Redigerer Norges Grunnlov § 4

'''Norges Grunnlov § 4''' er den fjerde paragraf i [[Eidsvollsgrunnloven]] av 1814. Den slår fast at [[Norges konge]] alltid må bekjenne seg til [[den evangelisk-lutherske kirke]], dog uten spesifikt å nevne [[Den norske kirke]].

I sin opprinnelige form innebar paragrafen at kongen også var den evangelisk-lutherske kirkes håndhever og beskytter, ettersom den var definert i [[Norges grunnlov § 2]] som Norges [[statsreligion]]. I praksis innebar dette at [[kongen i statsråd]] utnevnte [[biskop]]er og [[prost]]er og skulle sørge for at kirkens teologi til en viss grad harmoniserte med norsk lov.{{tr}} Paragrafen lød:

{{sitat|Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.}}

En grunnlovsendring av 21. mai 2012 endret §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27. Den norske kirke ble da endret fra å være en statsreligion (§ 2) til å bli en Folkekirke som understøttes av staten (§ 16).<ref>[http://kirkeaktuelt.no/ikke-lenger-statskirke/ Ikke lenger statskirke] {{Wayback|url=http://kirkeaktuelt.no/ikke-lenger-statskirke/ |date=20120508165139 }}, Kirkeaktuelt, 27. april 2012</ref> Kongen er derfor ikke lenger dens håndhever og beskytter, men fortsatt medlem. En grunnlovsendring av 6. mai 2014 moderniserte språket i grunnloven. Den reviderte § 4 lyder:
{{sitat|Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.|<ref>{{Kilde www|tittel = Kongeriket Norges Grunnlov – Lovdata|url = https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§4 |verk = lovdata.no|besøksdato = 2015-11-22}}</ref>}}

==Referanser==
<references/>

{{Norges grunnlov}}

[[Kategori:Norges Grunnlov|§ 4]]
[[Kategori:Statsrett]]
[[Kategori:Den norske kirke]]
[[Kategori:Rettsvitenskap i 1814]]
[[Kategori:Rettsvitenskap i 2012]]
[[Kategori:Rettsvitenskap i 2014]]
[[Kategori:1814 i Norge]]
[[Kategori:2012 i Norge]]
[[Kategori:2014 i Norge]]