Redigerer Nordsamisk

{{Infoboks språk
 | region = [[Nordkalotten]]
 | slektskap = [[Uralske språk|Uralsk]]
 | slekt2 = [[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]]
 | slekt3 = [[Finsk-samiske språk|Finsk-samisk]]
 | slekt4 = [[Samiske språk|Samisk]]
 | slekt5 = [[Vestsamiske språk|Vestsamisk]]
 | slekt6 = '''Nordsamisk'''
 | offisielt = {{flagg|Norge|lenke}}<br />{{flagg|Sverige|lenke}}<br />{{flagg|Finland|lenke}}
}}
'''Nordsamisk''' (''davvisámegiella'') er det mest brukte [[samiske språk]]et, og snakkes av rundt nitti prosent av dem som bruker et samisk språk daglig. Nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland. Det er offisielt språk i fylkene [[Troms]] og [[Finnmark]], og er også offisielt språk i åtte norske kommuner som er tospråklige – eller trespråklige – og inngår i [[forvaltningsområdet for samisk språk]]. Språket har sin seneste rettskriving fra 1979.
[[File:WIKITONGUES-_Lene_and_B%C3%B8rre_speaking_Northern_Sami.webm|thumb|Opptak av nordsamisk gjort av Wikitongues og Wikimedia Norge]]
==Utbredelse==
Både mobiliseringa rundt [[Alta-saken]] og et mer tolerant politisk klima førte til ei endring i den norske assimileringspolitikken de siste tiåra av 1900-tallet. I dag er nordsamisk offisielt språk i ett fylke og åtte kommuner i Norge: [[Kautokeino]]/Guovdageaidnu, [[Karasjok]]/Kárášjohka, [[Nesseby]]/Unjárga, [[Tana]]/Deatnu og [[Porsanger]]/Porsáŋgu i [[Finnmark]], og [[Kåfjord]]/Gáivuotna, [[Lavangen]]/Loabák og [[Tjeldsund]]/Dielddanuorri i [[Troms]].

Samer født før ca. 1977 har ikke lært å skrive samisk (etter dagens rettskriving) på skolen, så det er først de siste åra det er blitt rekruttert skrivekyndige samer til ulike administrative stillinger.

I 2008 hadde 997 grunnskoleelever i Norge nordsamisk som førstespråk, mens 573 hadde det som andrespråk.<ref>[https://archive.today/20120526194812/http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=07587 Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen] hos Statistisk sentralbyrå</ref>

==Dialekter==
Nordsamisk består av en rekke dialekter. Det er vanligst å snakke om to dialektgrupper: vestlige dialekter, som tales sør- og vestover fra [[Alta]] og [[Kautokeino]], og østlige dialekter, som tales østover fra [[Porsanger]], [[Tana]], [[Polmak]] og [[Karasjok]].<ref name="Nickel8">Nickel (1990), s. 8.</ref> Noen ganger deles nordsamisk isteden inn i sjøsamisk og innlandssamisk.<ref name="Nickel8" />

==Historie==
:''Se også [[samisk språkhistorie]]''
Den første som beskrev språket var [[Knud Leem]] i ''En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden'' i [[1748]], og i ordbøker i [[1752]] og [[1768]]. En annen tidlig utforsker av det nordsamiske språket var samen [[Anders Porsanger]], som imidlertid ble offer for rasistiske holdninger og den vanlige akademiske forakten for autodidakter, og ikke fikk publisert sine avhandlinger om språket. Det meste av Porsangers verker er gått tapt.

Røttene til dagens rettskriving går tilbake til [[Rasmus Rask]], som etter samtaler med [[Nils Vibe Stockfleth]] i [[1832]] gav ut ''Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges af fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse af Prof. Knud Leems Lappiske grammatica''. Rask gikk inn for et ortofont prinsipp for rettskrivinga. Alle seinere nordsamiske rettskrivinger går tilbake til Rasks system, i motsetning til den [[lulesamisk]]e og [[sørsamisk språk|sørsamiske]] rettskrivinga, som i større grad bygger på svenske og norske ortografiske konvensjoner.

Arven etter Rask viser seg i bruken av [[diakritiske tegn]] på konsonantene. De nordsamiske bokstavene ''č, đ, ŋ, š, ŧ'' og ''ž'' har vært et problem ved maskinskrift fram til innføringa av [[Unicode]].

Både Stockfleth og seinere J. A. Friis publiserte samiske grammatikker og ordbøker, og før Ivar Aasens grammatikk kom ut var nordsamisk langt bedre utforska enn norsk. Rettskrivinga til Friis ble brukt i den samiske bibeloversettelsen, i den første samiske avisa ''[[Sagai Muittalægje]]'' og i [[Norges_Samemisjon#Norsk_Finnemisjon_og_Det_Norske_Lutherske_Finnemisjonsforbund|Finnemisjonen]]s blad ''[[Nuorttanaste]]''. Standardverket i nordsamisk leksikografi, Konrad Nielsens ''Lappisk ordbok'', bruker en egen ortografi.

Fra 1948 ble rettskrivingene i Norge og Sverige slått sammen i den såkalte Bergsland-Ruong-ortografien. Denne ble lite brukt i Norge, i og med at myndighetene her førte en politikk som i praksis forbød samisk som bruksspråk. I Sverige var det undervisning på samisk i Sameskolan; her førtes en aktiv segregasjonspolitikk gjennom den såkalte Lapp ska vara lapp-politikken. I 1979 kom den nåværende nordsamiske rettskrivinga, ei felles rettskriving for alle de tre nordiske landa.

==Rettskriving og uttale==
{{Utdypende artikkel|Uttale av nordsamisk skriftspråk}}

{| cellpadding="4" cellspacing="0"  class="wikitable"
|- align="center"
! A a || [[Á|Á á]] || B b || C c || [[Č|Č č]] || D d || [[D med strek|Đ ]] &#0273; || E e || F f || G g
|- align="center"
! a || á || be || ce || če || de || đe || e || eff || ge
|- align="center"
| {{IPA|/ɑ/}} || {{IPA|/a/}} || {{IPA|/b/}} || {{IPA|/ts/}} || {{IPA|/tʃ/}} || {{IPA|/d/}} || {{IPA|/ð/}} || {{IPA|/e/}} || {{IPA|/f/}} || {{IPA|/ɡ/}}
|- align="center"
! H h || I i || J j || K k || L l || M m || N n || [[Ŋ|Ŋ ŋ]] || O o || P p
|- align="center"
! ho || i || je || ko || ell || emm || enn || eŋŋ || å || pe
|- align="center"
| {{IPA|/h/}} || {{IPA|/i/}} || {{IPA|/j/}} || {{IPA|/k/}} || {{IPA|/l/}} || {{IPA|/m/}} || {{IPA|/n/}} || {{IPA|/ŋ/}} || {{IPA|/o/}} || {{IPA|/p/}}
|- align="center"
! R r || S s || [[Š|Š š]] || T t || [[Ŧ|Ŧ ŧ]] || U u || V v || Z z || [[Ž|Ž ž]]
|- align="center"
! err || ess || eš || te || ŧe || o || ve || ez || ež || 
|- align="center"
| {{IPA|/r/}} || {{IPA|/s/}} || {{IPA|/ʃ/}} || {{IPA|/t/}} || {{IPA|/θ/}} || /u/ || {{IPA|/v/}} || {{IPA|/dz/}} || {{IPA|/dʒ/}}
|}

Nordsamisk har ortofon rettskriving, det vil si at det er samsvar mellom uttale og skrift. Rettskrivinga er likevel noe mindre ortofon enn den [[finsk språk|finske]].

Språket har fem [[vokal]]er, ''[[i]], [[e]], [[a]], [[o]]'' og ''[[u]]'', og disse kan være korte eller lange. Lang a skrives med et eget tegn, ''[[á]]''. ''o'' uttales som i norsk «kom» og ''u'' som i «kum».

Nordsamisk har et stort antall [[konsonant]]lyder, og en har tatt i bruk [[diakritiske tegn]] og tegn fra lydskrift for å uttrykke alle:
*[[c]] (tse) uttales [{{IPA|ʦ}}], som i «vi''ts''»
*[[z]] (eds) uttales [{{IPA|ʣ}}], stemt som i italiensk «''z''ona», eller i engelsk «sen''ds''»
*[[š]] (eš) uttales [{{IPA|ʃ}}], ikke som «sjø» men som i engelsk «''sh''ock»{{tr|er vel bedre med et norsk ord her?}}
*[[č]] (tsje) uttales [{{IPA|ʧ}}], som i engelsk «''ch''arm»
*[[ž]] (edsj) uttales [{{IPA|dʒ}}], som i engelsk «''J''ohn» 
*[[D med strek|đ]] (đe) er en stemt lespelyd, som uttales [{{IPA|ð}}], som i engelsk «''th''an» eller i [[islandsk]] «e''ð''a»
*[[ŋ]] (eŋŋ) uttales [{{IPA|ŋ}}], som i «ga''ng''»
*[[ŧ]] (ŧe) uttales [{{IPA|θ}}] er en ustemt lespelyd, som i engelsk «''th''anks» eller i islandsk «''þ''ú».

Trykket ligger alltid på første stavelsen i ordet.

==Grammatikk==
Nordsamisk har på mange måter utvikla seg lengre bort fra det samiske urspråket enn de andre samiske språka.

Nordsamisk har sju [[kasus]], dersom en regner [[genitiv]] og [[akkusativ]] som to ulike kasus. Genitiv og akkusativ har ikke egne bøyningsmorfem, og kan regnes som én kasus. I tillegg til de grammatiske kasus [[nominativ]] og akkusativ/genitiv brukes lokalkasuser [[illativ]] og [[lokativ]] og de adverbiale kasus [[komitativ]] og [[essiv]]. Til forskjell fra de andre samiske språka har påstedskasus og frastedskasus falt sammen til ett lokativt kasus; ''Kárášjogas'' kan dermed bety både «i Karasjok» og «fra Karasjok». Illativ ''Kárášjohkii'' betyr «til Karasjok».

Andre relasjoner blir uttrykt med [[postposisjon]]er, som ''birra'', «om», og ''haga'', «uten». Eieforhold blir uttrykt ved genitiv av de personlige pronomena: mu fanas, «min båt». Språket har tre grammatiske tall; entall (singularis), totall (dualis) og flertall (pluralis). Så godt som alle konsonantene er med i [[stadieveksling]]systemet, til forskjell fra finsk, der bare p, t og k er gjenstand for stadieveksling.

På nordsamisk uttrykkes nektelse ved hjelp av et eget nektelsesverb + en nektelsesform av hovedverbet. I setningen ''Jeg kommer ikke'' «In boađe» bøyes nektelsesverbet etter person, mens hovedverbet har en fast nektelsesform uavhengig av person. Til sammenligning, kan ''(Jeg) kommer'' uttrykkes som «boađán».

[[Syntaks|Syntaktisk]] bærer nordsamisk preg av langvarig kontakt med germanske språk, med grunnleggende [[SVO-språk|SVO-ordstilling]]. Også når det gjelder ordforrådet er nordsamisk sterkt prega av skandinaviske lånord. Tendensen har tiltatt i seinere år, i takt med utbygging av samiske institusjoner og bruken av samisk på stadig nye områder.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*{{kilde bok | forfatter = Nickel, Klaus Peter | utgivelsesår = 1990 | tittel = Samisk grammatikk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|nb}} [https://jorgal.uit.no Maskinoversetting nordsamisk til norsk]
* {{Språkikon|nb}} [http://sanit.oahpa.no Neahttadigisánit nordsamisk e-ordbok]
* {{Språkikon|se}} [https://oahpa.no Oahpa, nordsamisk e-læringsprogram]
* {{Språkikon|se}} [http://kursa.oahpa.no Kursa, nordsamisk e-læringssti]
* {{Språkikon|nb}} [https://divvun.no/no/korrektur/korrektur.html Nordsamiske retteprogram]
* {{Språkikon|nb}} [https://divvun.no/no/korrektur/speller-demo.html Nordsamisk online ordretteprogram]
* [https://web.archive.org/web/20110219012441/http://www.e-skuvla.no/?dokument=2007-01-06.21:29:39.txt Samisk alfabet](flash-fil)
* [http://gulldalit.se/gulahalan/ Gulahalan] – Interaktivt kurs i nordsamisk (Flash)
* {{Språkikon|nb}} [http://gtweb.uit.no/webdict/index_sme-nob.html Søkbare ordbøker for nordsamisk] {{Wayback|url=http://gtweb.uit.no/webdict/index_sme-nob.html |date=20230401034107 }} og andre språk
* {{Språkikon|nb}} [http://giellatekno.uit.no/cgi/index.sme.nob.html Interaktive ressurser (analyse, språklæring, oversettelse) for nordsamisk]

{{Samiske språk}}
{{Språk i Finland}}
{{Språk i Norge}}
{{Språk i Sverige}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordsamisk| ]]
[[Kategori:Språk i Finland]]
[[Kategori:Språk i Norge]]
[[Kategori:Språk i Sverige]]