemann) i Stockholm, hylles på balkongen av den norske legasjon i Stockholm [[Norges grunnlovsdag|17. mai]] [[1942]].]]
[[Fil:Norges anbassad 2008b.jpg|mini|Norges ambassade i Sverige ligger i Diplomatstaden på Norra [[Djurgården]] (Skarpögatan 4) i [[Stockholm]].]]
[[Fil:Norges anbassad 2008d.jpg|mini|Ambassaden i 2008.]]
'''Kgl. norsk ambassade i Stockholm''' er [[Norges]] [[diplomati]]ske representasjon i [[Sverige]]. [[Ambassade]]n ligger i [[Diplomatstaden]] på Östermalm ved Djurgårdsbrunnsviken (Skarpögatan 4) i [[Stockholm]]. Den er ofte kalt for den Norske legasjon i [[Stockholm]].

== Bakgrunn == 

Norges diplomatiske representasjon i Sverige ble opprettet etter [[unionsoppløsningen]] i november 1905. Den hadde status som [[legasjon]].<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/norge-i-eksil/flyktningar-i-sverige «Flyktninger i Sverige»], Arkivportalen.</ref>

Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] hadde legasjonen fire ansatte. I løpet av krigen økte antall nordmenn i Sverige, og under legasjonen vokste det frem en større organisasjon. Den norske legasjonen var en del av den frie norske statsadministrasjonen, og ved krigens slutt arbeidet rundt {{formatnum:1100}} personer der.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 400}}</ref>

Svenske myndigheter ville ikke gi disse nyansatte diplomatisk status eller [[diplomatisk immunitet|immunitet]]. Formelt ble den norske legasjon drevet av privatpersoner, og flere ansatte opplevde å bli [[arrestasjon|arrestert]] av svensk [[politi]]. Svenske myndigheter torde ikke irritere [[Nazi-Tyskland]], sin største handelspartner, men ønsket heller ikke å bryte med vestmaktene så lenge krigens utfall var usikkert. I tillegg var [[Gustav V|svenskekongen Gustav 5.]] sterkt tyskvennlig, og da den svenske regjeringen nølte med å slippe tyske militærtransporter gjennom landet med tog, truet kongen med å [[abdikasjon|abdisere]]. Senere i 1941 gratulerte han [[Hitler]] med fremgangen på [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. Statsminister [[Per Albin Hansson]] fikk kongen fra å sende brevet, men i stedet innkalte kong Gustav den tyske sendemann og leste innholdet høyt. Deretter ble det sendt Hitler [[telegraf]]isk. Sverige gikk likevel ikke så langt som [[Sveits]], som satte alle flyktninger i [[internering]]sleir. Sverige nøyde seg med å stramme inn reglene for hvem som kunne få status som flyktning. Fra april til desember 1941 ble nesten 800 nordmenn avvist ut fra dette regelverket, dvs. hver fjerde som søkte. Fra starten av 1942 lempet man på reglene igjen, og den norske legasjon fikk holde åpent, dog nærmest uoffisielt. Da legasjonens leder døde høsten 1940, nektet den svenske regjering å utnevne en ny. I stedet fungerte [[Jens Bull (diplomat)|Jens Bull]] i stillingen, [[kamuflasje|kamuflert]] med en underordnet tittel.<ref>[[Ingar Sletten Kolloen]]: ''Under krigen'' (s. 264), forlaget Gyldendal, Oslo 2021, ISBN 978-82-05-51381-5</ref> 

På britisk hold så man ned på den norske legasjon og hevdet at den «lignet en slagen hærs hovedkvarter». Men norske [[flyktning]]er i Sverige var faktisk låst i landet, siden alle ruter videre til [[Storbritannia]] var stengt. Like fullt ble stridsdyktige norske menn kalt «skulkere» i radiosendingene fra [[London]], hvis de unnlot å flykte fra Norge og melde seg til krigstjeneste. Svenskene måtte nå minne norske myndigheter om at både grensen og legasjonen risikerte å bli stengt, og legasjonen sendte en skarp korreks til eksilregjeringen telegrafisk, der de påpekte at folk i Norge måtte få vite hvor vanskelig det var å komme seg videre fra Sverige. Slik advarsel ble meldt på radio 1941, men likevel dro stadig flere til Sverige og ble sittende fast der. Kritikken de rettet mot eksilregjeringen, fikk [[Johan Nygaardsvold|statsminister Nygaardsvold]] til å snakke om løgnaktige fremstillinger fra [[kverulantgalskap|kverulanter]]. Han anklaget også briter i Stockholm for å egge opp stemningen blant nordmenn i eksil, og minnet om de store beløpene den norske londonregjeringen brukte på reisepenger til nordmenn som dro fra Sverige gjennom [[Sibir]], og fra [[Sovjetunionen|sovjetisk]] [[Stillehavet|stillehavskyst]] videre med skip til [[USA]], [[Canada]] eller [[Sør-Amerika]]. I [[gjennomsnitt]] gikk det rundt kr {{formatnum:4000}} for hver reisende, tilsvarende en gjennomsnittlig årslønn den gang. Assisterende britisk [[militærattaché]] i Sverige, [[Malcolm Munthe]], utstyrte norsk [[motstandsbevegelse]] med [[våpen]] og penger, og kontrollerte egne ruter inn og ut av Norge. Hans manglende diskresjon skremte Jens Bull, som innså at dette kunne føre til tysk press for å få stengt den norske legasjon. Sensommeren 1941 ble Munthe utvist av Sverige, men da var reiseruten gjennom [[Sovjetunionen]] alt stengt etter [[Operasjon Barbarossa|den tyske invasjonen i Sovjetunionen]] i juni 1941.<ref>Ingar Sletten Kolloen: ''Under krigen'' (s. 265)</ref>

Legasjonen ble i 1947 oppgradert til ambassade etter avtale mellom Norge og Sverige om at landenes representanter skulle ha rang av ambassadør.<ref>«Norsk ambassadør i Stockholm», ''[[Aftenposten]]'', morgennummeret 20. september 1947, s. 2.</ref>

== Stasjonssjefer ==
* 1905–1906 [[Helmer Bryn]], chargé d'affaires a.i.
* 1906–1910 [[Benjamin Vogt]], sendemann med ministers rang
* 1910–1916 [[Jørgen Brunchorst]]
* 1916–1921 [[Francis Hagerup]], døde i 1921
* 1921–1940 [[Johan Wollebæk]], døde i 1940
* 1940–1945 [[Jens Bull (diplomat)|Jens Bull]], først [[chargé d'affaires]], fra 1942 minister
* 1946–1953 [[Birger Bergersen]], minister, fra 1947 sendemann med ambassadørs rang 
* 1953–1961 [[Jens Schive]]
* 1961–1966 [[Arne Christian Gunneng]]
* 1966–1973 [[Henrik Andreas Broch]]
* 1973–1977 [[Hersleb Vogt]]
* 1977–1981 [[Thore Albert Boye]]
* 1981–1984 [[Gunnar Rogstad]]
* 1984–1990 [[Oscar Værnø]]
* 1990–1994 [[Olav Bucher-Johannessen]]
* 1994–1999 [[Ketil Børde]]
* 1999–2003 [[Eirik Glenne]]
* 2004–2009 [[Odd Fosseidbråten]]
* 2009–2014 [[Anne K. Lund]]
* 2014–2017 [[Kai Eide]]
* 2017– [[Christian Syse]] 

[[Fil:Christian Syse 2017.jpg|miniatyr|245x245pk|Fra mars 2017 er Christian Syse stasjonssjef i Stockholm. Foto: Jessica Lund]]

== Ambassadebygningen ==
Daværende [[Olav V|kronprins Olav]] la ned grunnsteinen for bygget 10. november 1950 i nærvær av [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]] og statsminister [[Einar Gerhardsen]]. Bygget er tegnet av [[Knut Knutsen (arkitekt)|Knut Knutsen]] og ble overlevert 15. juli 1952 i en seremoni hvor utenriksminister [[Halvard Lange]] fra Norge og [[Östen Undén]] fra Sverige deltok.

Bygget ble reist i [[Norge i etterkrigstida|etterkrigstiden]], og grunnet manglende penger ble bevilgningen til reising av bygget flere ganger redusert. Likevel står ambassaden som et av Knutsens viktige verker og er et merkebygg i 1950-tallets arkitektur med japanske, tyske, amerikanske og svenske forbilder. Ambassaden har også en rik, samtidig kunstsamling. Interiøret er nylig restaurert.

Ambassaden har tidligere holdt til i Banérgatan 37, Strandvägen 59, Narvavägen 32 og - først - i Villagatan 13B. Det såkalte Ministerhotellet på Södra Blasieholmshamnen, senere revet, var frem til unionsoppløsningen den norske stats eiendom der statsrådsavdelingen i Stockholm hadde sete.  

== Konsulater ==
Norge har ti honorære [[Generalkonsulat|generalkonsulater]] (gk) og [[Konsulat|konsulater]] i Sverige.

{| class="wikitable"
|Navn
|Sted
|-
|Jan Andréasson
|Göteborg (gk)
|-
|Madelaine Hagen Ekström
|Östersund
|-
|Erik M. Gabrielsson
|Kalmar
|-
|Bengt Gustafsson
|Kiruna
|-
|Gry Holmgren Hafskjold
|Luleå
|-
|Maria Hollander
|Karlstad
|-
|Lena E. Isaksson
|Umeå
|-
|Ulf Larsson
|Sundsvall (gk)
|-
|Håkan Walldén
|Norrköping
|-
|Fredrik Åberg
|Malmö (gk)
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Norges ambassader}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske ambassader|Stockholm]]
[[Kategori:Byggverk i Stockholm]]
[[Kategori:Knut Knutsen]]