Redigerer Nordre Skøyen hovedgård

{{infoboks bygning}}
'''Nordre Skøyen hovedgård''' er en gård i [[Oslo]] i [[Østensjø]] bydel. 

==Gården==
Gården ligger på et høydedrag mellom strøkene [[Høyenhall]], [[Bryn]] og [[Godlia]], og avgrenses av [[Thygesons vei (Oslo)|Thygesons vei]], [[Peter Aas' vei (Oslo)|Peter Aas' vei]] og [[Skøyen allé (Oslo)|Skøyen allé]]. [[Promenaden (Oslo)|Promenaden]] og [[Skøyenbakken (Oslo)|Skøyenbakken]] går inn i parken. Gården har, sammen med Søndre Skøyen gård noen hundre meter lenger syd, gitt navn til strøket [[Skøyenåsen]].

Hovedbygningen er på en og to etasjer i panelt tømmer, med klokketårn og værhane med initialene «I.C», og hadde opprinnelig en sørfløy som imidlertid ble revet i [[1840]].  Omtrent på samme tid ble [[stabbur]]et bygget, også i panelt tømmer. 

Gården eies av [[Oslo kommune]] og brukes som samfunnshus og selskapslokale, drevet av kommunen og noen organisasjoner.

==Parken==
[[File:Utsikt Nordre Skøyen (2016-06-05).jpg|thumb|Friområdene vest for Nordre Skøyen, i retning [[Høyenhall]] og [[Bryn]].]]
[[Fil:Nordre Skoyen krigsminnesmerke.JPG|thumb|right|Krigsminnesmerket{{byline|Helge Høifødt}}]]
Av gårdseiendommen er 135 mål bevart som park, for det meste store plener med trær i randen mot skog og bebyggelse rundt. På høyderyggen går en lang lindeallé bak og parallelt med gårdsbygningen. Flere trær i alleen ble tatt av uvær i juli 2010.<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/article171980-5969.html ''Opprydning satt i gang etter massevelt av trær''. Friluftsetatens hjemmeside, 13. juli 2010] (avlest 1. august 2010)</ref>

Parken er mye brukt til blant annet korpsstevner, og omtales da også som ''Skøyenparken'' (se [[Skøyenparken]] i bydel Ullern).

I hellingen ned mot Høyenhall finnes et minnesmerke over 24 krigsofre fra Bryn- og Østensjødistriktene. Minnesmerket er utført i granitt og bronse av Joseph Grimeland, avduket i 1946, og inneholder relieffer og mannsfigur. Nord for gården står bronseskulpturen «Ung mann planter et tre» av [[Astrid Noack]], utført i 1952 og avduket på nåværende plassering i 1972.

==Historie==
Gården var klostergods i [[middelalderen]]. Blant eierne som klostergods var både [[Oslo bispedømme|Oslo bispestol]] og [[Nonneseter kloster, Oslo|Nonneseter kloster]]. Deler av grunnmuren til hovedhuset er datert tilbake til 1250-tallet. 

Gården het opprinnelig Skodvin.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ostensjo-hist.no/rundt_vannet/RV-artikler-pdf/Brynposten_art.html|tittel=Nordre Skøyen Hovedgård|besøksdato=2022-05-18|verk=www.ostensjo-hist.no|forlag=Østensjø Historielag}}</ref> Den eldste skriftlige kilden som omtaler gården, er [[Biskop Eysteins jordebok|''biskop Eysteins jordebok'']] fra 1396.<ref name=":0" /> 

Nordre Skøyen ble tatt av kongen til [[krongods]] etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen i 1537]], og solgt til private i 1663 for å finansiere [[Frederik III|kongens]] dyre kriger. Etter å ha pantsatt gården ved en rekke anledninger, solgte kongen gården til [[assessor]] (dommer) Knut Franssøn.

Den rike [[sagbruk]]seieren [[Jess Carlsen]] kjøpte gården i [[1750]] og anla det gårdsanlegget vi i hovedsak kan se i dag. Eieren på denne tiden var den politisk aktive [[fylkesmann|stiftsamtmann]] [[Nicolai Emanuel de Thygeson]], venn av blant mange andre prins [[Christian Frederik]] og søskenparet [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. I Thygesons tid hang ett av den hollandske maleren [[Jan van Huysum]]s blomstermalerier på gården. Det var her Henrik Wergeland så det. Wergeland skapte ett av sine vakreste diktverk inspirert av dette maleriet: «Jan van Huysums Blomsterstykke» som han tilegnet den svenske dikteren [[Fredrika Bremer]]. 

Søndre Skøyen gård ble skilt ut da Thygeson ble nødt til å selge gården i [[1842]].

Nordre Skøyen hovedgård ble overtatt av det daværende [[Aker]] kommune i [[1910]], etter at det var foretatt en del tomteutskillelser for boligbygging. Det ble imidlertid rask konflikt om områdets verdi som park og rekreasjonsområde, og storstilte utbyggingsplaner ble stoppet. 

Under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] ble gården rekvirert av Akers [[Nasjonal Samling|NS]]-ordfører [[Edvard Stenersen]] som bolig og det ble foretatt en del lite vellykkede ombygginger inne i hovedhuset,<ref name="NS" /> til tross for at huset var fredet allerede i [[1924]]. Fra 1953 har gården hatt nåværende bruk.

==Kulturminne==
Nordre Skøyen hovedgård er et kulturminne og har nummer 86201 i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Nordre Skøyen hovedgård (Østre), Gårdstun|url=http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=86201|avis=Kulturminnesøk|besøksdato=2022-05-18|språk=nb-NO|dato=}}</ref> I 2012 ble hele anleggets eksteriør totalrehabilitert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423110649|tittel=Gammel gård i ny drakt|besøksdato=2022-05-18|dato=2013-06-15|fornavn=Nina Schyberg|etternavn=Olsen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref name=":1" />

==Referanser==
<references>
<ref name="NS">«[https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/tobias2018.pdf Akermuseet - lokalmuseet som hverken Aker eller Oslo ville ha]» i ''Tobias'' (2018), ''Aker kommunen som forsvant''.</ref>
</references>

==Litteratur==
* [[Oslo byleksikon]]
*[https://web.archive.org/web/20130603102100/http://www.aho.no/Global/Dokumenter/Forskning/Avhandlinger/Hvinden-Haug_web.pdf Hvinden-Haug, Lars Jacob, ''Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733'', Doktoravhandling, AHO, 2008. S. 355-70] (avlest 25. oktober 2009)

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Oslo]]
[[Kategori:Parker i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Østensjø]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Østensjø]]