Redigerer Norges Grunnlov § 49

'''Paragraf 49 i [[Norges Grunnlov]]''' er grunnlaget for den [[lovgivende makt]] i [[Norge]], og tildeler [[Stortinget]] kompetanse som lovgiver. Samme paragraf bestemmer også at Norge er et [[representativt demokrati]] hvor folket igjennom Stortinget er med og bestemmer landets lover.

I sin opprinnelige form innebar paragrafen at Stortinget var inndelt i [[odelstinget]] og [[lagtinget]]. Lovforslag ble sendt til odelstinget gjennom en [[odelstingsproposisjon]]. Etter å ha blitt behandlet og eventuelt vedtatt av odelstinget, ble de sendt videre til lagtinget for videre behandling og eventuelt endelig vedtak. Paragrafens ordlyd var:

{{sitat|Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget, der bestaar af to Afdelinger, et Lagthing og et Odelsthing.}}

Ordningen med odelsting og lagting ble opphevet gjennom en grunnlovsendring av 1. oktober 2009. Etter endringen lød paragrafen:

{{sitat|Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget.}}Et nytt punktum ble lagt til ved grunnlovsendringen av 13. mai 2014<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-05-14-628|tittel=Kunngjøring av Stortingets vedtak 13. mai 2014 om endringer i Grunnloven - Lovdata|besøksdato=2021-03-15|verk=lovdata.no}}</ref>, og ved grunnlovsendringen av 31. mars 2016 ble et nytt ledd tillagt paragrafen. Dette leddet grunnlovsfestet for første gang retten til lokalt selvstyre. Etter 2016 lyder paragrafen i sin helhet:

{{Sitat|Folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget. Stortingsrepresentantane blir valde gjennom frie og hemmelege val.
Innbyggjarane har rett til å styre lokale tilhøve gjennom lokale folkevalde organ. Nærare føresegner om det lokale folkevalde nivået blir fastsette i lov.}}

== Referanser ==
<references />
{{Norges grunnlov}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges Grunnlov|§ 49]]
[[Kategori:Stortinget]]