Redigerer Norddal (bygd)

{{koord|62|15|6|N|7|14|17|E|type:city|vis=tittel}}{{infoboks geografi}}
'''Norddal''' eller '''Dalsbygda''' er ei bygd i [[Fjord]] kommune i [[Møre og Romsdal]]. Den har om lag 150 innbyggere og nærmeste nabobygd er [[Eidsdal]].<ref>https://snl.no/Norddal</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Furseth, Astor  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Norddal i 150 år: 1837–1987 | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = Norddal kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040208034 | side = }}</ref> Dalbunnen er relativt flat med tydelige terrasser.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Fett, Per (1909–1996) | utgivelsesår = 1951 | tittel = Førhistoriske minne på Sunnmøre | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetet i Bergen. Historisk museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043000011 | side = }}</ref>
[[Fil:Norddalsfjorden Dalsbygda.JPG|miniatyr|Norddal sett over [[Norddalsfjorden (Sunnmøre)|Norddalsfjorden]] fra Linge]]
Ved fjorden ligger [[Norddal kirke]] (Dale kirke) fra 1782. Her hviler ti av de 40 omkomne i [[Tafjordulykka]] som ble funnet. Dale kirke var inntil 1861 hovedkirke med prestegård for et prestegjeld som i tillegg til Norddal kommune også omfattet [[Sunnylven]] og [[Geiranger]].<ref name=":0" /> Dale er den sentrale gården i bygda. Dale var navnet på skireidet for Indre Sunnmøre. På Dale ble det i perioder holdt ting for det området som nå er Norddal og Stranda kommuner.<ref name=Bygdebok>''Grunn og gror. Kultursoge''. Norddal bygdebøker, band IV. Valldal, 1976.</ref><ref name=Furseth1982>[[Astor Furseth|Furseth, Astor]] (red.) (1982): ''Norddal kyrkje (Dale kyrkje) 1782–1982.'' Utgjeve av Norddal sokneråd, 1982.</ref> Et stede heter Tinghaugen. Det har vært flere gravhauger nederst i dalen. Ifølge [[Hans Strøm]] var det stor ring av steiner rundt en gressvoll.<ref name=":1" />
[[File:Herdalssetra.jpg|thumb|Herdalssetra er en seter øverst i dalføret]]
En sidedal fra bygda leder opp til [[Herdalssetra]], som er et reisemål og den siste seter i drift i kommunen.<ref name=":0" /> Dagens Herdalsseter hadde fast bosetning fra 1600 eller tidligere. I Herdalen er det en innsjø.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Døving, Karin Dale | utgivelsesår = 1997 | tittel = Herdalen | isbn = 8299331110 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Furuhaugen forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006052 | side = }}</ref> Herdalen ligger innenfor [[Geiranger-Herdalen landskapsvernområde]]<ref>http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002331</ref> Som også inngår i [[Vestnorsk fjordlandskap]] på UNESCOs verdensarvliste.

Bygda fikk veiforbindelse til Eidsdal i 1958. Veiforbindelse til Tafjord over Herdalen har vært vurdert, på 1980-tallet ble det arbeidet for bro over fjorden til Fjøra/Valldal. Bygda fikk strøm fra Tafjord på 1920-tallet. Jordbærdyrking ble introdusert i Norddal (og Valldal) omkring 1900. Det har vært noen mindre trevare og byggevarebedrifter på stedet. Fra 1930 til 1979 ble det brutt [[olivin]] som blant annet ble levert til Bremanger smelteverk. På det meste brøt 25-30 mann 600 tonn olivin i døgnet. Olivinmassen ble lastet rett på båt.<ref name=":0" />
[[File:Steingard Veslejordshornet Norddal 2010.jpg|thumb|[[Steingard]] i fjellet Veslejordshornet ved Herdalssetra.]]
Man har funnet 10 000 år gamle gjenstander, blant annet pilspisser og buestillinger, i Norddal. Disse har blitt funnet i Herdalen i nærheten av Herdalssætra.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Fjord]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Norddal]]