Redigerer Norge under Napoleonskrigene

{{Infoboks slag
|navn =  Napoleonskrigene
|bilde= Sadler, Battle of Waterloo.jpg
|underskrift= [[Slaget ved Waterloo]], malt av William Sadler.
|konflikt = 
|dato =  [[1800]]–[[1815]]
|sted =  [[Europa]], [[Atlanterhavet]], [[Río de la Plata]], [[Indiahavet]]
|resultat =  Fransk nederlag, [[Wienerkongressen]]
|part1 = [[Fil:Flag Portugal (1707).svg|25px|Portugals flagg]] [[Portugal|Kongedømmet Portugal]] <br />[[Fil:Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg|25px|Preussens flagg]] [[Preussen]]<br />{{flagg|Russland}} [[Det russiske keiserdømmet]] <br />[[Fil:Flag of the Kingdom of the Two Sicilies 1738.gif|25px|Kongedømmet Sicilias flagg]] [[Kongedømmet Sicilia]]<br />[[Fil:Flag of the Kingdom of Sardinia.svg|25px|Kongedømmet Sardinias flagg]] [[Kongedømmet Sardinia]]<br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spanias flagg]] [[Spania]]<br />{{flagg|Sverige}} [[Sverige]] <br /> {{flagg|Storbritannia}} [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|Storbritannia]]<br />[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|25px|Habsburgs flagg]] [[Keiserdømmet Østerrike]]
|kommandant1 = 
|styrke1 =  
|tap1 = 
|part2 = {{flagg|Frankrike}} [[Frankrike]]<br />{{flagg|Nederland}} [[Nederland]] <br />[[Fil:Flag of the Napoleonic Kingdom of Italy.svg|25px|Kongedømmet Italias flagg]] [[Kongedømmet Italia]]<br />[[Fil:Flag of the Kingdom of Naples (1811).gif|25px|Kongedømmet Napolis flagg]] [[Napoli|Kongedømmet Napoli]]<br />[[Fil:State Flag of Poland.svg|25px|Polens flagg]] [[Hertugdømmet Warszawa]]<br />[[Fil:Flag of Bavaria (striped).svg|25px|Bayerns flagg]] [[Bayern|Kongedømmet Bayern]]<br /> [[Fil:Flagge Königreich Sachsen (1815-1918).svg|25px|Kongedømmet Sachsens flagg]] [[Kongeriket Sachsen|Kongedømmet Saksen]]<br />{{flagg|Danmark}} [[Danmark-Norge]]
|kommandant2 = 
|styrke2 = 
|tap2 = |
}}
'''Norge under Napoleonskrigene.''' betegner perioden mellom [[1807]] og [[1814]], da [[Danmark-Norge]] var en del av konfliktene i de europeiske [[Napoleonskrigene]]. Danmark-Norge allierte seg med [[Frankrike]] og gikk til krig mot både [[Storbritannia]] og [[Sverige]]. For [[Norge]] førte deltakelsen i krigene til økonomiske nedgangstider, fattigdom og sult. Krigene førte også til bruddet mellom Danmark og Norge, og førte Norge inn i en [[Unionen mellom Sverige og Norge|ny union med Sverige]].

== Bakgrunn ==
Napoleonskrigene er betegnelsen på en rekke kriger i [[Europa]] mellom [[1800]] og [[1815]], først og fremst mellom Frankrike, ledet av [[general]] [[Napoléon Bonaparte]], og Storbritannia.

Den dansk-norske [[regent]]en, kronprins Frederik (fra [[1808]] kong [[Frederik VI av Danmark og Norge]]), hadde i realiteten vært konge fra [[1784]], fordi hans far, kong [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]] var [[Psykisk sykdom|psykisk syk]]. Den unge regenten førte en aggressiv utenrikspolitikk.

Danmark-Norge var sammen med [[Portugal]] de siste nøytrale statene i Europa. Nøytraliteten var en fordel, fordi Danmark-Norge fikk gode handelsbetingelser og den norske eksporten, hovedsakelig [[trelast]] og [[fisk]], økte kraftig og skapte gode økonomiske tider. Storbritannia forsøkte å avgrense den nøytrale handelen med [[Frankrike]], mens Danmark-Norge lot franske [[kaper]]e bruke norske havner som baser for angrep på britiske [[handelsskip]]. Dette førte selvsagt til misnøye hos britene.

I januar [[1798]] gav kronprins Frederik ordre om å beskytte [[handelsskip]] med [[krigsskip]]. I desember [[1800]] dannet kronprinsen et væpnet nøytralitetsforbund med [[Russland]] og Sverige. Dette førte til at britene våren [[1801]] sendte en ny flåtestyrke mot Danmark, der de nedkjempet den dansk-norske flåten i [[slaget på Københavns red]]. Etter dette gikk nøytralitetsforbundet i oppløsning, og kronprinsen oppgav alt som kunne provosere britene. Fra [[1805]] oppholdt kronprinsen seg i [[Kiel]], som den gangen var en del av Danmark, som ble hans residensby. Der var også den danske [[hær]]en på grensevakt for å opprettholde nøytraliteten.<ref name=NH_Rian>[[Norgeshistorie.no]], [[Øystein Rian]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1374-danmark-norges-utenrikspolitikk-1797-1807.html «Danmark-Norges utenrikspolitikk 1797‒1807»]. Hentet 15. des. 2016.</ref>

== Krigen med Storbritannia ==
=== Flåteranet ===
{{Utdypende|Slaget om København (1807)}}
Sommeren [[1807]] så det ut til at Napoleon skulle vinne krigen; kun [[Storbritannia]], [[Napoli]] og Sverige var nå de eneste motstanderne etter at [[Russland]] hadde måttet skifte side. Storbritannia tilbød-Danmark-Norge å bli med i alliansen, mot at de overgav den dansk-norske flåten til britene, da britene var bekymret for en norsk-dansk allianse med Frankrike. Man mente også at dersom Danmark-Norge ble trukket med i krigen, burde det være på britisk side. Det danske veldet var et maritimt [[imperium]], prisgitt britisk velvilje. Kronprins Frederik nektet imidlertid å bøye seg for den britiske ultimatumet, og [[2. september]] 1807 angrep Storbritannia [[København]] og konfiskerte den dansk-norske flåten. [[31. oktober]] 1807 allierte kronprinsen seg med Napoleon og erklærte Storbritannia krig.<ref name=NH_Rian/>

=== Sjøblokaden 1807-1814 ===
[[Fil:Shallop gunboat Gunboat War.jpg|thumb|right|275px|Dansk-norsk [[kanonbåt]]. Ukjent kunstner.]]
[[Fil:Europe map Napoleon Blocus.png|mini|left|[[Europa]] i [[1811]]. Fargekoder: <br/> - Mørk blå - [[Det første franske keiserdømme|Det franske keiserdømme]],<br/> – Lys blå – Franske [[vasallstat]]er,<br/> – Blågrå – Stater som deltok i fastlandssperringen<br/>[[Storbritannia]] og [[Portugal]] var tilnærmet de eneste land i Europa som ikke ble formelt dekket av [[Fastlandssperringen|blokaden]].]]
{{Utdypende|Kanonbåtkrigen}}
Da krigen brøt ut også i Norge i september 1807 snudde de gode økonomiske tidene for nordmennene. Danmark-Norge måtte nå bli med i en gjensidig [[blokade]] av Storbritannia, [[fastlandssperringen]]. Storbritannia var Norges største handelspartner, og blokaden rammet derfor Norge hardt. Britene blokkerte også samvirket mellom Danmark og Norge. Norges viktigste importvare var [[korn]], og dette fikk man nå ikke tak i. Blokaden førte dermed til både arbeidsledighet, dårligere økonomi og sult.<ref name=NH_Johannessen>[[Norgeshistorie.no]], [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/teknologi-og-okonomi/1306-fra-gyldne-tider-til-nod-og-konkurs.html «Fra gyldne tider til nød og konkurs»]. Hentet 15. des. 2016.</ref> Danmark hadde i [[1735]] fått [[monopol]] på innførsel av korn til Norge; så lenge Danmark kunne skaffe nordmennene korn, var det ikke lov å importere korn til Norge fra andre land. Dette førte selvsagt til krise for Norge når blokaden brøt forsyningslinjen fra Danmark.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1324-det-daglige-brod.html «Det daglige brød»]. Hentet 16. des. 2016.</ref> Nordmenn måtte spise [[barkebrød]], og det ble utstrakt [[hungersnød]], spesielt i 1808-09 og i 1812-13. Årene under Napoleonskrigene og blokaden av Storbritannia fremkalte den siste store hungersnøden i Norge.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Morten Nordhagen Ottosen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1346-barkebrodstider-1807-1814.html «Barkebrødstider 1807–1814»]. Hentet 16. des. 2016.</ref> [[Henrik Ibsen]]s berømte dikt fra [[1861]], ''[[Terje Vigen]]'', handler om de norske forholdene under den britiske blokaden.

At kontakten med Danmark ble vanskelig å opprettholde, gjorde også at kronprinsen ble nødt til å opprette [[regjeringskommisjonen]], en midlertidig [[regjering]] som styrte Norge i kongens navn. Denne skulle senere bidra til den norske løsrivelsen fra Danmark.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Odd Arvid Storsveen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/teknologi-og-okonomi/1308-en-liten-men-effektiv-statsbygning.html «En liten, men effektiv statsbygning»]. Hentet 16. des. 2016.</ref> Av samme grunn som regjeringskommisjonen ble opprettet, fikk Norge i 1807 lov til å trykke sine egne [[avis]]er. Det ble allerede trykket [[tidsskrift]]er og annonseaviser (kunngjøringer) i Norge, men [[København]] hadde hatt [[monopol]] på nyheter. Den første nordmannen som tok initiativet til å starte en norsk avis, var prest i [[Oslo domkirke]], [[Niels Wulfsberg]]. Selv om trykking av norske aviser var en [[unntakstilstand]], ble det akkurat som regjeringskommisjonen et skritt på veien mot bruddet med Danmark.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Mona Ringvej]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html «Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>

De vanskelige forholdene under krigen gjorde at norske handelsmenn tydde til mer tvilsomme måter å tjene penger på - [[kaperfart]], eller rent [[sjørøveri]]. Dette ble støttet av kronprins Frederik. Siden britene hadde tatt det meste av flåten, anbefalte kronprinsen å utruste handelsskip med [[kanon]]er og [[gevær]]er, og [[kaperbrev]] som gjorde det lovlig å borde fiendens skip og overta både det og varene ombord, i kongens navn. De fleste kaprede skipene ble ført til [[Christiania]] eller [[Kristiansand]]. Samtidens aviser støttet opp om kaperfarten og oppfordret alle gode nordmenn til å gjøre det samme. En av de mest kjente norske kaperrederne var [[Emanuel de Thygeson]], [[stiftamtmann]] i Kristiansand. [[Enevold de Falsen]], far til [[Eidsvollmennene|Eidsvollmannen]] [[Christian Magnus Falsen]] (kjent som «[[Grunnloven]]s far») og [[redaktør]] for ''[[Budstikken]]'', appellerte til nasjonal stolthet og oppfordret nordmenn til å se på kaperfarten som en form for [[viking]]tokt mot britene. Kaperfarten skapte store inntekter for noen, men var trolig til større skade enn gang for samfunnet som helhet. Den ødela for de etablerte handelshusene, minimerte [[handelsflåten]] og skapte nærmest lovløse tilstander langs [[norskekysten]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Bård Frydenlund]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1342-kaperfart-og-lisenshandel-under-napoleonskrigene.html «Kaperfart og lisenshandel under napoleonskrigene»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>

Skulle et norsk skip til England, måtte det ha leidebrev fra regjeringskommisjonen for å slippe forbi danske eller norske kapere. Men skipperen trengte også britisk lisens for å slippe gjennom den britiske blokaden. Og i tilfelle han ble stanset av en fransk eller nederlandsk kaper, trengte han falske papirer som «dokumenterte» at skipet var underveis til fransk havn. Han måtte derfor føre en falsk skipsjournal i tillegg til den ekte, for å «bevise» at vind og vær hadde drevet ham ut av kurs i retning England, i stedet for Frankrike.<ref>[[Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 150), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

== Krig med Sverige ==
[[Fil:Skielober 1811.jpg|thumb|En norsk skiløper under den svensk-norske krigen i 1808-1809. Tegnet av [[Johannes Senn]] [[1811]].]]
{{Utdypende|Krigen med Sverige 1808-1809}}
I februar 1808 erklærte Danmark-Norge krig mot Sverige. Planen for Napoleons allierte var at Danmark-Norge, Russland og Frankrike alle skulle angripe Sverige fra hver sin kant. Russland invaderte [[Finland]] (som den gangen var en del av Sverige), men danske og franske soldater ble avskåret av britene fra å angripe fra sør, og den norske hæren var i for dårlig forfatning til å invadere fra vest. Sverige invaderte Norge i april, men kom bare til [[Østlandet]], hvor de ble stoppet delvis av den norske hæren og delvis av mangel på mat og transportmuligheter. For Sverige var det viktigst å beholde Finland, og de satte derfor ikke inn de største ressursene i Norge. I desember [[1809]] sluttet Danmark-Norge og Sverige fred i [[Jönköping]], uten territorielle endringer.

Krigen førte imidlertid til flere endringer. Den bidro til [[revolusjon]]en i Sverige i 1809, da kong [[Gustav IV Adolf]] ble avsatt og landet fikk en forholdsvis moderne [[grunnlov]]. Avsettingen av Gustav Adolf kunne ha ført til en ny forening av de [[skandinaviske]] landene, da dansk-norske kong Frederik ble tilbudt også den svenske tronen. Frederik avslo imidlertid, og prins [[Christian August]], formann for regjeringskommisjonen, ble valgt til svensk tronarving. Christian August var populær også i Norge, og sammen med misnøyen med Danmark fordi de hadde dratt Norge inn i krigene, gjorde det at flere nordmenn, spesielt på Østlandet, begynte nå å håpe på en svensk-norsk union.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Morten Nordhagen Ottosen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1348-krigen-1808-1809.html «Krigen 1808–1809»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>

=== Kielfreden ===
[[Fil:Prins Christian Frederik.jpg|thumb|left|[[Christian Frederik]], først [[stattholder i Norge]], i mai 1814 valgt til norsk konge, for deretter å bli tvunget til å abdisere i august samme år.]]
{{Utdypende|Kielfreden}}
Danmark-Norge ble på mange måter tvunget inn i Napoleonskrigene av [[stormakt]]ene. I [[1813]] forsøkte Frederik, som da var blitt konge, å bryte alliansen med Napoleon etter hans store nederlag i [[Russland]] i desember [[1812]]. Kong Frederik ville bytte side, men stormaktene krevde at han måtte avstå Norge for å få bli med i alliansen mot Napoleon. Sverige var blitt lovet Norge for sin innsats i Napoleonskrigene, og representantene for stormaktene mente fortsatt at de kunne bestemme over land, folk og grenser som de ville. Kong Frederik nektet å gi fra seg Norge og fortsatte alliansen med Napoleon. Da Napoleon tapte i [[folkeslaget ved Leipzig]] i oktober 1813, invaderte svenskene Danmark, og tvang danskene til å avstå Norge til svenskene i [[Kielfreden]] i januar [[1814]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Morten Nordhagen Ottosen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1347-utenrikspolitikk-1807-1814.html «Utenrikspolitikk 1807–1814»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>

Det norske folket mente imidlertid at de selv stod fritt til å velge styreform nå som kong Frederik hadde sagt fra seg landet og løst dem fra [[enevelde]]t. Dermed begynte prins [[Christian Frederik]], [[stattholder i Norge]], sammen med flere fremstående nordmenn å forberede et opprør mot [[Kieltraktaten]] (som for øvrig aldri ble akseptert som et rettsdokument i Norge) og arrangerte [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] i februar. Her ble det bestemt at det skulle kalles inn til en riksforsamling hvor Norge skulle få egen [[konstitusjon]] og velge egen konge.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Odd Arvid Storsveen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1330-den-uakseptable-kieltraktaten.html «Den uakseptable Kieltraktaten»]. Hentet 16. des. 2016.</ref> Under [[riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i april-mai 1814 ble [[Grunnloven]] utformet og Christian Frederik valgt til norsk konge.

=== Krigen i 1814 ===
[[Fil:Det første norske flagget i 1814.PNG|thumb|Norges orlogsflagg i krigen med Sverige, innført 20. mai 1814.]]
{{Utdypende|Krigen med Sverige 1814}}
Norge hadde erklært seg selvstendig etter riksforsamlingen på Eidsvoll, men de europeiske stormaktene mente Kieltraktaten fortsatt gjaldt, og at Sverige hadde rett på Norge. Sommeren 1814 brøt det derfor ut krig mellom Norge og Sverige. 26. juli angrep svenske styrker [[Hvaler (kommune)|Hvaler]] og invaderte deretter [[Smålenene]] ([[Østfold]]). [[Halden]] ble [[Beleiring|beleiret]], og 4. august ble også [[Fredrikstad]] tatt. Kong Christian Frederik hadde planlagt et motangrep ved [[Rakkestad]], men svenskenes styrke gjorde at det måtte avlyses. 8. august konkluderte den norske kongen med at de ikke kunne vinne over svenskene, og aksepterte det svenske tilbudet om [[forhandling]]er. Disse endte med [[Mossekonvensjonen]] 14. august 1814.

Krigen varte altså bare i to uker, og er den siste krigen som har blitt kjempet mellom svensker og nordmenn. Det er også den siste krigen Sverige har deltatt i. Blant nordmennene var det delte meninger om krigen. [[Vestlending]]er og [[trønder]]e mente nordmennene burde kjempe mot svenskene til siste mann, mens [[østlending]]ene (som tross alt ble hardest rammet) mislikte krigen. Hundrevis av [[soldat]]er [[Desertering|deserterte]], og mange [[bønder]] i krigsområdene nektet å hjelpe den norske [[hær]]en.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Morten Nordhagen Ottosen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1369-krigen-i-1814.html «Krigen i 1814»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>

Krigen endte altså med seier for [[Carl Johan]], Sveriges kronprins (etter at Christian August døde i 1810). Etter forhandlingene i Mossekonvensjonen måtte Christian Frederik [[abdisere]] som norsk konge, men Norge fikk beholde Grunnloven. Carl Johan gav nordmennene rimelig gode vilkår, trolig for å unngå opprør og for å skape grunnlag for et godt samarbeid i den nye unionen. Carl Johan ønsket trolig også å fremstå som en sivilisert og fornuftig leder før deltagelsen [[Wienerkongressen]], en konferanse som skulle skape orden i Europa etter Napoleonskrigene. Det norske stortinget ble kalt sammen i oktober-november 1814. Her ble svenske kong [[Carl II]] ble valgt til norsk konge, og det ble vedtatt [[Liste over endringer i Norges grunnlov|grunnlovsendringer]] for å tilpasse Grunnloven til unionen med Sverige, resultatet ble den såkalte [[Novembergrunnloven]]. Dermed gikk Norge, etter noen få måneders selvstendighet, inn i en ny [[Norge-Sverige|union med Sverige]]. I denne unionen hadde Norge imidlertid en langt mer selvstendig stilling enn i den tidligere unionen med Danmark, med egen grunnlov og innenrikspolitisk frihet.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Bård Frydenlund]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/makt-og-politikk/1312-mysteriet-1814-hvordan-kunne-det-skje.html «Mysteriet 1814 – hvordan kunne det skje?»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Norge_under_Napoleonskrigene Norge under Napoleonskrigene], artikkel hos [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Norges historie etter periode|Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Konflikter i 1800-årene]]
[[Kategori:Konflikter i 1810-årene]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*