Redigerer Nordmenn i Australia

Nordmenns tilstedeværelse i Australia har fulgt i kjølvannet av den europeiske oppdagelsen og koloniseringen av det som ble kalt ''[[Terra Australis Incognita]] (det ukjente landet i sør), ''fra 1600-tallet til vår egen tid.

== Nordmenn i dag ==
Ved [[Folketellinger|folketellingen]] i 2011 var det 3707 norskfødte i [[Australia]]. Byene [[Sydney]] og Melbourne har størst antall norskfødte innbyggere. Til sammen oppga omkring 23 000 personer at de hadde én eller flere norske forfedre.<ref>Census of Population and Housing, utført 9. august 2011. http://www.abs.gov.au/census</ref>

Mange av nordmennene som i dag bor i Australia er studenter. I studieåret 2013-14 var det 1940 norske grads- og delstudenter med støtte fra [[Lånekassen]] ved australske høyere læresteder.<ref>{{Kilde www|url = http://www.lanekassen.no/Toppmeny/Om_Lanekassen/Statistikk/utdanning-i-utlandet-2012-2013/studenter-i-utlandet-2012-2013/|tittel = Studenter i utlandet.|forfattere = |dato = |forlag = Lånekassen|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20141112123426/http://www.lanekassen.no/Toppmeny/Om_Lanekassen/Statistikk/utdanning-i-utlandet-2012-2013/studenter-i-utlandet-2012-2013/|arkivdato = 2014-11-12}}</ref>

I Sydney er det norsk [[sjømannskirke]] i bydelen Balgowlah, nær Manly. Det finnes også to norske klubber i Australia: [[Norwegian Club of Queensland]] og [[Friends of Norway]] i [[Victoria (Australia)|Victoria]]. I [[Western Australia]] og hovedstaden [[Perth (Australia)|Perth]], har det vært en økende tilstedeværelse av norske bedrifter de senere årene, som følge av veksten i olje- og gassindustrien. Norge har ambassade i hovedstaden [[Canberra]]. Norsk ambassadør er for tiden [[Unni Kløvstad]].

== De første nordmennene ==
Den første nordmannen som kom i kontakt med Australia, var sannsynligvis en sjømann i hyre hos [[Det nederlandske ostindiske kompani]]. En sjømann kalt Joris Claesen fra [[Båhuslen|Båhus]] - som den gang tilhørte Norge - var med under [[Abel Tasman]]s ekspedisjon til [[Tasmania]] (Van Diemen's Land) i 1643.<ref name=":0" /> 
[[Fil:Eidsvold, Queensland.jpg|thumb|Et skilt ønsker velkommen til landsbyen Eidsvold i Queensland (2011). Stedet har sitt navn etter en sauefarm etablert av brødrene Charles og Thomas Archer i 1848.]]
Det var imidlertid først på 1800-tallet at personer fra Norge begynte å etablere seg i Australia. Mest kjent er brødrene Archer. Familien Archer kom fra [[Perth (Skottland)|Perth]] i [[Skottland]], men emigrerte til [[Larvik]] i 1825. De 13 barna til Julia og William Archer vokste helt eller delvis opp i Larvik, og alle de ni sønnene tilbragte deler av livet sitt i Australia. Skipsbyggeren [[Colin Archer]] (1832–1921) var en av dem. To av Colins storebrødre, [[Charles Archer|Charles]] (1813–1862) og [[Thomas Archer]] (1823–1905), grunnla sauefarmen [[Eidsvold]] i det nåværende [[Queensland]] i 1848. De har også etterlatt seg andre "norske" stedsnavn som Telemark, Mount Sleipner og File-Fjeld. Flere av brødrene Archer markerte seg i australsk næringsliv og politikk.<ref>{{Kilde bok|tittel = Over earth and ocean : the Archers of Tolderodden and Gracemere: a Norse-Australian saga 1819–1965|etternavn = McDonald|fornavn = Lorna|utgiver = University of Queensland Press, Central Queensland University Press|år = 1999|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref>

== Norske straffanger ==

Blant de mer enn 165.000 personene som ble sendt til Australia som straffanger, var det minst to nordmenn: [[Knud Bull|Knud Geelmuyden Bull]] (1811-1889) og Peter Schmidt fra Bergen. I 1846 ble de dømt i London for forsøk på å forfalske et stort parti norske hundredalerselder. Straffen lød på 14 års deportasjon. Bull og Schmidt ble først sendt til [[Norfolk Island]], senere til kolonien Van Diemen's Land (Tasmania). Knud G. Bull - lillebror av fiolinisten [[Ole Bull]] - malte seg til frihet, som [[Ragnar Kvam jr.]] skriver i boken Straffen.<ref>{{Kilde bok|tittel = Straffen|etternavn = Kvam jr.|fornavn = Ragnar|utgiver = Gyldendal|år = 1999|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Bull var en dyktig portrett- og landskapsmaler, og dette var kompetanse eliten på Tasmania etterpurte. Han fikk sin fulle frihet i 1853, og to år senere representerte nordmannen kolonien der han nå bodde med to motiver på verdensutstillingen i Paris.

== Norsk migrasjon til Australia ==
Det har funnet sted en begrenset, men kontinuerlig [[utvandring]] fra Norge til Australia fra gullrushet i [[Victoria (Australia)|Victoria]] og [[New South Wales]] på begynnelsen av 1850-tallet og fram til tiden etter [[andre verdenskrig]]. I perioder har regionale og nasjonale myndigheter i Australia tilbudt reisestøtte til nordmenn som har ønsket å emigrere. For eksempel ble det på 1870-tallet organisert gruppeutvandring fra Norge, via [[Hamburg]] i [[Tyskland]], til kolonien [[Queensland]]. Omkring 750 nordmenn reiste til Australia i 1870-årene gjennom dette systemet.<ref>{{Kilde www|url = https://www.duo.uio.no/handle/10852/34456|tittel = A Norwegian Waltz : Norwegian Immigration and Settlement in Queensland 1870-1914|forfattere = Fredrik Larsen Lund|dato = 2012|forlag = Universitetet i Oslo}}</ref> Denne utflyttingen kan blant annet avleses i [http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3?k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&bosted=&fodestad=&fodselsdato=&fodselsaar=&alder=&stilling_stand=&familiestilling=&utreisedato=&reisemal=&ankomstdato=&linje=&skip=&agent=&pass=&nytt_yrke=&aarsak=&utreisehavn=&ekspdato=&kontraktdato=&herred=&fogderi=&prgjeld= emigrantprotokollene]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra [[Statsarkivet i Oslo]].

Likevel er det sjøfolk som har utgjort det største bidraget til norsk innvandring i Australia. Det er grunn til å tro at flere tusen norske sjømann har gått i land i Australia og blitt værende der. Mange av dem rømte i land. Omkring 2000 norske sjømenn stakk av i Melbourne i tiden fra rundt 1880 til 1915.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år|etternavn = Lund|fornavn = Fredrik Larsen|utgiver = Vega forlag|år = 2014|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> En av de norske sjømennene som slo seg ned i Australia, var [[Niels Hertzberg Larsen]] fra Tromøya ved Arendal, faren til dikteren [[Henry Lawson]].

== Kraftutbygging etter krigen ==
Etter andre verdenskrig, satset Australia på modernisering og industrialisering, blant annet gjennom det storstilte utbyggingsprosjektet [[Snowy Mountains Hydro-Electrical Scheme]]. Den norske ingeniøren [[Olaf Trygve Olsen]] er regnet som en av hjernene bak prosjektet, som innebar å sikre vanntilgang til landbruk og industri samt bedret kraftforsyning gjennom konstruksjon av en rekke kraftstasjoner i fjellområdet [[Snowy Mountains]]. I 1951 fikk det norske selskapet [[Fredrik Selmer|F. Selmer A/S]] kontrakt på å bygge ut en dam, en rørgate og en kraftstasjon ved [[Guthega]] i Snowy Mountains. En del av avtalen var til å begynne med at 90 prosent av arbeidskraften skulle hentes utenfor Australia. Selmer rekrutterte ca. 450 medarbeidere i Norge, som reiste til Australia for å jobbe i Snowy Mountains i tre år. En del av nordmennene bosatte seg permanent i Australia. Antallet er usikkert, men det dreier seg trolig om noen titall personer.<ref name=":0"/>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utvandring fra Norge]]
[[Kategori:Australiere av norsk opphav| ]]