Redigerer Norderhov kirke

{{Infoboks kirke
| navn      = <big>Norderhov kirke</big>
| bilde     = Norderhov Kirke tb0305.jpg
| bildetekst = «Ringeriksdomen»
| plassering = [[Norderhov]]
| prosti    = [[Ringerike prosti]]
| fellesråd = [[Ringerike kirkelige fellesråd]]
| sogn      = [[Norderhov og Ask menighet]]
| byline    = Foto: T. Bjørnstad, 2005
| byggeår   = ca. [[1170]]
| endringer = [[1881]]–[[1882]] skipet forlenget og utvidet til [[korskirke]], nytt kor og apsis, nye store vinduer. <br />[[1953]]–[[1956]] restaurert og delvis tilbakeført.
| viettil   = 
| kirkegård = Ja, med steinmur med portaler og [[leggplass]], utvidet flere ganger.
| periode   = [[Romansk arkitektur|Romansk]] (rundbuestil)
| arkitekt  = 1881–1882: [[Niels Stockfleth Darre Eckhoff|N. S. D. Eckhoff]]<br />1953–1956: [[Finn Bryn]]
| teknikk   = Murverk
| materiale = Naturstein (lokal [[sandstein]] og [[kalkstein]])
| mål       =
| tårn      = [[Tårn|Vesttårn]] med [[klokkestue]] og høy hjelm og [[tårn|spir]] med kule og 4 små sidetårn med spir.
| støpul    =
| takrytter =
| portal    = Romanske rundbueportaler; vest- og sørportal i skipet, vestportal i tårnfoten. Vestportalen i skipet er en praktportal med frisøyler på hver side, med baser og terningkapitél.
| kor       = [[Kor (arkitektur)|Kor]] og romansk, [[Apside|apsidal avslutning]].
| skip      = Opprinnelig enskipet [[kirke#Langkirke|langkirke]], nå [[kirke#Korskirke|korskirke]]
| prekestol = Barokk, ca. [[1582]] Utført av I Lagesøn. (restaurert 1953–1956) 
| døpefont  = Klassisisime, i tre utført av Ole Rødningen [[1823]]
| alter     = Barokk, utført av Johannes Larsen Skråstad, ca. [[1682]] (fargerestaurert 1953–1956).
| sitteplasser = 550
| diverse   = [[Krusifiks]] fra [[13. århundre|1200-tallet]]; klokke fra [[15. århundre|1400-tallet]]; malte portretter av [[Anna Colbjørnsdatter]] og [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]], utført av [[Johannes Flintoe|J. Flintoe]]; maleri av ''Den tornekronede Kristus'', utført av [[Eilif Peterssen]].
| kategori  = Norderhov kirke
}}
'''Norderhov kirke''', lokalt også kalt '''«Ringeriksdomen»''', er et [[automatisk fredet kulturminne]] og tilhører gruppen av norske bevarte [[middelalderkirker i stein]].<ref name="NAS (2022)"/><ref name="Hauglid, Lunke, Kambestad & Kempton (2022)"/> Kirken er reist med lokal [[sandstein|sand-]] og [[kalkstein]] som ei [[romansk arkitektur|romansk]] [[kirkeskip|enskipet]] [[kirke#Langkirke|langkirke]] med [[vesttårn]], trolig i cirka år [[1170]]. Kirken ligger i nåværende [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]]. Kirken har vært hovedkirken på Ringerike siden den ble reist, og [[prostesete]] fram til [[Hønefoss kirke]] av praktiske årsaker overtok ansvaret for prosteembetet i [[Ringerike prosti]] 1990.

Frem til ombyggingen i [[1881]]–[[1882]] var både vesttårn, [[kirkeskip|skip]], [[kor (arkitektur)|kor]] og [[apside]] bevart, men i forbindelse med ombyggingen ble koret og apsiden revet.<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/><ref name="Ekroll (1997)"/> Skipet ble også utvidet med et [[tverrskip]], slik at kirken nå framstår som [[korskirke]]. Av [[Norske middelalderkirker i stein|middelalderkirken]] er tårnet, deler av skipet, tårnets vestportal og skipets vest og sørportal bevart. I dag regner man med sitteplasser til cirka 550 besøkende. Adkomst dit går via [[Norderhovsveien]] og [[Norderhovsbakken]].

Tvers over veien for kirken ligger [[Norderhov gamle prestegård]], som nå er synonym med [[Ringerikes Museum]]. Både kirken og prestegården er kjent for sin nære tilknytning til prestefruen [[Anna Colbjørnsdatter]] (ca. 1667–1736), som sagnet sier skal ha lurt svenskene i forbindelse med det såkalte [[slaget på Norderhov]] i [[1716]]. Hun var gift med historiker og sogneprest [[Jonas Ramus (historiker)|Jonas Ramus]] (1649–1718). Både hun og ektemannen hviler i [[#Gravkammeret i krypten|krypten under kirken]].

== Datering og 850-årsjubileum ==
Det er vanlig å datere de eldste delene av kirken til cirka år 1170,<ref name="NAS (2022)"/><ref name="Hauglid, Lunke, Kambestad & Kempton (2022)"/><ref name="DNK (2022)"/><ref name="Myrseth (udatert)"/> men noen nøyer seg også med å si siste halvdel av [[12. århundre|1100-tallet]].<ref name="Ekroll (1997)"/> [[Ringerike kirkelige fellesråd]] feirer imidlertid '''Norderhov kirkes 850-årsjubileum''' søndag [[23. oktober]] [[2022]], med blant annet biskop [[Jan Otto Myrseth]] tilstede.<ref name="Ringerike kirkelige fellesråd (2022)"/> Myrseth var [[sogneprest]] i Norderhov kirke i årene 1991–2005, og etter det var han [[prost]] i [[Ringerike prosti]] i perioden 2005–2011. At det ble i 2022 skyldes trolig utbruddet av [[covid-19-pandemien]].

== Historie og geografi ==
[[Fil:Norderhov kirke, Buskerud - Riksantikvaren-T054 01 0190.jpg|miniatyr|venstre|Norderhov kirke, før ombyggingen til [[korskirke]] i [[1881]]–[[1882]].{{foto|	
Henry Rosling/Riksantikvaren, udatert}}]]
Kirken ble anlagt på et tidligere [[paganisme|hedensk]] [[Hov (kultplass)|hov]], guden [[Njord]]s hov, og har fått navn etter dette og urgården Norderhov ([[norrøn]]t ''Niarðarhof''<ref>[[Anne Holtsmark]]</ref>), også skrevet som ''Njardarhof'' og ''Norderhoug'' med mer. Norderhov ble trolig [[krongods]] relativt tidlig.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/>

Norderhov kirke har i historisk tid vært den mest betydningsfulle kirken på Ringerike. Det første vi hører om den i skriftlige kilder er fra [[1297]], da [[hertug Håkon|hertug Håkon Magnussøn]] kunngjør at krikene på [[Søsterkirkene på Gran|Gran]] og Norderhov skal oppbevare normalvekter av stein ([[Norges gamle Love|NgL]] III: 27; [[Regesta Norvegica|RN]] II 882),<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> så bøndene ikke blir lurt til å skatte mer enn hva de egentlig skal. Ei tilsvarende samtidig kunngjøring om det samme er også kjent fra «[[Ullinshov]]» (som trolig er synonym med enten [[Ullensaker kirke]] eller [[Nes kirkeruin|Nes kirke]]) på [[Romerike]] (''standa aa Vllinshofue a Raumariki''),<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> men slike standardvekter er ikke kjent fra andre kirker.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Norderhov kirke nevnes ellers i en retterbot for Ringerike utstedt av hertug Håkon Magnussøn i [[1298]].<ref>Mag. art. ''Bernt C. Lange'', «Veileder for Norderhov kirke», 1956</ref>

Det er også funnet belegg for å hevde at Norderhov ble eget [[kannikegjeld]] alt før [[1350]], noe som også understreker at kirken var hovedkirke og prostekirke.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Det eldste belegget for dette er imidlertid et diplom fra [[1402]] (DN XXIII 69, 1402).<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Flere diplomer identifiserer også Norderhov som [[tingsted]] for hele [[Ringerike (landskap)|Ringerike som landskap]], det første datert i [[1361]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XVI 22).<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Ringerike fikk også egen [[sysselmann]] i 1346 (DN IV 297).<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/>

At området der kirken ble anlagt har vært betydningsfullt, vitner også den store gravplassen [[Stavhella]] på [[Tanbergmoen]] om. Den ligger en knapp kilometer nord for kirken og inneholder et tjuetalls [[rundhaug]]er som i hovedsak stammer fra [[jernalderen]]. Gravfeltet har aldri blitt skikkelig utredet. Det er også gjort en rekke mindre funn i nærområdene rundt kirken. Under kirken er det også gjort funn som tyder på minst ett tidligere byggverk der, kanskje både ei tidligere stolpegravd trekirke eller et enda tidligere hedensk gudehus eller en gildehall.

I et slags butt triangel mellom kirken og den forhistoriske gravplassen ligger også den tidligere storgården [[Tanberg]]. Gården var [[lendmann]]sgård på [[13. århundre|1200-tallet]] og blir blant annet nevnt av [[Snorre Sturlason|Snorre Sturlasson]] i [[Heimskringla]], som ''Tornberg''. På denne gården har det også stått ei kirke, men det er uklart om det var ei lita [[stavkirke]] eller ei steinkirke. Kirken blir også nevnt i en kunngjøring av kong [[Håkon V Magnusson]] i [[1304]], da som et kapell [[Tanbergmennene]] hadde bygget seg til. Kirka var trolig uansett ei privat kirke, og ifølge kongen var det «hæghendis huus» svært forfallent, samtidig som han erklærer at alt inventar skulle legges til [[Mariakirken i Oslo]]. Man skal her huske på at Tanberg-ætten var kommet i konflikt med kongehuset på denne tiden. I [[1743]] nevner også [[fogd]] [[Iver Wiel|Ivar Wiel]] kirken, eller rettere sagt restene av den. Han sier<ref name="Christie & Christie (1986/179)"/>: «... Paa Gaarden findes Grunden af en grundmuret Bygning i en temmelig Circumferance og mange stykker av Tag- og Mursten ...», hvilket skulle bety at han mente kirken måtte ha vært ei steinkirke.

Omkring tre kilometer sør for kirken ligger også den gamle «kongsgården» ''[[Stein gård|Stein]]'', kjent som sete for [[Halvdan Svarte]], far til [[Harald Hårfagre]]. Siden sete for [[Sigurd Syr]], stefar til [[Olav den hellige|Hellig Olav]] og far til [[Harald Hardråde]]. Også på Stein har det stått ei mindre (privat<ref name="Harsson (2013)">''Margit Harsson'', «Stein – en storgård på Ringerike», s. 56&#x2013;86, 2000, ISBN 82-995481-0-1</ref>) kirke, bygget over samme lest som Norderhov kirke, og ruinene etter denne står der fortsatt. [[Stein kirkeruin]] og Norderhov kirke dateres gjerne samtidig. De er også så like konstruksjonsmessig at mange eksperter mener de må være bygget av samme hånd (mester).

I [[1817]] dukket det opp en [[runestein]] på gården ''Hønen'', like ved kirken. Steinen, som siden fikk navnet [[Hønensteinen]], var trolig fra [[11. århundre|1000-tallet]], men den har dessverre siden forsvunnet. Den ble imidlertid avtegnet i [[1823]] av antikvar L. D. Klüwer før den forsvant noen år etter. Kunstneren [[Harald Vibe]] ([[1877]]&ndash;[[1965]]) skrev en artikkel om denne steinen, på side 30 i det lokalhistoriske tidsskriftet [[Heftet Ringerike]] i [[1954]].

;Norderhov kirke, før restaureringen i 1953–1956.
Legg merke til de uforholdsmessig store og mange vinduene og den utradisjonelle dekoren rund vestportalen i vesttårnet. Dette ble for en stor del enten fjernet eller tilbakeført til mer normale størrelser og stilarter under restaureringen i 1953–1956.
<gallery>
URN_NBN_no-nb_digifoto_20170519_00045_NB_MIT_GNR_04059.jpg|Vestfasaden{{foto|[[Mittet & Co.]], <br />1900–1950}}
URN_NBN_no-nb_foto_NF_W_01427.jpg|Sørfasaden{{foto|[[Anders Beer Wilse]], <br />1903}}
URN_NBN_no-nb_digifoto_20210601_00035_NB_NS_NM_03094.jpg|Sørfasaden{{foto|[[Narve Skarpmoen]], <br />1910–1925}}
URN_NBN_no-nb_foto_NF_WF_07257.jpg|Sørfasaden{{foto|[[Anders Beer Wilse]], <br />1937}}
</gallery>

;Norderhov kirke, etter 2000.
<gallery>
Norderhov kirke vestfasade.jpg|Vestfasaden{{foto|T. Bjørnstad, 2022}}
Norderhov kirke nordfasade.jpg|Nordfasaden{{foto|T. Bjørnstad, 2022}}
Norderhov kirke sørfasade.jpg|Sørfasaden{{foto|T. Bjørnstad, 2022}}
Norderhov kirke, oppussing 2021, Ringerike.jpg|Oppussing til 850-årsjubileet i 2022{{foto|Ssu, 2021}}
</gallery>

== Kirkebygget ==
=== Historisk bakgrunn ===
[[Fil:Norderhov Church sketch1823.png|mini|venstre|Norderhov kirke tegnet i 1823. De opprinnelige usymmetrisk plasserte vinduene i [[kirkeskip|skipet]] kommer tydelig til uttrykk.{{byline|type=Tegning|[[Lorentz Diderik Klüwer|L.D. Klüwer]], 1823}}]]
Kirken ble opprinnelig reist som langkirke av stein i cirka 1170. Nybyggingen av kirker på denne tiden hadde trolig sammenheng med opprettelsene av [[Nidaros erkebispedømme]] i [[1152]]/[[1153]] og [[Hamar bispedømme]] i 1153, som kirkene på Ringerike ble lagt inn under. Norderhov kirke var stor og var ei av de tre [[tridjungkirke]]ne (av [[norrønt språk|norr.]] ''þriðjungkirkjur'' = tredingskirker) i [[Hadafylke|Haðafylki]],<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> altså  ei hovedkirke i en del av det geografiske området som dette fylket omfattet. Dette eksisterer det imidlertid ikke noe samtidig dokumentasjon for, som kan bekrefte dette i dag, men samtidig praksis fra andre [[fylke]]r eller fylkeslignende områder bekrefter praksisen med tridjungkirker. At det ikke lenger finnes dokumentasjon på disse kirkene i Haðafylki kan ha sammenheng med både [[reformasjonen i Norge]] i [[1536]]–[[1537]] og [[den nordiske sjuårskrig]]en i [[1567]], da [[svenske]]ne totalt ødela daværende [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]].

Trolig var [[Nikolaikirken på Gran]] og [[Hoff kirke]] på [[Toten]] de to andre tridjungkirkene, og begge er trolig samtidige kirkebygg. Begge disse kirkene og [[Ringsaker kirke]] hører dessuten til den samme stiltradisjon som Norderhov, men sistnevnte er enskipet og har vesttårn, mens de tre andre har basilikalt skip og sentraltårn.<ref name="Ekroll (1997)"/> Størrelsen og likheten med basilikaene har også gitt Norderhov kirke tilnavnet «Ringeriksdomen»,<ref name="Ringerike kirkelige fellesråd (2022)"/> noe også ringeriksdikteren [[Elling M. Solheim]] (1905–1971) kalte [[dikt]]et sitt, som er tilegnet prost [[Oluf Ludvig Jenssen]] (1886–1975) i forbindelse med restaureringen av kirken i 1953–1956.<ref name="Solheim (1958)"/>. I så måte ble det også bygget en sommerresidens for Hamarbispen på [[Storøen gård (Hole)|Storøen gård]] på [[Storøya (Hole)|Storøya]] i [[Tyrifjorden]], der rester etter [[kloster]]kjellere fortsatt finnes.

=== Grunnplan og kontraksjonen ===
[[Fil:Norderhov kirke grunnplan.png|miniatyr|Norderhov kirkes opprinnelige grunnplan.{{byline|type=Tegning|[[Christian Christie]], 1865}}]]
En oppmåling av arkitekt [[Christian Christie]] (1832–1906) i 1865 viser det opprinnelig middelalderske grunnplanet til Norderhov kirke, som var cirka 31,9 [[meter]] lang. [[Kirketårn|Tårnfoten]] har et utvendig grunnplan som måler 6,5 x 6,5 meter, mens [[kirkeskip|skipet]] målte 16 x 11,3 meter, [[kor (arkitektur)|koret]] var kort og bredt og målte 5,4 x 9 meter, og [[apside]]n målte 4 x 6,8 meter. Blant kirkene i det gamle Buskerud var opprinnelig bare [[Haug kirke (Eiker)|Haug kirke]] i [[Øvre Eiker]] såvidt litt større. Skipets kor med apsidal avslutning var ikke like vanlig før cirka 100 år senere. Byggearbeidet bærer også preg av å være gjort av meget dyktige håndverkere, i det konstruksjonsarbeidet i kirken skiller seg klart fra andre kirker med en tilsvarende tidlig datering. Murarbeidene er nøyere utført enn vanlig var på den tiden.

Kirkebygget består av blågrå kalkstein og rødbrun sandstein som ble brutt lokalt.<ref name="Christie" /> Det er nærliggende å tro at den karakteristiske rødbrune sandsteinen kanskje er hentet fra steinbruddet på [[Ulvøya]] i [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]]. Da må den være hentet [[vinter]]stid og bragt over isen med [[hest]] og [[slede]]. Også den blågrå kalksteinen kan være hentet fra området rundt Steinsfjorden. I skipet er murene omkring 1,4 meter tykke og i tårnet 1,6 meter.<ref name="Christie" /> Dette er betydelig tynnere enn for de fleste andre bygdekirker som ble reist med stein på den tiden.

Steinmaterialet har god kløv og er murt som liggere. Kalkstein danner fundamentet i kirken, som over sokkelen for det meste er murt opp av sandstein i alle rette flater. Murflatene har lave skift med gjennomgående skiftegang.<ref name="Christie" /> I bueåpninger og hjørnekonstruksjoner er det benyttet kalkstein (med innslag av sandstein). Buesteinene i vinduene har trolig opprinnelig vært fint tilhogget og har hatt lik høyde<ref>Kirkeruinen på Stein viser dette, og man antar at Norderhov kirke var lik denne, basert på at de ellers har en nærmest identisk konstruksjonsteknikk.</ref>, men disse gikk tapt under ombyggingen i 1881–1882. En slik vindusform, med smyg både ute og inne, er ellers ikke kjent på [[Østlandet]], annet enn fra middelalderkirkene i [[Råde]] og [[Rygge]] i [[Østfold]], samt fra kirkeruinen på den gamle kongsgården [[Stein gård|Stein]] like ved. Trolig ble det også benyttet kalkstein i konstruksjonen av middelalderkorets apsidale avslutningen, men dette er tapt.

Utvendig er kirken hvitkalket og har saltak over både skipet, tverrskipet og koret, mens den apsidale avslutningen på koret har et kort halvtak som slutter rett av inn mot korveggen. Sakristiet på nordsiden av kirken har skråtak. Takene er belagt med rød dobbeltkrummet takstein.

<gallery>
Norderhov_kirke_vestportalen.jpg|Vestportalen i tårnfoten
Norderhov Church west portal-tb06.jpg|Detaljer fra vestportalen
Norderhov_kirke_s%C3%B8rportalen_i_skipet.jpg|Sørportalen i [[kirkeskip|skipet]] er opprinnelig, men ikke vinduene
Norderhov Church tower-tb06.jpg|[[Lydglugge]]ne i [[klokkestua]]
</gallery>

==== Portalene ==== 
Alle portalene i kirken er enkle og har rundbuede portalrammer av hogget kalkstein.<ref name="Ekroll (1997)"/> Murerarbeidene bærer preg av høy håndverksmessig kvalitet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Vestportalen i tårnfoten har doble jernbeslåtte dører som fører inn til et våpenhuset i tårnfoten, der vestportalen åpner seg inn mot skipet. Vestportalen i skipet, som på sin side åpner seg mot våpenhuset i tårnfoten, er en praktportal med frisøyler på hver side, med baser og terningkapitél.<ref name="Ekroll (1997)"/> Vest i skipsveggen mot sør er det også en rundbuet sørportal med recess, men denne er ikke i bruk. Denne ble avdekket under restaureringsarbeider i 1953–1956 og ser ut til å være opprinnelig. Det opprinnelige koret hadde også rundbuet sørportal. Det er dessuten en portal mot vest i det «nyoppførte» søndre tverrskipet.

Det har også opprinnelig vært to vinduer i skipets sørvegg, men de som står der i dag er ikke opprinnelige. De forsvant under ombyggingen i 1881–1882, da de ble gjort mye større. Disse vinduene ble imidlertid fjernet igjen under restaureringen i [[1953]]–[[1956]], og forsøkt ført tilbake til en mer opprinnelig form.<ref name="Jenssen (1975)"/>

==== Vesttårnet ====
[[Fil:Norderhov kirke vestfasade.jpg|miniatyr|venstre|Norderhov kirke har opprinnelig vesttårn, men det høye [[spir]]et er mer usikkert.{{byline|T. Bjørnstad, 2022.}}]]
[[Fil:Norderhovfløyen.jpg|miniatyr|[[Norderhovfløyen]] tidfestes til cirka {{nowrap|år 1300}} og satt trolig på kirkespiret.{{foto|[[Kulturhistorisk museum]], [[UiO]], 2016}}]]
Vesttåret er opprinnelig og har høyt spir og fire mindre sidespir plassert i hvert sitt hjørne av tårnhjelmen. Tårnet er cirka 19,6 meter høyt,<ref name="Ekroll (1997)"/><ref name="Ekroll (2004)"/> men om det hadde spir opprinnelig er usikkert i dag. Tårnfoten har et grunnplan på cirka 6,5 x 6,5 meter.<ref name="Ekroll (1997)"/> Både spiret og sidespirene ble beslått med plater av [[kobber]] under ombyggingen i 1881–1882. Tårnfoten er kvadratisk, og fra våpenhuset i tårnfoten går det en smal trapp opp til [[klokkestua]], der [[kirkeklokke]]ne henger. Klokkestua er utrustet med fire par med buede [[lydglugge]]r, ett par i hver himmelretning.

Det har blitt antydet at vesttårnet kan ha blitt oppført først på [[14. århundre|1300-tallet]], samtidig som skipet kan ha blitt forlenget mot vest, men dette har det aldri blitt ført beviser for. Både Christie & Christie (1986) og Ekroll (1997, 2004) mener at det er opprinnelig,<ref name="Ekroll (1997)"/><ref name="Ekroll (2004)"/><ref name="Christie & Christie (1986/130)"/> og murerarbeidene i tårn og skip er da også nærmest identiske.

I tårnes andre etasje er det murt en stor bueportal (2,1 m bred og 3,4 m høy) inn til vestgalleriet i skipet,<ref name="Ekroll (2004)"/> noe som peker mot en symbolsk funksjon utover det som var vanlig på bygdene. Det styrker teorien om at Norderhov kirke var ei [[tridjungkirke]], ei kirke som tilhørte myndighetene og derfor ble besøkt av personer som ikke menget seg med [[allmue]]n.<ref name="Ekroll (2004)"/> Dette kan ha vært både kongelige og geistlige.<ref name="Ekroll (2004)"/>

Tårnhjelmen, som har et [[oktogon]]alt spir omkranset av fire små tårn med spir, ble trolig først gjort i [[1581]]<ref>Årstallet 1581 og et [[buemerke]] er skåret inn i en bjelke, som ikke lenger har noen funksjon.</ref> eller, mer sannsynlig, i [[1622]]<ref>Årstallet 1622 og initialene CMS (Christopher Madssøn) er skåret inn i en bjelke i tårnet.</ref>, da den den øvre delen av tårnet enten ble ombygd eller nyoppført. Samtidig med endringene av tårnet i 1622 er det også framsatt en teori<ref name="Hammer (1934)"/> om at [[vindfløy]]en (også kalt [[skipsfløy]]), nå kjent som [[Norderhovfløyen]] og [[Hallvardsmerket]] (datert til omkring år 1300), ble fjernet fra kirken og anbragt på prestegården, nå Ringerikes Museum, der originalen fortsatt oppbevares.

I tårnet, som har fire par med [[glugge|rundbueglugger]], henger det tre kirkeklokker, hvorav den ene var spesielt gammel og har følgende inskripsjon på latin: ''ME DEDIT ECCE NORDF SIGVARDUS AMORE QVI MANET HAMARIE PSUL VIRTUTIS HONORE''. Oversatt til norsk skulle det bli omtrent slik: ''Meg skjenket Sigurd til Norderhovs kirke av kjærlighet, han lever som biskop på Hamar, aktet som en bra mann''. Sigurd var biskop på [[Hamar]] i årene [[1381]]–[[1419]], noe som kan passe med teorien om at vesttårnet eller deler av det ble bygget eller restaurert på 1300-tallet, og da kanskje i løpet [[1380-årene|1380-]] eller [[1390-årene]]. I 2006 sprakk denne klokken, og den ble flyttet til en [[støpul]] ved Ringerike Museum, rett over veien for kirken. Den andre av klokkene ble omstøpt i [[1777]] av ''E. Røning'' i [[Oslo|Christiania]]. Den tredje av klokkene, som også er den minste av dem, ble laget av ''M. C. Trochell'' i [[København]] og ble omstøpt i [[1767]] og 1881.

På spiret over vesttårnet henger det ei kule nær toppen. Der skulle ifølge sagnet presten [[Daniel Ramus]] ha etterlatt et brev til sine etterkommere, som blant skulle inneholder opplysninger om da han kjøpte kirken av danskekongen, de byggearbeider som ble utført på kirken under ham, og mer generelle opplysninger om slekten hans. Denne kulen ble åpnet under en restaurering i [[1834]], og der fant man hva sagnet sa. Nytt tak på spiret ble lagt i årene 1722–1727 og var gjort av byggmester ''Hans Olsen Haug''. Samtidig nevner han også en inskripsjon han fant, på en bjelke over kirkeklokkene. Der sto det, med gammel skrivemåte: ''Anno 1622. Christofer Mas-søn vor mester for dete toren''.

==== Nyere restaureringer ====
[[Fil:Norderhov Church mortuary-tb06.jpg|mini|Gravkapellet fra 1967{{foto|T. Bjørnstad, 2006}}]]
Gravkammeret under sakristiet ble innredet på første halvdel av [[18. århundre|1700-tallet]], for familien [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]]. Kirken ble renovert i [[1771]], [[1796]] og [[1809]]–[[1810]]. Skipet ble utvidet mot øst og fikk nye større vinduer og nytt lavere tak, korsarmer og nytt kor med apsidal avslutning og to sakristier (et for presten og et for dåpsbarn) i 1881–1882. Samtidig ble tårnspiret tekket med kobberplater og kirken ble restaurert innvendig. Et nytt [[gravkapell]] ble oppført på kirkens nordside i [[1910]]–[[1912]].

Kirken ble restaurert på nytt i [[1926]] og 1953–1956.<ref name="Jenssen (1975)"/><ref>''Sigrid og Håkon Christine'' sier 1954–1957 i boka «Norges kirker – Buskerud», bind 2, men dette er feil, i det prostens regnskaper bekrefter årstallene som fremgår her, ref. prostens egen artikkel om restaureringen, publisert i Heftet Ringerike årgang 1975.</ref> Under sistnevnte restaurering ble noen av endringen fra 1881 til 1882 ført tilbake til sin opprinnelige form, blant annet vinduene og taket. Gravkapellet fra 1910 til 1912 ble også erstattet med et nytt i [[1967]].

=== Interiøret og inventaret ===
[[Fil:Norderhov kirke prekestol 012.jpg|miniatyr|venstre|[[Prekestol]]en, gjort av {{nowrap|''«I Lagesøn»''}} i 1582.]]
[[Fil:Norderhov kirke altertavle.jpg|miniatyr|venstre|Altertavlen fra 1682, gjort av [[Johannes Lauritsen Skraastad|Johannes Skraastad]] fra [[Vang (Hamar)|Vang]].{{foto|T. Bjørnstad, 2007}}]]
Interiøret i Norderhov kirke er svært nøkternt. Innvendig er kirken hvitkalket og har langbenker av tre i både langskip og tverrskip. Medregnet galleriet er det cirka 550 sitteplasser etter dagens standard. Koret har [[hvelv (arkitektur)|tønnehvelvet]] tak, mens apsiden bak er [[hvelv (arkitektur)|kuppelhvelvet]] og danner en halvkuppel. På nordveggen i skipet henger blant annet to oljeportretter av [[Anna Colbjørnsdatter]] (ca. 1667–1736) og ektemannen [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]] ([[1649]]–[[1718]]), som var [[historiker]] og ble tildelt embetet som [[sogneprest]] til Norderhov i [[1690]].

[[Prekestol]]en i Norderhov kirke har himling (gjort i moderne tid) og er fra [[1582]]. Den regnes som en av Norges eldste bevarte prekestoler.<ref>''Sigrid og Håkon Christie'', «Norges kirker», Buskerud bind 3, 1993, side 145</ref> Den ble opprinnelig fjernet som «verdiløst skrap» under restaureringen og ombyggingen av kirken i 1881–1882, men den ble restaurert og satt på plass igjen under restaureringen av kirken i 1953–1956. Rundt på stolen står det flere inskripsjoner på [[latin]], blant annet en i toppen og en langs midten. Den langs midtlisten lyder slik: ''«Factus est hic suggestus superint DM Johannes Nicolai præp. d. Nicolao Cervino Johanne Pet Qver. Past. 1582.»'' Dette kan oversettes slik: ''Gjort da [[Jens Nielssøn]] var biskop, [[Rasmus Hjort]] var prost og [[Hans Pedersen]] var sogneprest. 1582.'' Nederst på prekestolen står også inskripsjonen {{nowrap|''«I Lagesøn»''}}, som må være referanse til den som gjorde prekestolen, uten at noen i dag vet hvem han var. Tilsvarende prekestoler finnes også i [[Tingelstad kirke]] på [[Gran kommune|Gran]] og [[Skedsmo kirke]] på [[Lillestrøm]]. Jens Nielssøn (1538–1600) og Rasmus Hjort (1525–1604) var forøvrig svogere, gift med døtrene til [[superintendent]] (biskop) [[Frants Berg]] (1504–1591) som Jens Nielssøn etterfulgt som superintendent (biskop) i 1580.

[[Alter]]et er fra 1956 og er murt av store kvadre. Alterplaten er av marmor og skal ha tilhørt det middelalderske alteret som ble fjernet i 1881. Platen har vært benyttet som dørhelle og var blitt avslått et hjørne.

[[Altertavle]]n er barokk og antagelig skåret av [[Johannes Lauritsen Skraastad]] (1648–1700) fra [[Vang (Hedmark)|Vang]] i [[Hedmark]] i cirka [[1682]]. Den er i to etasjer med malerier av [[Korsfestelse]]n og [[Oppstandelse]]n i storfeltene. Bildemotivene på fotstykket og toppstykket er [[Getsemane]] og [[Kristi himmelfartsdag|Himmelfarten]]. Nedre del av tavlen har figurer av [[Moses]] og [[Aron]] i nisjene nærmest hovedfeltet. På vingestykkene står [[Apostelen Johannes|Johannes]] med kalk og en apostel uten attributt til høyre. I det øvre feltet står [[Apostelen Simon seloten|Simon]] og [[Apostelen Bartolomeus|Bartolomeus]] i nisjene, flankert av en apostel uten attributt og [[St. Laurentius|Laurentius]] med rist. Foran søylene står [[Apostelen Filip|Philip]] med lanse, [[Apostelen Andreas|Andreas]] med kors, [[Apostelen Matteus|Matteus]], og ytterst evangelisten [[Evangelisten Johannes|Johannes]] med en ørn. På toppen står [[Apostelen Peter|Peter]] til venstre og deretter evangelistene [[Evangelisten Lukas|Lukas]], [[Evangelisten Markus|Markus]] og [[Evangelisten Matteus|Matteus]], samt [[Jakob den yngre]]. Ytterst til høyre står en apostel uten attributt. Tavlen er kronet av [[Salvator Mundi]], verdens frelser.

[[Døpefont]]en er et arbeide i klassisk stil, utført i tre av snekker [[Ole Rødningen]] i 1823. Døpefonten har 4-kantet postamentform med fylling i sidene og profilert fotlist, samt profilert belistning under dekkplaten. Rund list for dåpsfatet. Døpefonten ble malt av [[Jørgen Erichsen]] samme året: Grå marmorering. Staffering i gull og grønt. På hver side en stor [[girlander|girlande]] i grønt. Innvendig er den malt med sort. Høyden er {{nowrap|77 cm}} og dekkplaten måler {{nowrap|56 x 56 cm}}.

=== Orgelet ===
Skipet har vestgalleri som med årene ble utrustet med et [[pipeorgel]] (kirkeorgel). Det første orgelet ble opprinnelig gitt i gave av prestefruen [[Anna Colbjørnsdatter]] omkring 1727. Det skal ha hatt sju stemmer og var ganske sikkert preget av sin barokke samtid. Det ble erstattet av et nytt tysk orgel i [[1830]]. Det hadde opprinnelig fem stemmer og havnet i [[Tyristrand kirke]] etter at det ble erstattet av et nytt orgel, bygget av [[Anders Gulbrandsen Gomnæs]] i [[1853]].<ref>Dateringen og navnet på orgelbyggeren er hentet fra en inskripsjon som står på baksiden av treplaten som dekker rommet over spillepulten. Dette ble avdekket ganske nylig, da orgelet ble satt sammen. I andre sammenhenger blir orgelet gjerne datert til 1861, men inskripsjonen indikerer altså at dette må bero på en misforståelse. Det støttes også av det faktum at orgelet ble flyttet til Tyristrand kirke til åpningen der i 1857, og må derfor ha blitt byttet ut før 1861.</ref><ref name="Gjerdi (1973)"/> Gomnæs-orgelet hadde opprinnelig åtte stemmer, men det ble tilført to nye stemmer under ombygningen av kirken i 1881–1882. Det ble også restaurert av [[Olsen & Jørgensen Orgelfabrik]] i [[Oslo|Kristiania]] i [[1913]], da halvparten av stemmene skal ha blitt byttet ut med nye. Gomnæs-orgelet ble i sin tur erstattet av et nytt orgel, bygget av [[J. H. Jørgensens orgelfabrikk]] i [[1956]]. I dette orgelet inngikk seks stemmer fra det gamle orgelet.

=== Gjenstander overført til Oldsaksamlingen i Oslo ===
I tillegg til ovennevnte er det også bevart et stort [[krusifiks]] av tre, et røkelseskar og en dørring (ca. 18&nbsp;cm i utvendig diameter), formet som to drager som biter mot festet og er sammenslyngede i halen, fra middelalderen. Disse gjenstandene oppbevares ved [[Oldsaksamlingen]] i Oslo.

;Interiørbilder.
<gallery>
Norderhov orgel 1853.jpg|Gomnæsorgelet fra 1853, står på loftet i [[Norderhov gamle prestegård|prestegården]]
Norderhov kirke orgel 009.jpg|Jørgensen-orglet fra 1956
Norderhov-kirke-orgelpult.jpg|Orgelpulten til Jørgensen-orglet
</gallery>

=== Gravkammeret i krypten ===
[[Fil:Norderhov kirke krypt.jpg|miniatyr|venstre|Gravkammeret i krypten, med de balsamerte likene av prestefrua [[Anna Colbjørnsdatter]] og historiker og sogneprest [[Jonas Ramus (historiker)|Jonas Ramus]]]]
[[Fil:Norderhov-kirke-Ramus.jpg|miniatyr|150px|Minneplate over familien Ramus.]]
På nordveggen i våpenhuset i tårnfoten henger det ei gravplate til minne om Ramus-slekten. I krypten under sakristiet ble det på begynnelsen av 1700-tallet anlagt et gravkammer for familien Ramus, trolig etter at sønnen [[Daniel Ramus]] døde [[1727]]. Han var også ordinert som prest og overtok embetet som sogneprest til Norderhov etter sin far.

I [[1722]] kjøpte Daniel Ramus ([[1684]]–1727) både Norderhov sognekirke og de tre annekskirkene i sognet ([[Haug kirke (Ringerike)|Haug]], [[Lunder kirke|Lunder]] og [[Viker kirke|Viker]], med underliggende gårder, av kronen, som hadde kommet i alvorlig økonomisk nød etter den langvarige krigen mot [[Liste over Sveriges monarker|svenskekongen]] [[Karl XII av Sverige|Karl XII]]. For det betalte han 828 [[riksdaler]] og 77 [[skilling]], mot lovnad om å holde kirkene i ordentlig stand.<ref>''Per Otto Borgen'', «Ringerike By- og Bygdeleksikon», 2000, s. 140, ISBN 82-91649-06-5</ref>

Når det så ble innredet et gravkammer i krypten under kirken, må man altså forstå at dette var for den som eide kirken. Etter sønnen Daniels død overtok nemlig enkefru Anna kirkene, og etter henne arvet datterdatteren det hele. Trolig ble sønnen Daniel og hans foreldre og søsken stedt til hvile i krypten, men i [[1866]] ble gravkammeret tømt for kister. Kun kistene etter det man mener er Anna Colbjørnsdatter og ektemannen Jonas Ramus fikk bli stående der, og der står de den dag i dag. Krypten var lenge åpen for publikum, men er nå stengt. I spesielle tilfeller kan folk få lov til å komme ned der og kikke på kistene, som etter restaureringen i 1881&ndash;1882 ble utstyrt med glasslokk. Under restaureringen i 1953–1956 ble imidlertid kistene også reparert og glasslokkene byttet ut med tette lokk, slik at man ikke lenger kan se de [[mumie|mumifiserte]] skikkelsene.<ref name="Jenssen (1975)"/>

I ettertid er det også reist tvil om disse skikkelsene faktisk er de personene man har trodd de var. Professor Per Holck<ref>''Professor Per Holck'', Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo</ref> tok i [[2002]] initiativet, til en gang for alle å få fastslått om det er ekteparet Ramus eller ikke som ligger i krypten. En prosjektgruppe fra distriktet søkte derfor i [[2003]] om tillatelse til å ta [[DNA|DNA-prøver]] fra nålevende etterkommere av Anna Colbjørnsdatter for sammenligning med DNA-prøver fra krypten i Norderhov.

I sin konklusjon på de [[vitenskap]]elige undersøkelsene sier Holck<ref>''Professor Per Holck'', publisert i Heftet Ringerike nr. 75, 2003, s. 46&ndash;64</ref> at, siden Annas linjer synes å stoppe på midten av [[20. århundre|1900-tallet]], kan man ikke gi en hundre [[prosent]] sikker identitet, om det da ikke siden skulle dukke opp etterkommere man ikke kjenner til nå. Likevel mener Holck at det var så mange kjente trekk ved levningnene i krypen, at han mener å kunne si at de er Anna Colbjørnsdatter og Jonas Ramus. For Jonas Ramus' vedkommende stemmer også tannundersøkelsen med hans alder da han døde. En såkalt ''superimposisjon'' (digitaliserte bilder gjort delvis gjennomsiktige og ført over hverandre for sammenligning) av portrettbildet av Anna og et fra hennes antatte legeme i krypen stemmer også meget godt overens.

== Kirkegården ==
[[Fil:Norderhov Church cemetery portal west-tb06.jpg|miniatyr|Kirkegårdsportalen i vest]]
Kirkegården er fra middelalderen og har egen [[leggplass]] som er utvidet flere ganger, både østover og nordover. Rundt den gamle delen er det et steingjerde som har portaler mot vest og sør. Kirkegårdsmuren ble omfattende reparert i 1810, da det også ble opplyst at den var 118 [[favn]]er og 1 [[alen]] lang (cirka 220 meter). Vestre og østre side utgjorde 31 favner og 1½ alen lang, mens nordre og søndre side var 27 favner og 2 alen lang.

På begynnelsen av 1800-tallet hadde kirkegården tre innganger. En i vest, en i sør og en mot nord. Man antar at alle var overbygget og forsynt med porter. Nordre port kan sees på tegninger av ''Johannes Flintoe'', men ikke på ''Fr. Borgens'' maleri fra 1880. Man antar derfor at denne ble fjernet før den tid.

I 1910&ndash;1912 ble det oppført en nytt gravkapell i mur nord for kirken, etter tegninger av arkitekt ''H. Berle''. Kapellet var oktogonalt. Dette ble erstattet av nytt og større rektangulært gravkapell i 1967, også i mur. Det nye kapellet ble oppført like øst for kirken, etter tegninger av arkitekt [[Finn Bryn]]. Det har et maleri på fondveggen gjort av ''Bjarne Rise''. Kapellet fikk også et orgel i gave av Follum Fabrikker.

På kirkegården finnes det også en rekke gravminner fra tidligere tider. Det eldste minnet er en middelaldersk gravstein, antagelig fra en barnegrav, som nå står like innenfor vestportalen i våpenhuset i tårnfoten. Steinen er «husformet» og har markert sokkel langs veggene, der det er innrisset tre rundbuede portaler langs hver langside. På den ene kortveggen er det hugget ut en trekant i relief. Taket er sadltakformet og har fire rader med tydelig uthogde takspon. Gravsteinen er 64&nbsp;cm lang, 26,5&nbsp;cm bred og 24&nbsp;cm høy. Typen er ellers kjent fra engelsk gravkunst.

;Detaljer fra kirkegården
<gallery>
Norderhov_kirke_valgkirke.jpg|[[Valgkirke]]merket på den vestre kirkegårdsportalen
Norderhov_kirke_vestt%C3%A5rn.jpg|Tårnfoten og den vestre kirkegårdsportalen
Norderhov_kirke_s%C3%B8rportal_i_steinmuren.jpg|Den søndre kirkegårdsportalen
Kirkeg%C3%A5rdsmuren_rundt_Norderhov_kirke.jpg|Kirkegårdsmurene er av stein
Norderhov kirke gravstein middelalder.jpg|Gravstein fra [[middelalderen]]
</gallery>

== Annet ==
[[Fil:Norderhov kirke fra Stavhella.jpg|miniatyr|Utsyn mot Norderhov kirke fra gravfeltet på [[Stavhella]], med Tyrifjorden og [[Finnemarka]] i bakgrunnen]]
Ved kirken er det registrert tre [[rune]]inskripsjoner, hvorav to med såkate ''yngre runer''.<ref>''Magnus Olsen'', «Norges innskrifter med de yngre runer», bind II, side 6</ref>

* Den ene har blitt oversatt som: «Sigurd ... skrev ...» (deler av inskripsjonen er tapt)
* Den andre har blitt oversatt som: «Her hviler Pål Hallvardsson Vidihol»

Sistnevnte inskripsjon ble i sin tid oppdaget av [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]] på et gravminne, og han beskrev den som: «en lang flad Steen, paa Kanten staaer denne Skrift med RuneBogstaver: Her hviler Cal Halvars Son Vitiol». Stenen var imidlertid forsvunnet da fogd Ivar Wiel gjorde sin beskrivelse i 1743. Benevnelsen «Vidihol» er senere blitt tolket som «Viul», et sted langs med [[Randselva]] vest for [[Haugsbygd]].

* Den tredje inskripsjonen skal stå på en av klokkestolens bjelker, og iflg. ''Aslak Liestøl'' leses som «Thandberg».

Norderhov kirke er [[kirke|sognekirke]] i [[Norderhov og Ask kirkesogn]] og var hovedkirke i [[Norderhov prestegjeld]], inntil prestegjeldene ble faset ut i Norge rundt 2004. I årene [[1345]]–[[1384]] var prestegjeldet [[kannikegjeld]].<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Den var tidligere [[prosti|prostesete]] i [[Ringerike prosti]], som ligger i [[Tunsberg bispedømme]], men i tidligere tider også har ligget under både [[Hamar bispedømme]] og [[Oslo bispedømme]]. Etter kommunesammenslåingen i [[1963]]/[[1964]] ble imidlertid prosteembedet lagt til [[Hønefoss kirke]].

Rett over veien i vest ligger også den gamle ærverdige prestegården, der de eldste delene av hovedhuset kan dateres tilbake mot slutten av [[16. århundre|1500-tallet]]. I prestegården, som i dag er distriksmuseum<ref>''[[Ringerikes Museum]]'', distriktsmuseet for Ringeriksregionen, har tilhold i gamle Norderhov prestegård.</ref> for [[Hole]] og [[Ringerike]] kommuner, kan man fortsatt besøke den sagnomsuste «Svenskestua», der [[Anna Colbjørnsdatter]] ifølge tradisjonen lurte svenskene kvelden før [[slaget på Norderhov]] natten til [[29. mars]] i 1716, og beskue kulehullene i veggen etter trefningen.

== Sogneprester til Norderhov ==
Det norske riket kollapset i årene 1502–1537 og ble etter reformasjonen et [[lydrike]] under Danmark.<ref name="Orning (2015)"/> Vi fikk den protestantiske læren trædd nedover ørene på oss av danskekongen, [[Christian III av Danmark og Norge|Christian 3.]].<ref name="Orning (2015)"/> Etter reformasjonen fortsatte imidlertid flere [[den katolske kirke|katolske]] prester i en tid som sogneprester.<ref name="Rian (2015)"/> Så langt det har latt seg verifisere var den første [[den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] sognepresten i Norderhov [[magister]] Peder Clemmetssønn, som virket der fra 1560. Listen av sogneprester, fra Clemmetssønn og opp til i dag, er å finne på en tavle i Norderhov kirke.

=== Etter reformasjonen ===
[[Fil:Biskop i Tunsberg, Jan Otto Myrseth (43968347525).jpg|miniatyr|[[Jan Otto Myrseth]] var [[prest]] i Norderhov kirke, [[prost]] i [[Ringerike prosti]], [[domprost]] i [[Bjørgvin bispedømme]], og ble [[6. juni]] [[2018]] valgt til ny [[biskop]] i [[Tunsberg bispedømme]] av [[Kirkerådet]].]]
I Norge pågikk [[motreformasjonen]] i perioden 1575–1622, som på skandinavisk nivå ble ledet av [[Laurids Nielsen]] (1538–1622) fra [[Tønsberg]], populært kalt [[Klosterlasse]], men ofte referert til som [[Laurentius Nicolai Norvegus]].<ref name="Rian (2015)"/> Han virket i Danmark og Sverige, men kom aldri tilbake til Norge etter sine studier i [[Europa]]. Det var stor uvilje i befolkningen mot den nye lutherske læren, og en katolsk undergrunnskirke av både lekfolk og prester fantes her i mange år. Prestene fikk fortsette med sine katolske messer til et generasjonsskifte kom i 1550-åra, men da ble lutherdommen tvunget hardhendt gjennom. Det er bevart få kilder, men de som er bevart, røper en kompromissløs tvang for å gjennomføre reformasjonen. Noen prester konverterte, men mange fortsatte også sine katolske ritualer i skjul.<ref name="Rian (2015)"/>

* 2015–[[d.d.]] [[Marie Lyngseth]]
* 2006–2015 [[Bjørg Elisabet Oserud]]
* 1991–2005 [[Jan Otto Myrseth]], senere prost i Ringerike prosti, deretter domprost i [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] bispedømme, fra 23/9/2018 biskop i Tunsberg bispedømme
* 1985–1990 [[Willi Andreas Petterson]], senere prost i Ringerike prosti
* 1970–1985 [[Hans Raustøl]], senere prost i Ringerike prosti
* 1956–1969 [[Hans Våge Gjeitanger]]
* 1939–1956 [[Oluf Ludvig Jenssen]], senere prost i Ringerike prosti
* 1927–1938 [[Hans Wilhelm Dopp Smith]], senere prost i Ringerike prosti
* 1913–1926 [[Nils Fredrik Christian Bruun Skaar]], senere prost i Ringerike prosti
* 1890–1912 [[Michael Johan Færden]], senere prost i [[Ringerike prosti|Ringerike og Hallingdal prosti]]
* 1872–1889 [[Thomas Conrad Hirsch]], senere prost i Ringerike og Hallingdal prosti
* 1862–1872 [[Brede Thurmann]], senere prost i Ringerike og Hallingdal prosti
* 1848–1862 [[Johan Lyder Brun (1802-1865)|Johan Lyder Brun]]
* 1842–1848 [[Christian Martin Eckhoff]]
* 1841–1842 [[Hans Riddervold]] (biskop i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] fra 1843)
* 1820–1841 [[Abraham Wilhelm Støren (1764–1841)|Abraham Wilhelm Støren]]
* 1793–1820 [[Jens Finne Borchgrevink]]
* 1791–1793 [[Abraham Møller]]
* 1764–1791 [[Balthazar Meizner Schnitler]]
* 1742–1764 [[Peter Jespersen Nyrop]]
* 1727–1742 [[(1677–1742)|Hans Rosing]]
* 1717–1727 [[Daniel Ramus]]
* 1690–1717 [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]]
* 1659–1690 [[Olhe Jacobsønn Hafniensis]] (fogd [[Iver Wiel|Wiel]] skriver Otte Jakobsen Hamiensis)
* 1652–1659 [[Malte Christenssen]]
* 1625–1652 [[Willom Anderssønn]]
* 1619–1624 [[Christen Hermandssønn]]
* 1609–1619 [[Niels Knutssøn]]
* 1603–1609 [[Halvor Erchssøn]]
* 1594–1603 [[Anders Larssen]]
* 1570–1594 Hans Pedersen
* 1560–1570 Peder Clemmetssen
* 1551–1560 Christiern Nilsson<ref>Herr ''Crestiernn Nielsonn'' ble i brev utstedt av sju svorne lagrettemenn i Norderhov gjeld (på Ringerike) 12. juli 1551 valgt til rett sogneprest i Norderhov kirke ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] XXI nr. 960)</ref>
* ca. 1541–1551 Christopher Cloed<ref name="POB179"/>
* 1539–ca. 1541 Christiern Hvid(t)<ref name="POB179"/>

=== Før reformasjonen ===
* ''Christiern Hvid(t)''<ref name="POB179"/> fungerte kanskje som sogneprest både under og like etter reformasjonen, men det er usikkert om han begynte alt i 1534, 1536 eller først noe senere.
* ''Amund Ellingson'', nevnes som sogneprest i Norderhov før han ble flyttet til Gran i 1534, der han etter reformasjonen ble prost i [[Hadeland, Ringerike og Toten prosti]].<ref>Hadeland bygdebok I, s. 288, sier 1534, men kildene er uklare på årstallet. Det er også indikasjoner på at han først begynte på Gran etter reformasjonen.</ref> eller 1536.
* ''Benth'', nevnt i et diplom fra 1511<ref>Diplom av 5. mai 1511 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] XXI nr. 707)</ref>
* ''Dag Trytreksson'', nevnt i et diplom fra 1490<ref>Diplom av 20. april 1490 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] XXI nr. 634)</ref>
* ''Guttorm Ivarsson'', nevnt i et diplom fra 1461<ref>Diplom av 26. oktober 1461 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] VI nr. 558)</ref>
* ''Sira Gudbrand Åsulvsson'', nevnt i to diplomer fra 1422 og 1428<ref>Diplom av 26. januar 1422 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] III nr. 658) og 26. september 1428 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 834)</ref>
* ''Torald Gudbrandsson'', nevnt som prest i Norderhov i et diplom datert Norderhov 25. mai 1420, DN XXI nr 723
* ''Gudbrand Åsulvsson'', nevnt som prest i Norderhov i et diplom datert Norderhov 15. mai 1402, DN XXI nr 723
* ''Sira Dyre Bårdsson'', nevnt i flere diplomer fra 1366&ndash;1389<ref>Diplom av 22. juli 1366 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr, 460), 4. april 1372 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] V nr. 271), 16. mars 1389 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 561)</ref>
* ''Sira Torstein'', nevnt i to diplom fra 1356<ref>Diplom av 6. februar 1356 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] VI nr. 229) og 27. oktober 1356 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 379)</ref>
* ''Sira Øystein Håvardsson'', i to diplomer fra 1345 og ett fra 1348<ref>To diplom av 18. april 1345 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 291 og [http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 292) og ett av 29. mars 1348 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 327)</ref>
* ''Sira Ivar'', nevnt som ''vikarprest'' i to diplomer fra 1342 og 1346<ref>Diplom av 23. mars 1342 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 261) og 23. februar 1346 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 297)</ref>
* ''Sira Jon'', nevnt i to diplom fra 1342 og 1352<ref>Diplom av 23. mars 1342 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 261) og 13. november 1352 ([http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html DN] IV nr. 360)</ref>
* ''Sira Nicolas'', nevnt i 1297<ref name="RN II 872"/> og 1298<ref name="POB179"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)">Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664</ref>
<ref name="Christie">{{Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205131244 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094 | side = }}</ref>
<ref name="Christie & Christie (1986/130)">''Sigrid og Håkon Christie'', «Norges kirker – Buskerud», bind 2, s. 130, 1986, ISBN 82-05-16315-4</ref>
<ref name="Christie & Christie (1986/179)">''Sigrid og Håkon Christie'', «Norges kirker – Buskerud», Bind 2, s. 179, 1986, ISBN 82-05-16315-4</ref>
<ref name="DNK (2022)">''[https://kirken.no/nb-NO/church-of-norway/search?buildingid=060500101 Norderhov kirke]''. Den norske kirke. Besøkt 2022-08-07</ref>
<ref name="Ekroll (1997)">{{Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk: Norsk steinbygging i mellomalderen 1050–1550. | isbn = 82-521-4754-2| forlag = Det norske samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | side = 202–203 }}</ref>
<ref name="Ekroll (2004)">Ekroll, Øystein. Hamar : det basilikale bispedømet. Artikkel i ''Hamar bispestol 850 år''. 2004. s. 13-70.</ref>
<ref name="Gjerdi (1973)">''Andreas Gjerdi'', «Ringerikes kirker», s. 34, 1973, daterer orgelet til 1861.</ref>
<ref name="Hammer (1934)">H. J. Hammer (1934), tidligere rektor ved Ringerike høyere skole i Hønefoss og en av de som gjorde mest for opprettelsen av [[Ringerikes Museum]] i sin tid.</ref>
<ref name="Hauglid, Lunke, Kambestad & Kempton (2022)">Kjartan Hauglid, Kristina Woll Lunke, Kjersti Kambestad, Hanne Moltubakk Kempton (2022) [https://www.ka.no/_service/300851/download/id/682301/name/KA_Middelalderkirker+i+stein_220201_Web.pdf Norske steinkirker fra middelalderen]. KA Arbeidsgiverorganisasjon, februar 2022. ISBN 978-82-7991-</ref>
<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)">Iversen, F., & Brendalsmo, J. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. ''Collegium Medievale'', '''33''', 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492</ref>
<ref name="Jenssen (1975)">Oluf L. Jenssen (1975) [https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1975_heftet.pdf Norderhov kirkes restaurering 1953–1956]. Heftet Ringerike, 1975, side 10–12. Besøkt 2022-09-30.</ref>
<ref name="Myrseth (udatert)">Årstallet fremkommer i flere nyere litterære og muntlige kilder, og har bl.a. blitt oppgitt av tidligere sogneprest i kirken, nå [[biskop]] i [[Tunsberg bispedømme|Tunsberg]], ''Jan Otto Myrseth''.</ref>
<ref name="NAS (2022)">NAS (2022) [https://www.arkeologi.no/blog/categories/Turer Hva skjer – Velkommen til selskapets dagstur til Ringerike lørdag 15. september] {{Wayback|url=https://www.arkeologi.no/blog/categories/Turer |date=20220807110827 }}. Norsk Arkeologisk Selskap. Besøkt 2022-08-07</ref>
<ref name="Orning (2015)">Hans Jacob Orning, «Norge blir et lydrike». Norgeshistorie.no, 25. nov. 2015. Hentet 10. aug. 2022 fra https://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/1011-norge-blir-et-lydrike.html.</ref>
<ref name="POB179">''Per Otto Borgen'', «Ringerike by- og bygdeleksikon», s. 179, 2000, ISBN 82-91649-06-5</ref>
<ref name="Rian (2015)">Øystein Rian, «Katolisismen i Norge på 1500-tallet». Norgeshistorie.no, 25. nov. 2015. Hentet 10. aug. 2022 fra https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1115-katolisismen-i-norge-pa-1500-tallet.html.</ref>
<ref name="Ringerike kirkelige fellesråd (2022)">''[https://www.ringerike.kirken.no/Artikler/Artikkeldetaljer/ArticleId/2493/-Norderhov-kirkes-850-ars-jubileum-Festgudstjeneste Norderhov kirkes 850-års jubileum - Festgudstjeneste]''. Ringerike kirkelige fellesråd, 2022</ref>
<ref name="RN II 872">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Regesta Norvegica II, brev 872 | isbn = 8270612693 | isbn = 8270612715 | isbn = 8254800391 | utgivelsessted = Christiania | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408105 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408105?page=313&searchText=Norderhov 311] }}</ref>
<ref name="Solheim (1958)">{{Kilde bok | forfatter = Solheim, Elling M. | utgivelsesår = 1958 | tittel = Synnali: Ringeriksdomen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062105056 | side = 18–19 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* ''[[Heftet Ringerike]]'', årgangene 1927, 1933, 1936, 1939, 1940, 1946, 1967, 1975, 1992, 2003
* ''Andreas Gjerdi'', «Ringerikes kirker», et hefte utgitt 1973
* ''Bernt C. Lange'', «Norderhov kirke», en veileder utgitt i 1956
* ''Sigrid og Håkon Christie'', «Norges kirker – Buskerud», bind 2, s. 128&ndash;152, 1986, ISBN 82-05-16315-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. [https://www.norgeskirker.no/wiki/Norderhov_kirke Norderhov kirke] i ''Norges Kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]
* {{Kulturminne|85149}}

{{Anbefalt}}
{{Kirker i Ringerike prosti}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norderhov]]
[[Kategori:Kirker i Ringerike]]
[[Kategori:Kirker i Ringerike prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Bygninger tegnet av Finn Bryn]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Buskerud]]