Redigerer Nore stavkirke

{{Infoboks_katedral
| bilde=Nore stavkirke 05.jpg
| bildetekst=«Nóra kyrkja»{{foto|TormodF, 2012}}
| plassering=[[Nore (kommune)|Nore]] i [[Numedal]]
| byggeår=Etter 1167
| endringer=Nytt kor 1683, tverrarmer 1709 og 1714, våpenhus 1723, sakristi 1772
| viettil=
| periode= romansk
| teknikk=stavverk
| materiale= tre
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=åttekantet
| portal=vestportal i skipet, sørportal i koret
| kor=
| skip=[[korskirke]], opprinnelig [[Stavkirke#Enskipede kirker (type A)|enskipet]] av [[midtmasttypen]]
| prekestol=1655 omarbeidet 1731
| døpefont=I kleberstein  med tresokkel
| alter=Alter med dekorert panel og baldakin. Altertavle malt 1704 antakelig av Niels Bagernes nattverdsmotiv
| diverse= 3 gallerier
| kirkegård=Gammel kirkegård
| kategori= Nore stavkirke
}}
<onlyinclude>'''[[Nore stavkirke]]''' ble opprinnelig reist som ei [[Stavkirke#Enskipede kirker (type A)|enskipet stavkirke]] ([[langkirke]]) med [[midtmasttypen|midtmast]], men den har siden blitt både utvidet og ombygd til [[korskirke]]. Kirken ligger i bygda [[Nore (kommune)|Nore]] i dalføret [[Numedal]]<noinclude>, i [[Nore og Uvdal|Nore og Uvdal kommune]] i [[Buskerud fylke]]. Det har vært vanlig å datere [[stavkirke]]n til siste halvdel av [[1100-tallet]]. Deler av konstruksjonen har blitt [[Dendrokronologi|årringdatert]] til år 1167, men dagens stavkirke ble nok først reist noen år senere. Nore stavkirke har kraftig preg av renessanse og rokokko.</onlyinclude> Nore sogn omtales først gang i et diplom datert [[16. juni]] [[1404]] Midgaarden (DN V 435).<ref name="DN V 435"/> 

Nore stavkirke kalles også Nore gamle kirke og har 150 sitteplasser. Kirken ligger rett nord for [[Nore prestegård]] ([[gnr]]. 180/1 i Nore og Uvdal) og har adkomst fra [[fylkesvei 40]] (Norevegen) nordfra, via bro over Norefjorden til [[fylkesvei 2798]] (Fjordvegen), som også har tilkomst fra sørfra via bro over [[Kravikfjorden]] lenger sør i Numedalslågen.

Et stykke ut i siste halvdel av 1800-tallet ble det behov for ei større kirke i sognet, men kirkelyden klarte ikke å bli enige om hvor den nye kirken skulle ligge. Det førte til at det ble bygget to kirker; ei i den nordre delen av sognet ([[Skjønne kirke]]) og ei nær dagens stavkirke ([[Nore kirke]]). Begge disse kirkene sto ferdige og ble innviet i 1880. Planen var å rive stavkirken, men professor [[Lorentz Dietrichson]] kom kirken til unnsetning og det ble bestemt at den skulle bevares på stedet. Han kjøpte den selv i 1888, men to år senere overdro han rettighetene til [[Fortidsminneforeningen]], som fortsatt er eier av Norge stavkirke.

== Kirkestedet ==
[[Fil:P1020700.jpg|miniatyr|venstre|Nore stavkirke{{foto|Nik, 2005}}]]
Nore stavkirke og middelalderske [[kirkegård]] ligger på en slette langs vestbredden av [[Norefjorden]], som utgjør en naturlig del av [[Numedalslågen]]. Kirkegården er omgitt av et steingjerde, som har port mot kirkebakken i vest. I tidligere tider gikk ferdselsåra op Numedalen på vestsiden av fjorden over kirkebakken. På nordsiden av porten inn til kirkegården er det reist ei stenhelle med jernring til å binde hest i. Jernringen har innskriften «Anno 1695 S TORESØN».<ref name="Christie & Christie (udatert)"/>

Det ble foretatt en arkeologisk utgraving under stavkirken i 1968–1969, hvor det ble avdekket graver som var av eldre dato enn stavkirken der. De nyoppdagede gravene synes å være en del av en kristen [[gravplass]] og antyder at det kan ha stått ei kirke der før nåværende stavkirke ble reist. Disse eldre gravene er orientert med fotenden noe mer sørvendt enn graver som har blitt anlagt der i stavkirkens tid, og antyder at en eventuelt eldre kirke på plassen har hatt en litt annen orientering enn dagens stavkirke. Myntfunn fra denne utgravningen bekrefter at kirken var i bruk før andre kvartal av [[1200-tallet]] tok til.<ref name="Christie & Christie (udatert)"/>

== Stavkirken ==
I [[middelalder]]en besto stavkirken av et skip som målte 5 x 6,4 meter og et kvadratisk kor som målte 2,25 x 2,25 meter, med en noe smalere [[apsis]] mot øst. Kirken hadde også opprinnelig svalgang hele veien rundt, inkludert et bislag med hevet tak over skipets vestportal. Midt på skipets to langvegger har det på hver gått ut en 1,2 meter dyp og 2,5 meter bred tverrarm med apsis (0,80 meter i diameter) ytterst. Det har vært uklart om disse tverrarmene er opprinnelige eller om de ble tilført kirken i middelalderen. Kirkens korsformede grunnplanen har tilsammen seksten søyler i midtskipet og fløyene, samt at det midt i skipet står en kraftig søyle med terningkapitel. Midtmasten går fra gulv til møne og er cirka 8 meter høy, med et sirkulært tverrsnitt på cirka 42 cm i diameter. Den har opprinnelig stått på en bjelke som har hatt opplegg i østre og vestre grunnstokk. Bjelken er imidlertid fjernet, og masten hviler nå på et fundament av stein. Fra stavlegjene i skipets 4 vegger går 4 bindbjelker til midtmasten.<ref name="Christie & Christie (udatert)"/>

Biskop [[Jens Nilssøn]] (1538–1600) nevner kirka i sine opptegnelser, da han drar gjennom dalen med sitt følge helt mot slutten av [[1590-årene]] (på sidene 6 og 362).<ref name="Dietrichson (1892)"/> Koret ble utvidet til samme bredde som skipet i 1683, om enn med noe lavere høyde.<ref name="Dietrichson (1892)"/> Det tidligere koret var smalere. Utvidelsen ble utført som [[stavverk]] og med anvendelse av gamle veggplanker.<ref name="Dietrichson (1892)"/><ref name="Christie & Christie (udatert)"/> Kirken har sannsynligvis også opprinnelig hatt svalgang helt rundt, men det stykket med svalgang med frittstående mannshøye søyler som fortsatt sto på kirkes østside i 1886 var av nyere dato og kan ha blitt oppført samtidig med korets utvidelse.<ref name="Dietrichson (1892)"/> Skipets opprinnelige dimensjoner er identiske med skipet i [[Tuft stavkirke]].<ref name="Dietrichson (1892)"/>

Tverrfløyene er oppført i [[lafteverk]] og kan ha hatt avsluttende [[apside]]r og små tårn, mens skipet hadde et større tårn. Det mest unike med kirken er at den alt i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke, det finnes ingen paralleller. Opprinnelig var den imidlertid en enskipet stavkirke av midtmasttypen. Den har en korsformet grunnplan, [[våpenhus]] og sør- og nordfløy. Koret er i samme bredde som skipet. Kirken har en åttekantet takrytter.

Vestportalen i skipet har to utskårne vangeplanker som går fra svill til stavlegje og opptar overstykkene i en not. Åpningen har vært flankert av halvsøyler, men de er blitt forhugget for den nåværende dør, som har sin toppkarm like under halvsøylenes kapiteler. Portaloverstykkene består av tre utskårne planker som er tappet inn i vangenes not. Døren har opprinnelig sittet på innsiden, men slår nå utover. Ombyggingen av døren kan ha skjedd i 1824, da det ble betalt «For at vende Kirkedørene».<ref name="Christie & Christie (udatert)"/>

Koret har sørportal, som kan ha blitt overført dit fra det opprinnelige koret. To vangeplanker bærer et overstykke, men øvre del av overstykket og vangen er skadet av et vindu. Åpningen har vært flankert av lisener med kapiteler, og over kapitelene har vanger og overstykke bevart deler av en arkivolt. Både lisener og arkivolt har hatt plan fremside med skåren dekor som nå er sterkt forhugget.<ref name="Christie & Christie (udatert)"/>

Vinduene er sekundære. Opprinnelig har kirken kun hatt små, cirka 6—7 cm i diameter store, runde glugger, høyt plasserte på veggene for lys innvendig.<ref name="Christie & Christie (udatert)"/> 

Det er foretatt en rekke ombygninger. Fløyene ble ombygget i 1709 og 1714 og koret utvidet i 1683. Kirken fikk våpenhus i 1723 og midt på 1700-tallet ble det bygget sakristi.

== Interiøret ==
Kirken er bygget med gallerier. Vegger, gallerier og søyler ble malt i sterke farger i 1655.

== Fotogalleri ==
<gallery>
Nore stavkirke T070 02 0794.jpg|Midtmasten{{foto|Halvor Vreim / Riksantikvaren}}
Nore stavkirke, detalj av konstruksjonen.jpg|Hjørnestav{{foto|Bohuslen, 2011}}
Nore Stavkirke 05 (15351418766).jpg|Portalen i våpenhuset{{foto|Bosc d'Anjou, 2013}}
Nore stavkirke, utskjæringer på ytterveggen.jpg|Utskjæringer på ytterveggen{{foto|Bohuslen, 2011}}
Nore stavkirke, sett fra sakrestiet.jpg|Sakristiet i [[lafteverk]].{{foto|Bohuslen, 2011}}
</gallery>

{{-}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Christie & Christie (udatert)">Sigrid Marie Christie, Håkon Christie (udatert) [https://norgeskirker.no/wiki/Nore_gamle_kirke Norges kirker: Nore gamle kirke] {{Wayback|url=https://norgeskirker.no/wiki/Nore_gamle_kirke |date=20230301094108 }}. NIKU/KA</ref>

<ref name="Dietrichson (1892)">{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1892 | tittel = De norske stavkirker: Nore kirke | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008 | side = [https://www.nb.no/items/f4b42adc75e507110870f6cb75eba1df?page=433 408–410] }}</ref>

<ref name="DN V 435">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1860 | tittel = Diplomatarium Norvegicum V, brev 435 | utgivelsessted = Norge | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091210003 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091210003?page=319 310–311] }}</ref>
</references>

==Litteratur==
* Anker, Leif ''Middelalder i tre, Stavkirker'' i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
* Anker, Peter, ''Stavkirkene deres egenart og historie'', Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4
* Dietrichson, L., ''De norske Stavkirker'', Kristiania 1892

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|85174}}

{{Kirker i Kongsberg prosti}}
{{Stavkirker}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Nore og Uvdal]]
[[Kategori:Stavkirker]]
[[Kategori:Kirker i Nore og Uvdal]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Buskerud]]
[[Kategori:Rosemalte kirker]]