Redigerer Norges Grunnlov § 115

'''§ 115 i [[Norges Grunnlov]]''' (tidligere § 93) gir bestemmelser for hvor stort flertall som kreves i [[Stortinget]] for å godkjenne inngåelse av internasjonale [[traktat]]er som innebærer avståelse av konstituert [[Kompetanse#Rettslig kompetanse|kompetanse]] (slik som lovgivende, utøvende eller dømmende kompetanse i Norge). Bestemmelsen fastsetter at ¾ av et storting hvor minst ⅔ av representantene er til stede må stemme for inngåelsen av en slik traktat (såkalt [[kvalifisert flertall]]). For inngåelse av andre internasjonale traktater som ikke innebærer avståelse fra konstituert kompetanse, benyttes [[Norges Grunnlov § 26]].

Bestemmelsen ble brukt i forbindelse med inngåelse av [[EØS]]-avtalen fordi avtalen ga [[ESA]] rett til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker.<ref>{{kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/agenda/tolkningsuttalelser/statsrett/tolkningsuttalelser-om-grunnloven/-93---Grunnloven--93-mv.html?id=594468|tittel=Grunnloven § 93 mv.|sitat=Da EØS-avtalen ble inngått, anså man det nødvendig å kreve Stortingets samtykke etter Grunnloven § 93 fordi ESA fikk myndighet til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker, se Ot.prp. nr. 100 (1991–92) s. 344 sp. 1, jf. s. 340–341.}}</ref>

I 2004, 2008 og 2012 ble forslag fremmet for å endre bestemmelsen slik at et mindre flertall kreves. Forslaget har blitt nedstemt i hver periode. {{Referanse}} Forslaget er blant annet sentralt i [[EU]]-debatten.<ref name="eu-debatt-2012">[http://www.senterpartiet.no/oppland/ingen-god-ide-aa-gjoere-det-lettere-aa-melde-norge-inn-i-eu-article76250-4904.html Ingen god ide å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Wøyen, Anne Tingelstad, SP, Februar 2012.</ref>

Bestemmelsen ble flyttet fra § 93 til § 115 i 2014.<ref>-https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/KAPITTEL_6#§115</ref>

Bestemmelsen ble tatt inn i Grunnloven i 1962 og ble da beskrevet som den viktigste grunnlovsendringen siden 1814. Paragrafen har (per 2020) blitt anvendt to ganger: i forbindelse med EØS-avtalen i 1992 og ved tilslutning til finanstilsynssamarbeidet i EU/EØS i 2016.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=§ 115|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-142|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-07-22|besøksdato=2023-09-10|isbn=978-82-15-02258-1|side=1275–1304|doi=10.18261/9788215054179-2021-142|språk=no|fornavn=Ola|etternavn=Mestad|redaktørfornavn=Ola|redaktøretternavn=Mestad}}</ref>

==Bestemmelsens ordlyd==
''For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.

''Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§115 Grunnloven § 115]
* [https://web.archive.org/web/20160304195046/http://www.neitileu.no/kunnskapsbank/norsk_eu_debatt/endring_av_grunnlovens_93/slik_stemte_stortingsrepresentantene_til_forslaget_om_aa_endre_grunnlovens_93 Slik stemte stortingsrepresentantene til forslaget om å endre Grunnlovens § 93]

{{Norges grunnlov}}

[[Kategori:Norges Grunnlov|115]]