Redigerer Nordmarka

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks geografi
|zoom = 8
}}
[[Fil:Bjerknes skikart 1890.jpg|thumb|Skikart over Nordmarka, verdens første, utgitt i 1890 av [[Ernst Bjerknes]]]]
[[Fil:Svarttjernshøgda.jpg|thumb|[[Svarttjernshøgda]]]]
'''Nordmarka''' er et stort skogsområde nord for [[Oslo]], som ligger i deler av kommunene [[Oslo]], [[Hole]], [[Ringerike]], [[Jevnaker]], [[Lunner]] og [[Nittedal]]. Skogdriftselskapet [[Løvenskiold–Vækerø]] eier store deler av Nordmarka. Et viktig unntak er [[Frognerseterskogen]], som opprinnelig tilhørte [[Frogner Hovedgård]] og som ble solgt til nåværende Oslo kommune i 1889 og dermed ble den første kommunalt eide skogen i Oslo. Særlig Frognerseterskogen er i dag et populært friluftsområde.

==Geografi==
Nordmarka er den største og mest sentrale delen av [[Oslomarka]]. Nordmarkas høyeste punkt er [[Svarttjernshøgda]] (717 moh) i Jevnaker. I sør grenser Nordmarka til tettstedet Oslo ved [[Maridalsvannet]]. Søndre del av Nordmarka grenser til [[Bærumsmarka]] i vest og [[Lillomarka]] i øst. Nordover strekker Nordmarka seg  til [[Roa]]  og [[Jevnaker]]. Vest for [[Langlielva|Langlivassdraget]] og [[Spålen]] grenser Nordmarka til [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]]. Østre grense er [[Nittedal]] mot [[Romeriksåsene]] og Lillomarka.

Berggrunnen tilhører [[Oslofeltet]] og består for en stor del av [[nordmarkitt]]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/bergarter/fylkesstein/oslo.html|tittel=Fylkesstein for Oslo: Nordmarkitt|besøksdato=9. oktober 2021|dato=26. august 2014|forlag=UiO, Naturhistorisk museum|sitat=Nordmarkitt og syenitt opptrer over store områder fra Grorud og nordvestover gjennom Nordmarka. De dekker et område på ca. 1400 km2 i Oslofeltet, det nest største for alle dypbergartene her.}}</ref>

===Naturvernområder===
[[Fil:Kikut.jpg|thumb|[[Kikutstua]]]]
<div style="column-count:2; -moz-column-count:2">
* [[Blankvann landskapsvernområde]]
* [[Kulpåsen naturreservat]]
* [[Langvassbrenna naturreservat]]
* [[Maridalen#Maridalen landskapsvernområde|Maridalen]]
* [[Spålen-Katnosa naturreservat]]
</div>

===Gårder, hytter og serveringssteder i Nordmarka===
<div style="column-count:2; -moz-column-count:2">
* [[Bjørnholt (Nordmarka)|Bjørnholt]], Oslo
* [[Blankvannsbråten]], Oslo
* [[Finnstad gård]], Ringerike og Jevnaker
* [[Katnosa gård]], Lunner
* [[Kikutstua]], Oslo
* [[Kobberhaughytta]], Oslo
* [[Skjennungstua]], Oslo
* [[Slaktern]], Oslo
* [[Sinnerdammen]], Ringerike
* [[Tryvannstua]], Oslo
* [[Tverrsjøstallen]], Jevnaker
*[[Ullevålseter]], Oslo
</div>

===De største vannene i Nordmarka===
<div style="column-count:2; -moz-column-count:2">
* [[Maridalsvannet]], 3,71 km²
* [[Gjerdingen]], 2,93 km²
* [[Sandungen (Oslo)|Sandungen, Store]], 2,52 km²
* [[Katnosa]], 2,23 km²
* [[Hakkloa]], 2,02 km²
* [[Harestuvatnet]], 2 km²
* [[Helgeren]], 1,82 km²
* [[Mylla]], 1,69 km²
* [[Bjørnsjøen]], 1,63 km²
* [[Fyllingen (Nordmarka)|Fyllingen]] (Østre og vestre), 1,54 km²
* 
</div>

===De høyeste toppene i Nordmarka===
[[Fil:Rughaugen.jpg|mini|Utsikt østover fra Rughaugen]]
Høydeangivelsene følger «[[Norgeskart]]» fra [[Statens kartverk|Kartverket]] og er i hele [[meter]].

<div style="column-count:2; -moz-column-count:2">
* [[Svarttjernshøgda]], Jevnaker, 717 [[moh]].
* [[Helgehaugen]], Jevnaker, 707 moh.
* [[Lamannshaugen]], Jevnaker, 706 moh.
* [[Venehaugane]], Lunner, 693 moh.
* [[Kollern]], Lunner, Jevnaker, 689,3 moh
* [[Ballangrudsæterhøgda]], Lunner, 681 moh.
* Ålsjøknarten, Lunner, 679 moh.
* Fjellsjøhøgda, Lunner, 659 moh.
* Pershusfjellet, Jevnaker, 650 moh.
* Grasdalskollen, Jevnaker, 642 moh.

</div>

==Historie==
[[Fil:Frognersæteren - NB MS G4 0545.jpg|thumb|Frognerseteren ca. 1900.{{byline|Marthinius Skøien}}]]
[[File:7206. Fra Frognersæteren - no-nb digifoto 20140313 00118 bldsa FA0801 (cropped).jpg|thumb|Skiløpere og akere på Frognerseteren 1901.{{byline|Olaf Martin Peder Væring}}]]
''Nordmarcken'' ble første gang angitt på et kart fra 1757 over det «Gothaltsche Kaaber Werkkets Circumference», et kart som også omfatter indre del av [[Oslofjorden]] og deler av bygdene vest og øst for nåværende Oslo kommune. I 1760 tegnet samme kartograf etter oppdrag fra de største skogeierne [[Christian Ancher]] og ''Jens Hiort'' et kart over deres «Skove NORDMARCKEN kaldet». Sannsynligvis ble navnet tatt i bruk av folk i [[Aker]]-bygda i en tid da «mark» betød ''skog''. Nordmarka har hatt stor økonomisk betydning på grunn av skogen. Mesteparten av området tilhørte [[Nordmarksgodset]], som har gått i arv i samme slekt fra Christian Ancher frem til [[Løvenskiold]]-slekten i dag. Unntaket var bl.a. [[Frognerseteren|Frognerseterskogen]] (tidligere kalt Trevollskogen), som tilhørte [[Frogner Hovedgård]] og dens forskjellige eiere.

Fra midten av 1800-årene ble Nordmarka et utfartssted for jegere, fiskere og fotturister fra byen Christiania. Da [[skiidrett]] ble vanlig blant byfolk i slutten av århundret, ble Nordmarka snart det mest populære sted for skiturer. Kristiania kommune bidro sammen med private idealister til å legge forholdene til rette for skiløpere gjennom ''Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen'', stiftet i 1888. Selskapet oppførte skistuer og spisesteder på [[Holmenkollen]], og kommunen kjøpte i 1889 [[Frognerseteren]] og oppførte i 1891 restauranten der, tegnet av kommunearkitekt [[Holm Munthe]]. Det store gjennombruddet for utfart til Nordmarka både sommer og vinter kom ved åpningen av [[Holmenkollbanen]] i 1898. I 1890 utga ingeniør [[Ernst Bjerknes]] ''Kart over Nordmarken og Sørkedalen for Skiløbere og Turister'' i målestokk 1 : 30000, verdens første skikart.  

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:L-sten.jpg|mini|Plakett på hytteveggen, L-sten]]
L-sten er navnet på en hytte som ligger på Vidvangen på [[Krokskogen (Oslomarka)|Krokskogen]]. Navnet har bakgrunn i en sten som ligger akkurat i hjørnet mellom de tre fylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Hytten ble bygget av noen ivrige turfolk, som hadde stiftet den uformelle klubben «Poseklubben». Etter forskjellige opplevelser med sovepose på ulike turer, fikk de kjøpt en tomt langt oppe i skogen. Hytten ble bygget i 1938-1939, og ble så vidt tatt i bruk før andre verdenskrig. Under krigen brukte blant annet Forsvarets Overkommando hytten til møte mellom [[Milorg]]s sentrale Ledelse på hytten, som lå godt gjemt. Instruktører og radiotelegrafister i motstandsbevegelsen ble utdannet her. Det fortelles at tyskerne visste om hytten, men klarte aldri å finne den. Hytten var så sent bygget at den ikke eksisterte på datidens karter. Under et søk ble tyskerne også forledet av eieren på Kampen gård.

==Nordmarka som adresse==
«Nordmarka» brukes som gateadresse for en rekke eiendommer spredt over et stort område i marka.<ref name="Oslo kommune (2014)"/>

== Se også ==
* [[Mark (grenseområde)|Mark]]
* [[Markaloven]]
* [[Sørmarka (Oslomarka)|Sørmarka]]
* [[Østmarka]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Oslo kommune (2014)">{{Kilde www
 |ref = Oslo kommune (2014)
 |url = http://www.oslo.kommune.no/om_oslo_kommune/bydelsoversikt/article86125-7808.html«
 |tittel = Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)
 |besøksdato = 2015-08-22
 |utgiver = Oslo kommune
 |dato = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20140729175805/http://www.oslo.kommune.no/om_oslo_kommune/bydelsoversikt/article86125-7808.html%C2%AB
 |arkivdato = 2014-07-29
 |url-status=død
 }}</ref>
</references>

==Litteratur==
*Abel, Egil Collett. ''Nordmarksfolk. Plasser og slekter gjennom 300 år''. Grøndahl & Søn Forlag A.S. 1985. {{ISBN|82-504-0773-3}}
*Bruun, Carl Christian Gustav. ''Fra Nordmarken – Fotturer i Nordmarka og på Krokskogen 1867-1890''. Henning Østberg (red.). Bibliofilklubben 2008. {{ISBN|978-82-997118-2-1}}
*Christensen, Trygve. ''Nordmarkas skiløpere – noen av dem''. Eget forlag Sørkedalen/Oslo 2007. {{ISBN|978-82-992916-4-4}}
*Grimstad, Sverre: ''Nordmarka – merker og mysterier''. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. {{ISBN|978-82-7981-053-7}}
*Holtvedt, Reidar. ''Fra Nordmarka og Krokskogen''. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo 1972. {{ISBN|82-03-05088-3}}
*Haakenstad, Helge. ''Vandringer i Nordmarka''. Topografisk forlag, 2003. {{ISBN|978-82-7981-027-8}}
*Jensen, Kai; Børretzen, Odd. ''Mitt Nordmarka''. Orion, 2005. {{ISBN|978-82-458-0698-4}}
*Lange, Ove. ''NORDMARKA og Nordmarksgodsets historie''. Dreyer Forlag, Oslo, 1966. 
*[[Tallak Moland|Moland, Tallak]]. ''Historien om Nordmarka: gjennom de siste 200 år''. Christiania forlag, 2006. {{ISBN|978-82-997321-0-9}}
*Pettersen, Marius Nergård. ''Markas 150 beste skiturer''. Tun forlag 2007. {{ISBN|9788252931662}}
*Revil, Bjørn. "Markaguiden" Gyldendal 2008. {{ISBN|978-82-05-37903-9}}
*Ryvarden, Leif. ''NORDMARKA langs vann og grønne skoger''. N.W Damm & Søn AS 2000. {{ISBN|82-512-0544-1}}
*Raabe, Gunnar. ''Nordmarka og Krokskogen – sommer og vinter''. Cammermeyers Boghandel 1947
*Herre, Bernhard. ''En Jægers Erindringer''. 1849, ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022400089 Ebok fra bokhylla)]

== Eksterne lenker ==
* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tob2004-3.pdf Artikkel: De første turistkart for Nordmarka]
* [http://www.skiforeningen.no/markadb/showarea.cgi?id=6 Nordmarka nord ] {{Wayback|url=http://www.skiforeningen.no/markadb/showarea.cgi?id=6 |date=20081220024819 }} og [http://www.skiforeningen.no/markadb/showarea.cgi?id=7 Nordmarka syd] {{Wayback|url=http://www.skiforeningen.no/markadb/showarea.cgi?id=7 |date=20110128185014 }} i Skiforeningens Markadatabase
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmarka| ]]
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Holes geografi]]
[[Kategori:Norderhovs geografi]]
[[Kategori:Jevnakers geografi]]
[[Kategori:Lunners geografi]]
[[Kategori:Nittedals geografi]]
[[Kategori:Buskeruds geografi]]