Redigerer Nordlige Canada

[[Fil:Canada territories map.png|300px|thumb|right|Nordlige Canada, politisk definert til å omfatte (fra vest til øst) [[Yukon]], [[Nordvestterritoriene]] og [[Nunavut]].]]'''Nordlige Canada''' er den gigantiske, nordligste [[region]]en i [[Canada]], og en variabelt definert [[subregion]] etter [[geografi]] og [[politikk]].

==Definisjoner og anvendelse==
En politisk definisjon av regionen omfatter [[Provinser og territorier i Canada|Canadas tre territorier]]: [[Yukon]], [[Nordvestterritoriene]] og [[Nunavut]] (som inkluderer alle øyene i [[Hudsonbukten]]). En alternativ definisjon, basert på [[fysisk geografi]], er den delen av landet som er nord for [[tregrense]]n (en definisjon som inkluderer Canadas geografiske sentrum): den omfatter mesteparten av Nunavut og de nordligste delene av Nordvestterritoriene, Yukon, [[Quebec]], [[Ontario]], [[Manitoba]] og [[Labrador]].

Disse definisjonene avhenger likevel av [[nordisitet]]en, et vanlig mål som alle de arktiske territoriene bruker. Canada, et land i det nordlige [[Nord-Amerika]] hvis befolkning er konsentrert langs grensen til [[Amerikas forente stater|USA]], blir ofte omtalt for å ikke ha et ''sør''.  Derfor blir den sørlige delen av Canada vanligvis bare oppfattet som et sørlig punkt når det sammenlignes med regionene i nord.

==Territorialt==
[[Fil:Arctic.svg|300px|thumb|right|Nordlige Canada (avbildet til venstre) på et kart av den [[nordlige polarsirkel]]en.]]
Canada har gjort krav på den [[Arktis|arktiske]] delen mellom 60°W og 141°W<ref>[http://atlas.gc.ca/site/english/maps/historical/territorialevolution/1927/1 Atlas av Canada – Territorialsk utvikling, 1927] {{Wayback|url=http://atlas.gc.ca/site/english/maps/historical/territorialevolution/1927/1 |date=20120509193315 }}</ref> [[Meridian|lengdegrader]] siden [[1925]], som strekker seg hele veien nordover til [[Nordpolen]]: [[Det kanadiske polararkipelet|alle øyene]] i denne regionen er kanadisk territorium og Canadas [[territorialfarvann]] omringer disse øyene. Hvem som har territoriale rettigheter i denne regionen er et omstridt tema. Både Canada og [[Sovjetunionen]]/[[Russland]] har lenge hevdet at deres territorier strekker seg helt ut mot Nordpolen, med henvisninger til [[sektorprinsippet]]. [[Amerikas forente stater|USA]] bruker ikke sektorprinsippet, og gjør derfor ingen forsøk på å få retten til den arktiske kysten i [[Alaska]]. Canada møter også motstand fra [[Danmark]]/[[Grønland]], som hevder at visse territorier på Nordpolen går under deres [[kontinentalsokkel]]. Både sivile og militære utenlandske skip har rett på [[uskyldig gjennomfart]] i territorialfarvannene til en kyststat, så lenge de følger betingelsene i [[havrettskonvensjonen]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.globelaw.com/LawSea/ls82_1.htm |tittel=Havrettskonvensjonen |besøksdato=2007-08-01 |arkiv-dato=2010-05-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100528115236/http://www.globelaw.com/LawSea/ls82_1.htm |url-status=yes }}</ref> Retten til uskyldig gjennomfart gjelder derimot ikke i innenlandske farvann, noe som også inkluderer vannområder mellom små øygrupper. Uenigheten om sektorprinsippet omkring Nordpolen og om definisjonen av internasjonale farvann i Arktis, ligger bak de store sprikene i deres krav på diverse områder der. Danmark, Russland og [[Norge]] har også gjort forsøk på territorier i Arktis, akkurat som Canada, men møter motstand fra [[EU]] og USA.

Dette er spesielt viktig i [[Nordvestpassasjen]]. Canada hevder at passasjen er den del av landets territorialfarvann, fordi den ligger innen 20 km fra kanadiske øyer; USA hevder at den ligger i [[internasjonalt farvann]]. Is og lave temperaturer gjør at dette området foreløpig har liten nytteverdi, men den [[global oppvarming|globale oppvarmingen]] kan komme til å gjøre passasjen mer tilgjengelig for skipsfart, noe som bekymrer den kanadiske regjering og innbyggere.

Tilsvarende, den omstridte øya [[Hans Ø]] (med Danmark) i [[Naresstredet]], som ligger vest for Grønland, kan være kritisk for fremtidig kanadisk suverenitet i nord.

==Topografi==
Mesteparten av Arktis består tilsynelatende bare av [[drivis]] og [[tundra]] nord for tregrensen, men man finner flere geologiske regioner av forskjellige slag: [[Inuittregionen]] (med fjellkjedene [[British Empire Range]] og [[United States Range]] på [[Ellesmereøya]]) omfatter det nordligste fjellområdet i verden, og er geologisk sett veldig annerledes enn den arktiske regionen. (som består i all hovedsak av [[lavland]]). Lavlandene i Arktis og [[Hudsonbukten]] er en stor del av den geografiske regionen som vanligvis regnes som en del av [[Det kanadiske skjold]] (i motsetning til det geologiske området). Underlaget i Arktis består hovedsakelig av [[permafrost]], noe som gjør bebyggelser vanskelig og ofte risikabelt, og jordbruk tilnærmet umulig.

Det arktiske [[tilsigsfelt|tilsigsfeltet (eller nedbørsfeltet)]] drenerer de nordlige delene av Manitoba, [[Alberta]] og [[Britisk Columbia]], mesteparten av Nordvestterritoriet og Nunavut, så vel som deler av Yukon, inn i [[Nordishavet]], som inkluderer [[Beauforthavet]] og [[Baffinbukta]]. Med unntak av Canadas lengste elv, [[Mackenzie (elv)|Mackenzie]], har dette tilsigsfeltet blitt lite brukt til [[hydroelektrisitet]]. Elvene [[Peace (elv)|Peace]] og [[Athabasca (elv)|Athabasca]], samt [[Great Bear Lake]] og [[Great Slave Lake]] (henholdsvis den største og nest største innsjøen i Canada) er viktige deler av det arktiske tilsigsfeltet. Hver av disse slår seg etterhvert sammen med Mackenzie slik at det dermed drenerer mesteparten av det arktiske tilsigsfeltet.

==Befolkningsgeografi==
Hele regionen er veldig tynt befolket, med omtrent 101 000 mennesker<ref name="06census">{{Kilde www |url=http://www12.statcan.ca/english/census06/data/popdwell/Table.cfm?T=101 |tittel=Population and dwelling counts, for Canada provinces and territories, 2006 and 2001 censuses - 100% data |besøksdato=2007-08-01 |arkiv-dato=2008-02-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080213160312/http://www12.statcan.ca/english/census06/data/popdwell/Table.cfm?T=101 |url-status=død }}</ref> boende i dette området &mdash; som er større enn [[Vest-Europa]] i areal. Det er sterkt beriket med [[naturressurs]]er, men disse er i de fleste tilfeller for dyre å utvinne, samt at de ligger i ufordervede områder, slik at det ikke er verdt bryet. Selv om [[BNP]] per innbygger er høyere enn de andre stedene i Canada, er det likevel en fattig region. Dette er grunnet ekstremt høye kostnader på forbruksvarer. De blir derfor kraftig subsidiert av den kanadiske stat.

Urinnbyggerne i Nordlige Canada utgjør omtrent halvparten av Canadas [[inuitter]]. Regionen har også flere grupper av «[[First Nations]]», hovedsakelig [[chipewyan]]ske folk. Omtrent 69% av befolkningen i de tre territoriene er urinnbyggere, og hver av disse territoriene har en større andel urinnbyggere enn noen av de andre provinsene i Canada. Nylig har det også kommet mange innvandrere fra hele verden; Yukon er det territoriet med høyest prosent innfødte.<ref>{{Kilde www |url=http://www12.statcan.ca/english/census01/products/highlight/Aboriginal/Page.cfm?Lang=E&Geo=PR&View=1a&Table=2&StartRec=1&Sort=14&B1=Distribution01&B2=Total |tittel=Aboriginal Identity Population, Percentage Distribution, for Canada, Provinces and Territories - 20% Sample Data from the 2001 Census |besøksdato=2007-08-01 |arkiv-dato=2008-03-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080311025139/http://www12.statcan.ca/english/census01/products/highlight/Aboriginal/Page.cfm?Lang=E&Geo=PR&View=1a&Table=2&StartRec=1&Sort=14&B1=Distribution01&B2=Total |url-status=yes }}</ref>

==Nyere tid==
[[Fil:Downtown Yellowknife 2.jpg|thumb|right|[[Yellowknife]]s skyline. Nordlige Canada har nylig hatt en voldsom ekspansjon, som en følge av de store naturressursene og befolkningsveksten i byene.]]

I hundrevis av år har dette området blitt ansett som det største «ubefolkede» området i verden. De siste 20 årene (og spesielt de siste 5), derimot, har man opplevd en kraftig ekspansjon i tråd med resten av Canada. Selv om det ikke når opp til samme skala, har byer og tettsteder hatt en befolkningsvekst man ikke har sett på flere tiår. [[Yellowknife]] har blitt et sentrum for [[diamant]]produksjon for hele Canada (som har blitt et av verdens 3 ledende land på diamanter). Byen har også utviklet sin egen skyline, noe som er helt nytt så langt nord.

Et annet resultat av den økende diamantproduksjonen er Nordvestterritorienes økning i inntekt per innbygger. Denne ligger nå på $95 000, noe som setter dem på toppen av verdenslisten, foran [[Luxembourg]].

Den kanadiske [[folketelling]]en i 2006 viste at de tre territoriene hadde mer enn 100 000 innbyggere, for første gang i kanadisk historie.<ref name="06census" />
[[Fil:Whitehorse Yukon.JPG|right|thumb|[[Whitehorse]] Sentrum sett fra østsiden av Yukonelva.]]

==Se også==
* [[Nordlige polarsirkel]]
* [[Tregrense]]
* [[Canadas geografi]]
* [[Regioner i Canada]]
* [[Provinser og territorier i Canada]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Canadas geografi]]
[[Kategori:Subregioner]]
[[Kategori:Polarområdene]]
[[Kategori:Arktis]]