Redigerer Norges Kommunistiske Parti

{{Omdirigering|NKP}}
{{Infoboks parti
| internasjonal = [[Den internasjonale sammenkomsten av kommunist- og arbeiderpartier]]
| ordførertallår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| kommunetall = 0
| kommuneår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| fylkestall = 0
| fylkesår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| stortingstall = 0
| stortingsår = [[Stortingsvalget 2021|2021]]
}}
'''Norges Kommunistiske Parti''' ('''NKP''') er et [[Kommunisme|kommunistisk]] [[Partiregisteret|politisk parti]] i [[Norge]]. 

Partiet ble opprettet da [[Det norske Arbeiderparti]] bestemte seg for å melde seg ut av [[Komintern]] i 1923. 

Partiets ungdomsorganisasjon var frem til [[2006]] [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]], men etter uenigheter og til slutt et rettslig oppgjør startet NKP en ny ungdomsorganisasjon, [[Ungkommunistene i Norge]].

== Historie ==
{{Kommunisme}}
=== Grunnleggelse ===
{{utdypende artikkel|Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918-1923}}
Rundt [[første verdenskrig]] begynte [[Det norske Arbeiderparti]] å bevege seg i en mer radikal retning. Særlig [[den russiske revolusjonen]] var av stor betydning. Da den radikale fløyen fikk flertall i 1919, sluttet partiet seg til [[Den kommunistiske internasjonale]]. I 1923 bestemte imidlertid flertallet seg for å tre ut av internasjonalen. Det mindretallet som ville forbli, brøt ut og dannet NKP. Partiet fikk med seg 11 av DnAs 41 aviser, deriblant de viktige avisene [[Ny Tid (Trondheim)|''Ny Tid'']] i Trondheim og ''[[Arbeidet]]'' i [[Bergen]], der partiet kom i flertall i partiorganisasjonene og overtok disse også. NKPs første formann var [[Sverre Støstad]]. Samtidig ble partiavisen ''[[Norges Kommunistblad]]'' etablert som partiets hovedorgan.

=== Tidlige år ===
Fra å være et stort parti da det ble stiftet, mistet NKP oppslutning gjennom 1920- og 1930-årene, dels også fordi flere stortingsrepresentanter forlot partiet. 13 stortingsrepresentanter valgt inn for DNA ble med over til NKP ved splittelsen. Seks av disse ble gjenvalgt i 1924.<ref>Johansen, Jahn Otto, in Sparring Åke (ed.), Kommunismen i Norden och den världskommunistiska rörelsens kris. Stockholm: Bokförlaget Aldus/Bonniers, 1965. p.126–128</ref> I 1924 fikk partiet {{formatnum:59401}} stemmer (6,1 prosent) og seks representanter på Stortinget. I 1926 fikk det {{formatnum:40074}} stemmer (4,02 prosent) og tre representanter. I 1930 mistet NKP sine representanter på tinget da det fikk kun {{formatnum:20351}} stemmer (1,7 prosent). I 1936 fikk partiet kun {{formatnum:4376}} stemmer (0,3 prosent). I det siste valget stilte partiet ikke lister i alle fylker.

Parallelt med minkende oppslutning var partiet herjet av intern strid. Halvard Olsen og andre fagbevegelsesledere forlot partiet i 1924 i protest mot partiets faglige politikk. Sverre Sjøstad, den første formannen, og hans tilhengere forlot partiet i 1927 for å bli med i gjenforeningen av Arbeiderpartiet og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]. Emil Stang og Olav Scheflo forlot partiet samme år da de ikke ønsket å gå imot en Arbeiderpartiregjering. I 1927 ble Mot Dag-gruppen med i partiet. De forlot det året etterpå da partiet beveget seg mot en ultra-venstre posisjon.<ref>Johansen, i Sparring (ed). 1965, p. 128–129</ref>

Flere norske kommunister deltok i kommunistisk opplæring i [[Moskva]] i [[mellomkrigstiden]]. To skoler drevet av Komintern; [[Lenin-skolen]] og [[KUNMZ]], tok imot elever fra kommunistpartier over hele verden. Elevene fikk undervisning i [[russisk]], skrifter av [[Lenin]] og [[Stalin]] og innføring i Kominterns politikk. De fikk også noe [[militær]] trening og opplæring i å drive [[illegal]]t partiarbeid. [[Kader]]utdanningen preget NKP, og gjennom 1930-årene ble viktige stillinger i partiet, [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|ungdomsforbundet]] og partipressen fylt med Moskva-utdannede kadrer. Utdanningen forsterket også NKP-ledernes solidaritet med [[Sovjetunionen]]. Skolene ble lagt ned i 1937 og 1938.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Ole Martin Rønning]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1653-kommunistenes-hemmelige-skolering-i-sovjet.html «Kommunistenes hemmelige skolering i Sovjetunionen»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

=== Den annen verdenskrig ===
[[Fil:NKP-minnesmerke.jpg|thumb|left|Bauta på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo, til minne om 23 medlemmer av NKPs sentralkomite, ofre i den antinazistiske motstandskampen 1940-45. Skulpturen er laget av [[Odd Hilt]].]]
Under andre verdenskrig var partiets holdning i starten tuftet på ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. NKP var det første partiet som ble forbudt under okkupasjonen. 
NKP begynte væpnet motstand mot okkupanten etter angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941, men ble avvist av den øvrige motstandsbevegelsen frem til 1944. Kommunistenes motstandsvirksomhet krevde over 150 liv, blant annet ble 17 kommunister henrettet på [[Trandum]] 1. mars 1943. [[Asbjørn Sunde]] («Osvald») sine sabotasjegruppe sto formelt under [[NKVD]]s kommando og var den eneste organisasjonen som drev sabotasje med base i Norge fra 1941 til 1944 da [[Milorg]] også begynte med sabotasje. I forhold til medlemsstørrelsen var NKP den organisasjonen som mistet flest medlemmer under krigen. Mange havnet også i konsentrasjonsleirer og fengsler. Kommunistenes motstand mot okkupasjonen og nazismen under andre verdenskrig førte til økt oppslutning for NKP i de første årene etter krigen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Terje Halvorsen]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1746-kommunistenes-sabotasje-mot-tyskerne.html «Kommunistenes sabotasje mot tyskerne»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>

=== Etterkrigstiden ===
{{utdypende|Furubotn-oppgjøret|Vogt-oppgjøret}}
Rollen partiet spilte i motstandskampen ga partiet et oppsving. Mens partiet rett før krigen hadde vært en relativt ubetydelig politisk kraft med beskjedne 1500-2000 partimedlemmer, hadde det i oktober 1945 hele 25&nbsp;000 medlemmer, og nye strømmet stadig til. I mai 1946 hadde medlemstallet økt til mer enn 34&nbsp;000.<ref>Side 324. [[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever'', Universitetet i Oslo 2010</ref>
Ved det første valget etter krigen fikk partiet 11,9 prosent av stemmene og 11 representanter på [[Stortinget]].

NKP forble medlem av Komintern fram til oppløsningen i 1943, men ble ikke med i omorganiseringen i 1947.

== I regjering ==
Til tross for at NKP ikke hadde noen representanter i det Stortinget som ble valgt i 1936, deltok partiet i samlingsregjeringen som ble dannet etter [[andre verdenskrig]]. Partiet fikk to statsråder, nemlig [[Kirsten Hansteen]], Norges første kvinnelige statsråd, og [[Johan Strand Johansen]].

== Nedgangstid og interne konflikter ==
Partiet ble raskt svekket av intern uro og internasjonale forhold og markerte seg blant annet som motstander av [[Marshall-planen]]. En medvirkende årsak til dette var [[Einar Gerhardsen]]s [[Kråkerøy-tale]] 29. februar 1948, der han definerte kommunistpartiet som en fiende av «det norske folkets frihet og demokrati».

Blant annet valgloven, som favoriserte det største partiet, gjorde at NKP falt ut av Stortinget i 1949, selv om partileder [[Emil Løvlien]] bare manglet 30 stemmer på å bli gjenvalgt fra [[Hedmark]]. Etter valgnederlaget kulminerte et internt [[Furubotn-oppgjøret|oppgjør]] mellom to leire, den ene ledet av [[Peder Furubotn]], den andre av Emil Løvlien og Johan Strand Johansen. Furubotn og kretsen rundt ham tapte, og de ble deretter ekskludert. Selv om det bare dreide seg om 200 personer, samt et tilsvarende antall som forlot partiet frivillig av i alt 17&nbsp;000 medlemmer, ble tapet svært merkbart. For blant de som forsvant ut, var et flertall av partiets og ungdomsorganisasjonens sentralledelse samt en betydelig del av fylkesstyrene.

== 1950-årene ==

NKP fikk igjen representasjon på Stortinget i 1953 (3) og 1957 (1), men partiet ble aldri seg selv igjen og klarte ikke å øke oppslutningen. NKP ble lenge beskyldt, særlig fra høyresiden, for å være Moskvatro og [[stalin]]ister. NKP tok et oppgjør med Stalin i 1950-årene.

I 1960-årene kom en ny [[Vogt-oppgjøret|splittelse]] der et mindretall i partiledelsen, ledet av [[Hans I. Kleven]] og [[Jørgen Vogt]], la ned vervene sine og opprettet [[Marxistisk Forum]].

== Marxist-Leninistisk Front i NKP ==
[[Fil:Røde Fane nr 1-1969.jpg|miniatyr|Første utgave av Røde Fane - mars 1969]]
I slutten av 1960-årene oppsto en marxist-leninistisk venstre-opposisjon innad i NKP, hvor bl.a. den kjente fagforeningslederen [[Kjell Hovden]] og [[Esther Bergerud]] var sentrale. I 1969 ble første nummer av tidsskriftet «Røde Fane» utgitt av NKPs opplysningsutvalg for Oslo og Akershus, med Esther Bergerud som ansvarlig redaktør.<ref>{{Kilde www|url=http://www.akp.no/ml-historie/pdf/rode_fane/pre_1972/index.html#3-69|tittel=Røde Fane før 1972|besøksdato=2021-12-10|verk=www.akp.no}}</ref> Hun var sentralstyre-medlem i NKP og dermed den fremste representant for venstreopposisjonen i NKP. Gjennom bokhandelen «Oslo Bok- og Papirhandel» bidro hun til å spre [[Mao Zedong]]<nowiki/>s skrifter til revolusjonær ungdom.

I juli 1970 ble 27 medlemmer av kretsen rundt «Røde Fane» ekskludert fra NKP, deriblant Esther Bergerud og Kjell Hovden. Disse var ledende i «Marxist-Leninistisk Front i NKP» (MLF). Esther Bergerud var den eneste kvinnen i sentralstyret av NKP da hun ble ekskludert. På NKPs landsmøtet i april 1971 forlot ytterligere 32 medlemmer NKP.

Etter eksklusjonen fra NKP tok MLF navnet «[[Marxist-Leninistisk Front]]». I oktober 1972 tok MLF initiativet til å stifte [[Kommunistisk Arbeiderforbund]] (KA), en partibyggende kommunistisk organisasjon, som samarbeidet med [[Kommunistisk Universitetslag]] (KUL). Esther Bergerud var i årene 1972-76 redaktør for KAs tidsskrift «Røde Fane». KA/KUL var i slutten av 1970-årene en reell utfordrer til AKP(m-l), men opphørte som politisk kraft etter en intern splittelse i 1980. KA ble formelt nedlagt i 2006.

== SV ==
[[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|EF-kampen]] i 1972 ga partiet en viss revitalisering, og i kjølvannet av denne gikk NKP i forhandlinger med [[Sosialistisk Folkeparti]] og [[Demokratiske Sosialister|Demokratiske Sosialister (AIK)]] med henblikk på å bygge et nytt venstreparti. Ved valget i 1973 fikk [[Sosialistisk Valgforbund]] 16 mandater, deriblant NKPs leder [[Reidar T. Larsen]].

På landsmøtene til de tre organisasjonene i 1974 ble det nye partiet [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV) vedtatt etablert fra høsten 1975, samtidig som det ble avtalt at de tre organisasjonene skulle la seg oppløse innen utgangen av året. Partiavisene [[Orientering]] og [[Friheten]] skulle dessuten inngå i den nye avisa [[Ny Tid]]. Høsten 1975 kom det til splid i NKP om en skulle legge ned partiet og partiavisa. Partileder Reidar T. Larsen, som var for at NKP skulle inngå i SV, kom sammen med sine meningsfeller i mindretall på NKPs landsmøte. De valgte da selv å melde overgang til SV, mens NKPs flertall bestemte at partiet og partiavisa skulle bestå.

== Etter 1970 ==
Fra midten av 1970-årene og fram til i dag er NKP blitt redusert til et promilleparti uten reell politisk innflytelse. Ved stortingsvalget i 1989 stilte NKP til valg sammen med Rød Valgallianse (RV) og uavhengige i en ny valgallianse – Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet (FMS) - men alliansen oppnådde ikke representasjon på Stortinget.

Partiet tok i slutten av 1980-årene et oppgjør med sin fortid og omgjorde på landsmøtet i 1990 alle eksklusjonene fra 1950. Dagens prinsipprogram er fra 1995.

Partiledelsen ble flyttet fra Oslo til Stavanger i 1991, fra 1993 videre til Bergen under en kollektiv ledelse, før den ble flyttet tilbake til Oslo i 2001.

Partiet mistet sin siste fylkestingsrepresentant ved valget i 1991.

I 2003 vedtok landsstyret i NKP å ekskludere sju sentrale medlemmer med bakgrunn i at de var medlemmer i organisasjonen [[Bevegelsen for Sosialisme]]. I kjølvannet av disse eksklusjonene mistet partiet mange medlemmer og aktivister. Disse medlemmene ville fjerne sentrale kommunistiske elementer fra partiprogrammet og trekke partiet inn mot sentrum, noe som ville ha ødelagt det ideologiske grunnlaget for partiet. En kan kalle det en revisjonistisk fraksjon i partiet.{{Trenger_referanse}}

Etter kommunevalget i 2003 ble NKP representert i kommunestyrene i [[Vadsø]] (1) og [[Åsnes]] (2). Representantene i Åsnes ble imidlertid med da lokallaget brøt med NKP i desember 2004 og etablerte [[Radikale Sosialister]]. Hovedgrunnen til bruddet var at lokallaget mente at ledelsen i NKP ikke har tatt et oppgjør med Stalin-tiden samt partiets sentralisme og de gjennomførte eksklusjonene i 2003. I tillegg kom saker som rovdyrpolitikken og partiets religiøse synspunkt.<ref>[http://www.ostlendingen.no/article/20041208/ONYHETER/112081008 ''NKP i Åsnes stiller ultimatum'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra [[Østlendingen]], publisert 14. februar 2008</ref>

==NKP i dag==
[[Fil:Valg 2009 022.jpg|thumb|260px|Valgstand i Oslo før Stortingsvalget 2009.]]
[[Fil:NKP i 1.mai-tog (02).JPG|miniatyr|260px|NKP i 1. mai-toget i Trondheim i 2013.]]
[[Fil:NKP i 1.mai-tog (03).JPG|miniatyr|260px|NKP i 1. mai-toget i Trondheim i 2013]]
===Oppslutning===
NKP har sin største tilslutning der partiet normalt stiller lister ved valg, men med en konsentrasjon i Oslo-området, Bergen og Trondheim. Valgoppslutningen er imidlertid lav. Ved siste kommunestyrevalg fikk partiet 523 stemmer (0,1%), ved siste fylkestingsvalg (2011) fikk partiet 1270 stemmer (0,1%), mens det ved siste stortingsvalg (2017) fikk 309 stemmer (0,0%).

===Valg===
[[Valglov#Norges valglov|Valgloven]] sier at partier med under 5000 stemmer ved forrige valg må samle minst 500 underskrifter i hvert fylke man skal stille liste til valg og 300 underskrifter per kommune. Mye av NKPs ressurser benyttes i dag til å samle slike underskrifter.

Ved [[stortingsvalget 2005]] stilte partiet lister i elleve fylker (Finnmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Vest-Agder, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Østfold og Oslo) og fikk 1060 stemmer.

Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|fylkestingsvalget i 2007]] fikk partiet 1203 stemmer, etter at det ble stilt lister i sju fylker (Finnmark, Troms, Sør-Trøndelag, Hordaland, Vest-Agder, Buskerud og Oslo). Ved valget til kommunestyrene mistet partiet sin siste representant. Partiet stilte ikke liste til kommunestyrevalget i [[Vadsø]], der partiet har vært representert siden [[andre verdenskrig]].

Ved [[stortingsvalget 2009|valget i 2009]] var det NKP-lister i åtte fylker (Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Buskerud og Oslo). Stemmetallet ble 697.

Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011]] stilte partiet lister i åtte fylker (Buskerud, Hordaland, Nordland, Oslo, Rogaland, Sør-Trøndelag, Troms og Vest-Agder) og i fire kommuner (Tranøy, Tromsø, Trondheim og Bergen). Stemmetallet i fylkestingsvalget ble 1270.

Ved [[stortingsvalget 2013|valget i 2013]] var det NKP-lister i syv fylker (Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Oslo). Stemmetallet ble 617.

Ved [[stortingsvalget 2017|valget i 2017]] oppnådde partiet 309 stemmer (0,0%) på landsbasis. Partiet stilte lister i Troms, Nordland, Rogaland og Oslo.<ref>{{Kilde www
| url=https://valgresultat.no/?type=st&year=2017
| tittel=Tall for hele Norge – Stortingsvalg 2017
| utgiver=[[Valgdirektoratet]]
| dato=27. september 2017
| besøksdato=15. oktober 2017
}}</ref>

Ved [[Stortingsvalget 2021|valget i 2021]] fikk partiet totalt 301 stemmer, og stilte lister i Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland og Oslo.

===Partiavis===
{{utdypende artikkel|Friheten}}
NKPs partiavis ''[[Friheten]]'' utkommer annenhver uke i et opplag på rundt 3000.{{Trenger referanse}} [[Falken Forlag]] er tilknyttet partiet og er heleid av NKP.

NKP har også et stort internasjonalt nettverk med søsterpartier rundt om i verden.

==Politikk==
* En demokratisk, flertallsstyrt planøkonomi til dekning av alle menneskers grunnleggende og samfunnsmessige behov
* Opprettholdelse og utbygge offentlige sykehus med full beredskap
* Full barnehagedekning og gratis barnehage for alle
* Skolehelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten må bevares og bygges videre ut
* Nord-Norgebanen settes på ny dagsorden for å sikre landsdelen et nødvendig jernbanetilbud slik at næringslivet og bosetningen får ny vekst og utvikling
* Omdanningene av energiverk til aksjeselskaper må stoppes
* Melde Norge ut av [[NATO]]
* Nei til [[Den europeiske union|EU]] og [[EØS]]

==Valgresultat==
{|
|valign="top"|
'''Stortingsvalg 1924–2017'''
{| class="wikitable sortable"
! Årstall 
! Antall stemmer
! Andel av stemmene
! Stortingsmandater
|-
| [[Stortingsvalget 1924|1924]]
|align="right" | 59 401
| 6,1%
| {{Infoboks parti/plasser|6|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1927|1927]]
|align="right" | 40 075
| 4,0%
| {{Infoboks parti/plasser|3|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1930|1930]]
|align="right" | 20 351
| 1,7%
| {{Infoboks parti/plasser|0|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1933|1933]]
|align="right" | 22 773
| 1,8%
| {{Infoboks parti/plasser|0|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1936|1936]]
|align="right" | 4 376
| 0,3% ([[Bergen]])
| {{Infoboks parti/plasser|0|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1945|1945]]
|align="right" | 176 535
| 11,9%
| {{Infoboks parti/plasser|11|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1949|1949]]
|align="right" | 102 722
| 5,8%
| {{Infoboks parti/plasser|0|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1953|1953]]
|align="right" | 90 422
| 5,1%
| {{Infoboks parti/plasser|3|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1957|1957]]
|align="right" | 60 060
| 3,4%
| {{Infoboks parti/plasser|1|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1961|1961]]
|align="right" | 53 678
| 2,9%
| {{Infoboks parti/plasser|0|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1965|1965]]
|align="right" | 27 996
| 1,4%
| {{Infoboks parti/plasser|0|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1969|1969]]
|align="right" | 21 517
| 1,0%
| {{Infoboks parti/plasser|0|150|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1973|1973]]
|align="right" | 241 851
| 11,6% ([[Sosialistisk Valgforbund]])<sup>1)</sup>
| {{Infoboks parti/plasser|16|155|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1977|1977]]
|align="right" | 8 448
| 0,4%
| {{Infoboks parti/plasser|0|155|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1981|1981]]
|align="right" | 6 673
| 0,3%
| {{Infoboks parti/plasser|0|155|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1985|1985]]
|align="right" | 4 245
| 0,2%
| {{Infoboks parti/plasser|0|157|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1989|1989]]
|align="right" | 22 126
| 0,8% ([[Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet]])
| {{Infoboks parti/plasser|0|165|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1993|1993]]
|align="right" | 361
| 0,0%
| {{Infoboks parti/plasser|0|165|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 1997|1997]]
|align="right" | 1 979
| 0,1%
| {{Infoboks parti/plasser|0|165|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 2001|2001]]
|align="right" | 1 726
| 0,1%
| {{Infoboks parti/plasser|0|165|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 2005|2005]]
|align="right" | 1 070
| 0,0%
| {{Infoboks parti/plasser|0|169|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 2009|2009]]
|align="right" | 697
| 0,0%
| {{Infoboks parti/plasser|0|169|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 2013|2013]]
|align="right" | 611
| 0,0%
| {{Infoboks parti/plasser|0|169|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 2017|2017]]
|align="right" | 309
| 0,0%
| {{Infoboks parti/plasser|0|169|hex=#990000}}
|-
| [[Stortingsvalget 2021|2021]]
|align="right" | 301
| 0,0%
| {{Infoboks parti/plasser|0|169|hex=#990000}}
|}
| valign="top" |
|width="10"|&nbsp;
| valign="top" |
'''Kommunestyrevalg 1928&ndash;2011'''<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/25-6.html Statistisk sentralbyrå: kommunestyrevalgresultater]</ref>
{| class="wikitable"
! Årstall 
! Andel av stemmene
|-
| [[Kommunestyrevalget 1928|1928]]
| 3,5&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1931|1931]]
| 2,5&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1934|1934]]
| 2,4&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1937|1937]]
| 1,6&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1945|1945]]
| 11,4&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1947|1947]]
| 10,0&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1951|1951]]
| 6,1&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1955|1955]]
| 5,3&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1959|1959]]
| 3,9&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1963|1963]]
| 1,9&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1967|1967]]
| 1,2&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1971|1971]]
| 0,7&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1975|1975]]
| 5,5&nbsp;% <sup>2)</sup>
|-
| [[Kommunestyrevalget 1979|1979]]
| 0,3&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1983|1983]]
| 0,2&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1987|1987]]
| 0,1&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1991|1991]]
| 0,05&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1995|1995]]
| 0,05&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1999|1999]]
| 0,06&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2003|2003]]
| 0,06&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2007|2007]]
| 0,02&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2011|2011]]
| 0,05&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2015|2015]]
| 0,02&nbsp;%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2019|2019]]
| 0,03&nbsp;%
|}
|}
<sup>1) Mandattallene for Sosialistisk Valgforbund, hvorav ett NKP-medlem ([[Reidar T. Larsen]])<br />
2) [[Sosialistisk Valgforbund|SVf]]s oppslutning der NKP deltok</sup>

==Partiledere==
* [[Runa Evensen]] 2015 – 
* [[Jørgen Hovde]] 2013 – 2015
* [[Svend Haakon Jacobsen]] 2010 – 2013
* [[Zafer Gözet]] 2001–2010
* [[Per Lothar Lindtner]] 2000–2001
* Per Lothar Lindtner og [[Kjell Underlid]] 1998–2000
* [[Terje Krogh]], Per Lothar Lindtner og Kjell Underlid 1993–1998
* [[Ingve Iversen]] 1991–1993
* [[Kåre André Nilsen]] 1987–1991
* [[Hans I. Kleven]] 1982–1987
* [[Martin Gunnar Knutsen]] 1975–1982
* [[Reidar T. Larsen]] 1965–1975
* [[Emil Løvlien]] 1946–1965
* [[Adam Egede-Nissen]] 1934–1946
* [[Henry Wilhelm Kristiansen]] 1931–1934
* [[Peder Furubotn]] 1925–1930
* [[Sverre Støstad]] 1923–1925

==Parlamentariske ledere etter 1945==
*Emil Løvlien 1945–1949
*Emil Løvlien 1954–1961

==Se også==
*[[NKPs presse]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20160405153834/http://www.nkpmn.no/ NKP Midt-Norge]
* {{språkikon|no}} [https://bergenkommunist.no NKP Bergen]
* {{språkikon|no}} [https://friheten.no Friheten (NKPs ukeavis)]
* {{språkikon|no}} [https://ungkommunist.no Ungkommunistene i Norge -NKPs ungdomsorganisasjon]


{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti| ]]
[[Kategori:Kommunistiske partier]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1923]]