Redigerer Nordfjordbåt

[[Fil:Om de forskjellige Slags Baade i Norge Fig 12 p 331.png|thumb|Skjematisk tegning av en nordfjordbåt fra fyrdirektør [[Carl Fredrik Diriks]]' artikkel om norske båttyper i ''[[Folkevennen]]'' for 1863. Den avbildede båten er en femkeiping, med fem par årer, som ifølge Diriks var den typen som oftest ble brukt til fiske. Lengden oppgis til 14½ [[alen]] (ca. 9 meter) og bredden til 3¼ alen (ca. 2 meter).<ref>[[Carl Fredrik Diriks]]: «[[s:Om de forskjellige Slags Baade i Norge|Om de forskjellige Slags Baade i Norge]]», i ''[[Folkevennen]]'' (1863), s. 331.</ref>]]
'''Nordfjordbåt''' er en av de eldste kjente [[robåt]]ene på [[Vestlandet]]. Båtstørrelsen [[færing]] (fireåret båt) ble også kalla «Nordfjordfæring» og «Gloppefæring» da de ble bygget i stor stil i [[Gloppen kommune]]. Båtene ble levert til hele området fra Nordfjord til [[Nordhordland]]

På [[1800-tallet]] var det [[Båtbyggeri|båtbyggerverksteder]] flere steder rundt [[Gloppefjorden]]. Der ble det bygget robåter i ulike størrelser, fra [[æring]]er (med ett årepar), til båter med 7 (eller 8?) par årer, på 11–12 meter. På gården [[Hauge (Gloppen)|Hauge]] ble det funnet rester etter en vikingbåt med store likheter til en [[femkeiping]].<ref name=nns>norsknettskole.no: [http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/leivarneoien/nfbaat.htm ''Nordfjordbåten'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, hentet 20 november 2011</ref>

[[Fil:Om de forskjellige Slags Baade i Norge Fig 13 p 331.png|thumb|Rommene i en nordfjordbåt, etter fyrdirektør Diriks' artikkel. 1. framskott, 2. framrom, 3. andoven, 4. storseglen, 5. litleseglen, 6. styrerom, 7. bakskott.]]
Det ble også bygget varianter som [[vengebåt]], [[notbåt]]er/[[gavlbåt]]er, jekter og [[fiskebåt]]er i kommunen. Det er kjent at det i 1336 ble reparert [[langskip]] i kommunen.<ref name=nns /> Jekteskuta [[Holvikejekta]], tilhørende [[Nordfjord Folkemuseum]], er tuftet på byggetradisjonene til Nordfjordbåtene.

Utformingen av nordfjordbåtene bygget frem til første halvpart av 18-hundretallet, var tilpasset ferdsel i fjordene.  Båtene var ganske lave og relativt flatbunnet. De gamle båtene hadde dessuten 30–50&nbsp;cm høye stevntopper, og liknet påfallende båter fra indre Hardanger, selv om disse er bygd av kun 3 bord på hver side.

Utover på 1800-tallet økte fisket på havet utenfor kysten, og båtbyggerne gikk, etter krav fra fiskerne, etterhvert over til å gjøre båtene både tyngre og mer 'V'-formede.  Dette gjorde dem til bedre havbåter, som bl. a. seilte bedre enn de gamle båtene, men er litt mer tungrodde. Dessuten fikk båtene etterhvert kortere stevntopper, ned mot 15–20&nbsp;cm. Den nye havversjonen av nordfjordbåten ble så god at den ble brukt langs kysten helt sør til [[Fedje]] i Nordhordland. Den gamle byggemåten ble fortsatt brukt for båter til bruk inne i fjordene.

'Opprinnelig' ble båtene seilt med vanlig, [[symmetrisk råseil]], men fra midten av 1800-tallet ble det vanligere med et [[asymmetrisk råseil]] lignende seilen på Sunnmøre, og [[gaffelseil]].

I løpet av fire år på [[1850-tallet]] ble det produsert så mye som 600 mindre og større båter og skuter i Gloppen. Båtbygging var på den tida en lønnsom [[tilleggsnæring]] for 50 Gloppen-[[bønder]]. Den siste jekta som ble bygget i Gloppen, ble bygget i [[1895]].

Båtbyggertradisjonen i Gloppen er videreført i moderne tid av [[Brødrene Aa]] båtbyggeri i [[Hyen]].

== Se også ==
* [[Midt-Vestlandsbåt]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20120123112934/http://office.falkweb.com/norsk-sjofartsmuseum.no/pub/index.php?subkat=22 Norsk Maritimt Museum om Sekskeiping fra Nordfjord]
* [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/B%C3%A5tbyggjarane_i_Gloppen_og_Hyen Nrks fylkesleksikon:] ''Båtbyggjarane i Gloppen og Hyen.''

{{Norske robåttyper}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Robåter]]
[[Kategori:Norske båttyper]]
[[Kategori:Transport i Gloppen]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]