Redigerer Nord-Trøndelag

{{Infoboks tidligere fylke
| våpen = Nord-Trøndelag våpen.svg
| administrasjonssenter = [[Steinkjer]]
| areal = 22&nbsp;414,73
| befolkning = 135&nbsp;142 
| befolkningsår = [[2014]]
| url = www.ntfk.no
}}

'''Nord-Trøndelag''' er et geografisk område, en [[Valgkrets#Norge|valgkrets ved stortingsvalg]] og et tidligere [[Norges fylker|fylke i Norge]], som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket [[Trøndelag]]. Nord-Trøndelag ligger mellom [[Sør-Trøndelag]] i sør, [[Nordland]] i nord, [[Jämtlands län]] i [[Sverige]] i øst, og [[Norskehavet]] i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av [[offentlig forvaltning|offentlige forvaltningsorganer]]. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til [[Trøndelag]] fylke i 2018 som følge av [[regionreformen i Norge|regionreformen]], har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon.

Navnet Trøndelag kommer fra norrønt ''Þrǿndalǫg'', «trøndernes lovområde». De [[Inntrøndelag|inntrønderske]] fylkene [[Øynafylke]], [[Skøynafylke]], [[Sparbyggjafylke]] og [[Verdølafylke]] hadde ting på Mære og møtte også på [[Frostatinget]]. [[Stjordølafylke]] og [[Strindafylke]] var blant de [[Uttrøndelag|uttrønderske]] fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også [[Naumdølafylke]] blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap.

[[Trondhjems amt]] ble i 1804 delt i [[Søndre Trondhjems amt|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]], fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.

Nord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene [[Fosen]], [[Namdalen]], [[Innherred]] og [[Stjørdalen]]. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag.<ref name="innledning" />

Nord-Trøndelag har 130–140&nbsp;000 innbyggere, og flertallet bor langs [[Trondheimsfjorden]]. Bosetningen er spredt med kun mindre [[Tettsteder i Nord-Trøndelag|tettsteder]]. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. [[Stjørdalshalsen]], [[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]], [[Levanger (tettsted)|Levanger]], [[Verdalsøra]], [[Namsos (tettsted)|Namsos]], [[Rørvik (Nærøysund)|Rørvik]] og [[Kolvereid]] har vedtatt [[bystatus]] av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var [[administrasjonssentrum]] for [[fylkeskommune]]n og [[fylkesmann]]en, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i [[Trondheim]].

Nord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. [[Nord universitet]] har flere studiesteder her. [[Europavei 6|E6]] og [[Nordlandsbanen]] krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og [[Europavei 14|E14]] og [[Meråkerbanen]] øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]], [[Namsos lufthavn|Namsos]] og [[Rørvik lufthavn, Ryum|Rørvik]] lufthavner.

== Naturgeografi ==
{{Se også|Verneområder i Trøndelag}}
[[Fil:Trondheimsfjorden.JPG|thumb|left|[[Trondheimsfjorden]] fra et utsiktspunkt i [[Mosvik]]. {{Byline|Morten Olsen Haugen}}]]
[[Fil:Inderøy-Sund-Straumen.jpg|thumb|Utsikt mot [[Straumen (Inderøy)|Straumen]] på [[Inderøy]].{{Byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Utsikt fra storhusfjellet.jpg|thumb|Partier av [[Sanddøla]] og [[Namsen]] sett fra Storhusfjellet i [[Grong]]. {{Byline|Kurt Melhus}}]]

Landformene er sterkt preget av strøkretningen i [[den kaledonske fjellkjede]]. Sand- og leireavsetninger fra [[Weichsel (glasial)|weichselistiden]] har dannet forholdsvis omfattende lavland, og det gode jorddekket gir mye fruktbart jordbruksland i områdene rundt indre del av [[Trondheimsfjorden]], Inntrøndelag.<ref name="SNL" /> Namdalen er et mer skogrikt landskap. Områdene rundt Trondheimsfjorden og lavlandet i Namdalen er de nordligste [[korn]]områdene i landet. [[Gran]]- og [[Bjørkeslekten|bjørkeskog]] dekker mye av Nord-Trøndelag. 49 %  av arealet i det tidligere fylket ligger over grensen for produktiv skog.<ref name="SNL" />

De største vassdragene er [[Namsen]] (229&nbsp;km lang, Norges tiende lengste elv), [[Stjørdalselva|Stjørdalselven]] (70&nbsp;km) og [[Verdalselva|Verdalselven]] (21&nbsp;km), som alle er [[laks]]eførende. Disse har [[nedbørsfelt]] på henholdsvis 6&nbsp;272, 2&nbsp;111 og 1&nbsp;454&nbsp;km². Andre betydningsfulle vassdrag er [[Steinkjerelva|Steinkjerelven]] (5&nbsp;km) og [[Sanddøla]] (114&nbsp;km). Den største innsjøen er 42&nbsp;km lange [[Snåsavatnet]], som med sin vannflate på 121,58&nbsp;km² er den sjette største innsjøen i Norge. [[Tunnsjøen]] (100&nbsp;km²) og [[Limingen]] (94&nbsp;km²) er henholdsvis syvende og åttende største innsjø i landet. Disse to sjøene ligger på [[vannskille]]t i [[de skandinaviske fjellene]], og har naturlig drenert henholdsvis vest- og østover, men er siden regulert sammen med [[Namsvatnet]] (39,4&nbsp;km²) og [[Vektaren]] (9,2&nbsp;km²) for kraftproduksjon. [[Salvatnet]] (44,8&nbsp;km²) med en maksimal dybde på 482&nbsp;m er den nest dypeste innsjøen i Europa. I alt utgjør ferskvann i underkant av 7 %  av arealet i det tidligere fylket.<ref name="SNL" /> Det høyeste punktet på den drøyt 6&nbsp;km² store [[Gudfjelløya]] i Tunnsjøen ligger 812 [[meter over havet|moh.]], altså 454&nbsp;m høyere enn innsjøen. Dette gjør Gudfjelløya til Europas høyeste [[innlandsøy]]. Ingen fosser er blant landets høyeste. Blant fossene i Namsen er Formofoss (30,5 m) og Tømmeråsfoss (36 m).

[[Fil:Oplofjord.jpg|thumb|[[Oppløyfjorden]] ved [[Salsbruket]]. {{Byline|Robert Eliassen}}]]
[[Fil:Cypripedium calceolus 03-09.jpg|thumb|left|[[Marisko]] var [[fylkesblomst]]en til Nord-Trøndelag.{{byline|Foto: Johan N|8. juni 2005}}]]
[[Fil:FongenFromBaklifjell.jpg|thumb|[[Fongen]] (1&nbsp;441 moh.) i [[Meråker]] er Nord-Trøndelags nest høyeste fjell.]]

Mellom Trondheimsfjorden og Norskehavet ligger Fosen, som skjermer mye av lavlandet. Kystlinjen utgjør 6&nbsp;337&nbsp;km, hvorav 1&nbsp;743&nbsp;km er langs fastlandet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-019.html|tittel=Samlet areal, arealfordelinger og kystlinjens lengde, etter fylke. 2011|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. desember 2012|dato=2012}}</ref> Trondheimsfjorden har flere sidefjorder, som [[Stjørdalsfjorden]], [[Åsenfjorden]], [[Beitstadfjorden]].  Trondheimsfjorden er forholdsvis dyp,<ref>{{Kilde www|url=http://www.dirnat.no/content/946/Spesielt-dype-fjorder|tittel=Spesielt dype fjorder|utgiver=Direktoratet for naturforvaltning|dato=1. juni 2011|besøksdato=2. april 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110806011318/http://www.dirnat.no/content/946/Spesielt-dype-fjorder|arkivdato=2011-08-06}}</ref> og det er få øyer der de største er [[Ytterøy]] og [[Tautra]]. To store [[forkastning]]er finnes på Fosen: [[Verran]] og [[Hitra]]-Snåsa. Verranforkastningen gjør at [[Verrasundet]] går langt inn i det fjellrike landskapet på Fosen.<ref name="NGU" /> [[Namsenfjorden]], [[Foldafjorden]] og [[Jøssundfjorden]] skjærer dypt inn i landskapet i [[Ytre Namdalen]], hvor kyststrøkene har hardere bergarter og mer sparsomt jorddekke. Havstykket [[Folda (Trøndelag)|Folda]] i Ytre Namdalen er beryktet som svært lunefullt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Henriksen, Petter|tittel=Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon|utgave=3|bind=11|side=228–230|utgivelsesår=1998|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=82-573-0687-8}}</ref>

Innenfor det tidligere fylket finnes fire [[nasjonalpark]]er ([[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark|Blåfjella-Skjækerfjella]], [[Børgefjell nasjonalpark|Børgefjell]], [[Lierne nasjonalpark|Lierne]] og [[Skarvan og Roltdalen nasjonalpark|Skarvan og Roltdalen]]) og to [[landskapsvernområde]]r ([[Kjenstad landskapsvernområde|Kjenstad]] og [[Skjækra landskapsvernområde|Skjækra]]). Sammen med 128 [[naturreservat]]er og 32 andre fredninger per 1. januar 2012,<ref name="vernet" /> hadde de et areal på til sammen 3&nbsp;778,4&nbsp;km².<ref name="vernet" /> 16 % av arealet er underlagt strengeste vernekategori. Høyeste fjell er [[Jetnamsklumpen]] (1&nbsp;513 moh.) på grensen mellom Røyrvik og [[Hattfjelldal]], og ligger i Børgefjell nasjonalpark. Andre høye fjelltopper, [[Fongen]] (1&nbsp;441 moh.), [[Sipmektinden]] (1&nbsp;423 moh.) og [[Hestkjøltoppen]] (1&nbsp;390 moh.), ligger også i grensetraktene. Skogen og høylandet er et av få steder i Norge med fire arter av [[hjortedyr]], nemlig [[elg]], [[rådyr]], [[hjort]] og [[rein]]. Fylkesblomsten var [[marisko]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.nhm.uio.no/fakta/botanikk/karplanter/fylkesblomster/nordtrondelag.html|tittel=Fylkesblomst for Nord-Trøndelag: Marisko|utgiver=Naturhistorisk museum|dato=2. februar 2009|besøksdato=30. januar 2013}}</ref> og brukes i kommunevåpenet av [[Snåsa]].

[[Norges geografiske midtpunkt]], eller arealtyngdepunkt, ligger i [[Ogndal]] i Steinkjer kommune.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statkart.no/Vet+du+hvor+Norges+midtpunkt+er%3F.d25-SwJjM5s.ips|tittel=Vet du hvor Norges midtpunkt er?|utgiver=Statens kartverk|dato=18. november 2009|besøksdato=30. januar 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20091125170741/http://www.statkart.no/Vet%20du%20hvor%20Norges%20midtpunkt%20er?.d25-SwJjM5s.ips|arkivdato=2009-11-25}}</ref>

=== Geologi ===
Fylkesstein i Nord-Trøndelag var [[thulitt]]. Store deler av berggrunnen er av helt overveiende kaledonsk opprinnelse. I Stjørdalen, Frosta, Meråker og grensetraktene mot Sverige består den hovedsakelig av leirstein og [[fyllitt]]. På Fosen og i Ytre Namdalen dominerer [[granitt]]isk [[gneis]], med innslag av [[glimmerskifer]], [[grønnstein]] og [[amfibolitt]]. Strandflatelandskap er vanlig, og kan ses tydelig ved [[Borgan]] lengst nordvest i [[Vikna]], hvor skjærgården dessuten har et buemønster grunnet [[folding]]er og strukturer i gneisene.<ref name="NGU" />

Kystfjellene domineres av stripet gneis, men det finnes også andre karakteristiske former. [[Leka]] er unik med sine [[ultramafisk bergart|ultramafiske bergarter]] og [[gabbro]], og gir fjellene en brungul farge.<ref name="NGU" /> I 2010 ble Leka kåret til Norges geologiske nasjonalmonument. I de innerste traktene av Namdalen, for det meste i [[Røyrvik]] og [[Lierne]], er berggrunnen svært sammensatt, uten noen klart dominerende bergart. Både her og i Verdal, Steinkjer og Snåsa finnes større partier av omdannet [[ryolitt]], foruten [[kvartsitt]] og [[kvartsskifer]]. I [[Namsskogan]] er det store innslag av granitt, [[granodioritt]] og [[trondhjemitt]].

I kontaktsonene mellom leirskifer, sandstein og [[kalk]]fjell finnes flere forekomster av [[svovelkis]] og [[jernmalm]], spesielt i [[Grongfeltet]] i Indre Namdalen, i [[Meråker]] og i [[Malm (tettsted)|Malm]]. En del sjeldnere er forekomstene av [[nikkel]]- og [[kobber]]sulfider.<ref name="NGU2" /> En av Nord-Europas største kalkforekomster av høy kvalitet finnes i Tromsdalen i Verdal.<ref name="NGU2" />

=== Klima ===
[[Fil:Meråkerdalen jan 2010.JPG|thumb|Innlandsbygden [[Meråker]] i januar. {{Byline|Foto:Lars Falkdalen Lindahl|5. januar 2010}}]]
Det er betydelige variasjoner i [[klima]]et mellom de ulike delene av Nord-Trøndelag. Innlandet er skjermet av fjell, og fjordstrøkene er skjermet fra Norskehavet av Fosen. Trondheimsfjorden demper både sommervarme og vinterkulde, slik at man i fjordstrøkene og lavlandet opplever forholdsvis milde somre og vintre. Her er det målt temperaturer på over 30&nbsp;°C. I innlandet opplever man moderat nedbør og kalde vintre, og årlig nedbør er 500–750&nbsp;mm.<ref name="SNL klima" /> De laveste temperaturene som er målt, er fra −35 til −40&nbsp;°C i innlandet. I Ytre Namdalen er klimaet sterkt påvirket av Norskehavet, og årlig nedbør måles vanligvis til 750–1&nbsp;000&nbsp;mm.<ref name="SNL klima" /> Den største nedbøren kommer i kystnære fjellstrøk, hvor årlig nedbørsmengde er 1&nbsp;500–2&nbsp;000&nbsp;mm.<ref name="SNL klima" />

Høydevind kommer normalt fra sørvest, mens bakkevind om vinteren kommer fra øst eller sørøst. Om sommeren kommer gjerne fuktig og kjølig sjøvind inn fra vestlig og nordøstlig retning.<ref name="SNL klima" /> Forekomsten av [[tåke]] er mindre enn på [[Østlandet]], men det kommer noe tåke i kyststrøkene om sommeren.<ref name="SNL klima" /> Om høsten og tidlig på vinteren opplever man også lokal [[strålingståke]] og [[frostrøyk]] ved Trondheimsfjorden.<ref name="SNL klima" />

Høyeste målte temperatur er 34,5&nbsp;°C i Stjørdal den 17. juli 1945, og den laveste er −40,7&nbsp;°C i [[Nordli]] den 15. mars 1940. Den største årlige nedbørsmengden er 2&nbsp;840&nbsp;mm i Liafoss i Nærøy i 1983. Kraftigste vindstyrke ble målt til 45,3 [[meter per sekund|m/s]] på [[Sklinna fyr]] den 12. januar 1983.

Temperaturnormaler for perioden 1961–1990:<ref>{{Kilde www|url=http://retro.met.no/observasjoner/nord-trondelag/index.html|tittel=Nord-Trøndelag|utgiver=Meteorologisk institutt|besøksdato=12. desember 2012|kommentar=Normalene for Værnes er for perioden 1981–2010.}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

{| class="wikitable plainrowheaders"
!Måned
! {{Abbr|jan|januar}}
! {{Abbr|feb|februar}}
! {{Abbr|mar|mars}}
! {{Abbr|apr|april}}
! mai
! {{Abbr|jun|juni}}
! {{Abbr|jul|juli}}
! {{Abbr|aug|august}}
! {{Abbr|sep|september}}
! {{Abbr|okt|oktober}}
! {{Abbr|nov|november}}
! {{Abbr|des|desember}}
! Årssnitt
|- 
! scope="row" | Temperaturnormal Sørli °C
| −10,5
| −9,5
| −5,0
| −0,5
| −5,5
| 10,0
| 12,0
| 10,5
| 6,0
| 2,5
| −3,5
| −7,5
| 0,8
|-
! scope="row" | Temperaturnormal Steinkjer (Egge 6 moh.) °C
| −5,0
| −4,5
| −1,0
| 2,8
| 8,6
| 12,8
| 14,0
| 13,5
| 9,4
| 5,1
| −0,5
| −3,2
| 4,3
|-
! scope="row" | Temperaturnormal Stjørdal (Værnes 12 moh.) °C
| −1,7
| −1,4
| 1,0
| 4,9
| 9,3
| 12,3
| 14,8
| 14,2
| 10,6
| 6,1
| 1,5
| −1,2
| 5,8
|-
|}

== Samfunn ==
=== Demografi ===

{{Se også|Tettsteder i Trøndelag|Liste over steder i Nord-Trøndelag}}

Den 1. januar 2013 hadde Nord-Trøndelag fylke 134&nbsp;443 innbyggere, en økning på 5,5 % siden 1993.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar/2013-02-21?fane=tabell&sort=nummer&tabell=96982|tittel=Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap, 1. januar 2013|utgiver=Statistisk sentralbyrå|dato=21. februar 2013|besøksdato=6. mars 2013}}</ref> Flertallet av innbyggerne bor langs Trondheimsfjorden på aksen Stjørdal–Steinkjer. Stjørdal er største kommune i folketall og gikk forbi Steinkjer i 2008, og i 2018 var også Stjørdalshalsen det største tettsted, etterfulgt av Steinkjer. Folketallet har steget jevnt siden 1980, men lavere enn landet som helhet. [[Urbanisering]] har redusert folketallet i en del kommuner, særlig i Namdalen.

Den 1. januar 2010 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 4,5 % av befolkningen, eller 5&nbsp;942 personer, hvilket var den laveste andelen for noe fylke.<ref name="innvandring" /> Ikke-[[Vesten|vestlige]] innvandrere utgjorde 2 % av befolkningen.<ref name="innvandring" />

I 2011 var 42 % av befolkningen bosatt i spredtbygde strøk, og 39 % i tettsteder med færre enn 2&nbsp;000 innbyggere.<ref name="spredtbygd" /> De største tettsteder etter folketall per 1. januar {{Tettsted|år|ref}} er Stjørdalshalsen ({{Tettsted|7034}}), Steinkjer ({{Tettsted|7003}}), Levanger ({{Tettsted|7051}}), Namsos ({{Tettsted|7013}}), Verdalsøra ({{Tettsted|7068}}), [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] ({{Tettsted|7181}}), [[Skogn]] ({{Tettsted|7052}}), [[Straumen (Inderøy)|Straumen]] ({{Tettsted|7093}}) og Kolvereid ({{Tettsted|7194}}),

=== Utdannelse ===
{{utdypende|Høgskolen i Nord-Trøndelag|Nord universitet}}
[[Fil:Levanger vdrg sk.jpg|thumb|Hovedinngangen ved [[Levanger videregående skole]]. {{Byline|Bent Sigmund Olsen}}]]

Det finnes elleve [[videregående skole]]r i det tidligere fylket som Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for. De største er [[Ole Vig videregående skole]] og [[Steinkjer videregående skole]], begge med over 1&nbsp;000 elever. Det finnes to privateide skoler på videregående nivå, [[Aglo videregående skole]] og [[Val landbruksskole]], som begge drives på et kristent verdigrunnlag.

[[Høgskolen i Nord-Trøndelag]] ble opprettet 1. august 1994, som følge av [[Høgskolereformen]] i 1994. Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde 3&nbsp;500–4&nbsp;000 studenter i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/kortnavn/utuvh/tab-2012-05-22-01.html|tittel=Studenter i høyere utdanning i Norge og norske studenter i utlandet etter kjønn, skoleslag og lærested. 1. oktober 2001, 2010 og 2011|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=27. januar 2013|dato=2012}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.hint.no/om_hint#.UQRpdL_K7Ct|tittel=Om HiNT|utgiver=Høgskolen i Nord-Trøndelag|besøksdato=27. januar 2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131220011717/http://www.hint.no/om_hint#.UQRpdL_K7Ct|arkivdato=2013-12-20|url-status=død}}</ref> Den 1. januar 2016 ble den en del av [[Nord universitet]], som har sitt sete i [[Bodø]]. Lærestedet tilbyr i hovedsak tilbyr profesjonsutdannelser og har avdelinger i Stjørdal, Levanger, Steinkjer og Namsos, med lærer- og sykepleierutdannelsene på Røstad i Levanger som det dominerende studentmiljøet.

Nord-Trøndelag har en lang [[folkehøyskole]]tradisjon med foregangsmenn som [[Ole Vig]], [[Lars Bentsen]] og [[Hans Konrad Foosnæs]]. [[Sund folkehøgskole|Sund folkehøyskole]] er landets tredje eldste, etablert i 1868 av Bentsen og Foosnæs. Det finnes fire private folkehøyskoler i Nord-Trøndelag, nemlig Sund, [[Namdals folkehøgskole|Namdal]], [[Skogn folkehøgskole|Skogn]] og [[Bakketun Folkehøgskole|Bakketun]]. Bakketun har en kristen profil, mens de tre øvrige er [[frilynt folkehøgskole|frilynte folkehøyskoler]].

=== Helse ===
[[Fil:Levanger sykehus.jpg|thumb|[[Sykehuset Levanger]]. {{Byline|Alasdair McLellan}}]]

[[Sykehuset Levanger]] og [[Sykehuset Namsos]] er organisert i fellesskap som helseforetaket [[Helse Nord-Trøndelag]], som er underlagt det regionale helseforetaket [[Helse Midt-Norge]]. Helse Nord-Trøndelag er den største arbeidsgiveren i det tidligere fylket med 2&nbsp;500 ansatte.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hnt.no/no/Jobb-hos-oss/66279/|tittel=Jobb|utgiver=Helse Nord-Trøndelag|besøksdato=30. januar 2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130404081032/http://www.hnt.no/no/Jobb-hos-oss/66279/|arkivdato=2013-04-04|url-status=død}}</ref> Sykehuset Levanger har sentral og lokal sykehusfunksjon for kommunene i Inntrøndelag. Sykehuset Namsos betjener 14 kommuner i Namdalen, i tillegg til [[Osen]] og [[Roan]] kommuner<ref>[http://roan.kommune.no/file.axd?fileid=16380 INFORMASJON OM ÅFJORD OG ROAN LEGETJENESTE]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – Roan kommune. Besøkt 5. april 2013</ref> i Sør-Trøndelag og [[Bindal]] kommune i Nordland.

Det finnes også distriktspsykiatriske sentre i Stjørdal og Kolvereid, distriktsmedisinske sentre i Stjørdal og Steinkjer samt desentraliserte [[poliklinikk|polikliniske]] tjenester på de nevnte steder.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hnt.no/no/Om-oss/101174/|tittel=Om oss|utgiver=Helse Nord-Trøndelag|besøksdato=30. januar 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130404084034/http://www.hnt.no/no/Om-oss/101174/|arkivdato=2013-04-04}}</ref> De distriktsmedisinske sentrene er organiserte som interkommunale selskaper, og samarbeider med Helse Nord-Trøndelag.

[[Helseundersøkelsen i Trøndelag]] (HUNT)<ref>Inntil høsten 2019: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Akronymet HUNT er beholdt</ref> er en av verdens største samlinger av helseopplysninger om en befolkning.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntnu.no/hunt/fakta|tittel=HUNT forskningssenter|utgiver=NTNU|besøksdato=5. februar 2012}}</ref> Forskningssenteret i Levanger er organisert som en del av [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]]. Blant trendene i fylket over de siste tiårene er en bedring i selvopplevd [[livskvalitet]], men større forekomst av [[livsstilssykdommer]].<ref>{{Kilde bok|url=http://www.ntnu.no/documents/10304/1130562/folkehelse-i-endring-huntrapport-2011.pdf|tittel=Folkehelse i endring : Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag|forfatter=Krokstad, Steinar; Knudtsen, Margunn Skjei|forlag=Institutt for samfunnsmedisin|utgivelsessted=NTNU|utgivelsesår=2011|isbn=82-91725-08-X}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/folkehelse/Documents/Strategi%20for%20folkehelsearbeidet%20i%20Nord-Tr%C3%B8ndelag%202011-2014%20-%20v.%202011.02.03_KK.pdf|tittel=Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|besøksdato=5. februar 2013|dato=2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140815083821/http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/folkehelse/Documents/Strategi%20for%20folkehelsearbeidet%20i%20Nord-Tr%C3%B8ndelag%202011-2014%20-%20v.%202011.02.03_KK.pdf|arkivdato=2014-08-15}}</ref>

=== Samferdsel ===
[[Fil:Trondheim Airport 1.jpg|thumb|[[Trondheim lufthavn, Værnes]].]]
==== Veier ====
{{Se også|Veier i Nord-Trøndelag}}
Nord-Trøndelag har to [[europavei]]er, som begge er regnet til det statlige [[stamveinettet]]. [[Europavei 6]] går gjennom hele det tidligere fylket, delvis som [[motortrafikkvei]]. Veien går fra Stjørdal til Steinkjer, videre til Grong, gjennom Namsskogan og til slutt videre inn i Nordland fylke. [[Europavei 14]] går fra Stjørdal til Sverige via Meråker. [[Fylkesvei 17]] (Kystriksveien), starter på Steinkjer og går videre til Namsos og Nærøy, og videre inn i Nordland. Strekningen mellom Steinkjer og Namsos er vedtatt utbedret, delvis [[bompengefinansiering|bompengefinansiert]]. Den lengste veitunnelen er [[Helltunnelen]] på Europavei 6. Den fredede [[Skarnsundbrua|Skarnsundbroen]] var verdens lengste [[skråkabelbro]] i [[betong]] ved åpningen i 1991.

Fylkeskommunen hadde ansvaret for {{formatnum:3000}}&nbsp;km vei etter overtagelsen av en rekke [[riksvei]]er i 2010.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/samferdsel/Sider/Veg.aspx|tittel=Veg|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|besøksdato=27. januar 2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120326124943/http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/samferdsel/Sider/Veg.aspx|arkivdato=2012-03-26|url-status=død}}</ref>

==== Kollektivtrafikk ====
[[Nordlandsbanen]], jernbanen mellom Trondheim og [[Bodø]], går gjennom Nord-Trøndelag, og tilbyr regional- og lokaltog, sistnevnte markedsført som [[Trønderbanen]]. Øvrige jernbanelinjer er [[Meråkerbanen]] og [[Namsosbanen]], hvor sistnevnte går fra Grong til Namsos og er uten trafikk. De trafikkerte jernbanelinjene utgjør således hovedakser i samferdselen sammen med europaveiene. En elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen ble påbegynt vinteren 2021 og vil være avsluttet i 2025.<ref>{{Kilde www| url = http://www.nrk.no/trondelag/elektrifiserer-jernbanen-1.10970218 | tittel = Elektrifiserer jernbanen | utgiver = ''NRK'' | dato = 2013-04-02 | besøksdato = 2016-01-06 }}</ref>

Hovedflyplassen for hele Trøndelag, [[Trondheim lufthavn, Værnes]], ligger i Stjørdal. Fra 2006 er flyplassen landets fjerde største, og tilbyr reiser til de fleste hovedflyplassene i Norge, i tillegg til de to regionalflyplassene i Nord-Trøndelag, [[Namsos lufthavn|Namsos]] og [[Rørvik lufthavn, Ryum|Rørvik]] lufthavner. Fra Værnes går det også internasjonale flyvninger.

Fylkeskommunen hadde ansvar for busstrafikken, og organiserte billetter og planlegging. Billettsystemet ([[t:kort]]) var et samarbeid med [[AtB]] i Sør-Trøndelag. Bussruterne kjøres av private selskaper under egne varemerker, som [[Trønderbilene]] og [[Nettbuss Midt-Norge|Nettbuss]]. Det finnes bybuss i Namsos, Levanger, Steinkjer og Stjørdal. Buss og tog suppleres med bestillingstransport, en erstatning for rutegående trafikk i distriktene.<ref>[http://07417.no/Sider/default.aspx 07417.no] {{Wayback|url=http://07417.no/Sider/default.aspx |date=20160112180933 |df=iso }} - bestillingstransport i Nord-Trøndelag</ref> Fra 1. januar 2018 ble Sør-Trøndelag slått sammen med Nord-Trøndelag i det nye fylket Trøndelag, og AtB håndterer idag kollektivtrafikken i hele Trøndelag.

Hurtigbåtruten Namsos–Rørvik–Leka drives av [[FosenNamsos Sjø]]. [[Hurtigruten]] anløper regelmessig Rørvik i Vikna i både sommer- og vinterhalvåret. 

[[Hurtigruten]] har en anløpshavn i Nord-Trøndelag, Rørvik.

Det er også seks [[ferje]]samband; [[Ferjesambandet Borgan–Ramstadlandet|Borgan–Ramstadlandet]], [[Ferjesambandet Eidshaug–Gjerdinga|Eidshaug–Gjerdinga]], [[Ferjesambandet Hofles–Geisnes–Lund|Hofles–Geisnes–Lund]],  [[Ferjesambandet Levanger–Hokstad|Levanger–Hokstad]], [[Ferjesambandet Seierstad–Ølhammeren|Seierstad–Ølhammeren]] og [[Ferjesambandet Skei–Gutvik|Skei–Gutvik]].

=== Politikk og administrasjon ===
{{Se også|Fylkestingsvalg i Nord-Trøndelag|Liste over fylkesordførere i Nord-Trøndelag|Liste over fylkesråder i Nord-Trøndelag}}
{{Politikk i Nord-Trøndelag}}

Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde fylkestinget som øverste myndighet. Det bestod opprinnelig av ordførerne i kommunene, senere også av representanter valgt av [[formannskap]]ene. Det første direkte valget til fylkestinget ble holdt i 1975. Fylkestinget hadde 45 representanter fra 1976 til 2003, og 35 representanter fra 2003 til 2018. Fra 2003 til 2018 ble fylkeskommunen styrt etter en [[parlamentarisme|parlamentarisk modell]], der fylkestinget valgte et fylkesråd, som ledet den daglig driften av fylkeskommunen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2005/FT/Vedlegg%5CFT05008_1.htm|tittel=Reglement for Nord-Trøndelag fylkesting|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|besøksdato=2. august 2014|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307190828/http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2005/ft/vedlegg/ft05008_1.htm|arkivdato=2016-03-07|url-status=død}}</ref>

Den 27. april 2016 møttes representanter fra begge fylkesting på [[Stiklestad]] og vedtok en søknad om sammenslåing av de to fylkene som et ledd i [[Regionreformen i Norge|regionreformen]].<ref name="Trønderavisa">Berit Buran Juul og Monica Irén Solberg Susegg:[http://www.t-a.no/nyheter/2016/04/27/Historisk-vedtak-fattet-Tr%C3%B8ndelag-blir-ett-rike-12656411.ece Historisk vedtak fattet: Trøndelag blir ett rike] {{Wayback|url=http://www.t-a.no/nyheter/2016/04/27/Historisk-vedtak-fattet-Tr%C3%B8ndelag-blir-ett-rike-12656411.ece |date=20170819190415 }}, Trønderavisa, 27. april 2016</ref><ref>Monica Irén Solberg Susegg: [http://www.t-a.no/nyheter/2016/04/27/Direkte-F%C3%B8lg-samlingen-av-Tr%C3%B8ndelag-til-ett-fylke-12657055.ece Direkte: Følg samlingen av Trøndelag til ett fylke] {{Wayback|url=http://www.t-a.no/nyheter/2016/04/27/Direkte-F%C3%B8lg-samlingen-av-Tr%C3%B8ndelag-til-ett-fylke-12657055.ece |date=20170819231510 }}, Trønderavisa, 27. april 2016</ref> I Nord-Trøndelag stemte 21 av 35 representanter for sammenslåing; i Sør-Trøndelag gjorde 41 av 43 representanter det samme.<ref name="Trønderavisa"/> Søknaden om sammenslåing ble sendt [[kommunal- og moderniseringsdepartementet]] samme dag.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreslar-et-samlet-trondelag/id2501138/ Foreslår et samlet Trøndelag], Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 20. mai 2017</ref> Fylkene ble slått sammen til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018, etter vedtak i [[Stortinget]] den 8. juni 2016.<ref>{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2016/06/08/N%C3%A5-er-det-vedtatt.-Tr%C3%B8ndelag-er-samlet-12859681.ece|tittel=Nå er det vedtatt. Trøndelag er samlet|besøksdato=2016-06-09|forfattere=Simen Granviken|dato=2016-06-08|forlag=''Adresseavisen''|arkiv-dato=2016-06-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160611121150/http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2016/06/08/N%C3%A5-er-det-vedtatt.-Tr%C3%B8ndelag-er-samlet-12859681.ece|url-status=yes}}</ref> Trøndelag tok [[Olavskors]]et som sitt [[våpenskjold]], det samme som Nord-Trøndelag hadde.<ref>[https://www.trondelagfylke.no/sporsmal/ Vanlige spørsmål] {{Wayback|url=https://www.trondelagfylke.no/sporsmal/ |date=20170819191557 }}, Trøndelag fylkeskommune, besøkt 19. august 2017</ref> Fylkestinget i det nye Trøndelag fikk 78 representanter. Etter [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] ble dette tallet redusert til 59.

==== Stortingsrepresentanter ====
{{Se også|Liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag}}

Nord-Trøndelag er en egen valgkrets ved stortingsvalg, som følger de samme grensene som det tidligere fylket.

På 1800-tallet fikk Nord-Trøndelag tilnavnet «Det røde amt», fordi fylket valgte radikale venstremenn til Stortinget.<ref>{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Anton_Qvam|tittel=Anton Qvam|verk=Norsk biografisk leksikon|forfatter=Kirkhusmo, Anders|besøksdato=27. januar 2013}}</ref> Venstre var nærmest enerådende i det meste av Nord-Trøndelag, spesielt på Innherred. Ved [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemningen om landets styreform i 1905]] var Nord-Trøndelag det fylket med tredje høyest andel som stemte for [[republikk]]; i noen radikale venstrebastioner på Innherred og i Namdalen var det flertall for republikk.<ref name="Bjørkvik" /><ref name="folkeavst" /> Oppslutningen om [[Folkeavstemning om brennevinsforbud|brennevinsforbudet]] i Trøndelagsfylkene var den største i landet utenom [[bibelbeltet]].<ref name="folkeavst" />

I [[etterkrigstiden]] fra 1945 til 1970 ble Venstres enerådende stilling i stor grad overtatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Nord-Trøndelag har vært regnet til Senterpartiets viktigste bastioner i landet som sådan.<ref name="Bull 423-429" /> Ved begge folkeavstemningene om norsk medlemskap i [[Den europeiske union|EF/EU]] hadde fylket et stort nei-flertall.<ref name="folkeavst" />

Fra og med 1970-årene har også partier som Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vært representert fra Nord-Trøndelag stortingsvalgkrets, og det politiske bildet har blitt mindre ensartet.<ref name="Bull 423-429" />

'''Historisk representasjon på Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 1973:'''
{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#CCCCCC"
! [[Parti]]
! 1973
! 1977
! 1981
! 1985
! 1989
! 1993
! 1997
! 2001
! 2005
! 2009
! 2013
! 2017
! 2021
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Arbeiderpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| [[Senterpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| [[Venstre]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| [[Kristelig Folkeparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Høyre]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Fremskrittspartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| '''Nord-Trøndelag'''
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
|-
|}

====Partioppslutning====
'''Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Nord-Trøndelag siden 1973:'''<ref>[http://www.ssb.no/a/nos/ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.]</ref>

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#CCCCCC"
! Valgår
! [[Arbeiderpartiet|Ap]]
! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
! Sum
! M
! [[Kristelig Folkeparti|KrF]]
! [[Venstre|V]]
! [[Senterpartiet|Sp]]
! Sum
! M
! [[Høyre|H]]
! [[Fremskrittspartiet|Frp]]
! Sum
! M
|-
| 1973
| align="right"|{{Sorterbar|37,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|47,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|28,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|40,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|8,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| 1977
| align="right"|{{Sorterbar|46,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|50,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|21,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|36,7}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|10,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1981
| align="right"|{{Sorterbar|42,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|47,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|31,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|19,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1985
| align="right"|{{Sorterbar|47,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|53,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|18,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|28,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|15,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|17,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1989
| align="right"|{{Sorterbar|38,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|51,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|18,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|28,7}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|19,1}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1993
| align="right"|{{Sorterbar|38,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|48,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|31,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|40,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|10,6}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| 1997
| align="right"|{{Sorterbar|40,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|46,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|19,1}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|35,9}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,1}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|15,9}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 2001
| align="right"|{{Sorterbar|32,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|46,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|15,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|29,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|20,9}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 2005
| align="right"|{{Sorterbar|40,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|51,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|25,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|14,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|21,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 2009
| align="right"|{{Sorterbar|43,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|50,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|15,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|22,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|26,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| 2013
| align="right"|{{Sorterbar|41,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|45,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,7}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|24,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|14,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|27,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 2017
| align="right"|{{Sorterbar|34,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|39,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|24,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|29,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|14,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|26,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
|}

== Næringsliv ==
[[Fil:Inderøy 2.jpg|thumb|Kulturlandskap på [[Inderøy]].{{byline|Foto: Mahlum|27. mai 2006}}]]
[[Fil:Malm.jpg|thumb|Det gamle industristedet [[Malm (tettsted)|Malm]]. {{Byline|Stein Anders Larsen}}]]
[[Fil:Aker Verdal. Foto Steinar Johansen, Namsos.jpg|thumb|[[Kværner Verdal]] i 2008. {{Byline|Steinar Johansen}}]]
[[Fil:Statoil i Stjørdal (2000-01).jpg|thumb|Statoils driftsadministrasjon på Tangen i Stjørdal i 2000/2001. {{Byline|Arne Gunnarsjaa/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

Primærnæringene har tradisjonelt vært dominerende næringsveier. Urbanisering og strukturrasjonalisering har gjort dette mindre entydig, men fylket hadde likevel landets høyeste andel av sysselsatte i primærnæringene; om lag en tiendedel av de sysselsatte.<ref name="SNL næringsliv" /> I 2008 stod fylket for 880&nbsp;541 [[dekar]] dyrket mark og 8,7 % av landets samlede jordbruksareal.<ref name="landbruk" /> Litt over en tredjedel av dette disponeres til kornproduksjon, mens 550&nbsp;000 og 14&nbsp;500 dekar disponeres til henholdsvis [[grovfôr]] og poteter.<ref name="landbruk" /> På samme tid var det anslagsvis 5&nbsp;300 [[årsverk]] i jordbruket og 3&nbsp;641 aktive foretak, hvorav mer enn halvparten med husdyr.<ref name="landbruk" /> 55 % av sysselsettingen i jordbruket er innenfor melkeproduksjon.<ref name="landbruk" /> Gårdsbrukene er gjennomgående store, men mindre i dalene og kyststrøkene. Fra 2003 til 2008 økte den gjennomsnittlige bruksstørrelsen fra 212 til 242 dekar.<ref name="landbruk" />

Den [[sørsamer|sørsamiske]] [[reindrift]]a omfatter 6 reinbeitedistrikt<ref>[http://www.reindrift.no/?id=475&subid=0 Reindrift i Nord-Trøndelag]; reindrift.no, Landbruksdirektoratet</ref> med 14.074 rein, 39 siidaandeler og 188 personer i siidaandelene<ref>pr 31. mars 2013, jfr [http://www.reindrift.no/?id=948&subid=0 Ressursregnskapet 2012-13], s 79ff; reindrift.no</ref>, og med i alt 51 årsverk.<ref>Tall for 2012, jfr [http://www.reindrift.no/?id=4693&subid=0 Totalregnskap 2012], s 48; reindrift.no</ref>

Skogbruket har mindre betydning enn før, men Nord-Trøndelag var fortsatt landets nest største tømmerproduserende fylke etter Hedmark. 28 % av arealet er produktiv skog, for det meste [[gran]]skog.<ref name="landbruk" /> I 2009 ble det avvirket 403&nbsp;000&nbsp;[[kubikkmeter|m³]], tilsvarende 6,1 % av landets samlede avvirkning og mer enn halvparten av avvirkningen [[nordenfjells]].<ref name="SNL næringsliv" /> Det er svært stor tilvekst av skog, men [[treforedling]]sindustrien i fylket sliter med råstoffmangel.<ref name="landbruk" /> Mye av skogen er eid av [[Liste over Norges største grunneiere|store aktører]] som [[Meraker Brug]] (1&nbsp;300&nbsp;000 dekar), [[Værdalsbruket]] (900&nbsp;000 dekar), [[Namdal Bruk]] (713&nbsp;000 dekar), [[Ulvig Kiær]] (700&nbsp;000 dekar) og [[Firma Albert Collett|Albert Collett]] (570&nbsp;000 dekar).<ref>{{Kilde www|url=http://www.nationen.no/2012/09/16/nyheter/grunneiere/skog/skogbruk/skogeiere/7660955/|tittel=Her er landets største grunneiere|forfatter=Barstad, Haakon|verk=Nationen|dato=16. september 2012|besøksdato=30. mars 2013|kommentar=Skjønt hovedtyngden ligger i Nord-Trøndelag, inkluderer tallene også selskapenes eventuelle eiendommer utenfor fylket.|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20121030004602/http://www.nationen.no/2012/09/16/nyheter/grunneiere/skog/skogbruk/skogeiere/7660955|arkivdato=2012-10-30}}</ref> [[Statskog]] har hovedkontor i Namsos, men eier relativt lite produktiv skog i fylket. [[Sagbruk i Namsos]] har lange tradisjoner, men [[Moelven Industrier|Moelven Van Severen]] er det eneste gjenværende. [[InnTre]] holder til i Steinkjer. Papirfabrikken [[Norske Skog Skogn]] er en av fylkets største industriarbeidsplasser, med 410 ansatte i 2013.<ref>{{Kilde www|url=http://e24.no/boers-og-finans/norske-skog-optimistiske-til-skogn-oppstart/21103250|tittel=Her tror Norske Skog på full fart til høsten|utgiver=E24.no|forfatter=Odenrud, Hans Iver|dato=18. juli 2013|besøksdato=22. september 2013}}</ref> [[FollaCell]] er landets eneste produsent av kjemisk termomekanisk [[tremasse]] (CTMP).

De største aktørene i [[havbruk]]et, [[SinkabergHansen]], [[Nils Williksen]], [[Midt-Norsk Havbruk]] og Bjørøya Fiskeoppdrett, er konsentrert i Vikna, Nærøy og [[Flatanger]] i Namdalen. Nord-Trøndelag var stor netto eksportør av både slaktefisk og settefisk, og oppdrettsfisk stod for ca. 40 % av det tidligere fylkets samlede eksportverdi.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntfk.no/Documents/RUP%202013%20trykt%20versjon.pdf|tittel=Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2013|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|besøksdato=4. mars 2013|dato=2012|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140815062211/http://www.ntfk.no/Documents/RUP%202013%20trykt%20versjon.pdf|arkivdato=2014-08-15|url-status=død}}</ref> Havfisket har ikke like stor lokal betydning som tidligere. I 2002 ilandførte båter registrert i Nord-Trøndelag fisk til en verdi av 161 millioner kroner, og de fleste leveransene fant sted i Vikna.<ref name="SNL næringsliv" />

Verdal, Levanger og Stjørdal utgjør de viktigste industrityngdepunktene.<ref name="SNL næringsliv" /> En tredjedel av industrien kategoriseres som verkstedindustri.<ref name="SNL næringsliv" /> Verdal, Vikna og Stjørdal er samtidig de kommunene med høyest andel sysselsatte i privat sektor. I Stjørdal finnes verkstedbedrifter som [[Glen Dimplex Nordic]], [[Bewi Norplasta]] og [[Cavotec|Cavotec Micro-control]] og [[oljeteknologiindustrien|oljeteknologibedrifter]] som [[Stena Drilling]] og [[Aibel]]. [[Equinor]]s driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger i Stjørdal. I 2014 rommet industriparken i Verdal 165 bedrifter med til sammen 3&nbsp;100 ansatte, med verftet [[Kværner Verdal]] som den største arbeidsgiveren.<ref>{{Kilde www|url=http://verdalindustripark.no/files/2015/10/151027-Utvikling-omsetning-og-antall-ansatte-VIP-2014.pdf|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160429130920/http://verdalindustripark.no/files/2015/10/151027-Utvikling-omsetning-og-antall-ansatte-VIP-2014.pdf|arkivdato=29. april 2016|tittel=Utvikling omsetning og antall ansatte i Verdal Industripark 2014|utgiver=Proneo}}</ref> Dette gjør industriparken i Verdal til landets tredje største. På 2000-tallet har Kværner Verdal hatt rundt 750 ansatte, og er således en av Nord-Trøndelags største industriarbeidsplasser.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Westeren, Knut Ingar|utgivelsesår=2012|tittel=Foundations of the Knowledge Economy: Innovation, Learning and Clusters|forlag=Edward Elgar Publishing|side=64–66|isbn=978-0-85793-771-1}}</ref> I [[Leksvik]] er [[Lyng Gruppen]] morselskap for 25 industribedrifter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lyng.com/index.php/who-are-we|tittel=Who we are|utgiver=Lyng Group|besøksdato=6. mars 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160604053904/http://www.lyng.com/index.php/who-are-we|arkivdato=2016-06-04}}</ref> Industriparken på [[Skogmo (Overhalla)|Skogmo]] i [[Overhalla]] har 30 bedrifter med nesten 400 ansatte,<ref>{{Kilde www|url=http://skogmoindustripark.no/|tittel=Skogmo Industripark|besøksdato=2. april 2013}}</ref> deriblant [[Pharmaq]], som er verdensledende innen [[farmasi|farmasøytiske]] produkter til havbruket.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pharmaq.no/|tittel=Pharmaq|besøksdato=10. april 2013}}</ref>

Fra 1600- til 1900-tallet var det bergverksdrift på Ytterøy. På 1800- og 1900-tallet var det bergverksdrift i [[Fosdalens Bergverk]] i Malm, i [[Skorovas|Skorovatn]] og [[Grong Gruber|to steder]] i Røyrvik. Smelteverket [[Meraker smelteverk|Elkem Meråker]] var i drift fra 1898 til 2006. Kalkbruddet i Tromsdalen i Verdal samt [[Hylla kalkverk]] på [[Røra]] drives av [[Franzefoss Minerals]] gjennom produksjonsselskapet Verdalskalk.

Det fylkeskommunalt eide [[Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk]] (NTE) er et av landets største industrikonsern innen energi og telekommunikasjon med ca. 750 ansatte og hovedkontor i Steinkjer. Hovedvirksomhetene er nettdrift, produksjon og omsetting av energi, installasjon og bredbånd. NTE står for mesteparten av kraftproduksjonen i fylket, ca. 3&nbsp;400&nbsp;[[gigawattime|GWh]] i året, altså 2–3 % av landets samlede produksjon.<ref name="SNL energi" /> Produksjonen foregår først og fremst i Namsen- og Stjørdalsvassdragene.

Innenfor de tjenesteytende næringene har Nord-Trøndelag opplevd en særlig vekst i varehandelen. I 2003 utgjorde offentlig forvaltning og offentlig og privat tjenesteyting til sammen 39 % av de sysselsatte.<ref name="SNL næringsliv" /> I de største tettstedene har dette ført til store utbygginger av kjøpesentre [[Amfi Steinkjer]], [[Magneten]] i Levanger og [[Torgkvartalet kjøpesenter|Torgkvartalet]] i Stjørdal. Med forholdsvis få hoteller er overnattingskapasiteten beskjeden. Av større konferansehoteller kan nevnes [[Scandic Hell Hotel]] ved Værnes i Stjørdal og [[Scandic Rock City Hotel]] i Namsos. Foruten turisme knyttet til severdigheter, laksefiske og friluftsliv, er konseptet «[[Den gylne omvei]]» med mat- og kulturopplevelser i Inderøy kommune blitt utviklet.<ref>{{Kilde www|url=http://dgo.no/|tittel=Den Gyldne Omvei – i hjertet av Trøndelag|utgiver=Den gylne omvei|besøksdato=5. mars 2013}}</ref> Langs «Den gylne omvei» finnes ysteri, slakteri, bryggeri med videre.

''[[Trønder-Avisa]]'', utgitt i Steinkjer, markedsføres som «fylkesavis», men har lavere dekningsgrad i Namdalen og Stjørdalsområdet enn på Innherred. ''[[Adresseavisen]]'', utgitt i Trondheim, har avdelingskontorer i Stjørdal og Levanger. ''[[Namdalsavisa]]'', utgitt i Namsos, dekker Namdalen. Blant andre lokalaviser er ''[[Innherred (avis)|Innherred]]'' i Levanger og Verdal, ''[[Steinkjer-Avisa]]'', ''[[Stjørdalens Blad]]'', ''[[Stjørdals-Nytt]]'' og ''[[Ytringen Avis]]'' i Ytre Namdalen. [[NRK Trøndelag]] har ett avdelingskontor i Steinkjer.

De 20 største virksomhetene med forretningsadresse i Nord-Trøndelag, regnet i omsetning for 2016:<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ingen tjener like mye som oppdrettsbransjen|publikasjon=Trønder-Avisa|forfatter=Okkenhaug, Håkon|dato=16. september 2017|side=6–7}}</ref>

{| class="wikitable sortable"
! Nr.
! Navn
! Bransje
! Hovedkontor
! Omsetning
! class="unsortable"| Kommentarer
|-
| 1
| [[Helse Midt-Norge]]
| Offentlig sykehusdrift
| [[Stjørdal]]
| align="right"| {{Sorterbar|21263660000}} kr
| Omsetning for hele Midt-Norge
|-
| 2
| [[Helse Nord-Trøndelag]]
| Offentlig sykehusdrift
| [[Levanger]]
| align="right"| {{Sorterbar|3059390000}} kr
| Størst omsetning
|-
| 3
| [[Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk]]
| Kraftproduksjon og bredbånd
| [[Steinkjer]]
| align="right"| {{Sorterbar|2600410000}} kr
|
|-
| 4
| [[Norske Skog Skogn]]
| Avispapirproduksjon
| [[Levanger]]
| align="right"| {{Sorterbar|2066872000}} kr
|
|-
| 5
| [[SinkabergHansen]]
| Fiskeoppdrett og -foredling
| [[Nærøy]]
| align="right"| {{Sorterbar|1970072000}} kr
| 
|-   
| 6
| [[Nils Williksen]]
| Fiskeforedling
| [[Vikna]]
| align="right"| {{Sorterbar|1536859000}} kr
| Deleiere er Midt-Norsk Havbruk og Salmonor
|-
| 7
| [[Byggmakker]] (Gipling)
| Byggevarehandel
| [[Steinkjer]]
| align="right"| {{Sorterbar|1320415000}} kr
| 
|-
| 8
| {{ikkerød|Inntre}}
| Trevareproduksjon
| [[Steinkjer]]
| align="right"| {{Sorterbar|986110000}} kr
|
|-
| 9
| [[Coop Norge|Coop Steinkjer]]
| Dagligvarehandel
| [[Steinkjer]]
| align="right"| {{Sorterbar|945600000}} kr
|
|-
| 10
| [[Pharmaq]]
| Fiskevaksineproduksjon
| [[Overhalla]]
| align="right"| {{Sorterbar|673550000}} kr
| 
|-
| 11
| [[Trønderbilene]]
| Rutebildrift og -verksted
| [[Levanger]]
| align="right"| {{Sorterbar|616320000}} kr
|
|-
| 12
| Grande Entreprenør
| Bygg- og anleggsentreprenør
| [[Verdal]]
| align="right"| {{Sorterbar|576630000}} kr
| Hovedeier er [[Veidekke]] (ikke på listen)<ref>{{Kilde www|url=http://www.t-a.no/nyheter/2017/10/04/Veidekke-kj%C3%B8per-opp-Grande-Entrepren%C3%B8r-15400077.ece|tittel=Veidekke kjøper opp Grande Entreprenør|forfatter=Juul, Berit Buran og Okkenhaug, Håkon|dato=4. oktober 2017|verk=Trønder-Avisa|besøksdato=21. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171021060618/http://www.t-a.no/nyheter/2017/10/04/Veidekke-kj%C3%B8per-opp-Grande-Entrepren%C3%B8r-15400077.ece|url-status=død}}</ref>
|-
| 13
| [[NTS (selskap)|NTS]]
| Brønnbåtrederi
| [[Nærøy]]
| align="right"| {{Sorterbar|539160000}} kr
| 
|-
| 14
| {{ikkerød|Salmonor}}
| Fiskeoppdrett
| [[Vikna]]
| align="right"| {{Sorterbar|482130000}} kr
| 
|-
| 15
| {{ikkerød|Overhalla Gruppen}}
| Byggelementproduksjon
| [[Overhalla]]
| align="right"| {{Sorterbar|467070000}} kr
| 
|-
| 16
| {{ikkerød|Midt-Norsk Havbruk}}
| Fiskeoppdrett
| [[Vikna]]
| align="right"| {{Sorterbar|457420000}} kr
| Hovedeier er NTS<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/23/Fosser-fram-med-Harry-ved-roret-14919146.ece?rs27053|tittel=Fosser fram med Harry ved roret|forfatter=Aftret, Tone|dato=23. juni 2017|verk=Namdalsavisa|besøksdato=4. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005052324/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/23/Fosser-fram-med-Harry-ved-roret-14919146.ece?rs27053|url-status=død}}</ref>
|-
| 17
| [[FollaCell|MM Karton FollaCell]]
| Tremasseproduksjon
| [[Verran]]
| align="right"| {{Sorterbar|446530000}} kr
|
|-
| 18
| [[Statskog]]
| Skogeiendomsforvaltning
| [[Namsos]]
| align="right"| {{Sorterbar|422710000}} kr
|
|-
| 19
| {{ikkerød|Midt-Norge Slakteri}}
| Næringsmiddelindustri
| [[Levanger]]
| align="right"| {{Sorterbar|402812000}} kr
|
|-
| 20
| [[Skanska|Skanska Husfabrikken]]
| Byggelementproduksjon
| [[Steinkjer]]
| align="right"| {{Sorterbar|400450000}} kr
|
|}

== Historie ==
[[Fil:Kart over Trøndelag i vikingtida.gif|thumb|Jernalderens fylker i Trøndelag. {{Byline|Foto: [[Ivar Refsdal]]|1910|type=Kart}}]]
[[Fil:Gårdsinteriør fra Hegra, 1930.jpg|thumb|Gårdsinteriør fra [[Hegra]] ved [[Trøndelagsutstillingen i 1930]].{{Byline|Foro: [[Trondheim byarkiv]]|1930}}]]
[[Fil:Levanger stasjon 1907.jpg|thumb|[[Levanger stasjon]] i 1907. {{Byline|Foto: [[Anders Beer Wilse]]|1907}}]]
[[Fil:Ruinsofnamsos.jpg|thumb|Britiske soldater går gjennom ruinene i [[Namsos]].{{byline|Foto: [[British Army|British Armed Forces]] - Keating (Captain)|april 1940}}]]
Navnet Trøndelag kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''þrœndr'' og ''lǫg'', altså «trøndernes lovområde».<ref name="innledning" /> Folkenavnet ''þrœndr'' kan ha sammenheng med verbet ''þroásk'', «vokse», og skulle dermed bety «de sterke» eller «fruktbare».<ref name="innledning" /> Det norrøne ''Þróndheimr'', «trøndernes hjem», ble også brukt i [[jernalderen]] om bygdene rundt Trondheimsfjorden.<ref name="innledning" />

Arkeologiske funn vitner om bosetting tilbake til [[fosnakulturen]], som levde som [[jegere og sankere]].<ref name="Bjørkvik" /> Husdyrholdet er trolig eldre enn åkerbruket, og de eldste tegn etter korndyrking kan spores tilbake til 500 år [[Kristi fødsel|f.Kr.]], i overgangen mellom [[bronsealderen]] og jernalderen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|tittel=Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600|forlag=Nord-Trøndelag fylkeskommune|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1997|isbn=82-91316-28-7|side=43–48}}</ref> Rundt år 1000 later hele Inntrøndelag til å ha vært bosatt.<ref name="organisert" /> Gårdene i fjordstrøkene produserte også andre varer enn rene jordbruksvarer, og funn tyder på utstrakt handel med inn- og utland.<ref name="organisert" /> I førkristen tid kunne man snakke om [[Værnes]], Skogn, [[Mære]] og [[Egge]] som regionale maktsentre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=1|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2000-0}}</ref> Namdalen ble vunnet ved [[landnåm]]. En gruppe omtalt som ''rekstegn'' i [[Frostatingsloven]] kan ha vært [[sørsamer]], som har lange tradisjoner for [[nomade|nomadisk]] livsførsel både i Namdalen og andre deler av fylket.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kulturnett.no/artikler/artikkel.jsp?id=T12114682&allTema=1|tittel=Kva fortel dei norrøne skriftlege kjeldene om historia til sørsamane?|forfatter=Mundal, Else|utgiver=kulturnett.no|dato=21. mars 2003|besøksdato=19. februar 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110805014748/http://www.kulturnett.no/artikler/artikkel.jsp?id=T12114682|arkivdato=2011-08-05}}</ref>

I [[vikingtiden]] hadde de trønderske fylkene, i tillegg til Namdalen, utviklet et rettsfellesskap. [[Frostatinget]] kan trolig spores tilbake til 400-tallet. Frostatingsloven, med sin kjente frase «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes», ble en av landets første lover. Frostatingsloven ble integrert i [[Magnus Lagabøtes landslov]] på 1200-tallet, da [[kristenrett]]en ble praktisert.<ref name="kristenretten" /> Deler av 1200-tallets Frostatingslov henviser likevel til det som kan ha vært en førkristen rettsorden.<ref name="kristenretten" /> Loven regulerte typiske saker for et jordbrukssamfunn, men også [[strafferett]].<ref name="organisert" />

[[Slaget på Stiklestad]] i 1030 markerer innføringen av kristendommen i Norge. Kong [[Olav Haraldsson]] ble drept i kamp mot den overtallige bondehæren, som opponerte mot kongens tyranniske styre og tvangskristning. [[Olavsarven]], med sitt utspring i Trøndelag, fikk stor innflytelse i Nord-Europa, spesielt i [[reformasjonen|førreformatorisk]] tid. [[Olsok]] ble videreført etter reformasjonen i 1537, der [[Steinvikholm slott]] på [[Skatval]] var sentrum for begivenhetene. Slottet ble oppført av [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]]' siste [[katolisisme|katolske]] erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], og huset [[St. Olavs skrin|Olavsskrinet]]. Olavsarven spilte senere en sentral rolle i [[nasjonsbygging]]en på 1800- og 1900-tallet, og fant særlig gjenklang i den radikale delen av Venstre og folkehøyskolebevegelsen, som hadde stor oppslutning i Nord-Trøndelag.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|artikkel=Hellig Olav som nasjonsbygger i det nye Norge|tittel=Olav den hellige. Spor etter helgenkongen|utgivelsesår=2011|redaktør=Langslet, Lars Roar; Ødegård, Knut|forlag=Forlaget Press|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-7547-402-7|side=273–286}}</ref>

[[Svartedauden]], sterkere kirkemakt og den etterhvert mer sentraliserte statsmakten i [[høymiddelalderen|høy]]- og [[senmiddelalderen]], som introduserte en mer [[føydalisme|føydalistisk]] samfunnsorden, medførte færre selveiende bønder enn tidligere.<ref name="eiendom" /> Det hersker tvil om eiendomsforholdene før [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1432, men antageligvis var de første jordegodssamlingene etablert før svartedauden på midten av 1300-tallet.<ref name="eiendom" /> Ettersom [[landskyld]]en oftest ble betalt med jordbruksvarer, gir dette en del kunnskap om jordbruket i Nord-Trøndelag i senmiddelalderen.<ref name="eiendom" /> Flere av dagens småbyer i Nord-Trøndelag utviklet seg som handelsplasser fra slutten av vikingtiden. For eksempel skal det ha vært en mindre hussamling i Levanger på 1000-tallet. Levangermarkedet fikk vedvarende betydning utover middelalderen, og synes å ha vært godt innarbeidet på midten av 1500-tallet.<ref name="handel" /> Sitt største volum hadde markedet rundt år 1750. På 1800-tallet kulminerte dette i et ønske om kjøpstadsrettigheter.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Tromsdal, Bjørnar|tittel=Slik gikk det til at Levanger ble kjøpstad|publikasjon=Trønder-Avisa|dato=22. august 1986}}</ref> Steinkjer, Verdal og Stjørdal ble også utviklet rundt handel, håndverk og industri.<ref name="handel" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5|side=255–256}}</ref>

Fra 1600-tallet fikk trelast og gruvedrift større betydning enn tidligere, men den økonomiske oppgangstiden fra 1500-tallet ble avbrutt av en rekke kriger i det påfølgende århundret.<ref name="Bjørkvik" /> [[Karl Gustav-krigene]] medførte sogar [[Sverige|svensk]] herredømme over Trøndelag i noen måneder. Historikere har karakterisert krigshandlingenes konsekvenser for landsdelen som «det trønderske folkemordet».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=2|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2002-7}}</ref> På 1600-tallet skal fylket ha vært preget av hyppige uår og farsotter og et belastende skattetrykk.<ref name="Bjørkvik" /> Utover 1700-tallet ble færre bønder [[leilending]]er, men særlig [[den store nordiske krig]] belastet økonomien i landsdelen.<ref name="Bjørkvik" /> Jevnt over kan man slutte at de sosiale forskjellene mellom selveiende bønder og [[husmann|husmenn]] var mindre i Trøndelag enn annensteds.<ref name="Bjørkvik" />

Arbeidet for [[folkeopplysning]] med enkelte pionérer fra Nord-Trøndelag gjorde at man tidlig anla folkehøyskoler og landbruksskoler. På slutten av 1800-tallet opplevde man fremgang i jordbruket, spesielt i husdyrholdet, og større grad av mekanisering. Her spilte [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Selskabet for Norges Vel]] en viktig rolle. Samtidig var det betydelig utvandring til [[USA|Amerika]], og en prosess med avvikling av husmannsvesenet begynte. I samme århundre begynte for alvor utbedringen av kommunikasjoner i landsdelen, og Nord-Trøndelag ble knyttet tettere til Trondheim og landet forøvrig.<ref name="Bjørkvik" /> Det ble etablert flere dampskipselskaper i fylket, og Meråkerbanen og [[Hell–Sunnanbanen]] ble ferdigstilt i henholdsvis 1881 og 1905. Det ble opprettet [[sparebank]]er og [[samvirke]]lag i et stort antall bygder. Utbedringen av kommunikasjoner og fremveksten av nye næringsveier ble gjensidig forsterkende.<ref name="Bjørkvik" /> I 1893 gikk [[Verdalsraset]], der 112 mennesker omkom, som er den mest dødbringende [[naturkatastrofe]]n i Norge i nyere tid. Rundt år 1900 ble både Namsos, Steinkjer og Levanger rammet av bybranner. Mens både Levanger og Namsos fikk gjenoppført sin tradisjonelle trehusbebyggelse, ble Steinkjer gjenreist i en tidstypisk [[jugendstil]].

I tiden etter den [[første verdenskrig]] forsvant partiet Venstres politiske [[hegemoni]] i fylket, spesielt med fremveksten av klassepartiene Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Arbeiderpartiet stod ikke bare sterkt blant industriarbeidere, men også blant [[småbruk]]ere.<ref name="Bull 423-429" /> Flere landkommuner ble etterhvert også blant kjerneområdene for [[Nasjonal Samling]]. Appell til førindustriell romantikk og frykten for [[bolsjevik|bolsjevistisk]] konfiskering av privat eiendom synes å ha vært viktige beveggrunner. Under det [[Tyskland|tyske]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] våren 1940 var [[Hegra festning]] den befestningen i [[Sør-Norge]] som holdt lengst stand mot okkupantene. 284 norske soldater og én kvinne under kommando av major [[Hans Reidar Holtermann]] kjempet mot tyskerne i 23 døgn. I april 1940 ble Steinkjer og Namsos totalskadd i tyske bombeangrep. I Steinkjer ble 80 % av bebyggelsen ødelagt og over {{formatnum:2000}} mennesker husløse, men ingen omkom.<ref name="Bull 3" /> I Namsos omkom tre sivile og en del [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] soldater.<ref name="Bull 3" /> Under krigen ble [[Falstad fangeleir]] etablert av [[Gestapo]] i en tidligere internatskole på [[Ekne]]. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Beryktet under krigen var også levangsbyggen [[Henry Rinnan]], leder for [[Sonderabteilung Lola]], bedre kjent som «Rinnanbanden.»

Etter bombingen ble Steinkjer og Namsos bygd opp fra grunnen. [[Sverre Pedersen]] ved [[Brente steders regulering]] utarbeidet nye reguleringsplaner for disse to byene. Begge fremstår fortsatt som murbyer preget av [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]] i etterkrigsstil.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gjenreisingsbyer.no/|tittel=Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur|besøksdato=20. mars 2013}}</ref> I etterkrigstiden og inn på 2000-tallet har også Nord-Trøndelag blitt mer urbanisert og [[sentralisering|sentralisert]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5|side=429–436}}</ref> Sentraliseringen har gjerne kommet som følge av økende omfang av, og krav til, offentlige tjenester, eller som økonomisk sparetiltak. Fra 1950- til 1970-årene rådet stor optimisme og gunstige støtteordninger i landbruket, samtidig som næringene ble sterkt mekaniserte og rasjonaliserte.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5|side=351–352}}</ref> Fylket fikk også etter hvert en mer variert næringsstruktur, især et større innslag av tjenesteytende næringer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5|side=263–264}}</ref>

== Administrative inndelinger ==
[[Fil:Steinkjer.jpg|thumb|[[Steinkjer]], fylkets største tettsted og nest største kommune.]]
[[Fil:Stjordal havn 08.jpg|thumb|[[Stjørdal Havn|Stjørdal havn]] med Stjørdal, fylkets største kommune og nest største tettsted, i bakgrunnen. {{Byline|Trondheim Havn}}]]
[[Fil:Woodenhouseskirkegata.jpg|thumb|Fra trehusbebyggelsen i Kirkegata i [[Levanger]]. {{Byline|Levanger kommune}}]]
[[Fil:Namsos from Klompen.jpg|thumb|Utsikt over [[Namsos]] fra byfjellet [[Bjørumsklumpen|Klompen]].]]
{{Utdypende artikkel|Administrative inndelinger i Nord-Trøndelag}}

Nord-Trøndelag var i 2017 inndelt i 23 kommuner, og de seks tettstedene [[Kolvereid]], [[Namsos]], [[Steinkjer]], [[Verdalsøra]], [[Levanger]] og [[Stjørdalshalsen]] har bystatus. Av disse hadde Levanger, Namsos og Steinkjer bystatus før 1900. Levanger ble [[kjøpstad]] i 1836, mens Namsos og Steinkjer ble [[ladested]]er i henholdsvis 1845 og 1857. Levanger, Namsos og Steinkjer har også de mest urbane bysentrene, det vil si regulerte bysentre med gatenett og torg fra gammelt av. Rørvik har et typisk småbypreg. 

Med [[formannskapslovene]] av 1837 fikk fylket én kjøpstad og 17 [[formannskapsdistrikt]]er. Frem til 1950-årene førte omfattende kommunedelinger til 30 nye kommuner i fylket. Da [[Schei-komiteen]] startet sitt arbeid i 1950-årene, hadde Nord-Trøndelag [[bykommune]]ne Levanger, Namsos og Steinkjer og 45 [[landkommune]]r.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vinsand, Geir; Langset, Magne|tittel=Alternative forvaltningsretninger i Nord-Trøndelag|forlag=NIVI Analyse|utgivelsesår=2012|side=13–15}}</ref> I årene 1962–1964 ble antallet kommuner halvert til 24. I 2012 ble [[Mosvik]] slått sammen med Inderøy kommune.

Interkommunalt samarbeid om et stort antall oppgaver var svært utbredt. I 2012 deltok de 23 kommunene i til sammen 218 formelle interkommunale samarbeidsordninger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vinsand, Geir; Langset, Magne|tittel=Revidert status for interkommunalt samarbeid i Nord-Trøndelag|forlag=NIVI Analyse|utgivelsesår=2012|side=3–6}}</ref> De samarbeidende regionene er [[Værnesregionen]], [[Innherred samkommune]], [[INVEST]]-kommunene, [[Midtre Namdal samkommune]], [[Ytre Namdal regionråd]] og [[Indre Namdal regionråd]]. Leksvik deltar i [[Fosen regionråd]], mens Stjørdal er både sete for Værnesregionen og deltager i [[Trondheimsregionen]]. De to [[samkommune]]ne i fylket var frem til 2020 de eneste i landet, og var i prinsippet en mer demokratisk og forpliktende form for interkommunalt samarbeid.

=== Kommuner===
Tabellen nedenfor viser de kommunene som var en del av Nord-Trøndelag pr 31. desember 2017.<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk Sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= Kvartalsvise befolkningsendringer
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=}}</ref><ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2017-02-23?fane=tabell&sort=nummer&tabell=295656 Befolkning, 1. januar 2017], ssb.no, besøkt 19. mai 2020</ref> Kommunene er sortert etter folketall, areal og målform ([[bokmål]] eller nøytral).<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-04-01-378#KAPITTEL_14 Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar], lovdata, FOR-2007-04-01-378, 1. april 2007</ref> De er også sortert etter [[Distrikter i Norge|distriktene]] [[Innherred]], [[Namdalen]], [[Stjørdalen]] og [[Fosen]]. Grensekommunen [[Bindal]] regnes til [[Helgeland]], og er ikke en del av Nord-Trøndelag, selv om kommunen 1. januar 2002 ble en del av [[Nord-Trøndelag politidistrikt]] og siden 1. januar 2016 har vært en del av [[Trøndelag politidistrikt]].

Distriktene har ingen administrativ betydning, men er (med unntak av Innherred) tidligere [[fogderi]]er.

[[Kommunesammenslåing]]er som følge av [[kommunereformen i Norge|kommunereformen]], som ble vedtatt i 2017, er markert rosa.

Endringer av kommuneinndelingen fra 1838 til 2012 er omtalt i en [[Liste over tidligere norske kommuner#Trøndelag|egen artikkel]].

{| class="wikitable sortable"
|-
![[Kommunenummer|Nr.]]
!class="unsortable"|Kart
!Navn
!{{abbr|Adm.senter|Administrasjonssenter}}
!Folketall
!Flatemål<br /><small>km²</small>
!Målform
!Distrikt
|----
|align="center"|5004
|align="center"|[[Fil:NO_5004_Steinkjer.svg|25px|center|Steinkjer kommune]]
| {{Våpenskjold|Steinkjer|lenke}}
|align="center"|[[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]]
|align="right"|21 972
|align="right"|{{nts|1564.26}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Innherred
|----
|align="center"|5005
|align="center"|[[Fil:NO_5005_Namsos.svg|25px|center|Namsos kommune]]
| {{Våpenskjold|Namsos|lenke}}
|align="center"|[[Namsos (tettsted)|Namsos]]
|align="right"|13 051
|align="right"|{{nts|777.85}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5034
|align="center"|[[Fil:NO_5034_Meråker.svg|25px|center|Meråker kommune]]
| {{Våpenskjold|Meråker|lenke}}
|align="center"|[[Midtbygda (Meråker)|Midtbygda]]
|align="right"|2 508
|align="right"|{{nts|1273.59}}
|align="center"|Bokmål
|align="center"|Stjørdalen
|----
|align="center"|5035
|align="center"|[[Fil:NO_5035_Stjørdal.svg|25px|center|Stjørdal kommune]]
| {{Våpenskjold|Stjørdal|lenke}}
|align="center"|[[Stjørdalshalsen]]
|align="right"|23 625
|align="right"|{{nts|937.96}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Stjørdalen
|----
|align="center"|5036
|align="center"|[[Fil:NO_5036_Frosta.svg|25px|center|Frosta kommune]]
| {{Våpenskjold|Frosta|lenke}}
|align="center"|Frosta
|align="right"|2 630
|align="right"|{{nts|76.34}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Stjørdalen
|----
|align="center"|5037
|align="center"|[[Fil:NO_5037_Levanger.svg|25px|center|Levanger kommune]]
| {{Våpenskjold|Levanger|lenke}}
|align="center"|[[Levanger (tettsted)|Levanger]]
|align="right"|19 892
|align="right"|{{nts|645.56}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Innherred
|----
|align="center"|5038
|align="center"|[[Fil:NO_5038_Verdal.svg|25px|center|Verdal kommune]]
| {{Våpenskjold|Verdal|lenke}}
|align="center"|[[Verdalsøra]]
|align="right"|14 849
|align="right"|{{nts|1547.65}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Innherred
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|align="center"|5039
|align="center"|[[Fil:NO_5039_Verran.svg|25px|center|Verran kommune]]
| {{Våpenskjold|Verran|lenke}}<sup>1</sup>
|align="center"|[[Malm (tettsted)|Malm]]
|align="right"|2 515
|align="right"|{{nts|601.53}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Innherred
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|align="center"|5040
|align="center"|[[Fil:NO_5040_Namdalseid.svg|25px|center|Namdalseid kommune]]
| {{Våpenskjold|Namdalseid|lenke}}<sup>2</sup>
|align="center"|[[Namdalseid (tettsted)|Namdalseid]]
|align="right"|1 593
|align="right"|{{nts|769.69}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5041
|align="center"|[[Fil:NO_5041_Snåsa.svg|25px|center|Snåsa kommune]]
| {{Våpenskjold|Snåsa|lenke}}
|align="center"|[[Snåsa (tettsted)|Snåsa]]
|align="right"|2 159
|align="right"|{{nts|2342.83}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Innherred
|----
|align="center"|5042
|align="center"|[[Fil:NO_5042_Lierne.svg|25px|center|Lierne kommune]]
| {{Våpenskjold|Lierne|lenke}}
|align="center"|[[Nordli]]
|align="right"|1 389
|align="right"|{{nts|2961.58}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5043
|align="center"|[[Fil:NO_5043_Røyrvik.svg|25px|center|Røyrvik kommune]]
| {{Våpenskjold|Røyrvik|lenke}}
|align="center"|[[Limingen (tettsted)|Limingen]]
|align="right"|469
|align="right"|{{nts|1584.77}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5044
|align="center"|[[Fil:NO_5044_Namsskogan.svg|25px|center|Namsskogan kommune]]
| {{Våpenskjold|Namsskogan|lenke}}
|align="center"|[[Namsskogan (tettsted)|Namsskogan]]
|align="right"|872
|align="right"|{{nts|1417.13}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5045
|align="center"|[[Fil:NO_5045_Grong.svg|25px|center|Grong kommune]]
| {{Våpenskjold|Grong|lenke}}
|align="center"|[[Grong (tettsted)|Grong]]
|align="right"|2 467
|align="right"|{{nts|1136.21}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5046
|align="center"|[[Fil:NO_5046_Høylandet.svg|25px|center|Høylandet kommune]]
| {{Våpenskjold|Høylandet|lenke}}
|align="center"|[[Høylandet (tettsted)|Høylandet]]
|align="right"|1 264
|align="right"|{{nts|754.40}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5047
|align="center"|[[Fil:NO_5047_Overhalla.svg|25px|center|Overhalla kommune]]
| {{Våpenskjold|Overhalla|lenke}}
|align="center"|[[Ranemsletta]]
|align="right"|3 840
|align="right"|{{nts|729.78}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|align="center"|5048
|align="center"|[[Fil:NO_5048_Fosnes.svg|25px|center|Fosnes kommune]]
| {{Våpenskjold|Fosnes|lenke}}<sup>2</sup>
|align="center"|[[Jøa]]
|align="right"|628
|align="right"|{{nts|544.63}}
|align="center"|Bokmål
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5049
|align="center"|[[Fil:NO_5049_Flatanger.svg|25px|center|Flatanger kommune]]
| {{Våpenskjold|Flatanger|lenke}}
|align="center"|[[Lauvsnes]]
|align="right"|1 090
|align="right"|{{nts|459.29}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|align="center"|5050
|align="center"|[[Fil:NO_5050_Vikna.svg|25px|center|Vikna kommune]]
| {{Våpenskjold|Vikna|lenke}}<sup>3</sup>
|align="center"|[[Rørvik (Vikna)|Rørvik]]
|align="right"|4 418
|align="right"|{{nts|318.10}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|align="center"|5051
|align="center"|[[Fil:NO_5051_Nærøy.svg|25px|center|Nærøy kommune]]
| {{Våpenskjold|Nærøy|lenke}}<sup>3</sup>
|align="center"|[[Kolvereid]]
|align="right"|5 138
|align="right"|{{nts|1066.70}}
|align="center"|Bokmål
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5052
|align="center"|[[Fil:NO_5052_Leka.svg|25px|center|Leka kommune]]
| {{Våpenskjold|Leka|lenke}}
|align="center"|[[Leknes (Leka)|Leknes]]
|align="right"|584
|align="right"|{{nts|109.47}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Namdalen
|----
|align="center"|5053
|align="center"|[[Fil:NO 5053 Inderøy.svg|25px|center|Inderøy kommune]]
| {{Våpenskjold|Inderøy|lenke}}
|align="center"|[[Straumen (Inderøy)|Straumen]]
|align="right"|6 800
|align="right"|{{nts|379.62}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Innherred
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|align="center"|5054
|align="center"|[[Fil:NO_1718_Leksvik.svg|25px|center|Leksvik kommune]]
| {{Våpenskjold|Leksvik|lenke}}<sup>4</sup>
|align="center"|[[Leksvik (tettsted)|Leksvik]]
|align="right"|3 480
|align="right"|{{nts|430.22}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|Fosen
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|}
<sup>1</sup> <small>Den 1. januar 2020 ble [[Verran]] innlemmet i [[Steinkjer]] kommune.</small><br/>
<sup>2</sup> <small>Den 1. januar 2020 ble [[Namdalseid]] og [[Fosnes]] innlemmet i [[Namsos]] kommune.</small><br/>
<sup>3</sup> <small>Den 1. januar 2020 ble [[Vikna]] slått sammen med [[Nærøy]] til [[Nærøysund]].</small><br/>
<sup>4</sup> <small>Den 1. januar 2018 ble [[Leksvik]] i Nord-Trøndelag slått sammen med [[Rissa]] i Sør-Trøndelag til den nye [[Indre Fosen]] kommune.</small><br/>
<!-- Befolkningen er satt med hjelp av [[Mal:Kinfo]], se den for endring av befolkningstall. -->
<!-- Tabellen er laget på grunnlag av diskusjon på [[Wikipedia:Tinget]]. Før du gjør endringer, diskuter der. -->

=== Politi===
{{Utdypende|Nord-Trøndelag politidistrikt|Trøndelag politidistrikt}}
Den nordlige delen av Trøndelag var tidligere inndelt i [[Stjør- og Værdalen fogderi]] (1591-1910), [[Inderøen fogderi]] (1576-1910) og [[Namdalen fogderi]] (1518–1910). [[Fogderi]]ene ble etter hvert erstattet av politimesterembeter som følge av ''lov om delvis omorganisering av det sivile embetsverk'' som ble vedtatt den 21. juli 1894. I Nordre Trondhjems Amt foregikk denne overgangen i oktober 1910.
Fra oktober 1910 frem til 2002 var [[politi- og lensmannsetaten]] i amtet, og deretter fylket, delt i to [[politidistrikt]]er: Namdalen politidistrikt med sete i Namsos, og Inntrøndelag politidistrikt med sete i Steinkjer. I Namdalen politidistrikt tiltrådte den første utnevnte politimester den 25. oktober 1910.<ref>Ada Haraldsvik: [http://docplayer.me/9429412-Namdal-politidistrikts-historie-av-ada-haraldsvik.html NAMDAL POLITIDISTRIKTS HISTORIE]</ref> Inntrøndelag politidistrikt ble opprettet 1. oktober 1910.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=357 Inntrøndelag politidistrikt], www.steinkjerleksikonet.no</ref>

Som følge av [[politireform 2000]], ble de to distriktene 1. januar 2002 slått sammen til [[Nord-Trøndelag politidistrikt]]. Distriktet omfattet alle kommunene i fylket, [[Bindal]] i Nordland, samt [[Osen]] og [[Roan]] i Sør-Trøndelag. [[Politimester]] og administrasjon var lokalisert i Steinkjer. Nord-Trøndelag politidistrikt hadde fire sentrale enheter, én politistasjon i Steinkjer og 21 [[lensmann]]skontorer.

Den 1. januar 2016 trådte [[nærpolitireformen]] i kraft. Nord-Trøndelag og [[Sør-Trøndelag politidistrikt]] ble da slått sammen til [[Trøndelag politidistrikt]]. Det nye politidistriktet fikk 20 tjenestesteder (mot 40 i de gamle).<ref>Børge Sved: [http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2017/01/13/Legger-ned-halvparten-av-lensmannskontorene-i-Tr%C3%B8ndelag-14056257.ece Politidirektoratet: Legger ned halvparten av lensmannskontorene i Trøndelag]{{Død lenke}}, NTB, Adresseavisa, 13. januar 2017</ref> To politistasjoner (Namsos og Steinkjer) og 6 lensmannskontorer (Grong, Lierne, Nærøy, Levanger/Verdal, Stjørdal og Trondheim lufthavn) ble opprettet i det tidligere Nord-Trøndelag.

===Domstoler===
{{utdypende|Namdal tingrett|Stjør- og Verdal tingrett|Inderøy tingrett}}
{{utdypende|Inntrøndelag tingrett|Trøndelag tingrett}}
[[Domstol]]ene i fylket er en del av jurisdiksjonen til [[Frostating lagmannsrett]], som har sitt sete i Trondhjem. Opprinnelig var det tre førsteinstansdomstoler i fylket: [[Namdal tingrett]] med kontorsted i Namsos, [[Stjør- og Verdal tingrett]] (1591&ndash;2010) med kontorsted i Levanger og [[Inderøy tingrett]] (1635&ndash;2010) med kontorsted i Steinkjer.

Den 14. juni 2011 ble de to sistnevnte slått sammen til [[Inntrøndelag tingrett]], med kontorsted i Steinkjer.

Den 12. april 2021 ble Inntrøndelag tingrett slått sammen med [[Fosen tingrett]], Namdal tingrett og [[Sør-Trøndelag tingrett]] til den nyopprettede [[Trøndelag tingrett]].<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2021-03-19-761 Forskrift om endringer i forskrift 22. januar 2021 nr. 163 om inndelingen av rettskretser og lagdømmer]. Lovdata. Besøkt 12. april 2021.</ref> Steinkjer tinghus er ett av fire rettssteder i Trøndelag tingrett.<ref>''Adresseavisen'', 10. april 2021, side 4.</ref> De tre andre er på [[Brekstad]], i Namsos og i [[Trondheim tinghus|Trondheim]].<ref>[https://lovdata.no/LTI/forskrift/2021-01-22-163]</ref>

== Kultur ==
[[Fil:Kystkultursenteret Rørvik.jpg|thumb|Kystkultursenteret [[Norveg]] i [[Rørvik]] er fylkets [[tusenårssted]].]]
[[Fil:Hoeylandet fraa lufta 2.jpg|thumb|[[Høylandet]] under [[Norsk revyfestival]] i 2007. {{Byline|Anita Østby}}]]

=== Kunst, musikk og litteratur ===
Fylkeskommunen delte årlig ut [[Nord-Trøndelag fylkes kulturpris]]. Prisen bestod av en skulptur utført av [[Nils Aas]], et diplom designet av Steinar Berg og 20&nbsp;000 kroner. Prisen ble første gang delt ut i 1982 og har senere blitt mottatt av kjente navn som ''[[Spelet om Heilag Olav]]'', [[Hans Rotmo]], [[D.D.E.]] og [[Åge Aleksandersen]]. Det er to konsoliderte museumsenheter i det tidligere fylket, [[Museet Midt]] IKS og [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter]] AS. Det sørsamiske museet [[Saemien Sijte]] ligger i Snåsa. [[Nord-Trøndelag historielag]] ble stiftet i 1919 og har utgitt egen årbok i mer enn 90 år. Museumsfartøyet [[Jekta Pauline|«Pauline»]] er den siste [[jekt]] som fortsatt er under seil.<ref>[http://eggemuseum.no/historie/jekta-pauline/ Jekta Pauline] – Egge museum, besøkt 26. mars 2013</ref> Hun deltok i [[jektefarten]] på Trondheimsfjorden og så langt som til [[Arkhangelsk]] på andre halvdel av 1800-tallet.<ref>[http://www.jektapauline.no/page6.php Jekta Pauline] {{Wayback|url=http://www.jektapauline.no/page6.php |date=20131002053312 }} – Informasjonsbrosjyre om Jekta Pauline. Besøkt 26. mars 2013</ref>

Nord-Trøndelag huset en rekke friluftsspill og [[revy]]er. [[Norsk revyfestival]] arrangeres på [[Høylandet]] annenhvert år. Andre festivaler inkluderer blant andre [[Råttistock]], [[Risrock]], [[Namsos rockfestival]], [[Steinkjerfestivalen]], [[Vikingfestivalen på Egge]], [[Vømmølfestivalen]] og jazzfestivalen [[Soddjazz]]. På henholdsvis [[Stiklestad]] og Steinvikholm slott avvikles utendørsoperaene ''Spelet om Heilag Olav'' og ''[[Operaen Olav Engelbrektsson]]'' årlig. [[Nord-Trøndelag Teater]] ble utviklet til et regionteater for profesjonell scenekunst i løpet av 1990-årene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nordtrondelagteater.no/om|tittel=Om teatret|utgiver=Nord-Trøndelag Teater|besøksdato=11. mars 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160313103033/http://www.nordtrondelagteater.no/om|arkivdato=2016-03-13}}</ref>

Fylket var kjent for [[trønderrock]]en, med kjente navn som [[Prudence]], [[Terje Tysland]], Åge Aleksandersen, Hans Rotmo, [[Vømmøl Spellmannslag]], [[Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken]], [[Heimevernslaget]] og D.D.E. Flere av disse har tilknytning til Namsos, som samarbeider med Trondheim om prosjektet [[Rockheim]], et nasjonalt kultursenter for [[rock]] med støtte fra [[Kulturdepartementet (Norge)|Kulturdepartementet]]. I Namsos finnes dessuten det nasjonale ressurs- og opplevelsessenteret for pop og rock, [[Rock City]], samlokalisert med Rica Rock City Hotel. Senteret og hotellet ble åpnet i 2011.

Kåringen av [[Årtusenets trønderbok]] i 2000 gjenspeiler høydepunktene i trøndersk litteratur. Her kom [[Olav Duun]] fra [[Jøa]] på andreplass. Av forfattere har også [[Kristofer Uppdal]] fra [[Beitstad]] hatt stor betydning. [[Jakob Weidemann]] fra Steinkjer regnes som en av landets viktigste [[modernisme|modernistiske]] kunstnere i etterkrigstiden.

Fylkets [[tusenårssted]] var kystmuseet [[Norveg]] i Vikna.

=== Mat og drikke ===
Matkulturen i Trøndelag er rikholdig og gjenspeiler landsdelens opphav som et bondesamfunn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nøklebye, Kirsten K. Bertheau|artikkel=Historisk tilbakeblikk|redaktør=Angelvik, Roy|utgivelsesår=2002|tittel=Matgleder fra Trøndelag|forlag=Kom forlag|utgivelsessted=Kristiansund|isbn=82-90823-85-1}}</ref> Nord-Trøndelag var særlig kjent for gårdsutsalgene med lokale spesialiteter langs «Den gylne omvei» i Inderøy kommune, mens også for de lokale variantene av den trønderske tradisjonsretten [[sodd]]. «Festsodd fra Trøndelag» er en [[beskyttet geografisk betegnelse]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20121017-0976.html|tittel=FOR 2012-10-17 nr 976: Forskrift om beskyttelse av Festsodd fra Trøndelag som geografisk betegnelse|utgiver=Lovdata|dato=16. oktober 2012|besøksdato=5. mars 2013}}</ref> De mest kjente variantene er innherredssodd og inderøysodd. På Innherred er det vanlig å spise [[skjenning]], en type [[flatbrød]], til sodd.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|utgivelsesår=1992|tittel=Matstell i eldre tid. Skikker og hjelpemidler i Inn-Trøndelag|utgivelsessted=Steinkjer|isbn=82-99-1868-3-8|side=35}}</ref>

Det tidligere fylket har lange tradisjoner for brygging av [[ingefærøl]] og [[maltøl]].<ref name="Dybdahl 75" /> På Innherred tok mye av denne virksomheten slutt på 1800-tallet, og man gikk over til [[sirup]]søl, men i Stjørdal ble bryggingen av det tradisjonelle [[stjørdalsøl]]et videreført.<ref name="Dybdahl 75" /> [[hjemmebrent|Hjemmebrenning]] av sprit har vært utbredt. [[Karsk]], som er kaffe blandet med sprit, ble utbredt fra slutten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Riddervold, Astri|tittel=Drikkeskikker|forlag=Teknologisk Forlag|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1997|side=73|isbn=82-512-0452-6}}</ref> En [[akevitt]] med lokalt særpreg er [[Steinvikholm Aquavit]], som selges gjennom [[Vinmonopolet]].

=== Dialekt ===
{{Sitat|Med Hensyn til formerne maae de nordenfjeldske Sprogarter regnes til de slettere eller mere forvanskede … Fornemmelig er Vokalsystemet forstyrret ved en Mængde Lydforandringer, saa at en stor Deel af de alminnelige Ord blive derved næsten ukjendelige. Dette er dog især Tilfeldet i den indre Deel av Trondhjems Stift.|[[Ivar Aasen]] (1844).<ref name="Dalen" />|align=right}}

Dialektene er [[trøndersk]]e i den [[østnorsk]]e dialektgruppen, og kan grovt deles inn i innherreds- og namdalsdialekter.<ref name="Dalen" /> Både innherreds- og namdalsdialektene regnes således som inntrønderske dialekter. Det tradisjonelle skillet mellom inntrøndersk og uttrøndersk defineres av graden av [[jamning|vokalutjevning]]. Andre typiske kjennetegn er [[apokope]], [[kløyvd infinitiv|kløvd infinitiv]], lavtone-setningsmelodi og [[retrofleks]]e konsonanter.

Forekomsten av [[palatalisering]] er minst av alle trønderske dialekter i Lierne, og er tiltagende desto lengre sør i fylket man befinner seg.<ref name="Dalen" /> Forekomsten av [[retrofleks flapp]] er omtrent like stor over hele Nord-Trøndelag.<ref name="Dalen" /> Svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel «okse» og «bakke», ender med ''i'' nord for Verdal, full apokope mellom Verdal og Stjørdal, samt den mer typiske ''e'' vest og sør for Stjørdal. Nord for Stjørdal finnes utjevning med både ''u'' og ''o'' i svake hunkjønnsord med overvekt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|utgivelsesår=2005|artikkel=Dialekt og gardsnamn på Skatval|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=4|redaktør=Vinge, Olav|side=239–260|forlag=Skatval Historielag|isbn=82-995735-6-4}}</ref> Tradisjonelt har mange inntrønderske dialekter hatt én [[vokal]]lyd mer enn de fleste andre norske dialekter, en såkalt dyp ''ø'' ({{IPA|/œ/}}), altså en [[Halvåpen vokal|halvåpen]], [[Fremre vokal|fremre]] vokal, en mellomlyd mellom ''æ'' og ''ø''.<ref name="Dalen" /> Noen har også hatt [[cirkumflekstonelag]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|utgivelsesår=1970|artikkel=Målføret|tittel=Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=1|redaktør=Leirfall, Jon|side=148–166|forlag=Stjørdal og Meråker kommuner}}</ref>

=== Fylkesvåpen ===
[[Fil:Nord-Trøndelag våpen.svg|thumb|upright|Nord-Trøndelags fylkesvåpen, «på sølv bunn et gull utbøyet kors.»]]

Nord-Trøndelags fylkesvåpen (som i dag brukes av Trøndelag) viste i [[heraldikk|heraldisk]] forstand «på sølv bunn et gull utbøyet kors.»<ref name="fylkesvåpenet" /> Dette motivet finnes også i våpnene til Olav den hellige, [[pave]]n, kong [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]], keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]] og [[Kongeriket Jerusalem]].<ref name="våpen" /> I henhold til de heraldiske reglene av 1150 er gull på sølv ikke tillatt, men disse våpnene har vært unntak. Fylkesvåpenet spiller på Olav den helliges skjold, som han ifølge [[Snorre Sturlason]] bar under slaget på Stiklestad. Olav den hellige skal også ha sagt: «Vi skal merke alt vårt folk og gjøre et hærtegn på våre hjelmer og skjold og male det hellige kors på dem i hvit farge.»<ref name="fylkesvåpenet" />

Initiativtager til et fylkesvåpen for Nord-Trøndelag var amtmann [[Thorvald Løchen]] i 1906, men forslaget ble først presentert av en nemnd under ledelse av [[Johan E. Mellbye]] i [[Norges Bondelag]] i 1928.<ref name="våpen" /> Seglet til Frostatinget var også vurdert brukt som fylkesvåpen, noe amtstinget i vedtak fra 1907 også ønsket.<ref name="våpen" /> Hovedbegrunnelsen for å avvise seglet, var dets manglende heraldiske karakter.<ref name="våpen" /> Fylkesvåpenet ble uformelt brukt av Norges Bondelag, og senere av [[Nasjonal Samling]] under okkupasjonen.<ref name="våpen" />

I midten av 1950-årene dukket spørsmålet om et offisielt fylkesvåpen opp igjen. Arkivar [[Hallvard Trætteberg]] ved [[Riksarkivet]] ble ansett som landets fremste sakkyndige innen heraldikk i samtiden, og hans anbefaling ble forelagt fylkestinget. Nord-Trøndelag fylkesting vedtok fylkesvåpenet den 13. juni 1956, og våpenet ble godkjent av [[kongen i statsråd]] den 8. mars 1957.<ref name="fylkesvåpenet" />

=== Idrett ===
Fylket hadde lange tradisjoner innen organisert idrettsliv. [[Idrettslaget Sverre]] i Levanger og [[Steinkjer Skiklubb]] er blant landets eldste idrettslag. [[Norges idrettsforbund]] hadde 461 idrettslag registrert i Nord-Trøndelag i 2012.<ref name="sprekeste" /> Den 1. januar 2012 var 47 % av innbyggerne medlemmer av ett eller flere idrettslag, hvilket er den største andelen i landet.<ref name="sprekeste" /> Det samlede antallet medlemskap samme dato var 76&nbsp;025.<ref name="sprekeste" />

Befolkningens fysiske aktivitet er godt dokumentert gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Undersøkelsen viser en positiv utvikling i fysisk aktivitet blant både voksne og ungdom, og tendensen gjelder både menn og kvinner.<ref name="idrett og friluftsliv" /> Undersøkelsen viser også at 50–60 % av respondentene i de fleste kommunene hadde drevet med friluftsliv i løpet av de siste 6 månedene.<ref name="idrett og friluftsliv" /> Den 1. januar 2012 ble 45 % av innbyggerne regnet som aktive i idrettslag; sammen med [[Sogn og Fjordane]] den høyeste andelen i landet.<ref name="sprekeste" />

Idretten med flest aktive medlemmer var [[skiidrett]]en, foran [[fotball]] og [[håndball]].<ref name="sprekeste" /> Skiidretten i fylket hadde på 2000-tallet fostret utøvere som [[Petter Northug]], [[Anders Bardal]], [[Eldar Rønning]], [[Johan Kjølstad]] og [[Frode Estil]]. [[Nina Solheim]] har konkurrert på internasjonalt toppnivå i [[taekwondo]]. Kvinnelaget til [[Levanger Håndballklubb]] spiller i [[Eliteserien i håndball for kvinner|Eliteserien]]. [[Stod Idrettslag]] spiller i [[Eliteserien i volleyball for kvinner]]. I motsetning til [[Steinkjer Fotballklubb|Steinkjer Idretts- og Fotballklubb]] på [[Hovedserien 1961–62|1960-tallet]] har ikke herrelagene i fotball i [[Steinkjer Fotballklubb]], [[Idrettslaget Stjørdals-Blink]], [[Levanger Fotballklubb]] og [[Verdal Idrettslag]] hevdet seg i divisjonene i de senere årene. Mangelen på en felles satsing mellom lagene i innherredsbyene har vært nevnt som en mulig årsak.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Koldaas, Erling|tittel=Samarbeidsvilje|publikasjon=Trønder-Avisa Pluss+|side=23|dato=8. desember 2012}}</ref> Av større idrettshaller kan nevnes [[Steinkjerhallen]], [[Trønderhallen]] i Levanger og [[Stjørdalshallen]].

=== Religion og livssyn ===
{{Se også|Liste over kirker i Trøndelag}}
[[Fil:Vaernes kyrkje.jpg|thumb|Den over 900 år gamle [[Værnes kirke]] i [[Stjørdal]] er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. {{Byline|Dag Bertelsen}}]]
[[Fil:Stiklestad kirke.jpg|thumb|[[Stiklestad kirke]] skal være bygd der [[Olav den hellige]] falt i 1030. {{Byline|Robert Eliassen}}]]

[[Kristendom]]men er den dominerende religionen i Nord-Trøndelag. I 2012 var {{formatnum:6116}} personer i daværende Nord-Trøndelag fylke ikke registrerte medlemmer av [[Den norske kirke]].<ref name="SSB religion" /> Av disse tilhørte {{formatnum:3256}} andre kristne trossamfunn, mens {{formatnum:1779}} tilhørte livssynssamfunn som [[Human-Etisk Forbund]], 837 var [[islam|muslimer]], 190 var [[buddhisme|buddhister]], og 54 var tilknyttet andre religioner.<ref name="SSB religion" /> Tilslutningen til Den norske kirke som andel av fylkets befolkning var den største i landet med 84,1 % i 2016.<ref name="ReferenceA">Statistikkbanken/SSB. Tabell 04910.</ref> Andelen døpte i Den norske kirke var også landets høyeste med 73,2 % i 2016.<ref name="ReferenceA"/>

På begynnelsen av 1800-tallet fikk [[haugianisme]]n mange tilhengere i herredene Stjørdal, Skatval, Frosta og [[Åsen]], og spredte seg deretter nordover til Innherred.<ref name="religion" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kjølsvik, Idar|tittel=Trøndertro : lærerstudenters forskning på tro og livssyn i Nord-Trøndelag|forlag=Høgskolen i Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Levanger|utgivelsesår=2008|isbn=978-82-7456-593-7}}</ref> Stjørdal, Frosta og Levanger kommuner regnes stadig som kjerneområder for [[vekkelse]]skristendommen i Nord-Trøndelag.<ref name="religion" /> Vekkelseskristendommen satte også sitt preg på Verdal, Leksvik, Mosvik og Ytterøy.<ref name="religion" /> Tidlig på 1900-tallet kom nye vekkelser i opposisjon til Den norske kirke, men som ikke dannet [[frikirke]]r.<ref name="religion" /> Frikirkelige miljøer finnes først og fremst midt på Innherred – i Inndal i Verdal, Mosvik, [[Frol]] og Ytterøy.<ref name="religion" /> I Steinkjerdistriktet nord på Innherred og i mesteparten av Namdalen har Den norske kirke vært mer enerådende.<ref name="religion" /> [[Indremisjonen]] har hatt betydning i Indre Namdalen, hvor predikanter som [[Thomas von Westen]] og [[Hans Peter Schnitler Krag]] misjonerte blant samer og andre. I Ytre Namdalen fikk vekkelseskristendom noe feste, særlig i Vikna og [[Otterøy]].<ref name="religion" />

I Den norske kirke tilhører hele Nord-Trøndelag [[Nidaros bispedømme]] med [[prosti]]ene [[Stjørdal prosti|Stjørdal]], [[Sør-Innherad prosti|Sør-Innherad]], [[Nord-Innherad prosti|Nord-Innherad]] og [[Namdal prosti|Namdal]], mens sognene Leksvik og Stranda omfattes av [[Fosen prosti]]. Stjørdal prosti omfatter også sognene [[Selbu]], [[Tydal]], [[Malvik]] og [[Hommelvik]] i det tidligere Sør-Trøndelag fylke.

Det finnes nærmere 120 kirkebygg i Nord-Trøndelag. Av disse er [[Værnes kirke|Værnes]], [[Alstadhaug kirke|Alstadhaug]], [[Stiklestad kirke|Stiklestad]], [[Mære kirke|Mære]], [[Hustad kirke (Inderøy)|Hustad]] og [[Ranem kirke|Ranem]] kirker og [[Sakshaug gamle kirke]] bevarte middelalderkirker. [[Logtun kirke]] har også spesielt lange tradisjoner.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bjørkvik">{{Kilde bok|redaktør=Søraa, Gerd|utgivelsesår=1976|tittel=Trøndelag|forfatter=Bjørkvik, Eilert|artikkel=Trøndelag gjennom tusenåra|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-08224-3|side=91–131}}</ref>

<ref name="Bull 3">{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5}}</ref>

<ref name="Bull 423-429">{{Kilde bok|forfatter=Stugu, Ola Svein|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5|side=423–429|url=http://www.kildenett.no/artikler/2007/1195635189.97|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151003073704/http://www.kildenett.no/artikler/2007/1195635189.97|arkivdato=2015-10-03}}</ref>

<ref name="Dalen">{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|utgivelsesår=1990|artikkel=Dei trønderske dialektene|redaktør=Jahr, Ernst Håkon|tittel=Den store dialektboka|utgivelsessted=Oslo|forlag=Novus forlag|side=119–139|isbn=82-7099-167-8}}</ref>

<ref name="Dybdahl 75">{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|utgivelsesår=1992|tittel=Matstell i eldre tid. Skikker og hjelpemidler i Inn-Trøndelag|utgivelsessted=Steinkjer|isbn=82-99-1868-3-8|side=75–79}}</ref>

<ref name="eiendom">{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|tittel=Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600|forlag=Nord-Trøndelag fylkeskommune|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1997|isbn=82-91316-28-7|side=341–346}}</ref>

<ref name="folkeavst">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/aarbok/2004/tab/t-000130-015.html|tittel=Folkeavstemninger. Stemmeberettigede, deltakelse og avstemningsresultat, etter fylke|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=27. januar 2013|dato=2004}}</ref>

<ref name="fylkesvåpenet">{{Kilde www|url=http://www.ntfk.no/NORDTRONDELAG/FYLKESVAPEN/Sider/default.aspx|tittel=Fylkesvåpenet|besøksdato=7. januar 2013|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120114092837/http://www.ntfk.no/NordTrondelag/fylkesvapen/Sider/default.aspx|arkivdato=2012-01-14|url-status=død}}</ref>

<ref name="handel">{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|tittel=Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600|forlag=Nord-Trøndelag fylkeskommune|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1997|isbn=82-91316-28-7|side=142–148}}</ref>

<ref name="idrett og friluftsliv">{{Kilde www|url=http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2012/FT/Vedlegg%20FT%20desember%202012/Vedlegg%201%20FT-sak%20Strategi%20for%20idrett%20og%20friluftsliv%20Nord-%20Tr%C3%B8ndelag%202013-2016.pdf|tittel=Strategi for idrett og friluftsliv i Nord-Trøndelag 2013-2016. Ta anleggene og naturen i bruk!|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|besøksdato=11. desember 2012|dato=2012|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140815133327/http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2012/FT/Vedlegg%20FT%20desember%202012/Vedlegg%201%20FT-sak%20Strategi%20for%20idrett%20og%20friluftsliv%20Nord-%20Tr%C3%B8ndelag%202013-2016.pdf|arkivdato=2014-08-15|url-status=død}}</ref>

<ref name="innledning">{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|tittel=Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600|forlag=Nord-Trøndelag fylkeskommune|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1997|isbn=82-91316-28-7|side=13–18}}</ref>

<ref name="innvandring">{{Kilde bok|forfatter=Henriksen, Kristin; Østby, Lars; Ellingsen, Dag|utgivelsesår=2010|tittel=Innvandring og innvandrere 2010|utgave=2|forlag=Statistisk sentralbyrå|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-537-8011-7|side=23–24}}</ref>

<ref name="kristenretten">{{Kilde bok|artikkel=Frostatingsloven og kristenretten|forfatter=Røskaft, Merete|tittel=Mennesker, makt og myndighet|utgivelsesår=2012|redaktør=Raaen, Per Steinar; Følstad, Eskil|forlag=Stiklestad Nasjonale Kultursenter|isbn=82-91350-13-2|side=9–24}}</ref>

<ref name="landbruk">{{Kilde www|url=http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2010/FR/%C3%98vrige%20vedlegg/FT-sak%20februar%20-%20Landbruksmelding%20for%20Tr%C3%B8ndelag%20-%20vedlegg%201.pdf|tittel=Landbruksmelding for Trøndelag|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|besøksdato=1. mars 2013|dato=2010|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140815072003/http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2010/FR/%C3%98vrige%20vedlegg/FT-sak%20februar%20-%20Landbruksmelding%20for%20Tr%C3%B8ndelag%20-%20vedlegg%201.pdf|arkivdato=2014-08-15|url-status=død}}</ref>

<ref name="NGU">{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K.|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap|forlag=Norges geologiske undersøkelse|utgivelsesår=1997|isbn=82-7385-170-2|side=21–27}}</ref>

<ref name="NGU2">{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K.|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap|forlag=Norges geologiske undersøkelse|utgivelsesår=1997|isbn=82-7385-170-2|side=88–92}}</ref>

<ref name="organisert">{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|tittel=Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600|forlag=Nord-Trøndelag fylkeskommune|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1997|isbn=82-91316-28-7|side=165–171}}</ref>

<ref name="religion">{{Kilde bok|forfatter=Kjølsvik, Idar|artikkel=Det nordtrønderske religionskartet : om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag|tittel=Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009|forlag=Nord-Trøndelag historielag|utgivelsesår=2009|side=33–47}}</ref>
<ref name="SNL">{{Kilde www|url=http://snl.no/Nord-Tr%C3%B8ndelag|tittel=Nord-Trøndelag|verk=Store norske leksikon}}</ref>

<ref name="SNL energi">{{Kilde www|url=http://snl.no/Nord-Tr%C3%B8ndelag/energi|tittel=Nord-Trøndelag – energi|verk=Store norske leksikon|besøksdato=4. mars 2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130908075012/http://snl.no/Nord-Tr%C3%B8ndelag/energi|arkivdato=2013-09-08|url-status=død}}</ref>

<ref name="SNL klima">{{Kilde www|url=http://snl.no/Nord-Tr%C3%B8ndelag/klima|tittel=Nord-Trøndelag – klima|verk=Store norske leksikon|forfatter=Dannevig, Petter|besøksdato=12. desember 2012}}</ref>

<ref name="SNL næringsliv">{{Kilde www|url=http://snl.no/Nord-Tr%C3%B8ndelag/n%C3%A6ringsliv|tittel=Nord-Trøndelag – næringsliv|verk=Store norske leksikon}}</ref>

<ref name="spredtbygd">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-051.html|tittel=Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk, etter fylke. 1. januar 2011|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=6. mars 2013|dato=2012}}</ref>

<ref name="sprekeste">{{Kilde www|url=http://nb.filmbanken.no/ntfk/player/?mId=JCwzQFUsQGBgCmAK&indeks=1#|tittel=Tema: Norges sprekeste fylke?|forfatter=Myhr, Anne Irene|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|dato=2. oktober 2012|besøksdato=11. desember 2012|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140726202835/http://nb.filmbanken.no/ntfk/player/?mId=JCwzQFUsQGBgCmAK&indeks=1|arkivdato=2014-07-26|url-status=død}}</ref>

<ref name="SSB religion">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/kortnavn/trosamf/tab-2012-12-04-02.html|tittel=Medlemmer i trus- og livssynssamfunn som mottek offentleg stønad og er utanfor Den norske kyrkja, etter religion/livssyn. Fylke. 2006-2012|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=10. desember 2012|dato=2012}}</ref>

<ref name="vernet">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-022.html|tittel=Vernede områder, etter naturmangfoldloven. Antall og areal. 31. desember|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. desember 2012|dato=2012}}</ref>

<ref name="våpen">{{Kilde www|url=http://www.ntfk.no/NordTrondelag/fylkesvapen/Sider/DaNort-Tr%C3%B8ndelagfikkegetv%C3%A5pen.aspx|tittel=Da Nord-Trøndelag fikk eget våpen|besøksdato=7. januar 2013|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140815173503/http://www.ntfk.no/NordTrondelag/fylkesvapen/Sider/DaNort-Tr%C3%B8ndelagfikkegetv%C3%A5pen.aspx|arkivdato=2014-08-15|url-status=død}}</ref>

</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|forfatter=[[Ida Bull|Bull, Ida]]|tittel=Trøndelags historie|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2000-0|kommentar=3 bind}}
* {{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K.|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Harald August Nissen|Nissen, Harald August]]|tittel=Trøndelagsbibliografien: oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng|forlag=Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner|utgivelsesår=2000|isbn=82-991360-4-0}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Dagfinn Sakshaug|Sakshaug, Dagfinn]]|tittel=Nord-Trøndelag fylkeskommune: oversikt for tiden etter Andre verdenskrig|forlag=Nord-Trøndelag fylkeskommune|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1996|isbn=82-91316-27-9}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Olav Skevik|Skevik, Olav]]|tittel=Folk og fylker i fjerne tider: Inntrøndelags historie før 1600|forlag=Nord-Trøndelag fylkeskommune|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1997|isbn=82-91316-28-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Skjei, Jarle|år=1998|tittel=Uten fortid … inga framtid: ei studiebok om Nord-Trøndelags historie|andre=Utgitt av KS i Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Steinkjer|isbn=82-994948-1-8}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Gerd Søraa|Søraa, Gerd]] et. al.|utgivelsesår=1976|tittel=Trøndelag|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-08224-3|serie=Bygd og by i Norge}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090903234332/http://www.ntfk.no/ Nord-Trøndelag fylkeskommune]
* [https://web.archive.org/web/20100429114644/http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2839 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag]
* [http://ut.no/omrade/4.1275/ Turforslag til Nord-Trøndelag på DNT og NRKs nettsted ut.no] {{Wayback|url=http://ut.no/omrade/4.1275/ |date=20141006090906 }} 
* [https://web.archive.org/web/20110922102113/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&catid=15&Itemid=305 Lokale historier/Lokalhistorie fra Nord-Trøndelag]

{{De historiske fylkene i Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}

{{Utmerket}}

[[Kategori:Nord-Trøndelags historie| ]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1804]]
[[Kategori:Opphør i 2018]]
[[Kategori:1804 i Norge]]
[[Kategori:2018 i Norge]]
[[Kategori:Tidligere fylker i Norge]]
[[Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg]]