Redigerer Nordlandske kirke- og skolefond

'''Nordlandske kirke-og skolefond''' var en [[norge|norsk]] [[stiftelse]]. Stiftelsen ble opprettet i 1715 under navnet '''Misjonsfondet''' og ble forvaltet av det [[danmark-Norge|dansk-norske]] [[Misjonscollegiet]]. Hovedformålet til fondet var først og fremst å drive [[misjon]]svirksomhet blant [[samer|samene]].<ref>''Norsk historisk leksikon'', 2. utgave, Oslo: Cappelen, 1995, s. 237.</ref>

Den 27. november 1716 overdro kongen alle sine rettigheter i [[Nordlandenes amt]] til Misjonsfondet. Misjonsfondets [[jordeboksrettigheter]], [[sikt og sakefall]] ble forpaktet av [[Anders Dass]], dikterprestens sønn, og forpaktningen gikk senere i arv i Dass-slekten, helt frem til 1814.{{tr}} I tillegg til forpaktningsavgiftene fikk stiftelsen også inntekter ved en spesiell avgift som ble lagt på alle menigheter i [[Norge]] og ved avgifter på [[tørrfisk]]en i fiskeværene i [[Lofoten]].{{tr}}

Stiftelsen ble ansett for å være rettighetshaver til skatter og avgifter, og [[eier]] av jordegodset med fulle beføyelser.{{tr}} Ved lov angående de Nordlandske Kirkers Salg av 1. august 1821 ble det besluttet at stiftelsens kirker med tilhørende jordegods skulle selges slik at stiftelsens [[kapital (økonomi)|kapital]] skulle omgjøres til [[penger]]. Slikt salg ble også foretatt i noen utstrekning, men ved salg av gårdsbruk ble salgsbetingelsene utformet slik at de årlige [[avgift]]er fortsatt skulle betales. Denne ordningen varte til 1939, da det ved [[Rettsregel|lov]] ble bestemt at avgiftene skulle kapitaliseres og innløses.{{tr}}

Misjonsfondet omfattet opprinnelig ikke bare [[Nordlandenes amt]], men også de danske besittelser i [[Karibia]]. Fra 1802 er navnet på den norske stiftelsen Det nordlandske kirke- og skolefond.

Da [[stiftsdireksjon]]en i Tromsø ble opprettet i 1849, overtok den bestyrelsen av stiftelsen.  Oversikten over Det nordlandske kirke- og skolefonds jordegods gikk imidlertid tapt ved at jordebøkene ble arkivert i Trondheim istedenfor å bli sendt til Tromsø i [[1854]]{{utdyp|Hvorfor medfører arkivering i Trondheim at de gikk tapt?}}. Fra dette tidspunkt kom stiftelsens jordegods og jordeboksrettigheter under lokal forvaltning ved [[sogneprest]]ene, og inntektene ble anvendt til kulturformål lokalt.{{tr}} 

Fondet ble avviklet i 1972, etter at fondsmidlene var brukt opp, blant annet til gjenoppbygging av kirker og prestegårder. Fondets eiendommer ble samtidig overført til [[Opplysningsvesenets fond]].

==Misjonskassereren==
''Misjonskassereren for det nordlandske kirke- og skolefond'' var en statlig [[embetsmann]] som forvaltet stiftelsen Det Nordlandske kirke- og skolefond. Straks stiftelsen var opprettet oppstod det uenighet mellom de to [[person]]ene som i henhold til [[statutt]]ene skulle forvalte stiftelsens verdier, trondhjemsbispen [[Peder Krogh]] og lektor [[Thomas von Westen]]. Sistnevnte var [[initiativtaker]] til den nye stiftelsen og dens første ansatte. I 1720 løste Missionscollegiet striden mellom de to: Thomas von Westen fikk forvalte hovedtyngden av stiftelsens midler, men biskop Krogh skulle få inntektene av 4 kirker og 10 storgårder i Trondenes til sitt husholdningsbudsjett.

Thomas von Westen ble altså den første misjonskasserer. Han inngikk en rekke [[kontrakt]]er og [[forpaktning]]savtaler på vegne av stiftelsen og mottok store [[inntekt]]er, men noe regnskap leverte han aldri. I forbindelse med oppgjør av [[dødsbo|bo]]et etter Thomas von Westen måtte hans enke av sine egne midler betale tilbake til stiftelsen noe av det som beviselig var blitt borte.

Etter Thomas von Westen ble en av [[Anders Dass]]' svigersønner misjonskasserer, men fra hans tid har det ikke lyktes å finne [[arkiv]]materiale. Biskop [[Gunnerus]] var den første som klarte å forene bispeembetet med misjonskassererembetet. Fra hans tid finnes det arkivmateriale både i [[Riksarkivet]] i [[Oslo]] og [[Gunnerusarkivet]] i [[Trondheim]]. Senjafogden [[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]] var misjonskasserer i slutten av [[1700-tallet]] og til sin død i [[1804]].  En del dokumenter fra hans tid i embetet befinner seg i Riksarkivet i Oslo. Holmboe var født i [[Lesja]] og drev misjonsvirksomheten på sin egen måte: Ved kreditter og tilskudd fikk han 40 [[familie]]r fra hjembygda og fra [[Østerdalen]] til å bosette seg i [[Målselv]] og [[Bardu]] og drive de onde og ugudelige [[samer|finn]]er bort. Etterkommerne etter disse østnorske [[koloni]]satorene holder fortsatt fast ved sin gamle [[kultur]].

Etter Holmboe overtok biskopen i det nyopprettede [[Hålogaland bispedømme]] (dengang kalt [[Tromsø stift]]) misjonskassererembetet. [[Biskop Krogh]] residerte på Alstahaug. Fra hans tid, og fra etterfølgeren, misjonskasserer [[Brøgger]]s tid, er det meste av [[brev|korrespondanse]] og [[jordebok|jordebøker]] bevart. [[Materiale]]t befinner seg i [[Statsarkivet i Trondheim]].

I 1935 ble misjonskassererembetet gjort til en bistilling for [[skatteinspektøren]] i Troms. 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Nordlandske_Kirke-_og_Skolefond om fondet] i [[Norsk historisk leksikon]]
* [http://bomma.no/C45108112411130.pdf Kirkedepartementet om fondets historie], 1994
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Nord-Hålogaland bispedømme]]
[[Kategori:Sør-Hålogaland bispedømme]]
[[Kategori:Etableringer i 1715]]
[[Kategori:Opphør i 1972]]
[[Kategori:1715 i Norge]]
[[Kategori:1972 i Norge]]