Redigerer Norge i rødt, hvitt og blått

«'''Norge i rødt, hvitt og blått'''» er en patriotisk sang som er mye brukt på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]. Sangen er fra [[Norge i andre verdenskrig|okkupasjonstiden]] ([[1941]]), med tekst av [[Finn Bø]], [[Bias Bernhoft]] og [[Arild Feldborg]]. Melodien er komponert av [[Lars-Erik Larsson]], opprinnelig som «[[Obligationsmarschen]]» med tekst av [[Alf Henrikson]] – et bestillingsverk for [[Sverige|den svenske staten]].

== Tekst ==
Teksten til «Norge i rødt, hvitt og blått» er rettighetsbelagt.<ref>{{Kilde www|url=https://skapia.no/laerer/hva-har-vi-lov-til-opphavsrett/|tittel=Hva har vi lov til? - om opphavsrett|besøksdato=2021-05-04|verk=Skapia|sitat=Hvis vi f.eks. legger en sangtekst eller annen musikk på internett, så får andre tilgang til den. Det er nesten det samme som å kopiere den, og derfor trenger vi tillatelse fra opphaveren. Det samme gjelder hvis vi vil bruke musikk i en video på YouTube e.l.}}</ref> Finn Bø har utgitt den i sin bok «Jeg tar mig den frihet» fra 1946, der han opplyser at teksten ble skrevet i 1942.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021401032|tittel=Jeg tar mig den frihet|etternavn=Bø|fornavn=Finn|etternavn2=Klouman|fornavn2=Toralf (illustratør)|etternavn3=Mauritz-Hansen|fornavn3=Ivar (illustratør)|dato=|utgiver=Jacob Dybwad|år=1946|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=152-155|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Bakgrunn ==
«Obligationsmarschen» skulle stimulere salget av såkalte ''försvarsobligationer''. Inntektene skulle styrke det svenske forsvaret, blant annet ved å «gjuta kanoner» og «ladda patroner», som det står i teksten. I refrenget understrekes budskapet ytterligere: «Går du med efter obligationer / Har du hört vilken ränta vi får / Vi ska skramla till flera miljoner / Vi ska tömma vår spargris i år».

Frem til 2022 antok man at en sang med tittelen «Det skal lyse over by´n igjen» var en slags forløper til dagens versjon av «Norge i rødt, hvitt og blått». Den første visen var planlagt som avslutningsnummer i revyen ''Fra tid til annen'' på [[Chat Noir]] i Oslo i august 1941 og skulle, ifølge programheftet, framføres av revyartisten [[Synnøve Gleditsch]] sammen med hele ensemblet. Synnøve Gleditsch fikk sangen tilsendt og hennes mann, Henry Gleditsch, teatersjefen på Trøndelag teater som senere ble henrettet av nazistene, hadde sett på den og sagt at «den kommer aldri gjennom sensuren.» Han fikk rett. Det statlige sensurorganet [[Teaterdirektoratet]], opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Dette skjedde til tross for at revynummeret, i henhold til praksis, var oversendt Teaterdirektoratet og godkjent i forkant av revyen. Den enorme begeistringen som «Det skal lyse over by´n igjen» vakte på generalprøven, skal ha vært årsaken til at direktoratet til slutt forbød revynummeret. I 2022 ble originalvisen fra Chat Noirrevyen ''Fra tid til annen'' gjenfunnet, og denne sangen kan ikke sies å være en forløper til «Norge i rødt, hvitt og blått».<ref>{{Kilde bok|tittel=De sang for livet|etternavn=Vollestad|fornavn=Per|utgiver=Kagge forlag|år=2022|isbn=9788248929734|utgivelsessted=Oslo|side=95|kapittel=Norge i rødt, hvitt og blått}}</ref>

«Norge i rødt, hvitt og blått» ble trolig aldri fremlagt for sensuren, men var heller ment som en illegal sang. Den ble ikke skrevet i 1941, men trolig i 1942 eller 1943. Verken Arild Feldborg eller Finn Bø klarte etter krigen å tidfeste det eksakt, men Arild Feldborg skrev en rekke illegale viser i 1942 og frem til han måtte flykte over til Sverige i 1943. «Norge i rødt, hvitt og blått» var en av grinifangenes favorittsanger, og skal ha blitt spilt inn av norske flyktninger i Sverige under krigen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hört och sett, radio och televisjon 1925 - 1974|etternavn=Franzén|fornavn=Nils-Olof|år=1974}}</ref> Denne platen skal så ha blitt smuglet over til England for å bli spilt i de norske sendingene derfra.

Under [[frigjøringsdagen|fredsjubelen]] i mai [[1945]] dukket «Norge i rødt, hvitt og blått», med tittelen «Rødt, hvitt, blått» opp i revyen ''Det smaker av fugl''. I et av numrene kom revyartisten [[Lalla Carlsen]] på scenen, kledd i rødt, hvitt og blått, og sang den versjonen man kjenner i dag. Visen var ikke lenger et fordekt håp om [[fred]], men en fredshyllest. Det tredje verset var skrevet om, og snart fikk sangen sin endelige tittel: «Norge i rødt, hvitt og blått». I Chat Noirs programheftet til ''Det smaker av fugl'' oppsto forvekslingen med «Det skal lyse over by´n igjen»idet det heter «Skrevet av Finn Bø i 10. august 1941 og strøket av sensuren samme dag.»

Revynummeret ble en stor suksess. Én publikummers reaksjon, formidlet av revyforfatter [[Alfred Næss (revyartist)|Alfred Næss]], forteller om hvilke sterke følelser den kunne utløse:

{{sitat|Under hele visa til Lalla, han var så grepet. Han satt, han trampet, han knyttet hendene. Han visste ikke hvordan han skulle greie å holde seg til visa var slutt. Da brøt han ut i tramping, hyling, han klappet så handflatene var knallande rød. Til slutt så visste han ikke hvordan han skulle få gitt uttrykk for sin fantastiske begeistring. […] Da tok han dette programmet – et lite stykke stensilert – og så satt han og tygde det i seg bit for bit og svelget det hele bare for å få gjort noe i den usannsynlige begeistringen …|([[NRK P1]], 1997)}}

Lenge sto revyforfatter [[Finn Bø]] alene som opphavsmann til visen. I senere tid er hele forfatterkollegiet bak Chat Noir-revyen ''Fra tid til annen'' tilkjent æren for teksten: [[Bias Bernhoft]], [[Arild Feldborg]] og Finn Bø. I programheftet står alle tre kollektivt oppført som forfattere.

Sanger [[Arne Sveen (sanger)|Arne Sveen]] fikk kort tid etter frigjøringen i oppdrag å for første gang spille sangen inn på plate, arrangert av Robert Levin. Innspillingen fant sted i [[Jarlen kino]] i Åkebergveien 34, der Sveen stod for versene mens fem av samtidens kjente sangere, deriblant Theodor Andresen og Hans Tveten koret refrenget.

Sangeren [[Jens Book-Jenssen]] med [[Carsten Klouman]]s kor og orkester fikk en hit med sangen i 1963 (på [[His Master's Voice|HMV]] AL 6119).

== Innspillinger ==
{| class="wikitable"
! År
! Sangtittel
! Albumtittel
! Artist
! Platetype
! Platemerke og katalognummer
|-
| align="center"|1945
| align="center"|«Norge i rødt, hvitt og blått»
|
| align="center"|[[Sverre Arvid Bergh|Sverre Bergh]]s ensemble, refr.: Harald Larsen
| align="center"|[[78-plate]]
| align="center"|Odeon D-6826
|-
| align="center"|1945
| align="center"|«Norge i rødt, hvitt og blått»<ref>Plateetiketten</ref> 
|
| align="center"|[[Arne Sveen (sanger)|Arne Sveen]] med kor og orkester
| align="center"|78-plate
| align="center"|Columbia GN&nbsp;938
|-
| align="center"|1963
| align="center"|«Norge i rødt, hvitt og blått»
|
| align="center"|[[Jens Book-Jenssen]] med Carsten Kloumans orkester og kor
| align="center"|single
| align="center"|[[His Master's Voice]] 45-AL&nbsp;6119
|-
| align="center"|2005
| align="center"|«Norge i rødt, hvitt og blått»
| align="center"|[[Til Dovre faller]] 
| align="center"|[[Glittertind (band)|Glittertind]]
| align="center"|MCD
| align="center"|KARMA087
|}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*''Allsangboken Petra'' (2. utgave 1947, forhandlet av Firma kontrahent, Forlags- og reklamevirksomhet)
*{{Kilde bok |ref= |redaktør=Halse, Steinar |utgivelsesår=1993 |tittel=Humøret tok de ikke fra oss: norske krigshistorier : regler og rim, kamp- og nidsanger, kommentarer, vitser og anekdoter |isbn=8250420047 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Grøndahl og Dreyers Forlag AS |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011404100 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert utgave på Bokhylla.no av [[Nasjonalbiblioteket]]. }}
*{{Kilde bok |ref="refBangHansen1961" |forfatter=[[Odd Bang-Hansen|Bang-Hansen, Odd]] (1908-1984) |utgivelsesår=1961 |tittel=Chat Noir og norsk revy |utgivelsessted=Oslo |forlag=J.W. Cappelens forlag |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501034 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert utgave på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket. }}
*[[Andreas Diesen]]s revyarkiv
*[[Arild Feldborg]]s revyarkiv
*NRK P1 1997, ''Den ukjente historien om «Norge i rødt, hvitt og blått»'': fra fredshåp til seiersmarsj (ved [[Erik Rasmussen]], 17.5.1997, kl. 13.30)

{{Nasjonalsanger og hymner for Norge}}

{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske sanger]]
[[Kategori:Patriotiske sanger]]
[[Kategori:Norges nasjonaldag]]
[[Kategori:Sanger fra 1941]]