Redigerer Norderhovfløyen

[[Fil:Norderhovfløyen.jpg|miniatyr|Norderhovfløyen er tidfestet til perioden {{nowrap|år 1250–1350}}, basert på [[ornament (arkitektur)|ornamentikken]].{{foto|[[Kulturhistorisk museum]], UiO}}]]
'''Norderhovfløyen''', også kalt '''Hallvardsmerket''',<ref name="Hammer (1933)"/> er en [[skipsfløy]] av typen ''[[flaug]]'' og kan opprinnelig ha stått i ei skipsmast eller stevnen på et skip med høye stevner, der den både kan ha fungert som et [[hærmerke]] og et [[meteorologi]]sk instrument.<ref name="Blindheim (1982)"/>

Norderhovfløyen er utformet som en skipsstavn og avsluttes i tuppen øverst i et opphøyd [[drage]]hode med lange, bakovervendte ører. Fløyen har gjennombrutt ornamentikk som viser en blomsterranke og {{nowrap|[[St. Hallvard]]}} med sin møllestein og pilebunt.<ref name="Blindheim (1982)"/> Det er regelmessig plasserte hull på den buede framstavnen, som kan ha tjent til oppheng av snorer med glitrende [[blad|blader]] eller lignende. Vindfløyen var opprinnelig utformet i [[forgylling|forgylt]] [[kobber]].

Blindheim (1982) daterer Norderhovfløyen til omkring år [[1300]],<ref name="Blindheim (1982)"/> mens andre er mer forsiktige og daterer den på bakgrunn i [[ornament (arkitektur)|ornamentikk]]en til perioden 1250–1350.<ref name="Hammer (1933)"/><ref name="Eide (2021)"/> [[Ringerikes Museum]], der både originalen og en kopi hospiterer, daterer den til cirka år 1250, noe som framkommer av museets egen logo.

== Maktsymbol ==
Skipsfløyene var skinnende, forgylte maktsymbol og tegn på storhet. En teori er at Norderhovfløyen opprinnelig kan ha tilhørt en av [[Tanberg|Tanbergmennene]], og at den og annet skipsutstyr ble oppbevart i kirken når [[leidang]]sflåten lå i opplag. [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1274–1276 påla kirkene å være opplagsplass for utstyret til leidangsflåten, som mast, rigg og seil med mer, men den kirkelige lagringstradisjonen går nok enda lenger tilbake i tid.

Tanbergmennene var på sitt mest innflytelsesrike i siste halvdel av 1200-årene og ingen andre gårder på Ringerike hadde høyere status enn Tanberggodset på denne tiden. Da lendmann (fra 1261) [[Erling Alvsson]] (d. 1283) i 1275 fikk [[len]] i [[Borgarsyssel]] forlot han [[setegård]]en Tanberg, til fordel for [[Sarpsborg]]. Skipsfløyen kan da ha blitt igjen, kanskje sammen med annet skipsutstyr.<ref name="Hammer (1933)"/> Isåfall kan fløyen være noe yngre enn tidligere antatt.<ref name="Hammer (1933)"/> 

Da [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson den yngre]] (også kalt «[[Mindre-Alv]]»), sønn av nevnte Erling Alvsson, senere kom i unåde hos kongen og måtte rømme landet, la kronen under seg alt han eide, inkludert ættegården Tanberg. Mindre-Alv ble drept av danske kongsvassaler utenfor [[Helsingborg]] i 1290. Den 13. desember i 1304 kunngjorde kong [[Håkon V Magnusson|Håkon hålegg]] at kirkens gods (som da inkluderte Tanberg) skulle legges til [[Mariakirken i Oslo]].<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/>

Et lokalt sagn fra bygda [[Høyjord]] knytter også Tanbergætten til [[Høyjordfløyen]]. En tilsvarende vindfløy som gjerne dateres til rundt år 1250.<ref name="Andebu bygdebok (2008)"/>

== Kirkelig tilknytning ==
[[Fil:Munkestuen.jpg|miniatyr|«[[Munkestua]]» ved [[Norderhov gamle prestegård]].{{foto|T. Bjornstad, 2018}}]]
Vindfløyen skal ifølge lokal tradisjon tidligere ha stått i spiret på [[Norderhov kirke]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] (nå [[Ringerike kommune]] i [[Buskerud]]), men den er siden flyttet over veien til den såkalte «[[Munkestuen]]» ved [[Norderhov gamle prestegård]]. Både vindfløyen og Munskestua omtales av H. J. Hammer i 1933, i en artikkel i det lokalhistoriske tidsskriftet ''[[heftet Ringerike|Ringerike]]''.<ref name="Hammer (1933)"/>

Når fløyen havnet i spiret på Norderhov kirke vites ikke, men den kan ha blitt plassert der da leidangen ble sterkt svekket etter [[Slaget ved Bergen 1429|tapet]] mot den tyske [[kogge]]flåten i 1429. Det er også usikkert når den ble flyttet fra kirken til Munkestua ved prestegården (som ligger tvers over veien for kirken), men det er sannsynliggjort at det kan ha skjedd i 1622, da tårnet på ble ombygd eller påbygd, eller alternativt i 1723, da sogneprest [[Daniel Ramus]] lot tårnet repareres.<ref name="Hammer (1933)"/> Noen mener at det er mest sannsynlig at det skjedde i 1622, for det årstallet preger også et jernkors som sitter på tårnet.<ref name="Hammer (1933)"/> At Munkestua ble totalrenovert eller tilnærmet fullstendig gjenoppbygget tidlig på 1700-tallet,<ref name="Johannessen (2010)"/> taler imidlertid for at det kan ha skjedd etter denne hendelsen, isåfall kanskje i 1723.

Norderhov gamle prestegård er i dag synonym med Ringerikes Museum, der vindfløyen inngår i såvel museets samlinger som logo.

== Lysestakene i Luster ==
[[Fil:Skipsformet lysestake i Urnes stavkirke.jpg|miniatyr|Lysskipet på alteret i [[Urnes stavkirke]] dateres til 1100-tallet og skipsfløyene i stevnene minner mye om Norderhovfløyen.{{foto|Bjørn Erik Pedersen, 2016}}]]
På hovedalteret i [[Urnes stavkirke]] i [[Luster]] står det bevart en [[vikingskip|vikingskip-lignende]] [[lysestake]] av [[jern]]. Staken har ni lyspigger og er utformet med høye stevner utrustet med vindfløyer på stang.<ref name="Stang (2020)"/> Vindfløyene har dragehoder som reiser seg i tuppene, og den generelle utformingen av dem ligner svært mye på Norderhovfløyen. [[Fortidsminneforeningen]] daterer lysskipet i Urnes til 1100-tallet.<ref name=Fortidsminneforeningen/>

En lignende lysestake fantes også i [[Dale kirke (Luster)|Dale kirke]] i Luster, men det lysskipet oppbevares nå ved [[Universitetsmuseet i Bergen]]. Daleskipet har imidlertid avvikende vindfløyer i forhold til Norderhovfløyen og Urneskipet. Både Dale kirke og lysskipet dateres til 1200-tallet.<ref name="Kvitrud (1998)"/>

Et [[middelalderdiplom]] (DN IV, brev 457), datert 2. juni 1366 i [[Talgje]] i [[Ryfylke]] (Tolga eller ''Tolgho j Ryghia fylki''), forteller også om et tilsvarende lysskip av jern (''«kertistigga gort sem skip en meder iarn»''), i forbindelse med et [[skifte]] av [[løsøre]] mellom søsken, før det skulle holdes bryllup for én av dem.<ref name="DN IV 457 (1857)"/> Lysskipet kan opprinnelig ha stått på alteret i [[Talgje kirke]]. Det er derfor også mulig å anta at skipsformede lysestaker kanskje ikke var så uvanlige som lyskilder på [[Vestlandet]].

== Skandinaviske skipsfløyer ==
=== Skandinavias bevarte skipsfløyer ===
De fire bevarte skipsfløyene av typen ''veðrviti'' har dekor i [[ringeriksstil]], typisk for perioden 1000–1050.
<gallery>
Object from the exhibition We call them Vikings produced by The Swedish History Museum (13619749314).jpg|[[Söderalafløyen]]<br /><small>ca. år 1000–1050<br />[[Hälsingland]], Sverige<br />Type: veðrviti</small>
Källungeflöjelen.jpg|[[Källungefløyen]]<br /><small>ca. år 1050<br />[[Gotland]], Sverige<br />Type: veðrviti</small>
Heggenfløyen.jpg|[[Heggenfløyen]]<br /><small>ca. år 1000–1050<br />[[Modum]], Norge<br />Type: veðrviti</small>
Tingelstadfloyen1.jpg|[[Tingelstadfløyen]]<br /><small>cirka år 1200–1210<br />[[Gran (kommune)|Gran]], Norge<br />Type: veðrviti</small>
</gallery>
<gallery>
Høyjordfløyen.jpg|[[Høyjordfløyen]]<br /><small>ca. år 1250<br />[[Sandefjord]], Norge<br />Type: flaug</small>
Norderhovfløyen.jpg|[[Norderhovfløyen]]<br /><small>ca. år 1300<br />[[Ringerike]], Norge<br />Type: flaug</small>
</gallery>

=== Delvis bevarte skipsfløyer ===
<gallery>
Grimstafloyen of Sweden.png|[[Grimstafløyen]]<br /><small>ca. år 1050–1100<br />[[Grimsta (Stockholm)|Grimsta]], Sverige</small>
NM-DMR-167919.jpg|[[Lollandhesten]]<br /><small>1000-tallet<br />[[Lolland]], Danmark</small>
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Andebu bygdebok (2008)">{{Kilde www|forfatter=Gallis, Arne [red.]|tittel=Høyjord stavkirke|url=https://andebu.info/tema/bygdebok/hoyjord_stavkirke.htm|verk=Andebu bygdebok|utgiver=Lorens Berg-stiftelsen|dato=2008|besøksdato=2024-12-10}}</ref>

<ref name="Blindheim (1982)">Martin Blindheim (1982) [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37636/Vol-46-1982.pdf?sequence=3&isAllowed=y De gylne skipsfløyer fra sen vikingetid. Bruk og teknikk]. s. 85–111. I Viking – Tidsskrift for norrøn arkeologi. Bind XLVI – 1982. Norsk Arkeologisk Selskap, Oslo 1983. ISSN 0332-608X</ref>

<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)">Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang – Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. Riksantikvaren, 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664</ref>

<ref name="DN IV 457 (1857)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1857 | tittel = Diplomatarium Norvegicum IV, brev 457 | utgivelsessted = Christiania | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310001 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310001?page=361&searchText=%22kertistigga%20gort%20sem%20skip%20en%20meder%20iarn%22 352] }}</ref>

<ref name="Eide (2021)">{{Kilde www|forfatter=Eide, Ingrid Birch|tittel=Gilded Weathervanes: From Ship Stems to Church Spires|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-91254|verk=Master thesis Art History and Visual Studies|utgiver=University of Oslo|dato=juni 2021|besøksdato=2024-12-10}}</ref>

<ref name=Fortidsminneforeningen>{{Kilde www|tittel=Lysestake formet som et skip|url=https://fortidsminneforeningen.no/digitalt-museum/lysestake/|utgiver=''Fortidsminneforeningen''|dato=|besøksdato=2024-12-15}}</ref>

<ref name="Hammer (1933)">H. J. Hammer (1933) [https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1933_heftet.pdf En middelalderlig kirkefløi. Fra Norderhov prestegård]. ''Heftet Ringerike'', 1933, s. 4–6.</ref>

<ref name="Johannessen (2010)">Preben L. Johannessen (2010) [https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/2010_heftet.pdf Når er Norderhov gamle prestegård bygget?] ''Heftet Ringerike'' 2010, s. 66–68. ISBN 978-82-93113-00-3</ref>

<ref name="Kvitrud (1998)">Kvitrud, Arne: Luster i perioden fra år 600 til 1349, Stavanger, 1998. http://www.kvitrud.no/luster-600-1349.htm</ref>

<ref name="Stang (2020)">Margrethe C. Stang (2020) Luksus i Luster: Bli med inn i middelalderens kirkerom i Urnes stavkirke. Fortidsminneforeningen, 04.04.2020. https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/urnes-stavkirke-i-middelalderen/ Besøkt 2021-01-30</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Norderhov_kirke Norderhov kirke] i ''Norges Kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]
* {{Kilde www|forfatter=Stige, Morten|tittel=Tingelstadfløyen: Skipsfløy på land|url=https://www.academia.edu/44742526/Tingelstadfl%C3%B8yen_Skipsfl%C3%B8y_p%C3%A5_land|verk=Gamle Tingelstad -liten kirke med stort innhold|utgiver=Gran kirkelige fellesråd|dato=2020|besøksdato=2024-12-14}}

== Eksterne lenker ==
* [https://buskerudmuseet.com/ringerikes-museum/ Ringerikes Museum - Buskerudmuseet]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske artefakter i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]