Redigerer Norfolkøya

{{Koord|29|02|S|167|57|E|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = ''Norfolk Island<br />Norfuk Ailen''
| norsknavn = Norfolkøya
| flagg = Flag of Norfolk Island.svg
| våpen =Coat of arms of Norfolk Island.svg
| motto = ''Inasmuch''
| antallspråk = 2
| språk = [[Engelsk]] og [[norfolk (språk)|norfolk]]
| hovedstad = [[Kingston (Norfolkøya)|Kingston]]
| styreform = [[Biland]]
| leder1t = [[Norfolkøyas administrator|Administrator]]
| leder1p = [[Gary Hardgrave]]
| areal = 34,6
| vann = 0
| avhengig = [[Australia]]
| valuta = [[Australsk dollar]]
| valutakode = AUD
| tidssone = +11:30
| nasjonaldag = Ukjent
| nasjonalsang = [[Pitcairn Anthem|«Pitcairn Anthem»]]
| ISO 3166 = NF
| toppnivådomene = [[.nf]]
| plassering = NorfolkIsland
| kart = Norfolk Island-CIA WFB Map.png
}}
'''Norfolkøya'''{{efn|[[engelsk]]: ''Norfolk Island''; [[nurfuk]]: ''Norf'k Ailen''<ref> [http://www.info.gov.nf/adminforms/immigration/Passenger%20Arrival%20Card.pdf NI Arrival Card]   {{Wayback|url=http://www.info.gov.nf/adminforms/immigration/Passenger%20Arrival%20Card.pdf |date=20121008210657 }} (PDF)</ref>}} er ei [[vulkan]]øy i [[Stillehavet]], beliggende mellom [[New Zealand]] og [[Ny-Caledonia]]. Den ligger {{formatnum:1412}} km direkte øst for byen [[Evans Head (New South Wales)|Evans Head]] på det australske fastlandet, og rundt 900 km for [[Lord Howe-øya]] i [[Tasmanhavet]]. 

Øya tilhører Australia. Den fikk i 1979 indre selvstyre, men dette ble avskaffet i 2015. Sammen med to små naboøyer utgjør den et av [[Australias delstater og territorier|Australias eksterne territorier]]. Det bor rundt {{formatnum:2300}} innbyggere på et areal på rundt 35 km². Hovedstaden heter [[Kingston (Norfolkøya)|Kingston]].

Øya ble først bosatt av [[Polynesiere|østpolynesiere]], men etter en lengre periode der øya var ubebodd, ble den kolonisert av [[Storbritannia]] som en del av landets bosetning av [[Australia]] i 1788. Øya fungerte som en fangeleir for straffedømte fram til mai 1855, unntatt for avbrudd på 11 år mellom 1814 og 1825 da øya ble forlatt. I 1856 fikk den fast sivil bosetning med innflyttere fra [[Pitcairnøyene]]. I 1901 ble øya en fast del av Australia.

Den eviggrønne [[gran]]treet som på engelsk kalles «Norfolk Island pine», på norsk [[stuegran]], vokser kun på Norfolkøya og er et fast [[symbol]] for øya og således avbildet på dets flagg. For de innfødte på øya er eksport av grantrær den viktigste industrien. Stuegran er blitt et populært [[prydtre]] på det australske fastlandet hvor også to beslektede arter vokser.

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Norfolk-Island-Pines.jpg|left|thumb|«Norfolkgran», eller [[stuegran]].]]
Norfolkøya ble først bosatt av østpolynesiske sjøfarere, enten fra [[Kermadecøyene]] nord for [[New Zealand]] eller fra [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]] ved New Zealand. De kom på [[1200-tallet|1200-]] eller [[1300-tallet]], og bodde på øya noen generasjoner før de forsvant igjen.<ref>Anderson, Atholl; White, Peter (2001): [http://australianmuseum.net.au/Uploads/Journals/17923/1348_complete.pdf «Prehistoric Settlement on Norfolk Island and its Oceanic Context»] {{Wayback|url=http://australianmuseum.net.au/Uploads/Journals/17923/1348_complete.pdf |date=20160304093613 }} (PDF). ''Records of the Australian Museum'' (Supplement 27), s. 135–141.</ref>

De første europeere som fikk øye på øya var den britiske kaptein [[James Cook]] i 1774 på hans sjøreise til [[Stillehavet]] på skipet HMS «Resolution». Han oppkalte øya etter Mary Howard, hertuginne av Norfolk (ca. 1712 – 1773).<ref> [http://www.channersonnorfolk.com/norfolk-info.html «Channers On Norfolk Island Info»] {{Wayback|url=http://www.channersonnorfolk.com/norfolk-info.html |date=20151222150422 }}. ''Channersonnorfolk.com'' 15. mars 2013</ref>

[[John Call]] argumenterte at fordelene med Norfolkøya var at den var ubebodd og at linplanten ''phormium'' (engelsk: ''New Zealand flax'') vokste der, brakt ditt av de første urinboerne, grunnet at fibrene fra planten kan nyttiggjøres.<ref>Anderson, Atholl; White, Peter (2001): [http://australianmuseum.net.au/Uploads/Journals/17923/1348_complete.pdf «Prehistoric Settlement on Norfolk Island and its Oceanic Context»] {{Wayback|url=http://australianmuseum.net.au/Uploads/Journals/17923/1348_complete.pdf |date=20160304093613 }} (PDF). ''Records of the Australian Museum'' (Supplement 27), s. 135–141.</ref><ref name="Coyne">  Coyne, Peter (2009): [http://www.rbgsyd.nsw.gov.au/__data/assets/pdf_file/0012/103116/Cun112167Coy.pdf «Phormium tenax (New Zealand Flax) — Norfolk Island native?»], Cunninghamia '''11'''(2), s. 167–170.</ref> I [[1786]] inkluderte den britiske regjeringen Norfolkøya for en prosjektert bibosetning, slik som foreslått av John Call, i planen for kolonisering av [[New South Wales]] i Australia. Avgjørelsen om å bosette Norfolkøya ble tatt på grunnlag av keiserinne [[Katarina II av Russland]]s beslutning om å begrense salg av [[hamp]].<ref name="History">[http://netlibrary.net/Articles/History%20of%20Norfolk%20Island?&Words=Great%20Britain.%20Public%20Record%20Office. «History of Norfolk Island»]{{Død lenke|dato=april 2022 |bot=InternetArchiveBot }}, ''World Public Library''</ref> Praktisk talt all hamp og lin som var nødvendig for [[Royal Navy|den britiske marine]] for å produsere tauverk og seilduk ble importert fra Russland.<ref name="History"/>

Da [[den første flåten]], betegnelsen på skipene som fraktet soldater og straffanger til Australia, ankom [[Port Jackson]], havnen i [[Sydney]], i januar 1788, beordret kaptein [[Arthur Phillip]] løytnant [[Gidley King]] å føre en egen gruppe på 15 straffedømte og 7 fri menn for å ta kontroll over Norfolkøya og forberede den for kommersiell utvikling. De ankom den 6. mars 1788.<ref name="Coyne"/>

Etter bosetningens første år, som også ble kalt for «Sydney» som moderbosetningen i Australia, ble flere straffedømte og soldater sendt til øya fra [[New South Wales]].

=== 1800-tallet ===
[[Fil:Norfolk Island jail.jpg|thumb|left|Levninger fra fengselsbygningene på Norfolkøya.]] 
Så tidlig som i 1794 foreslo Francis Grose, viseguvernør av New South Wales, at øyas isolerte posisjon ville fungere som en fangeøy da den var for fjern og for vanskelig for skipsfart og altfor kostbar å opprettholde.<ref> Grose til Hunter, 8. desember 1794, ''Historical Records of New South Wales'', Sydney, 1893, bind 2, s. 275.</ref> Den første gruppen som forlot Australia med kurs for Norfolkøya var i februar 1805 og ved 1808 var den kun rundt 200 som bodde der og utgjorde en liten bosetning inntil levningene ble fjernet i 1813. En liten gruppe ble igjen for å slakte buskapen og ødelegge alle bygningene slik at det ikke ville være noen foranledning for andre, særlig ikke fra andre europeiske stater til å besøke og gjøre krav på øya. Fra 15. februar 1814 og til 6. juni 1825 var øya forlatt og oppgitt.

I 1824 instruerte den britiske regjeringen Thomas Brisbane, guvernør av New South Wales, om å okkupere Norfolkøya som et sted å sende «de verste kriminelle beskaffenheter». Øyas avsides beliggenhet som tidlige ble vurdert som en ulempe, ble nå vurdert som en fordel for å stenge inne særdeles gjenstridige mannlige fanger. De straffedømte som ble holdt fanget hadde lenge blitt antatt å være spesielt uforbederlige vaneforbrytere som ble sendt til Australia og som der begikk nye forbrytelser, som de ble dømt til døden for. De ble spart for galgen på betingelsen at de ble sendt til Norfolkøya. Imidlertid har en nyere undersøkelse vist at av totalt 6 458 straffedømte på Norfolkøya i tidsrommet 1825-1855, hadde mer enn halvparten av de som ble holdt i forvaring der aldri noen gang blitt dømt og kun femten prosent av dem hadde fått en tidligere dødsstraff. Det store flertallet av de dømte som ble sendt til Norfolkøya hadde begått ikke-voldelige forbrytelser mot eiendom, som tyveri og lignende. Den gjennomsnittlige tiden de ble holdt fanget på øya var tre år.<ref> Causer, T. (2011): [http://discovery.ucl.ac.uk/1331354/ «'The Worst Types of Sub-Human Beings': the Myth and Reality of the Convicts of the Norfolk Island Penal Settlement, 1825-1855»] i: ''Islands of History'', Sydney, s. 8–31.</ref>

Denne andre epoken med bosetning av straffedømte begynte å minske etter 1847 og de siste straffedømte ble fjernet og fraktet til [[Tasmania]] i mai [[1855]]. Øya ble forlatt ettersom transport fra Storbritannia og til [[Van Diemens land]] (det opprinnelige europeiske navnet som ble benyttet av for øya Tasmania som britisk straffekoloni) hadde opphørt i [[1853]]. Norfolkøya ble oppgitt ettersom fengsling av straffedømte skulle fra nå av skje på [[De britiske øyer]].

Den [[8. juni]] [[1856]] begynte den neste bosetningen på Norfolkøya. Disse var etterkommere av [[Tahiti|tahitere]] og [[Mytteriet på Bounty|etterkommere av mytteristene]] fra [[HMAV «Bounty»]], inkludert etterkommerne fra [[Fletcher Christian]]. De kom fra [[Pitcairnøyene]] som etter hvert hadde blitt for liten for deres voksende befolkning. De forlot Pitcairnøyene den 3. mai 1856 og ankom med 194 personer den 8. juni. Disse bosatte seg i mange av bygningene som sto igjen etter straffekolonien, og gradvis etablerte de tradisjonell [[landbruk]] og [[hvalfangst]] fra øya. Selv om en del familier besluttet å reise tilbake til Pitcairn i [[1858]] og [[1863]], har denne befolkningen fortsatt å vokse. De akseptere andre bosettere som ofte ankom med hvalskip som la til kai.

I [[1867]] ble hovedkvarterene til Melanesiamisjonen til [[Den engelske kirke]] etablert på øya.<ref> [http://anglicanhistory.org/oceania/story_melanesia1926/ «The Story of the Melanesian Mission»], ''Project Canterbury'', 1926.</ref><ref> [http://anglicanhistory.org/oceania/ «Anglicanism in Oceania»], ''Project Canterbury'', med lenke til samleside for [http://anglicanhistory.org/oceania/ni/ Norfolkøya]</ref> I [[1920]] ble misjonen flyttet fra Nordfolkøya og til [[Salomonøyene]] for å være nærmere den aktuelle befolkningen.

=== Etter 1800-tallet ===
[[Fil:Norfolk Island Philip Island.jpg|thumb|Utsyn mot Nepean Island og Phillip Island.]]
Etter opprettelsen av samveldet Australia i 1901 ble Norfolkøya underlagt den nye australske samvelderegjeringen og ble administrert som et eksternt territorium. Under den andre verdenskrig ble øya en viktig flybase og depot for brennstoffpåfylling mellom Australia og New Zealand, og for New Zealand og Salomonøyene. Ettersom Norfolkøya falt innenfor New Zealands ansvarsområde ble det plassert en garnison av [[New Zealand Army|newzealandske soldater]] kjent som N-styrken ved en større militærleir som hadde kapasitet til å huse en styrke på 1 500 menn.<ref> Gillespie, Oliver A. (1952): [http://nzetc.victoria.ac.nz/tm/scholarly/tei-WH2Paci.html ''The Pacific'']. The Official History of New Zealand in the Second World War 1939–1945. Wellington, New Zealand: Historical Publications Branch, Department of Internal Affairs. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/8061134 8061134]</ref> N-styrken ble erstattet av et kompani fra [[2. australske imperiestyrke]]. Øya viste seg etter hvert å være altfor avsidesliggende til at den var utsatt for angrep under krigen og soldatene forlot øya i februar [[1944]].

I [[1979]] ble Norfolkøya gitt selvstyre av Australia og under dette valgte øyboerne selv en regjering som tar seg av det meste av øyas affærer.

I [[2006]] foretok Australia en gjennomgang av selvstyret. Rapporten ble ferdigstilt den 20. desember 2006 og konkluderte med at det var ingen grunn til komme med endringer for styringen av øya.<ref> [http://www.ag.gov.au/www/agd/agd.nsf/Page/TerritoriesofAustralia_NorfolkIsland_NorfolkIslandGovernanceandAdministration «Governance & Administration»]  {{Wayback|url=http://www.ag.gov.au/www/agd/agd.nsf/Page/TerritoriesofAustralia_NorfolkIsland_NorfolkIslandGovernanceandAdministration |date=20100920094021 }}. ''Attorney-General's Department''. 28. februar 2008</ref>

Finansielle problemer og en nedgang i turisttrafikken førte til at administrasjonen av Norfolkøya sendte en forespørsel til de australske myndighetene i [[2010]] om støtte. Etter dette ble det forslått at øyboerne skulle betale skatt på inntekt for første gang, og samtidig være kvalifisert til velferdsordninger.<ref> [http://www.abc.net.au/7.30/content/2011/s3122485.htm «Norfolk Island is about to undergo a dramatic change in order to secure a financial lifeline»]. ''ABC News'' 7.30 Rapport. 26. januar 2011.</ref> I mai 2013 hadde det ikke blitt enighet, og øyboere ble nødt til forlate øya for å finne arbeid og velferd.<ref> [http://www.smh.com.au/opinion/political-news/welfare-fight-forces-families-from-island-20130504-2izls.html «Welfare fight forces families from island»]. ''Sydney Morning Herald''. 5. mai 2013</ref>

I 2015 avskaffet Australia selvstyret.<ref> [http://www.theguardian.com/australia-news/2015/mar/19/norfolk-island-self-government-to-be-revoked-and-replaced-by-local-council «Norfolk Island self-government to be revoked and replaced by local council»]. ''The Guardian''. 19. mars 2015.</ref><ref>[http://www.theguardian.com/australia-news/2015/may/21/were-not-australian-norfolk-islanders-adjust-to-shock-of-takeover-by-mainland «'We're not Australian': Norfolk Islanders adjust to shock of takeover by mainland»]. ''The Guardian''. 21. mai 2015.</ref> Øya fikk status tilsvarende en australsk kommune og med et lokalt råd. Innbyggerne måtte begynne å betale inntektsskatt, men fikk til gjengjeld tilgang til australske velferdsordninger.<ref>[http://www.abc.net.au/news/2015-03-19/norfolk-island-to-lose-parliament-will-pay-income-tax/6330620 «Norfolk Island residents to pay income tax, parliament will be replaced by local council under Cabinet plan»], ''ABC'', 19. mars 2015.</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Australias delstater og territorier}}
{{Oseania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norfolkøya| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1979]]
[[Kategori:1979 i Oseania]]
[[Kategori:Øyer i Oseania]]
[[Kategori:Øyer i Stillehavet]]