Redigerer Nordlandsslekt

[[Fil:Erasmus BK Zahl.jpg|thumb|[[Handelsmann]] og [[væreier]] [[Erasmus Zahl|Erasmus B.K. Zahl]] var en typisk representant for nordlandsslektene. Som sådan ble han foreviget gjennom [[Knut Hamsun]]s karakter ''Mack''.{{Byline|fotograf Finne}}]]
[[Fil:Lovøygården.JPG|thumb|Nordlandsslekter forbindes ofte med de tallrike [[borgerleie]]ne i landsdelen. På [[Lauvøya (Dønna)|Lauvøya]] satt blant andre slektene [[Jentoft]] og [[Hveding]].{{Byline|Commons-bruker ''Knut''}}]]
'''Nordlandsslekt''' er et begrep som viser til eldre slekter av [[borger|borger-]] eller [[prest]]estand i [[Nordlandenes amt|Nordlandene]], det vil si dagens [[Nordland]] og [[Troms]], samt [[Finnmark]]. Disse slektene hørte til de ledende samfunnslag i landsdelen.<ref name="Ytreberg"/>

== Forklaring av begrepet ==
Det finnes ingen fastsatt måte å avgrense hvilke slekter som får kalles nordlandsslekt. Noen kjennetegn er at de kjennes fra århundrene før 1800-tallet, at de bodde på landet og hadde borgerlig levemåte og yrke, at de inngikk ekteskap med hverandre, at de bar faste slektsnavn, noe som de færreste nordlendinger hadde, og at de veldig ofte hadde røtter i utlandet, særlig i [[Danmark]] og [[Slesvig-Holsten|Hertugdømmene]].

Flere nordlandsslekter er til dels inngående skildret i nedtegnelser fra blant annet 1700- og 1800-tallet.<ref name="Ytreberg"/> Blant disse er reisebeskrivelser forfattet av [[Gustav Peter Blom]], svenskene Johan Erik Forsström, Sven Nilsson og J.W. Zetterstedt, tyskeren [[Leopold von Buch]] og engelskmennene [[baronett]] [[Arthur de Capell Brooke]] og [[Frederick Metcalfe]]. Disse slektenes kultur, blant annet væremåte, selskapsliv og dans, skilte seg fra almuens.

Det heter seg at alle nordlandsslekter lar seg føre tilbake til [[adel]]sslekten [[Benkestok]]. Ikke alle, men likevel en lang rekke nordlandsslekter nedstammer [[kognatisk]] fra denne slekten.<ref name="NBL-Brandt"/> Blant de velkjente er slekten [[Ellingsen (slekt fra Meløy)|Ellingsen]], hvis stamfar Elling Christophersen (1676&ndash;1730) var oldebarn av Margrethe Benkestok.<ref name="Ellingsen"/>

Til nordlandsslekter hører flere landskjente menn, blant andre handelsmann [[Erasmus Zahl|Erasmus B.K. Zahl]], statsråd [[Sofus Arctander|Sofus A.B. Arctander]] og statsråd [[Jakob Schøning|Jakob M. Schøning]].

== Begrepets alder ==
Begrepet er av eldre dager. Det ble ofte benyttet i historisk og genealogisk litteratur på 1900-tallet. I sin bok ''Slægten Benkestok'' fra 1904 benyttet [[Wilhelmine Brandt]] ordet «Nordlands-Familjer».<ref>Brandt, Wilhelmine: ''Slægten Benkestok'', s. 25. 1904. Nytrykk av 1985 ved Damms Antikvariat.</ref> Noen år etter utgivelsen av ''Slægten Benkestok'' omtalte [[S. H. Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]] denne boken som et «genealogisk magasin for nordlandsslekter».{{Trenger referanse|dato=Juni 2012}} Begrepet forekommer ellers blant annet i [[Jakob Schøning]]s ''Nordlands-slegten Schøning i 360 aar'' (1928),<ref name="Bibsys"/> Johan Hvedings ''Nordlandsslekten Hveding'' (1944),<ref name="Bibsys"/> Nils Parelius' ''Nordlandsslekten Mentzonis opprinnelse'' (1956)<ref name="Bibsys"/> og Gerd Fjellstads ''Fra adel til bumenn : Nordlandsslekter'' (1996).<ref name="Bibsys"/>

== Referanser ==

<references>
<ref name="Ellingsen">Ellingsen, Charles: ''Slekten Ellingsen : en gren av slekten Benkestok'' 1990.</ref>
<ref name="Ytreberg">Ytreberg, Nils Andreas: ''Nordlandske Handelssteder'' 1941. Tredje opplag, 1981.</ref>
<ref name="NBL-Brandt">Norsk biografisk leksikon: [http://nbl.snl.no/Wilhelmine_Brandt Wilhelmine Brandt &ndash; utdypning] på ''snl.no''.</ref>
<ref name="Bibsys">{{Kilde www |url=http://www.bibsys.no/ |tittel=Bibsys |besøksdato=2022-02-04 |arkiv-dato=2017-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171203234652/http://www.bibsys.no/om-bibsys/ |url-status=død }}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Finnmarks historie]]
[[Kategori:Nordlands historie]]
[[Kategori:Troms' historie]]