Redigerer
Nord-Korea
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{koord|40|N|127|E|type:country_region:KP|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = '''{{Språk|ko|조선민주주의인민공화국}}<br />朝鮮民主主義人民共和國<br />Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk''' | norsknavn = Nord-Korea | flagg = Flag of North Korea.svg | våpen = Emblem of North Korea.svg | våpenstørrelse = 100px | motto = {{Språk|ko|강성대국}}<br />(«Fremgangsrik og stor nasjon») | antallspråk = 1 | språk = [[Koreansk]] | hovedstad = [[Pyongyang|P'yŏngyang]] | innbyggernavn = Koreaner/koreansk eller nordkoreaner/nordkoreansk | styreform = [[Dynasti]]sk ''[[Juche]]'' [[ettpartistat]] | leder1t = Statsleder | leder1p = [[Kim Jong-un]] (''de facto'') | leder2t = [[Liste over Nord-Koreas statsministre|Statsminister]] | leder2p = [[Kim Tok-hun]] | leder3t = Leder for presidiet i [[Den øverste folkeforsamlingen]] | leder3p = [[Choe Ryong-hae]] | arealrang = 97 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 0,1 | befolkningsrang = 48 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | valuta = [[Nordkoreansk won]] | valutakode = KPW | tidssone = +9.00 | nasjonaldag = [[9. september]] | nasjonalsang = [[Aegukka]] | ISO 3166 = KP | toppnivådomene = [[.kp]] | plassering = NorthKorea | kart = Korea north map.png |Diktator = }} '''Nord-Korea''', offisielt '''Den demokratiske folkerepublikken Korea''' ('''DPRK'''),{{efn|[[koreansk]]: ''Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk''; [[hangul]]: 조선민주주의인민공화국), [[hanja]]: 朝鮮民主主義人民共和國}} er et land i østlige [[Asia]] i den nordlige delen av [[Koreahalvøya]]. Nordkoreanere refererer til sitt eget land som ''Pukchosŏn'' («Nord-Chosŏn», 북조선) (se ''[[Korea på koreansk]]''), mens navnet Korea er avledet fra Goryeo, et herskerdynasti som styrte i [[middelalderen]]. Hovedstaden og den største byen er [[Pyongyang]]. Nord-Korea deler grenser med [[Folkerepublikken Kina|Kina]] i nord og nordvest langs elvene [[Yalu]] og [[Tumen (elv)|Tumen]]. En liten del av sistnevnte elv utgjør også Nord-Koreas korte grense med [[Russland]] i nordøst.<ref>Jacobs, Frank (21. februar 2012): [http://opinionator.blogs.nytimes.com/2012/02/21/manchurian-trivia/ «Manchurian Trivia»] (blog by expert). The New York Times.</ref> I sør er [[Demilitarisert sone (Korea)|den koreanske demilitariserte sonen]] som markerer grensen mellom Nord-Korea og [[Sør-Korea]]. Hele den koreanske halvøya ble styrt av [[keiserdømmet Korea]] fra slutten av [[1800-tallet]] og fram til tidlig på [[1900-tallet]] da landet ble annektert av [[Japans kolonisering av Korea|keiserdømmet Japan]] i 1910. Etter at Japan kapitulerte ved slutten av [[den andre verdenskrig]], opphørte også det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble delt i to okkuperte soner i 1945 hvor [[Sovjetunionen]] okkuperte den nordlige delen og den sørlige delen av [[USA]]. En folkeavstemning i 1948, overvåket av [[De forente nasjoner]], førte til dannelsen av to adskilte koreanske regjeringer for de to okkuperte sonene: Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord og [[Sør-Korea|Republikken Korea]] i sør. Motstridende krav på herredømme førte til at [[Koreakrigen]] brøt ut i 1950. Begge parter forpliktet seg til en våpenstillstand i 1953, men de to landene har forblitt offisielt i krig ettersom ingen formell fredsavtale har blitt inngått.<ref>[http://www.foxnews.com/story/0,2933,528320,00.html «U.S.: N. Korea Boosting Guerrilla War Capabilities»] {{Wayback|url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,528320,00.html |date=20090627213353 }}. ''FOX News Network'', LLC. Associated Press. 23. juni 2009</ref> Begge stater ble medlem av De forente nasjoner i 1991.<ref>Sanger, David E. (29. mai 1991): [http://www.nytimes.com/1991/05/29/world/north-korea-reluctantly-seeks-un-seat.html «North Korea Reluctantly Seeks U.N. Seat»]. ''The New York Times Company''.</ref> Selv om Nord-Korea offisielt beskriver seg selv som koreanskformet [[Sosialisme|sosialistisk]] stat som følger [[Kim Il-sung]]s politiske filosofi, ''[[Juche]]'' («sjølberging»),<ref>''Constitution of North Korea'', Chapter I, Article 1: «The Democratic People’s Republic of Korea is an independent socialist State.»</ref> og holder valg, er det generelt betraktet som [[diktatur]] som beskrives som [[Totalitarisme|totalitært]] og [[Stalinisme|stalinistisk]]<ref>Spencer, Richard (28. august 2007): [http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=/news/2007/08/28/wnkorea128.xml «North Korea power struggle looms»] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2007%2F08%2F28%2Fwnkorea128.xml |date=20080227021014 }}. ''The Telegraph'' (London). Sitat: «A power struggle to succeed Kim Jong-il as leader of North Korea's Stalinist dictatorship may be looming after his eldest son was reported to have returned from semi-voluntary exile.»</ref><ref>Parry, Richard Lloyd (5. september 2007): [http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article2388356.ece «North Korea's nuclear 'deal' leaves Japan feeling nervous»]. The Times (London). Sitat: «The US Government contradicted earlier North Korean claims that it had agreed to remove the Stalinist dictatorship’s designation as a terrorist state and to lift economic sanctions, as part of talks aimed at disarming Pyongyang of its nuclear weapons.»</ref> med en velutviklet personkult rundt [[Kim-familien]]. [[Koreas arbeiderparti]], som ifølge partiets fundamentale prinsipper må ledes av et medlem av den styrende Kim-familien,<ref name="Audrey">Yoo, Audrey (16. oktober 2013): [http://www.scmp.com/news/asia/article/1296394/democratic-peoples-monarchy-korea-north-korea-changes-ruling-principles «North Korea rewrites rules to legitimise Kim family succession»]. ''South China Morning Post''.</ref> har all makt i landet. Juche er den offisielle statsideologien som har erstattet [[marxisme-leninisme]]n da landet adopterte en ny konstitusjon i 1972.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Constitution_of_North_Korea_(1972) «Constitution of North Korea (1972)»]</ref> I 2009 ble referanser til [[kommunisme]] (''Chosŏn'gŭl'': 공산주의) fjernet fra landets konstitusjon.<ref>[http://leonidpetrov.wordpress.com/2009/10/12/dprk-has-quietly-amended-its-constitution/DPRK has quietly amended its Constitution] ([https://web.archive.org/web/20130421015549/http://leonidpetrov.wordpress.com/2009/10/12/dprk-has-quietly-amended-its-constitution/ Arkivert hos ''WebCite''])</ref> Mellom 150 000 og 200 000 nordkoreanere sitter i landets [[Kwalliso|konsentrasjonsleirer]], der politiske fanger samt disses familie i tre ledd fengsles og settes til tvangsarbeid, selv for den mest beskjedne systemkritiske ytring.<ref name=KL>[http://www.hrw.org/en/reports/2007/03/05/north-korea-harsher-policies-against-border-crossers «North Korea: Harsher Policies against Border-Crossers»]. ''Human Rights Watch''. 5. mars 2007.</ref> Landet forsøker å være selvforsynt, men har hatt store problemer siden støtten fra [[Sovjetunionen]] falt bort i begynnelsen av 1990-årene. Landbruksproduksjonen dekker ikke landets behov for mat, noe som har ført til [[sult]] flere steder i landet.<ref name=survival>[http://www.hrw.org/en/reports/2006/05/03/matter-survival «A matter of survival»] Human Rights Watch. 3. mai 2006.</ref> [[Korrupsjon]] er også utbredt.<ref name=RFA>[http://www.rfa.org/english/news/nkorea_corruption-20080130.html?searchterm=None «North Korea Probes Corruption in Investment Agencies»]. ''Radio Free Asia''. 30. januar 2008.</ref> Nord-Korea har siden 1990-årene også fulgt [[Kim Jong-il]]s [[Songun]]-politikk («militæret først») for å styrke landet og dets styre.<ref>Hodge, H. (2003): [http://www.carlisle.army.mil/USAWC/Parameters/Articles/03spring/hodge.htm «North Korea’s Military Strategy»], Parameters, ''U.S. Army War College Quarterly''.</ref> Nord-Korea er verdens mest militariserte land med totalt 9 495 000 soldater og en vernepliktig hær på 1,21 millioner, noe som gjør landet til den 4. største militærmakt i verden etter [[Kina]], [[USA]] og [[India]].<ref name="bgn">Bureau of East Asian and Pacific Affairs (April 2007): [http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2792.htm «Background Note: North Korea»]. ''United States Department of State''.</ref> Det er også en [[atommakt]] ved at det besitter [[kjernefysiske våpen]], og har et [[romfart]]sprogram, noe som vekker betydelig bekymring hos andre nasjoner.<ref>Cordesman, Anthony H. (21. juli 2011): [http://csis.org/files/publication/110712_Cordesman_KoreaMilBalance_WEB.pdf «The Korean Military Balance»] {{Wayback|url=http://csis.org/files/publication/110712_Cordesman_KoreaMilBalance_WEB.pdf|date=20111011185007}} (PDF). ''Center for Strategic & International Studies''. ISBN 978-0-89206-632-2. Sitat: «The DPRK is one of the most militarized countries in the world. It has extraordinarily large anti-aircraft holdings, nearly twice the artillery strength of the Republic of Korea (South Korea), as well as a major advantage in self-propelled artillery and a massive lead in multiple rocket launchers.»</ref> ==Geografi== [[Fil:Baitou Mountain Tianchi.jpg|miniatyr|left|Innsjøen [[Chonji]] i [[Paektufjellet]], Nord-Koreas høyeste punkt]] Nord-Korea består [[geografi]]sk av den nordlige halvdelen av [[Koreahalvøya]], beliggende mellom breddegradene [[37. breddegrad|37°]] og 43°N og lengdegrad 124° og 131°Ø. Landet dekker et areal på 120,540 km². Nord-Korea deler grenser med [[Kina]] og [[Russland]] i nord, og grenser i sør mot [[Demilitarisert sone (Korea)|den koreanske demilitarisert sone]]. I vest ligger [[Gulehavet]] og [[Koreabukten]], og i øst ligger [[Japan]] på motsatt side av [[Japanhavet]]. Det høyeste punktet i Nord-Korea er [[Paektufjellet]] som strekker seg 2 744 meter. Den lengste elven er Amnokelven som flyter 790 km.<ref>Caraway, Bill (2007): [http://www.koreanhistoryproject.org/Jta/Kr/KrGEO0.htm «Korea Geography»] {{Wayback|url=http://www.koreanhistoryproject.org/Jta/Kr/KrGEO0.htm |date=20070706035307 }}. ''The Korean History Project''.</ref> Hovedstaden og den største byen er [[Pyongyang]]; andre større byer er [[Kaesong]] i sør, [[Sinuiju]] i nordvest, [[Wonsan]] og [[Hamhung]] i øst og [[Chongjin]] i nordøst. Fjell utgjør ca 80 % av landarealet. Det største høylandsområdet er [[Kaemaplatået]] i nord som avgrensens av elvene [[Tumen (elv)|Tumen]] og Yala. [[Kaemaplatået]] sammen med blant annet [[Hamgyong]]fjellene og andre fjellsystemer danner et vilt og forrevent fjellområde med retning sørvest-nordøst. I nordøst ligger de høyeste fjellene med [[Paektusan]] (2744 moh) som det høyeste. Gjennomsnittshøyden er ca. 1000 moh., men flere steder når fjellene over 2000 moh. I 2013 ble [[internett]]brukere oppmuntret til å delta i en deltakerbasert hendelse på [[Google Maps]]. Disse brukerne kunne benytte Google Map Maker sammen med sine kunnskaper i [[kartografi]] og [[telemetri]] (fjernmåling) til et prosjekt som til sist førte til et virtuelt kart over Pyongyang.<ref>Sang-Hun, Choe (29. januar 2013): [http://www.nytimes.com/2013/01/30/world/asia/google-maps-new-target-secretive-north-korea.html?_r=0 «A New Target for Google Maps: The Streets of North Korea»]. ''New York Times''.</ref> I tillegg inkluderte Google Maps over Nord-Korea også fangeleirer med politiske fanger på steder som [[Hoeryong konsentrasjonsleir|Leir 22]].<ref>[http://www.nzherald.co.nz/technology/news/article.cfm?c_id=5&objectid=10862319 «Google maps out North Korea – Technology»]. ''NZ Herald News''. 30. januar 2013.</ref> Landet ligger i [[tidssone]]n [[UTC+09.00]]. I 2015 ble klokka justert tilbake en halvtime, slik at landet fikk sin egen tidssone (UTC+08.30), kalt [[Pyongyang-tid]].<ref>Adam Taylor: [https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2018/05/04/the-brief-history-of-north-koreas-time-zone/?utm_term=.130ae7445612 «The brief history of North Korea’s time zone»], ''The Washington Post'', 4. mai 2018. Lest 5. mai 2018.</ref> I 2018 ble dette endret tilbake til UTC+09.00, det vil si samme tidssone som Sør-Korea. ===Fauna === Dyrelivet i Nord-Korea tilhører [[den palearktiske sone]]. Barskog med mange [[gran]] og furuarter er det som dominerer i fjellene. En stor del av lavlandsområdene er avskoget og oppdyrket. Faunaen omfatter blant annet [[hjort]], [[rådyr]], [[gaupe]], [[mårhund]], [[sobel]], [[harer]], [[moskusrotte]], og [[Bjørnefamilien|bjørn]]. I svært utilgjengelige områder finnes også [[tiger]] og [[leopard]]. Faunaen har mye til felles med faunaen som finnes i [[Sibir|Øst-Sibir]] og [[Mandsjuria]]. Mer enn 300 fuglearter er registrert i Nord-Korea. Blant annet omfatter det andefugler, hegrer og vadere som er vanlig i våtmarkene. Rovfuglartene som finnes i Nord-Korea er blant annet [[kongeørn]], [[kjempehavørn]], fjell og gråinnvåk. Blant skogsfuglene er det mange av de samme som i Norge som blant annet [[slagugle]], jerpe, flaggspett, spettmeis og trekryper. De lokale dyrelivet fikk vedvarende skader under [[Japans kolonisering av Korea|den japanske okkupasjonen]] i årene 1910–1945 og ikke minst under [[koreakrigen]], delvis til overjakt på [[tigre]].<ref>[http://www1.korea-np.co.jp/pk/072nd_issue/98120204.htm «Korea Inside Out: Forestry & Fauna»] {{Wayback|url=http://www1.korea-np.co.jp/pk/072nd_issue/98120204.htm |date=20131029192039 }}. The People's Korea.</ref> ===Klima === Nord-Korea har et [[Innlandsklima|kontinentalt klima]] med fire distinkte årstider.<ref name="climate">[https://archive.today/20121212003435/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0031) «North Korea Country Studies. Climate»]. ''Lcweb2.loc.gov''.</ref> Lange vintre gir svært kaldt og klart vær innfelt med snøstormer som et resultat av nordlige og nordvestlige vinder som blåser inn fra [[Sibir]]. Gjennomsnittlig snøfall er 37 dager i løpet av vinteren. Været er særskilt barskt i de nordlige, fjellrike regionene. Somrene tenderer til å være korte, varme, fuktige og regnfylte grunnet sørlig og sørøstlig monsunvinder som brikker med seg fuktig vind fra Stillehavet. [[Tyfon]]er, også kalt for stillehavsstormer, rammer landet gjennomsnittlig minst en gang i løpet av sommerhalvåret.<ref name="climate"/> Våren og høsten er overgangssesonger markert med mild temperatur og variable vinder og har hovedsakelig det mest behagelige været. [[Naturkatastrofe]]r er tørke sent på våren som ofte er fulgt av store oversvømmelser. Det er tidvis også tyfoner tidlig på høsten. Nord-Koreas klima er relativt temperert. Det meste av landet er klassifisert som type ''Dwa'' i [[Köppens klimaklassifisering]] med varme somrer og kalde, tørre vintre. Om sommeren er det en kort [[regntid]]ssesong som er kalt for ''changma''.<ref>Federal Research Division of the US Library of Congress (2007): [http://countrystudies.us/north-korea/21.htm "«North Korea – Climate]. Country Studies.</ref> Den [[7. august]] [[2007]] førte de mest ødeleggende oversvømmelser på 40 år til at myndighetene i Nord-Korea ba om internasjonal hjelp. == Demografi == [[Fil:Pyramide Corée du Nord (english).png|thumb|right|[[Befolkningspyramide]] for Nord-Korea]] Befolkningen i Nord-Korea består av rundt 25,6 millioner og er en av de mest [[Etnisitet|etnisk]] og [[språk]]lig ensartet i verden, kun med et meget lite antall kinesere, japanere, vietnamesere, sørkoreanere, og europeiske landsforvise minoriteter. I henhold til CIAs [[The World Factbook|World Factbook]] er forventet levetid i Nord-Korea på 63,8 år i 2009, noe som grovt sett tilsvarer Pakistan og Burma, og er noe lavere enn Russland.<ref name="Central Intelligence Agency">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html «Country Comparison : Life expectancy at birth»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html |date=20181226011822 }}. ''The World Factbook''. Central Intelligence Agency. 2009.</ref> Barnedødeligheten lå på et høyt nivå av 51,3, noe som er 2,5 ganger høyere enn i Kina, 5 ganger høyere enn i Russland, og 12 ganger høyere enn i Sør-Korea.<ref name="cia-2091">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2091rank.html «Infant mortality rate»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2091rank.html |date=20180207062332 }}. ''The World Factbook'' – Country Comparisons. CIA. 2009.</ref> I henhold til [[UNICEF]]s rapport for forfatning for barn i verden for 2003 ble Nord-Korea rangert på 73.-plass (hvor førsteplassen har høyest barnedødelighet), mellom [[Guatemala]] (72.-plass) og [[Tuvalu]] (74.-plass).<ref name="cia-2091"/><ref>[http://www.unicef.org/sowc03/tables/table1.html «The State of the World's Children 2003»] {{Wayback|url=http://www.unicef.org/sowc03/tables/table1.html |date=20190114153240 }}. UNICEF. 2003.</ref> Nord-Koreas [[samlet fruktbarhetstall]] er relativt lavt og sto på 2,0 i 2009, sammenlignbart med USA og Frankrike.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html «Total fertility rate»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html |date=20091028133713 }}. ''The World Factbook'' – Country Comparisons. CIA. 2009.</ref> === Språk === [[Fil:Koreandialects.png|thumb|Koreanske dialekter]] [[Koreansk]] snakkes både i Sør- og i Nord-Korea. Det er [[dialekt]]forskjeller imellom de to land, men grensen utgjør ingen betydelig språklig skille. Begge land deler det fonetiske skrivesystemet som er kalt for ''chosongul'' i nord og ''hangul'' i sør. Offisiell [[romanisering]] adskiller seg i de to landnene hvor Nord-Korea benytter et noe modifisert [[McCune-Reischauer|McCune-Reischauer-system]], mens Sør-Korea benytter [[revidert romanisering av koreansk]]. Mens det har vært vanlig å tilpasse seg utenlandske begreper fra andre språk i Sør-Korea, har det vært begrenset i Nord-Korea. [[Hanja]] ([[kinesiske tegn]]) er ikke lenger benyttet i Nord-Korea siden 1949, skjønt er fortsatt tidvis benyttet i Sør-Korea. Bevegelsen mot forbud å bruke både romanske og kinesiske tegn i Nord-Korea har ført til at det er opprettet et antall ord og fraser som ikke er vanlig i Sør-Korea, eller koreanske samfunn i utlandet. === Religion === Både nord og sør på Koreahalvøya deler en [[Buddhisme|buddhistisk]] og [[Konfucianisme|konfutsiansk]] arv, og en nyere historie med [[Kristendom|kristen]] og [[Cheondoisme|cheaondoistisk]] (religionen til «den himmelske vei») bevegelser. Nord-Korea hevder at religionsfrihet er tillatt.<ref>[http://www1.korea-np.co.jp/pk/061st_issue/98091708.htm «DPRK's Socialist Constitution (Full Text)»] {{Wayback|url=http://www1.korea-np.co.jp/pk/061st_issue/98091708.htm |date=20131028080357 }}. ''The People's Korea''. 1998.</ref> Den kulturelle påvirkningen fra tradisjonelle religioner som buddhisme og konfutsianisme har en effekt på nordkoreansk åndelige liv.<ref>[http://www.everyculture.com/Ja-Ma/North-Korea.html «Culture of North Korea – Alternative name, History and ethnic relations»]. Countries and Their Cultures. Advameg Inc.</ref><ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#People «CIA The World Factbook – North Korea»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#People |date=20200518081122 }}. ''Cia.gov''.</ref><ref name="bgn" /> Det er rapportert at buddhister i Nord-Korea er langt bedre stilt enn andre religiøse grupper, særlig kristne som det er sagt møter forfølgelse fra myndighetene. Buddhister er gitt begrenset finansiering fra myndighetene for å fremme religionen ettersom buddhisme har spilt en integrert rolle i den tradisjonelle koreanske kulturen.<ref>Barbara Demick (2. oktober 2005): «Buddhist Temple Being Restored in N. Korea». Los Angeles Times.</ref> I henhold til [[Human Rights Watch]] eksisterer ikke fri religiøse aktiviteter lenger i Nord-Korea da regimet kun støtter religiøse grupper for å skape en illusjon av religionsfrihet.<ref>[https://web.archive.org/web/20040714125304/http://hrw.org/english/docs/2004/07/08/nkorea9040.htm «Human Rights in North Korea»]. ''Human Rights Watch''. Juli 2004.</ref> I henhold til britiske Religious Intelligence er den religiøse situasjonen i Nord-Korea som følgende:<ref>[https://web.archive.org/web/20071013201130/http://www.religiousintelligence.co.uk/country/?CountryID=37 «Religious Intelligence UK report»]. Religious Intelligence. Religious Intelligence. Arkivert fra [http://www.religiousintelligence.co.uk/country/?CountryID=37 originalen] den 13. oktober 2007.</ref> * Ingen religion: 15 460 000 (64,3 % av befolkningen, det store flertallet tilhengere av ''[[juche]]'', den statsbærende ideologi) * Koreansk [[sjamanisme]]: 3 846 000 tilknyttet (16 % av befolkningen) * [[Cheondoisme]]: 3,245,000 tilknyttet (13,5 % av befolkningen) * [[Buddhisme]]: 1 082 000 tilknyttet (4,5 % av befolkningen) * [[Kristendom]]: 406 000 tilknyttet (1,7 % av befolkningen) [[Fil:Myogilsang-naegeumgang.jpg|thumb|Relieff fra oldtiden av [[Buddha]], Kumgangfjellet.]] [[Pyongyang]] var senter for kristen aktivitet i Korea fram til 1945. Fra slutten av 1940-årene har 166 prester og andre religiøse figurer blitt drept eller forsvunnet i konsentrasjonsleirer, inkludert [[Francis Hong Yong-ho]], biskop av Pyongyang<ref>[http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=10278 «Korea, for a reconciliation between North and South»] {{Wayback|url=http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=10278 |date=20071023151637 }}. ''30 Days''. 24. mars 2006.</ref> og alle munkene i klosteret i [[Tokwon]].<ref>[http://www.missionsbenediktiner.de/seligsprechung/cms/kategorie/index.php?kategorieid=59&parentid=59&languageid=1 «The Martyrs of Tokwon: Historical Preliminary Notes»]. ''Missionary Benedictines of St. Ottilien''.</ref> Ingen katolske prester overlevde forfølgelsen, alle kirker ble ødelagt og myndigheten tillot ikke at utenlandske prester å etablere seg i Nord-Korea.<ref>[http://www.uscirf.gov/sites/default/files/resources/stories/pdf/nkwitnesses_wgraphics.pdf «Thank You Father Kim Il Sung»] (PDF). ''U.S. Commission on International Religious Freedom'', November 2005.</ref> I dag eksisterer det fire statsgodkjente kirker som kritikere hevder er kun utstillingsmontre for utlendinger.<ref>United States Commission on International Religious Freedom (21 September 2004): [https://web.archive.org/web/20070311032937/http://www.nautilus.org/fora/security/0434A_ReligionI.html «Annual Report of the United States Commission on International Religious Freedom»]. ''Nautilus Institute''. Arkivert fra [http://www.nautilus.org/fora/security/0434A_ReligionI.html originalen] den 11. mars 2007.</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/4431321.stm «N Korea stages Mass for Pope»]. ''BBC News''. 10. april 2005.</ref> Offisiell statistikk fra myndighetene hevder at det er 10 000 [[Protestantisme|protestanter]] og 4 000 [[Den katolske kirke|katolikker]] i Nord-Korea.<ref>[https://web.archive.org/web/20070702213117/http://asia.msu.edu/eastasia/NorthKorea/religion.html «North Korean Religion»]. ''Windows on Asia''. Arkivert fra [http://www.asia.msu.edu/eastasia/NorthKorea/religion.html originalen] den 2. juli 2007.</ref> I henhold til en rangering utgitt av Open Doors, en organisasjon som støtter forfulgte kristne, er Nord-Korea i dag det land som driver hardest forfølgelse av kristne i verden.<ref>[https://web.archive.org/web/20070622111852/http://sb.od.org/index.php?supp_page=wwl_top_ten&supp_lang=en «Open Doors International : WWL: Focus on the Top Ten»]. ''Open Doors International''. Arkivert fra [http://sb.od.org/index.php?supp_page=wwl_top_ten&supp_lang=en original] den 22. juni 2007</ref> Open Doors har beregnet at mellom 50 000 og 70 000 kristne er innestengt i nordkoreanske [[konsentrasjonsleir]]er.<ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk01600&num=997 «50,000~70,000 North Korean Christians Detained in Gulags»]. ''Daily NK''. 16. august 2006.</ref> Menneskerettighetsgrupper som [[Amnesty International]] har også uttrykt bekymring over forfølgelse av religiøse i Nord-Korea.<ref>[http://www.amnesty.org/en/library/asset/ASA24/002/2009/zh/d0fc91b5-68b8-4fc8-89d1-fd59a95c7513/asa240022009en.pdf «North Korea: Freedom of Movement, Opinion and Expression»] (PDF). ''Amnesty International''. 2009.</ref> == Historie == {{utdypende artikkel|Koreas historie}} === Oldtidens Korea === [[Fil:History of Korea-108 BC.png|left|thumb|180px|Korea rundt 108 f.Kr.]] Nord-Koreas historie er preget av at landet er geografisk plassert mellom [[Japan]] og [[Kina]]. I mange århundrer var det Kina som hadde størst innflytelse over den koreanske halvøya.<ref name="Globalis">[http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea Nord-Korea] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea |date=20131015001458 |df=iso }}</ref> I henhold til [[legende]]n var [[Gojoseon]] det første koreanske kongedømmet som ble opprettet i den nordlige delen av [[Koreahalvøya]]. Det skjedde en gang rundt 2333 f.Kr. ved [[Dangun Wanggeom]].<ref>[http://www.asianinfo.org/asianinfo/korea/history.htm «Korea's History»] {{Wayback|url=http://www.asianinfo.org/asianinfo/korea/history.htm |date=20100128065300 }}. Asian Shravan.</ref> Gojoseon ekspanderte sine områder inntil det kontrollerte det meste av den nordlige halvøya og noen deler av [[Mandsjuria]]. Gojoseon ble første gang omtalt i kinesiske nedtegnelser tidlig på 600-tallet f.Kr. og deretter på 300-tallet f.Kr. da dens hovedstad ble flyttet til [[Pyongyang]]. Kineserne omtalte folket i Gojoseon som ''dongyi'', «østlige barbarer». Deres språk var antagelig en forløper til det like forhistoriske buyeospråket, eller kanskje en form for [[urkoransk]].<ref>Lee, Jaehoon (2004): [http://etd.lib.fsu.edu/theses/available/etd-09022004-124406/unrestricted/13ancientjapaneseandkoreanconnection.pdf «The Relatedness Between The Origin of Japanese and Korean Ethnicity»] {{Wayback|url=http://etd.lib.fsu.edu/theses/available/etd-09022004-124406/unrestricted/13ancientjapaneseandkoreanconnection.pdf |date=20070614135040 }} (PDF), The Florida State University. s. 31.</ref> Etter mange konflikter med det kinesiske [[Han-dynastiet]], forvitret Gojoseon. En rekke mindre stater oppsto på 100-tallet f.Kr., noe som førte fram til [[De tidlige tre kongedømmer|før-perioden]] med [[Koreas tre kongedømmer|de tre kongedømmer]]. Kongerikene [[Buyeo]], [[Okjeo]], [[Dongye]], og forbundet [[Samhan]] dekket halvøya og sørlige Mandsjuria. Av de ulike statene, Goguryeo i nord, og [[Baekje]] og [[Silla]] i sør, vokste de til å kontrollere hele landet i hva som kalles [[Koreas tre kongedømmer]]. Goguryeo var det første koreanske kongedømmet som opphøyde [[buddhisme]] som statsreligion i 372. Kongeriket nådde sitt høydepunkt på 400-tallet e.Kr. da det kontrollerte sentrale Korea, inkludert dagens område i [[Seoul]]. Goguryeo utkjempet tallrike kriger med Kina og slo tilbake en rekke kinesiske invasjoner. Imidlertid fikk kongedømmet en tilbakegang på 600-tallet og etter indre maktkamper, ble det erobret av allierte styrker fra Silla-Tang. Foreningen av de tre kongedømmer ved [[Det forente Silla|Silla]] i 676 førte til en periode da halvøya ble delt i [[Sør-Nord-statene]], men hvor det meste av Korea var kontrollert av Silla. Kongedømmet [[Balhae]] kontrollerte de nordlige områdene av Korea og deler av [[Mandsjuria]] i tiden mellom 600- og 900-tallet. Under styret til det forente Silla, var forholdet mellom Korea og Kina relativt fredelig. Silla ble svekket ved indre strid, og ble til sist beseiret av kong [[Taejo av Goryeo]] fra [[Goryeo|Goryeo-dynastiet]] i 935. Goryeo, med hovedstad i [[Kaesong|Gaegyeong]] ([[Kaesong]]) i dagens Nord-Korea, kom gradvis til å herske over hele Koreahalvøya. [[Mongolinvasjonene av Korea|De mongolske invasjonene]] på 1200-tallet svekket i stor grad Goryeo. Riket ble en mongolsk besittelse og ble tvunget til å betale tributter. Etter at [[Mongolriket]] falt sammen, opplevde Korea politisk strid og Goryeo-dynastiet ble erstattet i 1388 av det langvarige [[Joseon|Joseon-dynastiet]]. === Middelalderen og tidlig moderne tid === [[Fil:SelectedTeachingsofBuddhistSagesandSonMasters1377.jpg|thumb|''[[Jikji]]'', den første kjente bok trykket med løse metalltyper i 1377. Bibliothèque Nationale de Paris.]] Hovedstaden ble flyttet sør til Hanyang (dagens [[Seoul]]) i 1394. Joseon aksepterte Kinas nominelle overherredømme. Indre konflikter i det kongelige hoff og sivil uro plagde kongedømmet i årene som fulgte, en situasjon som ble forverret av stadige angrep fra [[japan]]ske [[pirat]]er. Etter å hatt det stort sett fredelig på 1400-tallet, forvitret den sentrale autoriteten og Korea ble igjen plaget av angrep langs kysten av japanske pirater. To japanske forsøk på å erobre Korea ble slått tilbake i årene 1592–1598. Tidlig på 1600-tallet ble Korea involvert i kriger mot de framvoksende [[Den første mandsjuinvasjonen av Korea|mandsjuene]] ved de nordlige grensene. På 1600- og fram til 1800-tallet var Korea preget av økende selvisolering mot verden utenfor, avhengighet av Kina for eksterne affærer og tidvis interne fraksjonskamper. Joseon-dynastiet forsøkte å isolere seg fra maritim handel ved å stenge ute alle andre nasjoner enn Kina. [[Slave]]r, ''nobi'', er beregnet til å ha utgjort en tredjedel av befolkningen.<ref>In-Cheol, Lee (mars 2003): [http://www.dbpia.co.kr/Journal/ArticleDetail/428465 한국 고대사회에서 노비와 노비노동의 역할 (Slave and the Role of Slave Labor in the Ancient Korea)] (engelsk sammendrag), ''The Journal of Korean Ancient History'' '''29'''.</ref><ref>[http://muninn.net/blog/2005/04/nobi-rescuing-the-nation-from-slavery.html «Nobi: Rescuing the Nation from Slavery»]</ref> Regjeringen beordret alle egne slaver satt fri i 1801 og klassesystemet ble helt oppgitt i 1894.<ref>Lee, Hyun-hee; Park, Sung-soo; Yoon, Nae-hyun (2005): ''New History of Korea''. Paju: Jimoondang. ISBN 9788-9880-9585-0, s. 435–437.</ref> På midten av 1800-tallet satte Joseon-regjeringen i gang en forsiktig politikk med langsom endring i forholdet til Vesten. I 1866 forsøkte et bevæpnet [[USA|amerikansk]] handelsskip å åpne Korea for handel. Skipet seilte opp et elveleie og gikk på grunn i nærheten av [[Pyongyang]]. Etter å ha kommet i kamp ble skipet satt i brann av koreanske brannskip. I 1871 drepte en amerikansk styrke 243 koreanske soldater på øya [[Ganghwa]]. Denne hendelsen er kalt for [[USAs ekspedisjon i Korea|''Sinmiyangyo'']].<ref>Chang, Gordon H. (Mars 2003): «Whose ‘Barbarism’? Whose ‘Treachery’? Race and Civilization in the Unknown United States-Korea War of 1871» i: ''Journal of American History'', Vol. 89, No. 4, s. 1331–1365 i [http://www.jstor.org/stable/3092545 JSTOR]</ref> Fem år senere signerte Korea en handelsavtale med Japan og i 1882 en avtale med USA, noe som avsluttet århundrer med isolasjon. === Japansk okkupasjon (1895–1945) === {{utdypende artikkel|Japans kolonisering av Korea}} [[Fil:IJA Special Volunteers by Korean people.JPG|thumb|Koreanske frivillige i [[den keiserlige japanske hær]].]] Som et resultat av den [[første kinesisk-japanske krig]] (1894–1895), stipulerte [[Shimonosekitraktaten]] i 1895 en avslutning på Joseonstyrets tradisjonelle avhengighet av Kina. [[Russland|Russisk]] innflytelse var sterk fram til [[den russisk-japanske krig]] (1904–1905) hvor Korea deretter ble et protektorat under [[Japan]]. Korea ble deretter annektert av keiserdømmet Japan i 1910, hvilket innledet 35 år av militært styre. Etter annekteringen forsøkte Japan å undertrykke koreanske tradisjoner og kultur, og drev en økonomi hovedsakelig for japansk utnyttelse og fordel. Antijapanske frigjøringsopprør skjedde over hele landet den 1. mars 1919. Rundt 7000 mennesker ble drept da japanerne slo ned det som ble kjent som «førstemars-bevegelsen». Det skjedde fortsatte opprør mot den japanske undertrykkelsen, slik som den omfattende studentopprøret i 1929, noe som førte til styrket militært styre i 1931. Etter utbruddet av den [[andre kinesisk-japanske krig]] i 1937 og [[den andre verdenskrig]] noen få år senere, økte Japan anstrengelsene med å utrydde koreansk kultur. [[Koreansk språk]] ble forbudt og koreanere ble tvunget til å benytte japanske navn. Dyrkelsen av japanske [[shinto]]helligdommer ble gjort obligatorisk. Undervisningen i skolene ble radikalt endret til fjerne koreansk språk og historie. Tallrike koreanske kulturskatter ble ødelagt eller fraktet til Japan. Motstandsgrupper kjent som ''Dongnipgun'' («Frigjøringshæren») opererte langs den kinesisk-koreanske grensen og drev geriljakrigføring mot japanske styrker. I løpet av andre verdenskrig ble Korea tvunget til å støtte den japanske krigsinnsatsen. Titusener av menn ble tvunget inn i den japanske hæren. Rundt 200 000 unge kvinner, mange fra Korea, ble tvunget til å arbeide som prostituerte under [[eufemisme]]n «komfortkvinner». === Delingen av Korea (1945) === [[Fil:Korea DMZ.svg|thumb|right|Korea, først delt langs 38. breddegrad, deretter langs demarkasjonslinjen.]] Etter Japans kapitulasjon ved slutten av [[den andre verdenskrig]], opphørte det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble [[Delingen av Korea|delt i to okkuperte soner]] i 1945 langs den [[38. breddegrad]]. Den nordlige delen ble okkupert av [[Sovjetunionen]] og den sørlige delen av [[USA]]. Det skjedde i henhold til en tidligere avtale mellom de to supermaktene, og hvor [[Forente nasjoner]] skulle overvåke valg som hadde til hensikt å bli holdt for hele halvøya kort tid etter verdenskrigen. [[Koreas eksilregjering|Den midlertidige regjeringen av republikken Korea]], som hadde operert i eksil helt siden 1919, ble oversett, hovedsakelig fordi den amerikanske oppfatningen var at den var for kommunistvennlig. I august 1945 etablerte sovjethæren en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] sivil autoritet i den nordlige delen av Koreahalvøya. [[Den provisoriske folkets komité for Nord-Korea]] ble satt opp i februar 1946, ledet av [[Kim Il-sung]]. Han innførte omfattende landreformer og nasjonaliserte nøkkelindustrien. Samtaler om Koreas framtid ble holdt i Moskva og Seoul, men uten resultat. Innledende håp for et forent, uavhengig Korea fordampet da den kalde krigs politikk førte til etableringen av to adskilte nasjoner med diametralt motsatt politisk, økonomisk og sosiale systemer. Det var sporadisk uro i sør. I september 1946 gjorde sørkoreanske borgere opprør mot de allierte militære myndighetene. I april 1948 ble et opprør på den sørkoreanske øya Jeju brutalt knust. Sør erklærte sin status som stat i mai 1948 og to måneder senere ble den glødende antikommunistiske [[Syngman Rhee]] dets hersker. [[Folkerepublikken Korea]] ble etablert i nord den 9. september 1948. Rhees regime konsoliderte seg selv gjennom hard forfølgelse av antatte opponenter. Styret førte et antall militære angrep mot venstreopprørere hvor 30 000 til 100 000 mennesker mistet livet. I oktober 1948 oppsto [[Yeosu-Suncheon-opprøret]], og den 24. desember 1949 massakrerte den sørkoreanske hæren i byen [[Mungyeong]] som var mistenkt for å være kommunistsympatisører og deretter la skylden på kommunistene. Sovjetiske styrker trakk seg ut av nordlige Korea i 1948 og de fleste amerikanske styrkene trakk seg ut av sørlige Korea året etter. Det svekket dramatisk styret i sør, og oppmuntret Kim Il-sung til å planlegge en invasjon sørover.<ref name="Cummings">Cummings, Bruce (1981): ''The Origins of the Korean War, Vol. 1: Liberation and the Emergence of Separate Regimes, 1945–1947'', Princeton University Press</ref> Krigsplanene ble forkastet flere ganger av [[Josef Stalin]], men sammen med utviklingen av sovjetiske kjernefysiske våpen, [[Mao Zedong]]s seier i Kina, og kinesisk indikasjon på at landet ville sende tropper og gi støtte til Nord-Korea, godkjente til sist Stalin invasjonen som førte til begynnelsen på Koreakrigen i juni 1950.<ref>Martin, Bradley K. (2004): ''Under the Loving Care of the Fatherly Leader: North Korea and the Kim Dynasty''. New York, NY: Thomas Dunne Books +. ISBN 0-312-32322-0. s. 66–67.</ref> Koreakrigen brøt ut da nordkoreanske styrker krysset [[38. breddegrad]] i invasjonen av sørlige Korea. === Koreakrigen (1950–1953) === {{utdypende artikkel|Koreakrigen}} [[Fil:Koreans from Hamhung identify the bodies of some 300 political prisoners who were killed by the North Korean Army by being forced into caves which were subsequently sealed off so that they died of suffocation HD-SN-99-03167.jpg|thumb|Sivile drept av nordkoreanske styrker i nærheten av [[Hamhung]], oktober 1950.]] Etter at Korea ble delt av Forente nasjoner, hadde begge de koreanske maktene forsøkt å få kontroll over hele halvøya under deres respektive myndigheter. Det førte til økende konflikter ved grensen av 38. breddegrad og forsøk på å forhandle valg for hele Korea.<ref>Hermes, Jr., Walter ([1966] 1992): [http://www.history.army.mil/books/korea/truce/fm.htm ''Truce Tent and Fighting Front''] {{Wayback|url=http://www.history.army.mil/books/korea/truce/fm.htm |date=20090224221455 }}. United States Army Center of Military History. CMH Pub 20-3-1. s. 2, 6, 9</ref> Disse forsøkene ble stoppet da Nord-Koreas hær invaderte Sør-Korea den 25. juni 1950 og en krig var et faktum. Med godkjennelse fra Forente nasjoner, intervenerte land alliert med USA på vegne av Sør-Korea.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/shared/spl/hi/asia_pac/03/the_korean_war/html/ The Korean War: Introduction], BBC</ref> Etter rask framgang i et sørkoreansk motangrep, intervenerte kinesiske styrker på nordkoreansk side og endret krigens balanse. Stridighetene ebbet ut den 27. juli 1953 med en våpenhvile som gjenopprettet omtrentlig de opprinnelige grensene mellom Nord- og Sør-Korea. Mer enn en million sivile og soldater ble drept i krigen. Selv om konflikten har blitt referert til som en borgerkrig, var andre betydelige faktorer involvert.<ref>Stewart, Richard W. red. (2005): [http://www.history.army.mil/books/AMH-V2/AMH%20V2/chapter8.htm "The Korean War, 1950–1953"]. [http://www.history.army.mil/books/AMH-V2/AMH%20V2/ ''American Military History, Volume 2''] {{Wayback|url=http://www.history.army.mil/books/AMH-V2/AMH%20V2/ |date=20080528231553 }}. United States Army Center of Military History. CMH Pub 30-22.</ref> Koreakrigen var også den første bevæpnede konfrontasjon i [[den kalde krigen]] og satte standard for mange senere konflikter. Den er ofte sett på som et eksempel på en stedfortredende krig hvor de to supermaktene Sovjetunionen og USA kjempet mot hverandre i et annet land og hvor folket i dette landet måtte lide mest for ødeleggelsene og dødsfallene. Supermaktene unngikk at krigen økte til en fullskala krig mot hverandre og uten å bruke kjernefysiske våpen. Koreakrigen utvidet også den kalde krigen til et punkt hvor det hovedsakelig angikk Europa. En tungt bevoktet [[Demilitarisert sone (Korea)|demilitarisert sone]] ved 38. breddegrad deler fortsatt halvøya, og antikommunistiske stemning og fiendeskap mot Nord-Korea er fortsatt rådende i Sør-Korea. Siden våpenhvilen i 1953 har forholdene mellom Nord-Korea og Sør-Korea, [[EU]], [[Canada]], [[USA]] og [[Japan]] vært spent, og fiendtlige hendelser har skjedd og skjer ofte.<ref>Casey, Steven (2008): ''Selling the Korean War: propaganda, politics, and public opinion in the United States, 1950–1953''. Oxford University Press US. ISBN 978-0-19-530692-7.</ref> Nord-Korea og Sør-Korea signerte den 15. juni 2000 [[15. juni-erklæringen|en felleserklæring]] hvor de lovte å søke en fredelig gjenforening.<ref name=joint>[https://web.archive.org/web/20071113143537/http://www.kcckp.net/en/one/nation.php «North-South Joint Declaration»]. ''Naenara''. 15. juni 2000. Arkivert fra [http://www.kcckp.net/en/one/nation.php originalen] den 13. november 2007</ref> Den 4. oktober 2007 lovte lederne i begge stater å starte samtaler for offisielt erklære at krigen var over og bestyrke prinsippet om [[Ikke-aggresjons-prinsippet|gjensidig ikke-aggresjon]].<ref name="end of armistise">[http://uk.reuters.com/article/worldNews/idUKSEO16392220071004 «Factbox – North, South Korea pledge peace, prosperity»]. ''Reuters''. 4. oktober 2007.</ref> Den 13. mars 2013 bekreftet Nord-Korea at landet avsluttet våpenhvilen fra 1953 og erklærte at Nord-Korea «ikke er begrenset av Nord-Sør-erklæringen om ikke-aggresjon».<ref>Chang-Won, Lim: [https://web.archive.org/web/20130315063051/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5ihNf_P_yjcx87RS5q6V7XIM9xduA?docId=CNG.9853b860fe89106d015080a384fbfdf4.491 «North Korea confirms end of war armistice»]. ''AFP''.</ref> === Slutten av 1900-tallet === {{utdypende artikkel|Demilitarisert sone (Korea)}} [[Fil:Korean People's Army soldier pointing to the DMZ.jpg|thumb|En nordkoreansk soldat peker på [[Demilitarisert sone (Korea)|den koreanske demilitariserte sone]].]] Den relative freden mellom Sør- og Nord-Korea som fulgte våpenhvilen ble forstyrret av grensetrefninger, kidnapping og forsøk på attentater. Nord-Korea forsøkte flere ganger å myrde sørkoreanske ledere, men mislyktes, mest kjent var forsøkene i 1968, 1974 og [[Rangoon-bombingen]] i 1983. Tunneler ble jevnlig funnet under den demilitariserte sonen for en eventuell invasjonsstyrke og det brøt nesten ut full krig over hendelsen [[Operasjon Paul Bunyan|«øksemordet» i Panmunjeom]] da to amerikanske offiserer ble drept i 1976.<ref>Kirkbride, Wayne (1984): ''DMZ, a story of the Panmunjom axe murder''. Hollym International Corp.</ref> I 1973 begynte meget hemmelige kontakter på høyt nivå som utført via kontorene til Røde Kors, men ble avsluttet etter hendelsen i Panmunjeom uten at det skjedde framgang og at de to landene på Koreahalvøya skulle delta i internasjonale organisasjoner hver for seg.<ref>Bandow, Doug & Carpenter, Ted Galen (1992): ''The U.S.-South Korean alliance: time for a change''. Transaction Publishers. ISBN 978-1-56000-583-4. s. 98–99</ref> Nord-Korea forble nært tilknyttet Kina og Sovjetunionen fram til midten av 1960-årene. Landet bedret seg raskt fra krigen og ved 1957 hadde industriproduksjonen nådd nivåene fra 1949. De siste kinesiske troppene trakk seg ut av landet i oktober 1958.<ref>Country Study 2009, s. XV.</ref> Pyongyang ble svært ødelagt under Koreakrigen. Etter krigen ble den bygget opp igjen som en utstillingsby i stalinistisk stil. Store byggeprosjekter ble gjennomført i årene utover. Eksempelvis begynte byggingen i 1987 av det som skulle bli verdens høyeste hotell, [[Ryugyong Hotel]], men etter at penger fra Sovjetunionen uteble etter 1991 ble den aldri ferdigstilt.<ref>[http://www.pbs.org/wnet/wideangle/episodes/a-state-of-mind/north-korea-and-the-korean-war/june-1950-un-responds/1356/ «A State of Mind: North Korea and the Korean War: June 1950 UN Responds»], 11. september 2003</ref> I 1959 hadde forholdene til Japan bedret seg noe, og Nord-Korea begynte å tillate hjemsendelse av japanske borgere fra Nord-Korea. Det samme året skrev landet opp nordkoreanske ''[[Nordkoreansk won|won]]'', som da hadde høyere verdi enn i Sør-Korea, og nordkoreansk [[bruttonasjonalprodukt]] per innbygger var lik den til dens sørlige naboer så sen som i 1976.<ref>Country Study 2009, s. XXXII, 46.</ref> Tidlig i 1970-årene begynte Kina å normalisere sitt forhold til Vesten, særlig USA, og revaluerte samtidig sitt forhold til Nord-Korea. De diplomatiske problemene kulminerte i [[1976]] med [[Mao Zedong]]s død. Som svar vendte [[Kim Il Sung]] ryggen til Kina og la hovedvekten på nasjonal og økonomisk sjølberging, noe som ble gjort til ideologi i hans ide om ''[[juche]]'', som fremmet at alt skulle produseres innenfor landet. Imidlertid hadde økonomien i 1980-årene begynt å stagnere. En lang nedgang begynte i 1987 og økonomien holdt nesten på å kollapse helt i 1991 da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Nord-Korea etablerte nye forbindelser med Kina kort tid etter, men kineserne kunne ikke tilby stor nok mathjelp for å møte behovene i Nord-Korea. Oversvømmelsene på midten av 1990-årene forverret akutt den økonomiske krisen, avlingene ble ødelagt og infrastrukturen ble falt sammen, og [[Hungersnøden i Nord-Korea|utstrakt hungersnød og sult]] spredte seg som myndighetene var ute avstand til bøte på. I 1996 måtte de nordkoreanske myndighetene kapitulere og akseptere mathjelp fra [[Forente nasjoner]]. I 1992 da Kim Il Sungs helse begynte å svekkes, begynte [[Kim Jong-il]] langsomt å ta over flere statsoppgaver og etter at Sung døde av hjerteanfall i 1994 ble det erklært 3 år med landesorg før Kim Jong Il offisielt ble annonsert som statens nye leder. Da økonomien fortsatte å møte problemer instituerte Kim Jong Il en politikk kalt for ''songun'', «militæret først», som gikk parallelt med hans fars ''juche''. Det har vært spekulert om denne politikken ble benyttet som en strategi for å styrke militæret samtidig som det skulle forhindre kuppforsøk. Restriksjonene på utreise ble gjort vanskeligere og sikkerhetsapparatet ble forsterket. I slutten av 1990-årene begynte Nord-Korea forsøk på å normalisere forholdene til [[Vesten]] og innledet forhandlinger om nedrustning med amerikanske myndigheter i bytte for mathjelp og økonomisk støtte. I slutten av 1990-årene da Sør-Korea hadde overgått til et liberalt demokrati, innledet Sør-Korea utvidete fredelige kontakter med sin nordlige nabo.<ref>Kwak, Tae-Hwan; Joo, Seung-Ho (2003): ''The Korean peace process and the four powers''. Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 978-0-7546-3653-3.</ref> === Tidlig på 2000-tallet === {{utdypende artikkel| Bombardementet av Yeonpyeong}} På begynnelsen av 2000-tallet hadde den verste hungersnøden lagt seg, men Nord-Korea var fortsatt tungt avhengig av utenlandsk hjelp for sin matforsyning. I januar 2002 betegnet den amerikanske president [[George W. Bush]] landet som «[[Ondskapens akse]]» og «tyranniets utpost».<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/4184751.stm «At-a-glance: 'Outposts of tyranny'»], ''BBC News'' 19. januar 2005</ref> Nord-Korea hadde kontakt på høyeste nivå med [[USAs utenriksminister]] [[Madeleine Albright]], som besøkte Pyongyang i 2000,<ref>Bury, Chris (November 2000): [http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/clinton/interviews/albright.html «Interview – Madeleine Albright»]. ''Nightline Frontline'', on PBS.org.</ref> men de to landene hadde ingen formelle diplomatiske forbindelser.<ref name="cia-kn">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#Econ «Korea, North»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#Econ |date=20200518081122 }}. ''The World Factbook''. 2009.</ref> Ved 2006 sto det rundt beregnet 37 000 amerikanske soldater i Sør-Korea, skjønt ved juni 2009 var dette antallet senket til rundt 30 000.<ref>Malcolm Moore (28. mai 2009): [http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/5397767/South-Korea-and-US-troops-raise-alert-level-over-North-Korean-threat.html «South Korean and US Troops raise alert level over North Korean Threat»]. ''Telegraph Online'' (London).</ref> Kim Jong-il uttalte privat at han aksepterte amerikanske soldater på halvøya, selv etter en mulig gjenforening.<ref name="Oberdorfer">Don Oberdorfer (28. juli 2005): [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/discussion/2005/07/27/DI2005072701759.html «North Korea: Six-Party Talks Continue»]. ''The Washington Post Online''.</ref> Offentlig krevde derimot Nord-Korea at [[United States Forces Korea|alle amerikanske soldater]] ble fjernet fra Sør-Korea.<ref name="Oberdorfer"/> Den 13. juni 2009 ble det rapportert at som svar på nye sanksjoner fra Forente nasjoner, erklærte Nord-Korea at landet ville fortsette med sitt program for [[Uran-235|urananrikning]]. Det markerte den første gangen hvor Nord-Korea offentlig bekreftet at landet hadde et slikt program.<ref>Kwang-Tae Kim (13. juni 2009): [https://web.archive.org/web/20090618012736/http://news.aol.com/article/north-korea-nuclear-program/506625 «North Korea Vows Nuclear Step-Up»]. ''Associated Press''. Arkivert fra [http://news.aol.com/article/north-korea-nuclear-program/506625? originalen] den 18. juni 2009</ref> I august 2009 møtte tidligere amerikanske president [[Bill Clinton]] den nordkoreanske lederen Kim Jong-il for å sikre løslatelsen av to amerikanske journalister som hadde blitt fengselet for å ha tatt seg ulovlig inn i landet.<ref>[http://www.cnn.com/2009/WORLD/asiapcf/08/04/nkorea.clinton/index.html «U.S. journalists head home from North Korea»]. ''CNN.com''. 5. august 2009.</ref> Den daværende amerikanske presidenten [[Barack Obama]]s posisjon angående Nord-Korea var å verge seg mot å inngå avtaler med landet grunnet landets kjernefysiske våpen, en politikk kalt for «strategisk tålmodighet».<ref>Lee, Sung-Yoon (26. august 2010): [http://www.foreignaffairs.com/articles/66581/sung-yoon-lee/the-pyongyang-playbook «The Pyongyang Playbook»]. ''Foreign Policy''.</ref> Den 23. november 2010 avfyrte Nord-Korea uprovosert rundt 170 runder med [[artilleri]] mot øya [[Yeonpyeong]] og omliggende vann. Rundt 90 traff øya og drepte to soldater og to sivile på sørkoreansk side. 15 soldater og minst tre sivile ble skadet.<ref>Deok-hyun Kim (24. november 2010): [http://english.yonhapnews.co.kr/national/2010/11/24/86/0301000000AEN20101124012200315F.HTML «S. Korea to toughen rules of engagement against N. Korean attack»].</ref> Sørkoreanske styrker gjengjeldte med 80 beskytninger, men resultatet er uklart. Nordkoreanske nyhetsmedier hevdet at de nordkoreanske handlingene, beskrevet som «et raskt og mektig fysisk angrep», var et svar på påstått sørkoreansk provokasjon ved at Sør-Korea holdt artilleriøvelser i bestridt farvann sør for øya.<ref>Korean Central News Agency: [http://175.45.179.68/English/Today/news13.htm «Lee Myung Bak Group Accused of Scuttling Dialogue and Humanitarian Work»] {{Wayback|url=http://175.45.179.68/English/Today/news13.htm |date=20101016010545 }}.</ref> Den 23. desember 2011 døde «kjære leder» Kim Jong-il fra antatt hjerteslag.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16239693 «North Korean leader Kim Jong-il dies 'of heart attack'»], ''BBC'' 19. desember 2011</ref> Hans død ble annonsert på det statlige fjernsynet. Ingen dødsårsak ble oppgitt, men Kim skal ha lidd i senere år fra [[diabetes]] og [[hjertesykdom]]mer.<ref>[http://articles.latimes.com/2011/dec/18/world/la-fgw-kim-jong-il-dies-20111218 «North Korean leader Kim Jong Il, 69, has died»], ''Los Angeles Times'' 18. desember 2011</ref> Hans yngste sønn [[Kim Jong-un]] ble hans etterfølger. Samtidig ble sørkoreanske og amerikanske styrker satt i høyeste beredskap, og internasjonale politikere uttalte at Kims død etterlot mye usikkerhet om Nord-Koreas framtid.<ref>Wallace, Rick (20. desember 2011): [http://www.theaustralian.com.au/national-affairs/world-politics/kim-jong-ils-death-triggers-regional-alert/story-fn9hkofv-1226226254210 «Kim Jong-il's death triggers regional alert»]. ''The Australian''.</ref> == Administrativ inndeling == * ''[[Nord-Koreas administrative enheter]]'' Landet er delt inn i 9 provinser og 2 kommuner: [[Fil:North Korea, administrative divisions - de - monochrome.svg|thumb|right|400px|Nord-Koreas administrative enheter]] {| class="wikitable" |- ! Nr. !! Navn !! Chosŏn'gŭl !! Administrativt sete |- !colspan="5"| Hovedstad (''chikhalsi'') |- | 1 || [[Pyongyang]] ||평양직할시|| ([[Chung-guyok]]) |- !colspan="5"| Spesialby (''teukbyeolsi'')<sup>a</sup> |- | 2 || [[Rason]] ||라선특별시|| ([[Rajin-guyok]]) |- !colspan="5"| Provinser (''do'')<sup>a</sup> |- | 3 || [[Sør-Pyongan]] ||평안남도|| [[Pyongsong]] |- | 4 || [[Nord-Pyongan]] ||평안북도|| [[Sinuiju]] |- | 5 || [[Chagang]] ||자강도|| [[Kanggye]] |- | 6 || [[Sør-Hwanghae]] ||황해남도|| [[Haeju]] |- | 7 || [[Nord-Hwanghae]] ||황해북도|| [[Sariwon]] |- | 8 || [[Kangwon]] ||강원도|| [[Wonsan]] |- | 9 || [[Sør-Hamgyong]] ||함경남도|| [[Hamhung]] |- | 10 || [[Nord-Hamgyong]] ||함경북도|| [[Chongjin]] |- | 11 || [[Ryanggang]] ||량강도|| [[Hyesan]] |} == Politikk og administrasjon == [[Fil:Mansudae-Kongressalle.JPG|thumb|right|Mansudaes forsamling, setet for Den øverste folkeforsamlingen]] Nord-Korea forfekter nasjonal, kulturell og økonomisk uavhengighet, og at partiet og samfunnet må settes framfor individet. Landet er et [[Totalitarisme|totalitært]] [[diktatur]], eller «arvelig diktatur», med et lukket styresett.<ref>[http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea Nord-Korea] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea |date=20131015001458 |df=iso }}, Globalis.no</ref> Landets «evige president» er fortsatt offisielt [[Kim Il-sung]], som døde i 1994.<ref>Hitchens, Christopher (24. desember 2007): [http://www.slate.com/id/2180464/ «Why has the Bush administration lost interest in North Korea?»]. ''Slate''.</ref> Lederen for [[Koreas arbeiderparti]] er landets reelle leder, og Nord-Korea er et [[dynasti|familiedynasti]] hvor denne makten går gjennom arv. Ifølge de fundamentale prinsippene til partiet må partiet til enhver tid ledes av et medlem av «Paektu-blodslinjen» (oppkalt etter [[Paektufjellet]], hvor [[Kim Jong-il]] ifølge [[propaganda]] ble født), og dvs [[Kim-familien]].<ref>[http://www.scmp.com/news/asia/article/1296394/democratic-peoples-monarchy-korea-north-korea-changes-ruling-principles]</ref> [[Kim Jong-il]], som døde i 2011, er partiets «evige generalsekretær».<ref name="NK Leaders"/> [[Kim Jong-un]] er førstesekretær i partiet i dag, og innehar de politiske funksjonene hans far og bestefar hadde i sin levetid. Nord-Korea fungerer som en meget sentralisert stat som i realiteten er en [[ettpartistat]]. I henhold til dens konstitusjon for 2009 er Nord-Korea en «revolusjonær sosialiststat ledet i sine aktiviteter av doktrinene ''[[Juche]]'' («selvhjulpen») og [[Songun]] («militæret først»)».<ref>[http://naenara.com.kp/en/great/constitution.php?22 «Constitution of the DPRK»] {{Wayback|url=http://naenara.com.kp/en/great/constitution.php?22 |date=20140722102612 }}</ref> [[Koreas arbeiderparti]] (KWP) har et beregnet antall medlemmer på 3 000 000 og dominerer alle aspekter av nordkoreansk politikk. Det eksisterer også to andre partier, [[Koreas sosialdemokratiske parti]] og [[Chondoistiske Chongupartiet]]<ref>[https://web.archive.org/web/20101202052752/http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/pdf/CS_North-Korea.pdf «North Korea – A Country Study»] (PDF) 2009, s. 192.</ref> som deltar i det KWP-ledete Demokratiske front for gjenforening av fedrelandet, men disse fungerer i realiteten som satellittpartier for KWP. En annen meget innflytelsesrik struktur er det uavhengige Nasjonale forsvarskommisjonen (NDC). [[Kim Jong-un]], fra Kim-familien, leder alle betydelige regjeringsstrukturer: han er førstesekretær i KWP, førsteformann i NDC, og øverstkommanderende for hæren.<ref name="NK Leaders">[http://www.bbc.com/news/world-asia-pacific-15258881 «North Korea profile: Leaders»]. ''BBC''. 26. mars 2014.</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16325390 «North Korea: Kim Jong-un hailed 'supreme commander'»]. ''BBC''. 24. desember 2011.</ref> [[Den øverste folkeforsamlingen]] (SPA), enkammer-parlamentet i Nord-Korea, er det høyeste organet for statens autoritet og har lovgivende makt. Dets 687 medlemmer blir valgt hvert femte år ved alminnelig stemmerett. Valgoppslutningen er på 99 % i henhold til offisielle kanaler. [[Stemmerett]]en inntreffer ved fylte 17 år.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html «North Korea»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html |date=20200518081122 }}, The World Factbook, CIA</ref> Folkeforsamlingens sesjoner er sammenkalt av folkeforsamlingens presidentskap, og dennes president representerer også staten overfor utenlandske makter. Fullmektige velger formelt presidenten, visepresidenten og medlemmene av presidentskapet og deler i de konstitusjonelt utnevnte aktivitetene til lovgivningsmakten: passlover, etablere innlands- og utenrikspolitikk, utnevnte medlemmer i regjeringen, gjennomgå og godkjenne statens økonomiske plan, og annet.<ref>Country Study 2009, s. 198.</ref> Imidlertid kan ikke SPA selv ta initiativ til noe uavhengig av KWP eller statsorganene. Det er ukjent om det noen gang har kritisert eller korrigert lover som det er forelagt. Valgene er basert på en enkelt liste av KWP-godkjente kandidater som ikke har mot-kandidater.<ref>Country Study 2009, s. 197-198.</ref> Det stiller bare én kandidat i hver valgkrets, så velgerne har i realiteten ingen kandidater å velge mellom.<ref>[http://www.tv2.no/v/811384/ Nord-Korea spesial: Slik er livet i det lukkede landet] - [[TV 2]]</ref> Utøvende makt er den nordkoreanske regjeringen som er ledet av statsministeren.<ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk01700&num=10516 «Pak Opens Account with Conservative Aire»]. ''The Daily NK''. 23. april 2013.</ref> Statsministeren representerer regjeringen og fungerer uavhengig. Hans autoritet strekker seg over to visestatsministre, 30 statsråder, to komitéformenn, regjeringens øverste sekretær, visepresidenten for sentralbanken, direktøren for det sentrale statistikkbyrå, og president for vitenskapsakademiet. Et 31. departement, departementet for folkets væpnede styrker, er underlagt jurisdiksjonen til den nasjonale forsvarskommisjonen.<ref>Country Study 2009, s. 200.</ref> === Politisk ideologi === * ''Se hovedartikkel, [[Juche]]'' Ideologien [[juche]] er hjørnesteinen i partiarbeidet og regimets handlinger. Det er sett på som legemliggjøringen av [[Kim Il-sung]]s visdom, et uttrykk for hans lederskap, og en ide som gir «et komplett svar på ethvert spørsmål som oppstår i striden for nasjonal frigjøring.» Juche ble erklært i desember 1955 for å framheve en koreansksentrert revolusjon.<ref>LCCS 2009, s. 203</ref> Dets kjerne og grunnsetning er økonomisk sjølberging, militær selvstendighet, og en uavhengig utenrikspolitikk. Røttene til juche ble dannet fra en kompleks blanding av innenlandske og utenlandske faktorer, inkludert behovet for å styrke personkulten, tilstedeværelsen av prosovjetiske og prokinesiske dissentere, og en gammel tradisjon gjennom århundrer om å hevde selvstendighet overfor utenlandske riker.<ref>LCCS 2009, s. 204</ref> Juche ble i begynnelsen promotert som en «kreativ anvendelse» av [[marxist-leninisme]]n, men på midten av 1970-årene ble det beskrevet av statspropagandaen som «den eneste vitenskapelige tanke... og den mest effektive revolusjonære teoretiske struktur som fører til det framtidige kommunistiske samfunn.» Juche erstattet til sist [[Marxisme-leninisme|marxist-leninistisk]] [[kommunisme]] av 1980-årene,<ref>LCCS 2009, s. 206</ref> og i 1992 ble referanser til det sistnevnte utelatt fra konstitusjonen.<ref>LCCS 2009, s. 186</ref> Konstitusjonen for 2009 avviste kommunismen helt.<ref>Herskovitz, Jon; Kim, Christine (28. september 2009): [http://www.reuters.com/article/2009/09/28/idUSSEO253213 «North Korea drops communism, boosts ‘Dear Leaders’»] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/2009/09/28/idUSSEO253213 |date=20140719162820 }}. Reuters.</ref> Nord-Korea blir likevel ofte omtalt som «kommunistisk» i vestlige medier. Juches konsept om sjølberging har således utviklet seg over tid og av omstendigheter, men det gir fortsatt grunnarbeidet for spartansk strenghet, offervilje og disiplin som partiet krever.<ref>LCCS 2009, s. 207</ref> En del utenlandske observatører har isteden beskrevet Nord-Koreas politiske system som et kongelige [[enevelde]]<ref>Kihl, Young W.; Kim, Hong Nack (2006): ''North Korea: The Politics of Regime Survival''. Armonk, New York, USA: M. E. Sharpe, Inc., s. 56.</ref><ref>Scalapino, Robert A.; Lee, Chong-Sik (1972): ''The Society''. University of California Press, s. 689.</ref><ref>Choy, Bong Youn (1984): ''A history of the Korean reunification movement: its issues and prospects''. Research Committee on Korean Reunification, Institute of International Studies, Bradley University, s. 117.</ref> eller som et «arvelig diktatur».<ref>Sheridan, Michael (16. september 2007): [http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article2452356.ece «A tale of two dictatorships: The links between North Korea and Syria»]. ''The Times'' (London)</ref> Selv om regimet oftest beskrives som [[stalinisme|stalinistisk]], har andre vurdert dets ideologi som [[Rasisme|rasistisk]] fokusert, [[høyreekstremisme|høyreekstrem]] [[nasjonalisme]] tilsvarende til den i japanske [[shōwa]],<ref>Lankov, Andrei (4. desember 2010): Omtale av «The Cleanest Race» i: Far Eastern Economic Review.</ref><ref>Hitchens, Christopher (2010): [http://www.slate.com/articles/news_and_politics/fighting_words/2010/02/a_nation_of_racist_dwarfs.html A Nation of Racist Dwarfs – Kim Jong-il's regime is even weirder and more despicable than you thought]</ref><ref>Myers, Brian Reynolds (1. oktober 2009): [http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704471504574445980801810944.html «The Constitution of Kim Jong Il»] i: Wall Street Journal. Sitat: «From its beginnings in 1945 the regime has espoused—to its subjects if not to its Soviet and Chinese aid-providers—a race-based, paranoid nationalism that has nothing to do with Marxism-Leninism. [...] North Korea has always had less in common with the former Soviet Union than with the Japan of the 1930s, another 'national defense state' in which a command economy was pursued not as an end in itself, but as a prerequisite for rapid armament. North Korea is, in other words, a national-socialist country»</ref><ref>Myers, Brian Reynolds (2011): ''The Cleanest Race: How North Koreans See Themselves and Why It Matters''. Melville House. ISBN 1933633913. s. 9; 11–12.</ref> eller har trekk som minner om europeisk [[fascisme]].<ref>Armstrong, Charles K (Mai 2011): «Trends in the Study of North Korea» i: ''The Journal of Asian Studies'' '''70''' (2), s. 357–371.</ref> Den fremtredende Nord-Korea-forskeren [[Brian Reynolds Myers]] har avvist oppfatningen om at [[juche]] er landets ledende [[ideologi]], og ser på det kun som en form for offentlig eksaltasjon (oppløftelse), utelukkende formet for narre utlendinger.<ref>Rank, Michael (10. april 2012): [http://www.atimes.com/atimes/Korea/LD10Dg02.html «Lifting the cloak on North Korean secrecy: The Cleanest Race, How North Koreans See Themselves by B R Myers»] {{Wayback|url=http://www.atimes.com/atimes/Korea/LD10Dg02.html |date=20100412124915 }}. ''Asia Times''.</ref> ===Lederne og propaganda=== [[Fil:Sinpyong Lake, North Korea (2921982738).jpg|thumb|Glorifiserende veggmalerier som dette av [[Kim Il Sung]] og [[Kim Jong-il]], finnes over hele Nord-Korea.]] [[Kim Jong-un]] er ''de facto'' leder i Nord-Korea og hans familie har styrt landet siden 1947. Hans farfar [[Kim Il-sung]] ble statsminister i 1947 etter delingen av [[Korea]] og med støtte fra [[Sovjetunionen]] og [[Kina]]. [[Kim Il-sung]] sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, og med seg selv som totalitær [[diktator]]. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging (''[[juche]]'') etter hvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Han styrte landet fram til sin død i 1994. Han opprettet en personkultus om seg selv som ligner tilbedelse og så på seg selv som en farsfigur for landet. Han ble kalt «Den store leder» i offisielle sammenhenger, foruten også «den store marskalk», «den store sol», og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Etter hans død blir han kalt «Nord-Koreas evige president», selv om hans sønn [[Kim Jong-il]] tok over makten etter hans død i 1994.<ref>Strand, Morten (15. april 2013): [http://www.dagbladet.no/2013/04/15/nyheter/nord-korea/utenriks/kim_jong-un/krig_og_konflikter/26674334/ «Feiret farfar uten raketter»], ''Dagbladet''</ref> Landets ledere går hardt inn for å hevde både foran sin egen befolkning og resten av verdenssamfunnet at Nord-Korea er et klasseløst samfunn, men i realiteten er det store skiller mellom befolkningen og makteliten. De aller fleste nordkoreanere lever i stor fattigdom og nesten totalt isolert fra omverden. Den nordkoreanske [[propaganda]]en var avgjørende for dannelsen og fremmingen av dyrkningen av personligheten sentralisert rundt lederen Kim Il-sung. Den opphøyde glorifiseringen av landets lederne har eksistert i flere tiår og det finnes mange eksempler i nordkoreansk kultur. Det er ikke offisielt anerkjent av regjeringen, men det er strenge straffer for de som ikke viser riktig respekt for eller kritiserer regimet. Blant annet velger nordkoreanske myndigheter ut deler av ulike religioner og bruker dem til sine formål, mens generelt i landet er alle religioner sterkt begrenset. Eksempel på dette kan sees i beskrivelsen av Kim Il-sung som en gud og Kim Jong-il som sønn av en gud eller «nasjonens sol». En utbredt oppfatning er at Kim Il-sung var en «allmektig ånd» som «skapte verden» og at Kim Jong-il kontrollerte været og utførte [[Mirakel|mirakler]] som å kurere blinde og syke. === Lovhåndheving og indre sikkerhet === [[Fil:North Korean traffic police in Pyongyang (12074843383).jpg|thumb|upright|Nordkoreansk trafikkpoliti i Pyongyang]] Nord-Korea har et system med sivilrett basert på [[Allgemeines Landrecht für die preußischen Staaten|prøyssisk modell]] og påvirket av japanske tradisjoner og den kommunistiske rettslige teori.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2100.html#kn «Legal System field listing»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2100.html#kn |date=20181226012138 }}. ''CIA The World Factbook''.</ref> Domstolenes prosedyrer er håndtert av lagmannsretten (den høyeste ankedomstol), provinsielle eller særskilte bydomsstoler, folkets domstol og særskilte domstoler. Folkets domstol er den laveste form i systemet og opererer i byene, fylkene og urbane distrikter, mens ulike former for særskilte domstoler håndterer saker knyttet til saker vedrørende militæret, jernbanen og maritimt aktivitet. Dommere er teoretisk valgt av deres respektive lokale folkets rådsforsamlinger, men i praksis blir de utnevnt av partiet. Straff er basert på prinsippet om ''nullum crimen sine lege'' («ingen kriminalitet uten en lo»v), men forblir et redskap for politisk kontroll til tross for flere tillegg for å redusere ideologisk påvirkning.<ref>Country Study 2009, s. 274.</ref> Domstolene utfører juridiske prosedyrer knyttet til ikke bare kriminelle og sivile saker, men også til politiske saker.<ref>Country Study 2009, s. 201.</ref> Politiske fanger er sendt til arbeidsleirer mens kriminelle overtredere er sperret inne i et adskilt system.<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/07/19/AR2009071902178.html «Outside World Turns Blind Eye to N. Korea's Hard-Labor Camps»]. ''The Washington Post''. 20. juli 2009.</ref> [[Ministeriet for folkets sikkerhet]] (MPS) driver de meste av politiarbeidet. Det er en av de mektigste statsinstitusjonene i Nord-Korea og overvåker den nasjonale politistyrken, etterforsker kriminalsaker og håndterer ikke-politiske korreksjonsanlegg.<ref>Country Study 2009, s. 276.</ref> Det håndterer også andre aspekter av innenlandsk sikkerhet som sivil registrering, trafikkontroll, [[brannvesen]] og jernbanesikkerhet.<ref>Country Study 2009, s. 277.</ref> Det statlige sikkerhetsdepartement ble skilt ut fra MPS i 1973 for drive innenlandsk og utenlandsk overvåking og [[etterretning]], [[kontraetterretning]] og håndtere det politiske politisystemet. Politiske fangeleirer kan være soner for omskolering i kortere tid eller [[Kwalliso|«totale kontrollsoner»]] for innleggelse på livstid.<ref>Country Study 2009, s. 277-278.</ref> [[Kaechon konsentrasjonsleir|Interneringsleir 14]] i [[Kaechon]],<ref>Harden, Blaine (16. mars 2012): [http://www.guardian.co.uk/books/2012/mar/16/escape-north-korea-prison-camp «How one man escaped from a North Korean prison camp»]. London: ''The Guardian''.</ref> [[Yodok konsentrasjonsleir|leir 15]] i Yodok,<ref>[http://docs-eu.livesiteadmin.com/c8880e0f-f6ed-4585-8f09-4e4b6d11e698/north-korea-a-case-to-answer-a-call-to-act.pdf «North Korea: A case to answer – a call to act (s. 25–26)»] (PDF). ''Christian Solidarity Worldwide'', 20. juni 2007.</ref> og [[Bukchang konsentrasjonsleir|leir 18]] i Bukchang<ref>[http://www.parl.gc.ca/HousePublications/Publication.aspx?DocId=4916717&Language=E&Mode=1&Parl=40&Ses=3#Int-3706941 «Subcommittee on International Human Rights, 40th Parliament, 3rd session, February 1, 2011: Testimony of Ms. Hye Sook Kim»]. Parliament of Canada.</ref> er beskrevet i detaljerte vitnemål.<ref name="hrnk2">[http://www.hrnk.org/uploads/pdfs/HRNK_HiddenGulag2_Web_5-18.pdf «The Hidden Gulag – Exposing Crimes against Humanity in North Korea’s Vast Prison System»] (PDF). The Committee for Human Rights in North Korea.</ref> Sikkerhetsapparatet er meget omfattende, utøver strek kontroll over boliger, reiser, ansettelse, klesdrakt, mat og familieliv.<ref>Country Study 2009, s. 273.</ref> I januar 2013 kjøpte myndighetene 16 000 videokameraer fra Kina for å kunne overvåke store folkemasser.<ref>Ryall, Julian (15. januar 2013): [http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/9801850/North-Korea-steps-up-surveillance-of-citizens-with-16000-CCTV-cameras.html «North Korea steps up surveillance of citizens with 16,000 CCTV cameras»]. London: Telegraph.</ref> Overvåkningen følger nøye med på alle telefonkommunikasjoner. MPS, sikkerhetstjenesten og politiet skal etter signende bedrive overvåking i sanntid av tekstbeskjeder, online dataoverføringer, overvåke telefonsamtaler og automatisk transkribere arkiverte samtaler. Denne overvåkingen er rapportert til å ha muligheten til å triangulere telefonabonnentens nøyaktige posisjon, mens militær etterretning overvåker telefon og radiotrafikk så lang som 140 km sør for den demilitariserte sone.<ref>Yonho, Kim (2014): [http://uskoreainstitute.org/wp-content/uploads/2014/03/Kim-Yonho-Cell-Phones-in-North-Korea.pdf ''Cell Phones in North Korea''] {{Wayback|url=http://uskoreainstitute.org/wp-content/uploads/2014/03/Kim-Yonho-Cell-Phones-in-North-Korea.pdf |date=20140607005720 }} (PDF). US Korea Institute at SAIS. s. 35–38.</ref> === Utenrikspolitikk === [[Fil:Dmitry Medvedev and Kim Jong-il (2011-08-24) 02.jpg|thumb|Kim Jong-il med tidligere president i Russland, [[Dmitrij Medvedev]] i 2011.]] I begynnelsen hadde Nord-Korea kun diplomatiske forbindelser med andre kommunistiske land. I 1960- og 1970-årene søkte landet en uavhengig utenrikspolitikk, etablerte forbindelser med mange utviklingsland, og ble medlem av [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]]. På slutten av 1980-årene og 1990-årene havnet landets utenrikspolitikk i uro ved sammenbruddet til den sovjetiske blokken. Under landets påfølgende økonomiske krise måtte rundt 30 prosent av dets ambassader stenge. På samme tid forsøkte Nord-Korea å knytte forbindelser med velstående kapitalistiske land. Per 2012 hadde landet diplomatiske forbindelser, mer eller mindre, med 162 land, inkludert [[Den europeiske union]] og [[den palestinske selvstyremyndigheten]], og hadde ambassader i 42 land.<ref>[http://www.ncnk.org/resources/briefing-papers/all-briefing-papers/dprk-diplomatic-relations «DPRK Diplomatic Relations»]. ''The National Committee on North Korea''. 2012.</ref> Nord-Korea fortsatte å ha sterke bånd til sine sosialistiske allierte i sørøstlige Asia som [[Vietnam]] og [[Laos]], foruten også [[Kambodsja]].<ref>[http://www1.korea-np.co.jp/pk/165th_issue/2001072510.htm «Kim Yong Nam Visits 3 ASEAN Nations To Strengthen Traditional Ties»] {{Wayback|url=http://www1.korea-np.co.jp/pk/165th_issue/2001072510.htm |date=20070930152339 }}. ''The People's Korea''. 2001.</ref> De fleste utenlandske ambassader i Nord-Korea er lokalisert i [[Beijing]] i Kina framfor i Pyongyang.<ref>[http://app.yonhapnews.co.kr/YNA/Basic/article/search/YIBW_showSearchArticle.aspx?searchpart=article&searchtext=%E5%8C%97%20%EC%88%98%EA%B5%90%EA%B5%AD%20%EC%83%81%EC%A3%BC%EA%B3%B5%EA%B4%80&contents_id=AKR20090302193700083 «北 수교국 상주공관, 평양보다 베이징에 많아»] {{Wayback|url=http://app.yonhapnews.co.kr/YNA/Basic/article/search/YIBW_showSearchArticle.aspx?searchpart=article&searchtext=%E5%8C%97%20%EC%88%98%EA%B5%90%EA%B5%AD%20%EC%83%81%EC%A3%BC%EA%B3%B5%EA%B4%80&contents_id=AKR20090302193700083 |date=20110429043944 }}. ''Yonhap News''. 2. mars 2009.</ref> Nord-Korea begynte å opprette en grensemur bestående av betong og piggtråd langs sin grense mot Kina i 2007,<ref>[https://web.archive.org/web/20110501203637/http://www.chron.com/disp/story.mpl/front/5084232.html «Report: N. Korea building fence to keep people in»]. ''The Houston Chronicle''. Arkivert fra [http://chron.com/disp/story.mpl/front/5084232.html originalen] den 1. mai 2011.</ref> og den koreanske demilitariserte sone mot Sør-Korea er den mest befestede grense i verden.<ref>[http://edition.cnn.com/2004/WORLD/asiapcf/06/03/koreas.agree/index.html «Koreas agree to military hotline»]. ''Edition.cnn.com''. 4. juni 2004.</ref> Som et resultat av det nordkoreanske kjernefysiske programmet, ble samtaler mellom seks parter etablert for å finne en fredelig løsning på den voksende spenningen mellom de to koreanske regjeringene, Russland, Kina, Japan og USA. Nord-Korea var tidligere utpekt som stat å støtte terrorisme,<ref name="WPCG">[http://www.washingtonpost.com/wp-srv/world/countries/korea.html «Country Guide»]. ''The Washington Post''.</ref> grunnet landets involvering i [[Rangoon-bombingen]], som var et forsøk på å myrde den sørkoreanske president [[Chun Doo-hwan]], og det koreanske passasjerflyet i 1987 som eksploderte ved en bombe om bord.<ref name="WPCG" /> Den 11. oktober 2008 ble Nord-Korea fjernet fra listen over land som aktivt støttet terrorisme etter at Pyongyang ble enig om å samarbeide om saker knyttet til dets kjernefysiske program.<ref>[http://edition.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/10/11/us.north.korea/index.html «U.S. takes North Korea off terror list»]. ''CNN''. 11. oktober 2008.</ref> Kidnappingen av tretten japanske borgere av nordkoreanske agenter i 1970- og 1980-årene var en betydelig sak i landets utenrikspolitikk.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/5074234.stm «N Korea to face Japan sanctions»]. ''BBC News''. 13. juni 2006.</ref> [[Fil:501 cows sent to North Korea.jpg|thumb|right|upright=0.85|En konvoi med nødhjelp går inn i Nord-Korea via den demilitariserte sone i 1998]] Forholdet til Sør-Korea er kjernen i nordkoreansk utenrikspolitikk og har hatt tallrike endringer i de siste tiårene. I 1972 ble de to koreanske statene enig om i prinsippet å søke gjenforening gjennom fredelig midler og uten andre statsmakters innblanding.<ref>LCCS 2009, s. 218</ref> Til tross for dette har forholdet mellom dem vært svært kjølig helt fram til tidlig i 1990-årene, men unntaket av en kort periode tidlig i 1980-årene da Nord-Korea ga hjelp til flomrammede på andre siden av grensen og de to landene organiserte en gjenforening av 92 adskilte familier.<ref>LCCS 2009, s. 220</ref> «Solskinnspolitikken» innstiftet av den sørkoreanske presidenten [[Kim Dae Jung]] i 1998 var et vannskille i forholdet over grensen. Denne politikken oppmuntret andre land å engasjere seg med Nord-Korea, noe som gjorde det mulig for Pyongyang å normalisere forholdene til en rekke europeiske nasjoner og bidro til å etablere felles økonomiske prosjekter i sør og nord. Kulminasjon i solskinnspolitikken var toppmøtene i 2000 da Kim Dae Jung besøkte Kim Jong-il i Pyongyang.<ref>LCCS 2009, s. 222</ref> Den 4. oktober 2007 signerte den sørkoreanske president [[Roh Moo-Hyun]] og Kim Jong-il en fredsavtale på åtte punkter.<ref name="BBC">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7859671.stm «North Korea tears up agreements»]. ''BBC News''. 30. januar 2009.</ref> Forholdene forverret seg igjen på slutten av 2000-tallet og i 2010 la den sørkoreanske president [[Lee Myung-bak]] seg på en langt mer strengere politisk holdning og holdt tilbake hjelpeforsyninger inntil Nord-Korea kom med innrømmelser angående sitt kjernefysiske program. Lee Myung-bak kom med en trepunktsplan for nasjonal gjenforening og hvor det ble krevd at alle atomprogrammer måtte avvikles, innlede samarbeid for å utvikle Nord-Korea økonomisk samt skape noen felles institusjoner med sikte på nasjonal gjenforening.<ref>[http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2010-2011/Storm-over-Korea/(part)/5 «Hvordan blir Korea gjenforent?»] {{Wayback|url=http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2010-2011/Storm-over-Korea/%28part%29/5 |date=20150428020700 }}, NUPI</ref> Nord-Korea svarte med å avslutte alle tidligere avtaler.<ref name="BBC" /> Landet benyttet også ballistiske missiler<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7905361.stm "North Korea deploying more missiles"]. ''BBC News''. 23. februar 2009.</ref> og plassert sitt militærapparat i full krigsberedskap etter at Sør-Korea, Japan og USA truet med å avskjære utskytningen av en nordkoreansk [[bærerakett]] av typen [[Unha-2]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7931670.stm «North Korea warning over satellite»]. BBC News. 3. mars 2009.</ref> De neste få årene var preget av en rekke fiendtligheter, inkludert en påstått nordkoreansk delaktighet i å senke det sørkoreanske krigsskipet «Cheonan»,<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/asia_pacific/10131683.stm «Anger at North Korea over sinking»]. ''BBC News''. 20. mai 2010.</ref> noe som gjensidig avsluttet begges diplomatiske forbindelser,<ref>[http://www.reuters.com/article/idUSTRE64O3YU20100525 Text from North Korea statement], av Jonathan Thatcher, Reuters, 25. mai 2010</ref> et nordkoreansk artilleriangrep mot øya [[Yeonpyeong]], og en internasjonal krise som involverte trusler om utveksling av kjernefysisk teknologi.<ref>MacAskill, Ewen (29. mars 2013): [http://www.guardian.co.uk/world/2013/mar/29/us-condemns-north-korea-threats «US warns North Korea of increased isolation if threats escalate further»]. Washington, D.C.: ''The Guardian''.</ref> ===Nord-Korea og Norge=== Det ble opprettet diplomatiske forbindelser mellom [[Norge]] og Nord-Korea i 22. juni 1973.<ref name="norway">[http://www.norway.or.kr/Norsk/nordkorea/fakta/bilaterale/ «Bilaterale forbindelser»] {{Wayback|url=http://www.norway.or.kr/Norsk/nordkorea/fakta/bilaterale/ |date=20140714225257 }}, ''Norway.no''</ref> Norges ambassade i [[Seoul]] (Sør-Korea) har vært sideakkreditert til Nord-Korea siden 2004.<ref name="norway"/> Det vil si at ambassadøren i Seoul også er gitt fullmakt til å ivareta Norges interesser i Nord-Korea, selv om han ikke har sin bopel der. Nord-Koreas ambassade i Oslo ble nedlagt i 1992 av sparehensyn, men Nord-Korea er representert i Norge ved sin ambassade i [[Stockholm]]. Nord-Korea opplevde i 1990-årene en [[Hungersnød|sultkatastrofe]] som tok livet av minst 1 million mennesker (om lag 5 % av befolkningen), og sendte enda flere ut i ekstrem fattigdom.<ref>Regjeringen.no: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/planer/2006/nye-roller-for-frivillige-organisasjoner/12.html?id=448680 «Vedlegg 5: Humanitær bistand»], ''Utredning fra utvalg oppnevnt av Utenriksdepartementet, overlevert 15. juni 2006''</ref> I [[2011]] er den norske humanitære bistanden til Nord-Korea på 15 millioner NOK, fordelt på [[Verdens matvareprogram]] og [[Røde Kors]]. Det befinner seg nordmenn i landet som deltar i det humanitære arbeidet. Ambassaden besøker Nord-Korea regelmessig for å følge den generelle politiske og økonomiske situasjonen i landet.<ref name="norway"/> Norge har en handelsavtale som ble etablert i 1974 og en tekstilavtale inngått i 1991. Samhandelen mellom Norge og Nord-Korea er ellers bortimot ikke-eksisterende grunnet den vanskelige økonomiske og politiske situasjonen i Nord-Korea. Eventuelt norsk næringslivsengasjement vil være meget begrenset grunnet restriksjoner fra internasjonale sanksjoner.<ref name="norway"/> == Militæret == {{utdypende artikkel|Den koreanske folkearmé| Nord-Koreas atom- og rakettprogram}} [[Fil:Soldiers at Panmunjon (5063812314).jpg|thumb|Soldater i Den koreanske folkearmé ved Panmunjon]] [[Den koreanske folkearmé]] (KPA; ''Chosŏn'gŭl'': 조선인민군) er navnet på Nord-Koreas militære organisasjon. Militæret har 1 106 000 aktive og 8 389 000 reservesoldater og paramilitære tropper, noe som gjør den til en av de største militærapparat i verden,<ref>International Institute for Strategic Studies (3. februar 2010). Hackett, James, red.: ''The Military Balance 2010''. London: Routledge. ISBN 1-85743-557-5.</ref> Rundt 20 % av menn i alderen 17–54 tjenestegjør i den stående hæren,<ref name="bgn" /> og rundt én av hver 25 borger er vernepliktig soldat.<ref>[https://web.archive.org/web/20070217230331/http://www.nationmaster.com/graph/mil_arm_per_percap-military-army-personnel-per-capita «Army personnel (per capita) by country»]. ''NationMaster''. 2007. Arkivert fra [http://www.nationmaster.com/graph/mil_arm_per_percap-military-army-personnel-per-capita originalen] den 17. februar 2007</ref> Den koreanske hæren har fem områder; bakkestyrker, marinestyrker, flyvåpen, spesialoperasjoner, og rakettstyrker. Kommandoen for hæren er både i Den sentrale militære kommisjonen i partiet og i det uavhengige Nasjonale forsvarskommisjonen. Ministeriet for hæren er underlagt sistnevnte.<ref>Country Study 2009, s. 239.</ref> Av alle avdelinger i hæren er bakkestyrkene den største. Den har omtrentlig 1 million menn i personell fordelt på 80 infanteridivisjoner, 30 artilleribrigader, 25 særskilte brigader, 20 mekaniserte brigader, 10 stridsvognbrigader og sju stridsvognregimenter.<ref>Country Study 2009, s. 247.</ref> De er utstyrt med 3 700 stridsvogner, 2 100 [[pansret personellkjøretøy]] og [[stormpanservogn]]er,<ref>Country Study 2009, s. 248.</ref> 17 900 artilleriskyts, 11 000 luftvernskanoner<ref>Country Profile 2007, s. 19 – Major Military Equipment.</ref> og rundt 10 000 portable luftvernsraketter (MANPADS) og [[panservernmissil]]er.<ref>[http://www.soldiering.ru/country/guide2003/army-09.php «Worlds militaries: K»] {{Wayback|url=http://www.soldiering.ru/country/guide2003/army-09.php |date=20141006112837 }}. ''Soldiering.ru''.</ref> Annet utstyr er 1 600 fly i flyvåpenet og 1 000 skip i marinen.<ref>Country Study 2009, s. 249-253.</ref> Nord-Korea har den største spesialstyrken og den største ubåtflåte i verden.<ref>Country Study 2009, s. 288–293.</ref> [[Fil:AIR KORYO IL76 P912 AT SONDOK HAMHUNG AIRPORT DPR KOREA OCT 2012 (8179381094).jpg|thumb|left|[[Ilyushin Il-76]], strategisk militært transportfly benyttet av det nordkoreanske flyvåpen.]] Nord-Korea er land med kjernefysiske våpen. Det hele startet i 1993 da Nord-Korea meldte seg ut av [[Ikkespredningsavtalen]]. Dets arsenal er begrenset. Ulike beregninger har plassert dets forråd til mindre enn 10 stridshoder med [[plutonium]]<ref>[http://www.economist.com/blogs/graphicdetail/2013/06/daily-chart?fsrc=scn/gp/wl/bl/dc/nuclear «Daily chart: Mutually assured ambiguity»]. ''The Economist''.</ref><ref>[http://www.cnn.com/interactive/2013/03/world/nuclear-weapon-states/?iid=article_sidebar#northkorea «Nuclear weapons: Who has what?»]. ''CNN''.</ref> og 12-27 nukleære våpen tilsvarende om stridshoder med uran betraktes.<ref>[http://isis-online.org/uploads/isis-reports/documents/dprk_fissile_material_production_16Aug2012.pdf «North Korea’s Estimated Stocks of Plutonium and Weapon-Grade Uranium»] (PDF). 16. august 2012.</ref> Utskytning<ref>Hipwell, Deirdre (24. april 2009): [http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/asia/article6155956.ece «North Korea is fully fledged nuclear power, experts agree»]. ''The Times'' (London).</ref> er avhengig av rakettkraft, og Nord-Korea har rundt 1 000 ballistiske missiler med en rekkevidde på opp til 3 000 km.<ref name="Reuters">[http://www.reuters.com/article/2010/03/17/us-korea-north-missiles-idUSTRE62G1ZC20100317 «North Korea has 1,000 missiles, South says»] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/2010/03/17/us-korea-north-missiles-idUSTRE62G1ZC20100317 |date=20151016015037 }}. ''Reuters''. 17. mars 2010.</ref> I tillegg til kjernefysiske våpen har Nord-Korea også et stort lager av kjemiske våpen som utgjør mellom 2 500 til 5 000 tonn, og muligens også biologiske våpen.<ref name="Reuters" /><ref>Country Study 2009, s. 260.</ref> På grunn av landets kjernefysiske og utskytningsprøver, har Nord-Korea blitt underlagt straffebestemmelser av Forente nasjoners sikkerhetsråd (beslutning 1695 av juli 2006, 1718 av oktober 2006, 1874 av juni 2009, og 2087 av januar 2013). Nord-Korea og USA signerte i 1994 en avtale der regimet i Pyongyang gikk med på å fryse og demontere sitt atomvåpenprogram, i bytte mot internasjonal hjelp til å bygge opp atomreaktorer for elektrisk kraft. I 1998 sendte Nord-Korea en rakett 2000 kilometer over Japan og ned i [[Stillehavet]]. USA forhandlet frem en ny avtale om økonomisk hjelp til bygging av atomkraftverk, mot at Nord-Korea legger ned atomprogrammet. Siden atomkraftverk-hjelpen etter 2 år ikke hadde kommet, og USAs president [[George W. Bush]] avsluttet all kontakt i form av vanlige relasjoner, gjenopptok Nord-Korea atomprogrammet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/2604437.stm «Timeline: N Korea nuclear standoff»], ''BBC News''</ref> Militær strategi er utformet for å plassere agenter som kan utføre sabotasje bak fiendens linjer i krigstid.<ref name="bgn"/> Imidlertid har militæret en rekke begrensninger, blant annet umoderne utstyr, manglende drivstofflagre og mangel på digitale kommandosentraler. For å kompensere for disse manglene har den nordkoreanske hæren tatt i bruk en rekke [[Asymmetrisk krigføring|asymmetriske krigsteknologier]] som lasere for å blinde personell,<ref>[http://edition.cnn.com/2010/WORLD/asiapcf/11/24/north.korea.capability/index.html «North Korea's military aging but sizable»]. ''CNN''. 25. november 2010.</ref> blokkering av GPS,<ref>[http://www.globalsecurity.org/wmd/library/news/dprk/2010/dprk-101007-voa01.htm «North Korea Appears Capable of Jamming GPS Receivers»]. ''Globalsecurity.org''. 7. oktober 2010.</ref> [[dvergubåt]]er og [[menneskelig torpedo|menneskelige torpedoer]],<ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk02500&num=6463 «North Korea's Human Torpedoes»]. ''DailyNK''. 6. mai 2010.</ref> maling med [[stealth]]teknologi,<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/7960218/North-Korea-develops-stealth-paint-to-camouflage-fighter-jets.html «North Korea 'develops stealth paint to camouflage fighter jets'»]. ''The Daily Telegraph''. 23. august 2010</ref> [[Elektromagnetisk puls|elektromagnetiske pulsbomber]],<ref>[http://english.chosun.com/site/data/html_dir/2011/09/07/2011090700649.html «N.Korea Developing High-Powered GPS Jammer»]. ''The Chosun Ilbo''. 7. september 2011.</ref> og enheter for bedrive [[cyberkrig]].<ref>[http://english.chosun.com/site/data/html_dir/2013/11/05/2013110501790.html «N.Korea Boosting Cyber Warfare Capabilities»]. ''The Chosun Ilbo''. 5. november 2013.</ref> Nord-Korea har også forsøkt å forstyrre sørkoreanske militærsatellitter.<ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk00100&num=10043 «Satellite in Alleged NK Jamming Attack»]. ''Daily NK''. 15. november 2012.</ref> Mye av utstyret er framstilt og produsert av innenlandsk militærindustri. Våpen er framstilt i grovt regnet 1 800 undergrunnsfabrikker spredt over hele Nord-Korea, men de fleste av dem er lokalisert i provinsen Chagang.<ref>[https://www.fas.org/irp/world/rok/nis-docs/defense09.htm «Defense»]. Federation of American Scientists.</ref> Militærindustrien er i stand til å framstille en rekke våpen, fra individuelle, til artilleri, pansrete kjøretøyer, stridsvogner, missiler, helikoptre, ubåter, landgangsfartøyer, og muligens jetfly.<ref>Country Study 2009, s. 272.</ref> I henhold til offisiell nordkoreansk media utgjør de militære utgiftene for 2010 til 15,8 prosent av statsbudsjettet.<ref>[http://kcna.co.jp/item/2010/201004/news09/20100409-10ee.html «Report on Implementation of 2009 Budget and 2010 Budget»] {{Wayback|url=http://kcna.co.jp/item/2010/201004/news09/20100409-10ee.html |date=20110429044154 }}. ''Korean Central News Agency''. 9. april 2010.</ref> == Økonomi == [[Fil:Korean Peninsula at night - 2012 - NASA.png|thumb| Satellittfoto fra [[NASA]] av Koreahalvøya om natten. Forskjellen i nivåer av lys er en indikasjon på forskjellene mellom nord og sør i Korea vedrørende befolkning og teknologi.<ref>Zeller Jr., Tom (23. oktober 2006): [http://www.nytimes.com/2006/10/23/technology/23link.html «The Internet Black Hole That Is North Korea»]. ''The New York Times''.</ref><ref>Powell, Bill (14. august 2007): [https://web.archive.org/web/20090524054656/http://www.time.com/time/topics/article/0%2C8599%2C1653050%2C00.html «North Korea»]. ''Time''. Arkivert fra [http://www.time.com/time/topics/article/0,8599,1653050,00.html originalen] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/topics/article/0,8599,1653050,00.html |date=20130526074554 }} den 24. mai 2009.</ref>]] Landets økonomi fungerer via [[Nord-Koreas sentralbank]] og utsteder nordkoreansk myntenhet og valuta ''[[Nordkoreansk won|won]]''. Nord-Korea har en industrialisert, meget sentralisert økonomi med høy prioritet på selvforsyning og uavhengighet. Nord-Korea og [[Cuba]] er de eneste to statene med en bortimot fullstendig regjeringsstyrt og statseid økonomi. Komiteen for sentralplanlegging forbereder, overvåker og gjennomfører økonomiske planer, mens et generalbyrå for provinsindustrien i hver region er ansvarlig for håndteringen av lokal fabrikasjon, produksjon, ressurshåndtering og salg.<ref>[http://www.hartford-hwp.com/archives/55a/160.html «Local factories in North Korea»], Intervju med reporter, Joon Ang Ilbo, tatt fra avisen ''Tong-il Hankuk'', 14. mars 2002</ref> Nord-Koreas isolasjonspolitikk betyr at all [[internasjonal handel]] er meget begrenset. Landet vedtok en lov i 1984 som tillot utenlandsk investering via prosjektsamarbeide,<ref>Kihl, Y. W. (1985): «North Korea in 1984: ‘The Hermit Kingdom’ Turns Outward!». ''Asian Survey'' '''25''' (1): 65–79. doi:[http://dx.doi.org/10.1525%2Fas.1985.25.1.01p0229r 10.1525/as.1985.25.1.01p0229r]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2644057 2644057]</ref> men klarte ikke å tiltrekke seg noen betydelige investeringer. I 1991 etablerte landet [[Rason]]s spesielle økonomiske sone <ref>''North Korean Economy Watch'', Blog Archive: [http://www.nkeconwatch.com/2010/04/05/scott-snyder-on-rason/ Scott Snyder on Rason]. ''Nkeconwatch.com''. 5. april 2010.</ref> i ytterligere et forsøk på å tiltrekke seg utenlandsk investering fra [[Kina]] og [[Russland]]. [[Rason]] ligger helt nord i landet og grenser strategisk til både Kina og Russland. Kinesiske og russiske selskaper har kjøpt rettighetene for å benytte havneanleggene i Rason. Kinesiske investorer har utbedret veinettet fra Rason til Kina,<ref>''North Korean Economy Watch'', Blog Archive, [http://www.nkeconwatch.com/2010/04/13/bridge-on-china-north-korea-border-being-renovated/ «Bridge on China-North Korea border being renovated»] {{Wayback|url=http://www.nkeconwatch.com/2010/04/13/bridge-on-china-north-korea-border-being-renovated/ |date=20100419010733 }}. ''Nkeconwatch.com''. 13. april 2010.</ref> og russiske jernbanearbeidere har utbedret jernbanen fra Rason til Russland fra hvor den fortsetter inn i [[Den transsibirske jernbanen]].<ref>[https://web.archive.org/web/20100312080254/http://www.nkeconwatch.com/2008/08/12/russia-inks-deal-connecting-rajin-to-trans-siberian-railroad/ «Russia inks deal connecting Rajin to Trans-Siberian Railroad»]. ''Nkeconwatch.com''. 12. august 2008. Arkivert fra [http://www.nkeconwatch.com/2008/08/12/russia-inks-deal-connecting-rajin-to-trans-siberian-railroad/ originalen] den 12. mars 2010</ref> Fram til 1998 utga [[Forente nasjoner]] tabeller med [[HDI]] (Indeks for menneskelig utvikling) og [[Bruttonasjonalprodukt|GDP]] (Bruttonasjonalprodukt per innbygger) for Nord-Korea som sto ved en mellomnivå for menneskelig utvikling ved 0,766 (rangert til 75.-plass) og bruttonasjonalprodukt per innbygger av 4 058 dollar.<ref>[http://hdr.undp.org/en/reports/global/hdr1998/ «Human Development Report 1998»]. United Nations Development Programme. 1998.</ref> Gjennomsnittlig lønn var på rundt 47 dollar i måneden i 2004.<ref>[http://www.csmonitor.com/2004/1202/p11s01-trgn.html «Welcome to North Korea. Rule No. 1: Obey all rules»], Steve Knipp, Contributor to ''The Christian Science Monitor''. 2. desember 2004.</ref> Gjennomsnittlig offisiell lønn i 2011 tilsvarer 2 dollar i måneden mens den faktisk månedlige inntekten synes å være rundt 15 dollar ettersom de fleste nordkoreanere tjener penger i ulovlig småhandel: forretning, jordbruk og håndverk. Den illegale økonomien er dominert av kvinner ettersom menn må gå på offisielle jobber selv om de fleste fabrikker ikke fungerer.<ref>[http://www.koreatimes.co.kr/www/news/nation/2011/10/304_96327.html «NK is no Stalinist country»]. ''The Korea Times''. 9. oktober 2011.</ref> Det er beregnet at tidlig på 2000-tallet fikk en gjennomsnittlig nordkoreansk familie rundt 80 % av sine inntekter fra småhandel og småindustri som er lovlig i vanlig markedsøkonomi, men ulovlig i Nord-Korea.<ref>Lankov, Andrei (23. september 2011): [https://web.archive.org/web/20110924095232/http://www.atimes.com/atimes/Korea/MI23Dg02.html «It's not all doom and gloom in Pyongyang»]. ''Asia Times''. Arkivert fra [http://www.atimes.com/atimes/Korea/MI23Dg02.html originalen] den 24. september 2011</ref> Til tross for betydelige økonomiske problemer økte livskvaliteten og lønningene jevnlig i 2007.<ref>Ryu, Yi-geun; Rakove, Daniel (30. mai 2007): [http://www.hani.co.kr/arti/english_edition/e_international/212761.html «[Feature] In reclusive North, signs of economic liberalization»]. ''The Hankyoreh'' (The Hankyoreh Media Company).</ref> Småforhandlere, kjent som ''janmadang'', eksisterer over hele landet og skaffer befolkningen importerte matvarer og handelsvarer fra [[kosmetikk]] til [[motorsykkel|motorsykler]] i bytte for penger.<ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk00400&num=2828 Jangmadang Will Prevent "Second Food Crisis" from Developing], ''DailyNK'', 26. oktober 2007</ref><ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk00100&num=4409 «2008 Top Items in the Jangmadang»], ''The DailyNK'', 1. januar 2009</ref> I 2009 nedskrev regjeringen en valutaverdien i den hensikt å hindre det frie markedet over hele landet, men forsøket feilet ettersom [[inflasjon]]en skjøt i været, og til sist førte til at forbudet mot fri markedshandel ble fjernet.<ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk00400&num=7084 Kim Jong Eun's Long-lasting Pain in the Neck], ''TheDailyNK'', 30. november 2010</ref> Matrasjoner, boligbygging, helsevesen, og utdannelse er tilbudt av staten uten kostnader,<ref>Country Profile 2007.</ref> og betaling av skatt har vært avskaffet siden 1. april 1974.<ref>[http://www.globalsecurity.org/wmd/library/news/dprk/2006/dprk-060321-kcna03.htm «DPRK—Only Tax-free Country»]</ref> For å øke produksjonen i jordbruket og industrien har regjeringen siden 1960-årene innført en rekke håndteringssystemer som Taean arbeidssystem.<ref>[https://archive.today/20121213131901/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0072) «The Taean Work System»]. ''Lcweb2.loc.gov''.</ref> På 2000-tallet, etter gjenvinningen i 1999, var Nord-Koreas vekst i bruttonasjonalprodukt langsom, men gradvis fram til 2005. Mellom 2006 og 2011 hadde de fleste årene negativ vekst.<ref>Stab (29. mai 2012): [http://www.wfp.org/sites/default/files/DPRK%20Overview%20Of%20Needs%20And%20Assistance%202012.pdf «Overview of Needs and Assistance in DPRK 2012»] (PDF), Forente nasjoner</ref> I 2012 publiserte [[Sør-Koreas sentralbank]] følgende beregning av Nord-Koreas vekst i bruttonasjonalprodukt:<ref>Hwan, Park Yung (9. juli 2012): [http://www.nkeconwatch.com/nk-uploads/DPRK-GDP-2011-BOK.pdf «Gross Domestic Product Estimates for North Korea for 2011»] (PDF), ''The Bank of Korea''</ref><ref>[http://koreatimes.co.kr/www/news/nation/2009/06/123_47603.html «NK's Economy Records 1st Growth in 3 Years»]. ''Koreatimes.co.kr''. 28. juni 2009.</ref> {| class="wikitable" |+ Vekst i GDP per år ! 2000 ! 2001 ! 2002 ! 2003 ! 2004 ! 2005 ! 2006 ! 2007 ! 2008 ! 2009 ! 2010 ! 2011 |- | 0,3 % | 3,8 % | 1,2 % | 1,8 % | 2,1 % | 3,8 % | −1,0 % | −1,2 % | 3,1 % | −0,9 % | −0,5 % | 0,8 % |} [[Fil:Granja de Pollos Hungju.jpg|thumb|right|Hungju kollektive kyllinggård, provinsen [[Chagang]].]] I henhold til beregninger fra 2002 er den dominerende sektoren i nordkoreansk økonomi industrien (43,1 %), fulgt av tjenestesektoren (33,6 %) og jordbruk (23,3 %). I 2004 var det beregnet at jordbruket ansatte 37 % av arbeidsstyrken mens industrien og tjenestesektoren ansatte de gjenværende 63 %.<ref name="cia-kn" /> Den viktigste industrien er militærprodukter, maskinvare, elektrisk kraft, kjemikaler, gruvedrift, [[metallurgi]], tekstiler, levnetsmiddelindustri, og [[turisme]]. [[Jern]]malm og [[kull]]produksjon er blant de få sektorene hvor Nord-Korea gjør det betydeligere bedre enn sin nabo i sør – DPRK produserer rundt 10 ganger større mengder av hver ressurs.<ref>[http://english.hani.co.kr/arti/english_edition/e_northkorea/457520.html «In limited N.Korean market, furor for S.Korean products»], ''The Hankyoreh'', 6. januar 2011</ref> I jordbrukssektoren er potetproduksjonen i Nord-Korea en betydelig aktivitet som gir en viss grad av matsikkerhet for landet. Rismarkene gir rundt 2,8 tonn per hektar, rundt halvparten av hva de fleste andre land produserer, hovedsakelig grunnet forvitring av jorda, mangel på [[gjødsel]], og begrenset mekanisering.<ref>[http://www.thenational.ae/featured-content/latest/un-north-koreas-policies-cause-the-nations-food-shortages «UN: North Korea's policies cause the nation's food shortages»]. ''Pajamas Media''. 23. oktober 2009</ref> I 2005 ble Nord-Korea beregnet av [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO) til en 10.-plass i produksjon av fersk frukt<ref name="FAO">[http://www.fao.org/es/ess/top/commodity.html?lang=en&item=619&year=2005 «Major Food and Agricultural Commodities and Producers – Countries by commodity»]. UN FAO Statistics Division. 2005.</ref> og beregnet til 19.-plass i produksjon av epler.<ref name="FAO"/> Landet har betydelig med naturressurser og er verdens 18. største produsent av [[jern]] og [[sink]], har 22. største [[kull]]reserver i verden. Det er også den 15. største produsent av [[flusspat]] og 12. største produsent av [[kobber]] og [[salt]] i Asia. Andre betydelig naturressurser i produksjon er [[bly]], [[wolfram]], [[grafitt]], [[magnesitt]] (magnesiumkarbonat), [[gull]], [[svovelkis]], og vannkraft.<ref name="cia-kn"/> === Privathandel og småindustri === [[Fil:Kaesong familymart.jpg|thumb|left|En [[FamilyMart]]-butikk i [[Kaesong industriregion]], Nord-Koreas senter for småindustri.]] I 1991 begynte Nord-Korea å eksperimentere med [[Kapitalisme|privatkapitalisme]] i Rajin-Sonbongs økonomiske sone, og i 2002 ble også [[Kaesong industriregion]] igangsatt.<ref>French, Howard W. (25. september 2002): [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?sec=travel&res=9407E0D91239F936A1575AC0A9649C8B63 «North Korea to Let Capitalism Loose in Investment Zone»]. ''The New York Times''.</ref> Et lite antall av andre områder har også blitt utskilt som spesielt administrative regioner. [[Fil:Generic paracetamol dprk.jpg|thumb|right| Generisk [[paracetamol]]-tabletter (legemiddel) produsert i Nord-Korea ved prosjektsamarbeid.]] Et lite antall av [[Kapitalisme|kapitalistiske]] elementer sprer seg gradvis fra prøveområdene, inkludert et antall reklameskilter langs enkelte motorveier. Besøkende i Nord-Korea i 2010-årene har rapportert at et antall [[landbruk]]smarkeder har økt i Kaesong og Pyongyang, foruten også langs grensen til Kina, og omgår systemet matrasjonering. I tillegg til matvarehjelp er det rapportert at Kina skaffer beregnet 80 % til 90 % av Nord-Koreas olje til «vennlige priser» som er langt under verdens markedspris.<ref>Nam, Sung-wook (26. oktober 2006): «China's N.K. policy unlikely to change». The Korea Herald.</ref> Nord-Korea har også en [[tegnefilm]]industri som underentreprise av arbeid fra sørkoreanske animasjonsselskap.<ref>Lee, Sunny (14. mars 2007): [https://archive.today/20120723154349/http://www.atimes.com/atimes/Korea/IC14Dg03.html «US cartoons 'made in North Korea'»]. ''Asia Times Online''.</ref> === Internasjonal handel === [[Fil:Kaesong model complex.jpg|thumb|Industribygg i Kaesong industriregion, luftforurensningen ligger tykk over området.]] Kina og Sør-Korea er de to største handelspartnerne til Nord-Korea.<ref>[https://web.archive.org/web/20070929191454/http://www.cankor.ca/issues/220.htm «Fourth round of Six-Party Talks»]. ''CanKor, on Korean Peace and Security''. 27. september 2005. Arkivert fra [http://www.cankor.ca/issues/220.htm originalen] den 29. september 2007.</ref> Kina er landets nærmeste økonomiske partner og utgjorde rundt 70 % av all handel til i utlandet i 2011.<ref>Youkyung Lee (27. desember 2011): [http://bigstory.ap.org/article/nkoreas-china-trade-jumps-2011 «NKorea's China trade jumps in 2011»]. ''Bigstory.ap.org''.</ref> Kinesisk statistikk for 2013 indikerer at nordkoreansk eksport til Kina var nær 3 milliarder dollar, med import til nær 3,6 milliarder dollar. Handel med Sør-Korea har gått ned etter at [[Lee Myung-bak]] ble valgt til sørkoreansk president i 2008, som bevisst reduserte handelen for å legge press på Nord-Korea i kjernefysiske spørsmål. Handelen med Sør-Korea falt fra 1,8 milliarder dollar til 1,1 milliarder dollar mellom 2007 og 2013, det mest av det gjenværende er gjennom [[Kaesong industriregion]].<ref>Foster-Carter, Aidan (20. februar 2014): [http://www.ft.com/cms/s/0/f8fca490-9a23-11e3-a407-00144feab7de.html «South Korea has lost the North to China»]. ''Financial Times''.</ref> I 2000 ble Senteret for studiet av kapitalistsystemet etablert.<ref>[http://www.koreatimes.co.kr/www/news/nation/2008/04/120_14039.html «NK Showing Increased Interest in Foreign Trade»]. ''The Korea Times''. 20. november 2007.</ref> I økende grad har forretning med utenlandske partnere blitt opprettet siden 2002.<ref>Abt, Felix (September 2009): ''North Korea – A demanding business environment / Practical advice on investing and doing business'', German Asia-Pacific Business Association, Hamburg</ref> Pyongyangs forretningsskole ble etablert ved hjelp av regjeringen i [[Sveits]] for å hjelpe med å undervise studentene bedriftsledelse og driftsøkonomi.<ref>Fifield, Anna (18. august 2005): [http://www.ft.com/intl/cms/s/1/99955058-1014-11da-bd5c-00000e2511c8.html «Graduates prove N Korea is now open for business»]. ''Asia-Pacific''</ref> Europeiske investorer har arbeidet sammen med Nord-Korea i et prosjekt å utvikle nordkoreanske frilans dataprogrammere.<ref>[http://www.northkoreatech.org/2013/02/11/nosotek-website-hacked/ «Exclusive: Nosotek website hacked»], ''North Korea Tech''. 11. februar 2013.</ref> Det russiske energiselskapet [[Gazprom]] har et prosjekt for rørledning til Sør-Korea gjennom Pyongyang som kostnadsberegnet til 2,5 milliarder dollar. Utbytte som genereres fra Gazprom har til hensikt å skaffe Nord-Korea 100 millioner dollar i året i avgifter.<ref>[http://www.platts.com/RSSFeedDetailedNews/RSSFeed/NaturalGas/8400342 «Kogas says gas pipe from Russia via N. Korea to cost $2.5 bil»], ''Natural Gas | Platts News Article & Story''. 22. februar 1999</ref><ref>[http://en.ria.ru/russia/20111117/168770662.html «North Korea to get $100 million annually for Russian gas transit»]. ''RIA Novosti''. 17. november 2011.</ref> === Turisme === {{utdypende artikkel|Turisme i Nord-Korea}} [[Fil:Lake-samilpo-at-geumgangsan.jpg|thumb|Turistregionen i [[Kumgangfjellet]] var populært blant sørkoreanske turister inntil det ble stengt i 2008.]] [[Turisme]] i Nord-Korea er organisert av det statseide selskapet Korea International Travel Company. Alle turister og besøkende er påkrevd å ha en eller flere guider som vanligvis snakker turistens innfødte språk. Mens turisme har økt i løpet av de siste årene, er antallet turister fra land i [[Vesten]] svært lavt.<ref>[http://www.north-korea-travel.com/nord-korea-turisme.html «Nord-Korea Turisme - FAQ»], ''KTG, DPRK Tours & Information''</ref><ref>Bore, Bjørn K. (3. august 2005): [http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/03/439143.html «Pakketur til ondskapens akse»], ''Dagbladet magasin''</ref> De fleste turister kommer fra [[Kina]], [[Russland]] og [[Japan]]. For borgere i Sør-Korea er det bortimot umulig å få visum til Nord-Korea; de kan kun få tilgang via særskilte turistområder avsatt for sørkoreanere, slik som Kaesong. Borgere fra USA er også underlagt visarestriksjoner og tillatt å besøke landet under de årlige Arirangfestvalene. Disse restriksjonene ble lempet på i januar 2010. Færre enn 2 500 amerikanere har besøkt Nord-Korea siden 1953.<ref>Anderson, Chris (15. januar 2010): [http://www.cnngo.com/explorations/none/north-korea-lifts-travel-restrictions-americans-529062 «Visit anytime! North Korea lifts restrictions on U.S. tourists»] {{Wayback|url=http://www.cnngo.com/explorations/none/north-korea-lifts-travel-restrictions-americans-529062 |date=20100118120619 }}. ''CNNGo.com''.</ref> I området til [[Kumgangfjellet]] har selskapet [[Hyundai]] etablert og driver et særskilt turistområde. Reiser til dette området er mulig for borgere fra Sør-Korea og USA, men kun i organiserte grupper fra Sør-Korea. En særskilt administrativ region, Kumgangs turistregion, eksisterer for denne hensikten. Reiser til regionen ble imidlertid avbrutt etter at en sørkoreansk kvinne som hadde vandret inn i en kontrollert militærsone ble skutt av grensevakter i slutten av 2008.<ref>[https://web.archive.org/web/20100109053304/http://news.xinhuanet.com/english/2009-07/10/content_11686216.htm «S Korea hopes DPRK to begin dialogue over S Korean tourist shot dead»]. ''Chinaview.cn''. 10. juli 2009. Arkivert fra [http://news.xinhuanet.com/english/2009-07/10/content_11686216.htm originalen] den 9. januar 2010</ref> Da nye reiser ikke var gjenopptatt ved mai 2010 annonserte Nord-Korea at landet ville konfiskere sørkoreanske eiendommer i regionen.<ref>[http://english.chosun.com/site/data/html_dir/2010/04/09/2010040900476.html «The Chosun Ilbo (English Edition): Daily News from Korea – N.Korea Seizes S.Korean Property in Mt. Kumgang»]. English.chosun.com. 9. april 2010</ref> ==Samfunnet== ===Menneskerettigheter=== [[Fil:Propaganda North Korea.jpg|thumb|[[Propaganda]]plakat i Nord-Korea.]] En FN-kommisjonen opprettet i 2013 for å avklare Nord-Koreas brudd på menneskerettighetene la en rapport fram i 2014 som konstaterer at landet har begått grove brudd på disse rettighetene og som [[forbrytelser mot menneskeheten]] er de sammenlignbare med de som ble begått av [[Nazisme|nazistene]] under [[den andre verdenskrig]].<ref name="Eklo">Eklo, Nora: [http://ungdomspanelet.fn.no/2014/02/tortur-voldtekt-og-henrettelser-ny-rapport-fra-fn-angaende-nord-korea/ «Tortur, voldtekt og henrettelser: ny rapport fra FN angående Nord-Korea»] {{Wayback|url=http://ungdomspanelet.fn.no/2014/02/tortur-voldtekt-og-henrettelser-ny-rapport-fra-fn-angaende-nord-korea/ |date=20140319043326 }}, ''Ungdomspanelet'', FN-sambandet.</ref><ref>Mon, Su Thet (17. februar 2014): [http://www.nrk.no/verden/nord-korea-raser-mot-fn-rapport-1.11549568 «FN: – Forbrytelsene i Nord-Korea er slående like nazistenes grusomheter»], ''NRK''</ref> Kommisjonens rapport er basert på nordkoreanske flyktninger sine historier, og den grusomme situasjonen i straffeleirene kommer fram. Vitner forteller om [[tortur]], henrettelser, seksuelle overgrep, innskrenkninger på matrasjoner og ekstrem politisk undertrykking. Kvinner blir [[Voldtekt|voldtatt]] av leirledelsen, og deretter drept for å fjerne alle bevis.<ref>Walker, Peter (17. februar 2014): [http://www.theguardian.com/world/2014/feb/17/torture-executions-rapes-north-korea-human-rights Torture, executions, rapes: the UN's dossier on North Korea's state abuses], The Guardian</ref> En [[Amnesty]]-rapport om Nord-Korea hevder landets største fangeleir holder minst 100 000 mennesker, på et område som er større enn [[Oslo]] i utstrekning. Mange vet ikke engang hvorfor de sitter der, men trolig blir hele familier sendt til fangeleirer dersom ett familiemedlem er en potensiell trussel mot regimet. De fleste som sitter i fangeleirer er politiske fanger, kristne og andre religiøse, de som har prøvd å rømme, samt nordkoreanere som har hatt kontakt med verden utenfor.<ref name="Eklo"/> Nord-Koreas utenriksdepartement kaller rapporten «løgn og oppspinn som med overlegg er funnet på av fiendtlige styrker».<ref>[http://klassekampen.no/article/20140222/NTBU/1567330280#sthash.Dtdx4Hqx.dpuf «Nord-Korea avviser FN-rapport om menneskerettighetsbrudd»], ''Klassekampen'' 22. februar 2014</ref> I verden rundt har arbeidsleirene i Nord-Korea vakt liten interesse. Selv om det er kommet mange avsløringer i forskningsrapporter og dokumentarer, har [[Sør-Korea]] ventet i nesten et tiår før de kritiserte Nord-Korea for brudd på [[menneskerettighetene]]. Dersom man bryter en eller flere regler i Nord-Korea, blir de fleste sendt i arbeidsleirer. Ved hjelp av satellittbilder har man funnet ut hvor i Nord-Korea fangeleirene ligger.<ref>[http://freekorea.us/camps/ North Korea’s Largest Concentration Camps on Google Earth], One Free Korea</ref> Kun i en av leirene, camp 15, kan man slippe ut, ved å jobbe seg fri. Først må man da lære seg noen av Kim Jong-IIs tekster utenat samt følge reglene i leiren. Dersom man er så heldig å bli sluppet fri, blir man fremdeles overvåket av [[politiet]]. Dersom en av fangene klarer å flykte fra leiren, men senere blir tatt blir man drept foran de andre fangene som en lærepenge for å hindre de andre i å gjøre det samme. Fangene lever kun på mais og salt, og jobber 12-15 timer hver dag. De færreste av dem lever lenger enn til de er 50 år. De fleste dør på grunn av feilernæring, under arbeidsulykker og under forhør.<ref>Harden, Blaine (16. oktober 2011): [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kim-Jong-Ils-slaver-vitner-om-Nord-Koreas-arbeidsleire-5581522.html#.Uj8ILxZQZ6g Kim Jong-Ils slaver vitner om Nord-Koreas arbeidsleire], Aftenposten</ref> Ellers kan her tilføyes at det nordkoreanske justissystemet baserer mye av sin virksomhet på et forholdsvis finmasket nettverk av angivere, som har vært elever ved egne angiverskoler. Ikke sjelden forekommer det at hele, eller deler av, familiestrukturer går i oppløsning, på grunn av en utstrakt angiver og tysteraktivitet rettet mot egne familiemedlemmer og slektninger. === Utdannelse === ;Grunnleggende undervisning [[Fil:Mangyondae Schoolchildrens Palace in Pyongyang 04.jpg|miniatyr|En ung jente i en skole i [[Mangyongdae]].]] [[Utdannelse]] i Nord-Korea er obligatorisk fram til [[videregående skole]]. Staten skaffer også skoleuniformer uten kostnader fram til tidlig i 1990-årene.<ref>[https://archive.today/20121212121619/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0055) «North Korea – Education Overview»], ''Library of Congress''.</ref><ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk02900&num=6466 «Political Life Launched by Chosun Children's Union»]. ''Daily NK''.</ref> [[Heuristikk]] (læren om hvordan man best oppnår og lagrer kunnskap) er aktivt benyttet for å utvikle uavhengighet og kreativitet hos elevene.<ref>[https://archive.today/20121212124233/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0056) «Educational themes and methods»]. ''Lcweb2.loc.gov''.</ref> Obligatorisk utdannelse varer i minst elleve år og består av ett år med forskole, fire år med grunnskole og seks med videregående skole. Undervisningens pensum har både et akademisk som et politisk innhold.<ref>[https://archive.today/20121213074126/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0057) «Primary and Secondary education»]. ''Lcweb2.loc.gov''.</ref> Nord-Korea er et av de mest lesekyndige land i verden med et gjennomsnittlig grad av lese- og skrivekunnskap på hele 99 %.<ref name="cia-kn"/> I henhold til menneskeaktivisten [[Shin Dong-hyuk]] blir barn som holdes innesperret i [[konsentrasjonsleir]]er også gitt en form for undervisning.<ref>Radio Free Asia: [http://www.unhcr.org/refworld/docid/496234b723.html «Korean gulag escapee speaks out»], 30. november 2008</ref> Grunnleggende skole kalles for folkets skole, og barn begynner undervisningen når de er seks år gamle. Fra de er ti til de er seksten går de på en vanlig videregående skole, eller en særskilt videregående skole, avhengig av deres spesialiteter. ;Høyere undervisning [[Fil:North Korea-Pyongyang-Kim Il-sung University-01.jpg|miniatyr|Kim Il-sung-universitetet.]] [[Høyere utdannelse]] er ikke obligatorisk i Nord-Korea. Den er sammensatt av to systemer: akademisk høyere utdannelse og høyere utdannelse for fortsatt undervisning. Systemet for akademisk høyere utdannelse omfatter tre former for institusjoner: universiteter, profesjonelle skoler og tekniske skoler. Studenter som studerer for [[mastergrad]] og [[doktorgrad]] går på universiteter, og tilsvarende for fortsatt høyere utdannelse. De to mest kjente universitetene i Nord-Korea er [[Kim Il-sung-universitetet]] og [[Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet]], begge i [[Pyongyang]]. Det førstnevnte, opprettet i oktober 1946, er en eliteinstitusjon som har 16 000 hel og deltidsstudenter i henhold til 1990-årene, og er i henhold til en observatør, «pinakkelen i det nordkoreanske utdannelse og sosiale systemet».<ref>[https://archive.today/20120714112705/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0059) «North Korea – Higher education»]. ''Lcweb2.loc.gov''.</ref> Det finnes også et tredje universitetet kalt for [[Kim Chaek tekniske universitet]] som spesialiserer seg på [[informasjonsteknologi]] og kjernefysisk forskning.<ref>[http://www.nti.org/facilities/757/ Kim Chaek University of Technology | Facilities]. NTI.</ref> === Helse === [[Fil:North Korea-Pyongyang Maternity Hospital-04.jpg|thumb|right|En tannlegeklinikk i ett av Nord-Koreas største sykehus.]] Nord-Korea har en nasjonal [[medisin]]sk tjeneste og system for helseforsikring som er tilgjengelig for alle. I 2001 brukte Nord-Korea 3 % av sitt [[bruttonasjonalprodukt]] på helsebehandling. I begynnelsen av 1950-årene la landet stor vekt på medisin og helse, og mellom 1955 og 1986 vokste antallet sykehus fra 285 til 2 401, og antallet klinikker fra 1 020 til 5 644.<ref>[http://country-studies.com/north-korea/public-health.html «North Korea Public Health»], Country Studies</ref> Det er sykehus knyttet til fabrikker og gruver. Siden 1979 har det blitt lagt mer vekt på tradisjonell koreansk medisin basert på behandling med urtemedisin og [[akupunktur]]. Et nasjonalt telemedisinsk nettverk ble opprettet i 2010. Det knytter Kim Man Yu-sykehuset i Pyongyang med ti andre medisinske fasiliteter i provinsene.<ref>[http://seattletimes.com/html/nationworld/2011710932_apasnkoreawho.html «NKorea launches telemedicine network with WHO help»] {{Wayback|url=http://seattletimes.com/html/nationworld/2011710932_apasnkoreawho.html |date=20140714160851 }}. ''The Seattle Times''. 27. april 2010.</ref> Nord-Koreas helsesystem har derimot vært i bratt nedgang siden 1990-årene grunnet naturkatastrofer, økonomiske problemer, og mangel på mat og energi. I 2001 manglet mange sykehus og klinikker vesentlige medisiner, utstyr, rent vann og elektrisitet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/1666806.stm «N Korea healthcare 'near collapse'»]. ''BBC News''. 20. november 2001.</ref> Bortimot hele befolkningen har tilgang til [[vann]] og sanering, men det er ikke alltid vann som kan drikkes. Smittsomme sykdommer som [[tuberkulose]], [[malaria]] og [[gulsott]] er betraktet som [[endemi]]sk for landet.<ref>[https://web.archive.org/web/20080711165256/http://www.state.gov/p/eap/rls/rm/2003/21269.htm «Life Inside North Korea»]. U.S. Department of State. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20030814131441/http://www.state.gov/p/eap/rls/rm/2003/21269.htm originalen] den 11. juli 2008.</ref> [[Tuberkulose]] er vanligste dødsårsak i Nord-Korea. [[Forventet levealder]] i Nord-Korea er 70 år (i 2012), ifølge [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO), det samme som det var i 1990.<ref>[http://apps.who.int/gho/data/node.main.688?lang=en]</ref> Helsesystemet har blitt et kontroversielt emne for Verdens helseorganisasjon, som har beskrevet det som «misunnelsesverdig for utviklingslandene» samtidig som det anerkjente at «utfordringer gjenstår, inkludert dårlig infrastruktur, mangel på utstyr, feilernæring, og mangel på medisiner». [[Amnesty International]] hevder at det lider av sykehus som bare delvis fungerer og «mangler det meste av medisiner og utstyr», dårlig hygiene og epidemier, at amputasjoner ble utført uten bedøvelse, og at leger ble bestukket med [[penger]], [[sigarett]]er og [[alkohol]] for å gi pasienter behandling. Angående dette har [[BBC]]s Imogen Foulkes sagt at et antall byråer i [[FN]] har hjelpeprogrammer i Nord-Korea og er antatt å være tilbakeholdne med åpen å kritisere landet i frykt for det vil skade deres arbeid der.<ref name="healthbbc2010">[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-10665964 «Aid agencies row over North Korea health care system»]. ''BBC News''. 10. juli 2010.</ref><ref>Trøite, Jenny Kanestrøm (15. juli 2010): [http://www.nrk.no/verden/--nord-koreas-helsesystem-forfaller-1.7211324 «Nord-Koreas helsesystem forfaller»], ''NRK''</ref> === Hungersnød === {{utdypende artikkel|Hungersnøden i Nord-Korea 1994–1998}} I 1990-årene sto Nord-Korea overfor et betydelige økonomiske sammenbrudd, inkludert en rekke av [[naturkatastrofe]]r, økonomisk vanstyre og alvorlig mangel på ressurser etter sammenbruddet av den kommunistiske [[Østblokken]]. Sammenlagt medførte dette til mangel på grunnleggende matvarer som [[korn]] på mer enn 1 million tonn fra hva landet trengte for landets innbyggere i henhold til internasjonal akseptert minimum kosthold.<ref>Federal Research Division of the US Library of Congress (2007): [http://countrystudies.us/north-korea/49.htm «North Korea – Agriculture»]. Country Studies.</ref> Innenlands ble den nordkoreanske sulten kalt for «den besværlige marsjen» etter at mellom 300 000 og 800 000 av innbyggerne døde årlig i løpet av en treårig hungersnød, og hvor de verste året var i 1997.<ref name="famine">Lee, May (19. august 1998): [https://web.archive.org/web/20070209071653/http://www.cnn.com/WORLD/asiapcf/9808/19/nkorea.famine/ «Famine may have killed 2 million in North Korea»]. ''CNN''. Arkivert fra originalen den 9. februar 2007.</ref> Dødsfallene var mest sannsynlig knyttet til sykdommer forsaket av sult som [[pneumoni]], [[tuberkulose]] og [[diaré]] framfor sulten i seg selv.<ref name="famine"/> I begynnelsen av 1997 begynte USA å frakte matvarehjelp med skip til Nord-Korea via Forente nasjoners [[Verdens matvareprogram]] (WFP) for å bekjempe sultkatastrofen. Antallet skipslaster toppet seg i 1999 med bortimot 700 000 tonn, noe som gjorde USA til den største utenlandske bidragsyteren av nødhjelp til landet.<ref>Manyin, Mark E. & Nikitin, Mary Beth (26. april 2012): [http://www.fas.org/sgp/crs/row/R40095.pdf «Foreign Assistance to North Korea»] (PDF), Congressional Research Service Report for Congress. fas.org</ref> Under [[George W. Bushs regjering|Bush-administrasjonen]] ble hjelpen drastisk redusert år for år fra 350 000 tonn i 2001 til 40 000 tonn i 2004.<ref>Solomon, Jay (20. mai 2005): [https://web.archive.org/web/20070216001402/http://www.globalpolicy.org//socecon/hunger/relief/2005/0520nkorea.htm «US Has Put Food Aid for North Korea on Hold»]. ''Wall Street Journal''. Arkivert fra [http://www.globalpolicy.org//socecon/hunger/relief/2005/0520nkorea.htm originalen] den 16. februar 2007</ref> Jordbruksproduksjonen hadde økt fra rundt 2,7 millioner tonn i 1997 til 4,2 millioner tonn i 2004.<ref name="assistance">[https://web.archive.org/web/20070309205512/http://internationalrelations.house.gov/archives/109/4-06usaid.pdf «Report on U.S. Humanitarian assistance to North Koreans»] (PDF). United States House Committee on Foreign Affairs. 15 April 2006. Arkivert fra [http://internationalrelations.house.gov/archives/109/4-06usaid.pdf originalen] (PDF) den 9. mars 2007</ref> I 2006 rapporterte [[Amnesty International]] at en undersøkelse av den nasjonale ernæringstilstanden som ble gjennomført av den nordkoreanske regjeringen, Verdens matvareprogram, og [[UNICEF]], avdekket at 7 % av barna var alvorlig underernært; 37 % var kronisk underernært; 23,4 % var undervektig; og en av tre mødre var underernært og [[anemi]]ske som resultat av langvarig hungersnød. Inflasjonen som ble forsaket av en del av de økonomiske reformene i 2002, inkludert politikken ''[[Songun]]'' («Militæret først»), som er blitt sitert som årsaken for de økte prisene på grunnleggende matvarer.<ref>[https://web.archive.org/web/20070529223004/http://web.amnesty.org/report2006/prk-summary-eng «Asia-Pacific : North Korea»]. ''Amnesty International''. 2007. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20070429103900/http://web.amnesty.org/report2006/prk-summary-eng originalen] den 29. mai 2007</ref> I 2013 ble det rapportert hungersnød i deler av Nord-Korea, og drev enkelte til [[kannibalisme]]. Det er eksempelvis hevdet at en mann gravde opp liket av sitt barnebarn for å spise det og en annen som kokte sitt barn og spiste kjøttet.<ref name="independent.co.uk">Williams, Rob (28. januar 2013): [http://www.independent.co.uk/news/world/asia/north-korean-cannibalism-fears-amid-claims-starving-people-eat-children-and-corpses-8468781.html «North Korean cannibalism fears amid claims starving people forced to desperate measures – Asia – World»] {{Wayback|url=http://www.independent.co.uk/news/world/asia/north-korean-cannibalism-fears-amid-claims-starving-people-eat-children-and-corpses-8468781.html |date=20130128045812 }}. London: ''The Independent''.</ref> En annen mann skal etter sigende ha blitt henrettet etter å ha myrdet sine to barn for å få noe å spise.<ref name="independent.co.uk"/> Imidlertid har Verdens matvareprogram rapportert feilernæring og matmangel, men ikke sult.<ref>[http://www.wfp.org/countries/korea-democratic-peoples-republic-dprk/overview «Korea, Democratic People's Republic (DPRK)»], ''United Nations World Food Programme – Fighting Hunger Worldwide''. WFP.</ref> === Media === Media i Nord-Korea er blant de mest strengeste kontrollerte av myndighetene i verden. Den nordkoreanske lovgivningen støtter formelt [[Trykkefrihet|trykk-]] og [[ytringsfrihet]], men myndighetene forbyr utøvelsen av disse rettighetene. I en rapport fra 2013 har organisasjonen [[Reportere uten grenser]] rangert trykkefriheten i Nord-Korea til 177.-plass av 178; kun over [[Eritrea]].<ref>[http://en.rsf.org/spip.php?page=classement&id_rubrique=1034 Annual Press Freedom Index] {{Wayback|url=http://en.rsf.org/spip.php?page=classement&id_rubrique=1034 |date=20120127185207 }}</ref><ref>[http://en.rsf.org/press-freedom-index-2013,1054.html «Press Freedom Index 2013»] {{Wayback|url=http://en.rsf.org/press-freedom-index-2013%2C1054.html |date=20130215183842 }}. ''Reporters Without Borders''.</ref> Kun nyheter som favoriserer regimet er tillatt, mens nyheter som dekker de økonomiske og politiske problemene i landet, og utenlandsk kritikk av myndighetene, er ikke tillatt.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/6037715.stm «Meagre media for North Korea»], ''BBC'', 10. oktober 2006.</ref> Media opprettholder personkulten til [[Kim Jong-un]], og rapporterer jevnlig om hans daglige aktiviteter. Den fremste nyhetsformidleren i Nord-Korea er [[Korean Central News Agency]], Det sentrale koreanske nyhetsbyrået. En omfattende prosess går forut alt som går ut i innenlandsk media. Det er streng [[sensur]] på alt som skal trykkes i avisen eller fortelles i nyhetene, og den må blant annet gjennom seks sensurstasjoner for å få godkjent hva som skrives. Blant annet er det ikke lov å snakke kritisk om landets ledere, myndigheter, økonomi eller militær. Derimot er det populært å snakke nedsettende om USA, Japan eller Sør-Korea, om store gaver til statsministeren fra utlandet, og glorifiseringen av landets ledere. Mediene beskriver lander som et [[paradis]] på jord, og sprer propaganda om landet, utlandet og de store lederne.<ref>Harlan, Chico (4. mai. 2013): [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Tusener-star-bak-propagandaen-i-Nord-Korea-7191350.html#.Ul5X-RaU6vt «Tusener står bak propagandaen i Nord-Korea»], ''Aftenposten''</ref> Nord-Korea har 12 hovedaviser og 20 betydelige periodiske, alle av varierende utgivelsestakt og alle utgitt i Pyongyang.<ref>Pervis, Larinda B. (2007): ''North Korea Issues: Nuclear Posturing, Saber Rattling, and International Mischief''. Nova Science Publishers. ISBN 978-1-60021-655-8. s. 22</ref> Blant de fremste avisene er ''Rodong Sinmun'', ''Joson Inmingun'', ''Minju Choson'', og ''Rodongja Sinmum''. Det er ikke kjent at noen form for privat presse eksisterer.<ref>Liston-Smith, Ian (10. oktober 2006): [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/6037715.stm «Meagre media for North Koreans»]. ''BBC News''.</ref> I januar 2012 åpnet det [[USA|amerikansk]] [[nyhetsbyrå]] [[Associated Press]] et kontor i Pyongyang for å dekke nyheter innenfor Nord-Korea.<ref>Calderone, Michael (16. januar 2012): [http://www.huffingtonpost.com/2012/01/16/associated-press-north-korea-bureau-pyongyang_n_1208159.html «Associated Press North Korea Bureau Opens As First All-Format News Office In Pyongyang»]. ''The Huffington Post''.</ref> En undersøkelse bestilt av det [[Utenriksdepartementet (USA)|amerikanske utenriksdepartementet]] viser at, til tross for meget strenge reguleringer og harde straffer, har nordkoreanere, særlig eliten, økende tilgang til nyheter og annen media utenfor den statskontrollerte nordkoreanske media.<ref name="intermedia">Kretchun, Nat; Kim, Jane (10. mai 2012): [http://audiencescapes.org/sites/default/files/A_Quiet_Opening_FINAL_InterMedia.pdf «A Quiet Opening: North Koreans in a Changing Media Environment»] {{Wayback|url=http://audiencescapes.org/sites/default/files/A_Quiet_Opening_FINAL_InterMedia.pdf |date=20130114225639 }} (PDF). ''InterMedia''. Sitat: «The primary focus of the study was on the ability of North Koreans to access outside information from foreign sources through a variety of media, communication technologies and personal sources. The relationship between information exposure on North Koreans’ perceptions of the outside world and their own country was also analyzed.»</ref> Mens tilgang til [[internett]] er strengt kontrollert, er det stadig flere som hører på radio og ser på DVD, og motta fjernsynssendinger fra nabostatene er også mulig i grenseområdene.<ref name="intermedia"/> En sørkoreansk professor hevdet at spredningen av billige, kinesiskbygde, portable TV-er med [[EVD]]-spillere (en optisk disk tilsvarende [[DVD]]), gjør det langt vanskeligere for de nordkoreanske myndighetene å slå ned på at innbyggerne ser på sørkoreanske videoer.<ref>[http://www.koreaobserver.com/spread-portable-evd-players-fueling-korean-wave-n-korea-8364/ «Spread of portable EVD players fueling ‘Korean wave’ in N. Korea»]. ''The Korea Observer''. 22. oktober 2013.</ref><ref>[http://www.thetimes.co.uk/tto/news/world/asia/article3918883.ece North Korea: 80 executed for ‘watching illegal television programmes’] ''The Times'', 13. november 2013, tilgang krever abonnement utover ingress.</ref> Det motsatte er det nordkoreanske nettstedet ''Uriminzokkiri'' (med server i Kina) som jevnlig utgir statlig propaganda og angrep på USA, Sør-Korea, og andre.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/9849231/North-Korea-video-shows-US-city-under-attack.html «Video: North Korea video shows US city under attack»] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/9849231/North-Korea-video-shows-US-city-under-attack.html |date=20140609224114 }}. London: ''Telegraph''. 5. februar 2013.</ref> Det finnes ca 3,9 telefoner eller mobilforbindelser pr. 100 innbyggere i landet.<ref>[http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea/%28show%29/indicators «Nord-Korea»] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea/%28show%29/indicators |date=20131016102706 |df=iso }}, ''Globalis.no''</ref> Radio- og TV-apparater som kjøpes i Nord-Korea er forhåndsinnstilte til bare å kunne motta de statlige frekvensene. Apparatene er forseglet med en etikett som skal forhindre tukling med utstyret. Å manipulere slik at man kan motta radio- eller tv-sendinger fra utlandet er streng straffbart. 22 timer i døgnet sender den nordkoreanske statskringkastingen nasjonale radioprogrammer supplert med lokale sendinger. På offentlige plasser og i fabrikker er det installert høyttalere som kringkaster de statlige radiosendingene.<ref>Chun, Susan (27. februar 2008): [http://edition.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/02/27/cho.dissidentradio/index.html «Radio gives hope to North and South Koreans»], ''CNN''</ref> Nord-Korea har [[internett]], men kun en egen, lukket nettversjon. Kun et fåtall av innbyggerne som har PC har tilgang. Internettet er i praksis et [[intranett]] kalt ''Kwangmyong'' som er satt opp av myndighetene. Noen få hundre statsansatte personer har tilgang til å arbeide opp mot den. Myndighetene overvåker nøye hvilke nettsider de er inne på.<ref>Bakken, Laila Ø. (10. januar 2013): [http://www.nrk.no/verden/google-ber-nord-korea-apne-seg-1.10867670 Google ber Nord-Korea åpne seg], NRK</ref> == Kultur og kunst == [[Fil:Pyohunsa Temple - Mount Kumgang North Korea (10449400303).jpg|thumb|left|Buddhisttempelet Pyohunsa, et nordkoreansk nasjonalt monument.]] Nord-Korea deler sin tradisjonelle kultur med Sør-Korea, men de to landene har utviklet adskilt samtidige kulturformer siden halvøya ble delt i 1945. Historisk, mens kulturen i Korea har blitt påvirket av nabolandet [[Kina]], har det uansett greid å utvikle en egenartet og særskilt kulturell identitet.<ref>Fairbank, John K.; Reischauer, Edwin O. & Craig, Albert M. (1978): ''East Asia: Tradition & Transformation''. Houghton Mifflin Company, Boston. ISBN 0-395-25812-X.</ref> All litteratur og andre kunstarter er strengt statskontrollert, hovedsakelig gjennom Departementet propaganda og agitasjon eller Kultur og kunstdepartementet til Sentralkomiteen til [[Koreas arbeiderparti|KWP]].<ref>[https://archive.today/20121213083249/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0051) «North Korea – Contemporary Cultural Expression»], Country Studies.</ref> [[Film]] er også et betydningsfullt kunstnerisk medium i Nord-Korea og Kim Jong Ils manifest ''Kino og regi'' (1987) er grunnlaget for nasjonens filmprodusenter.<ref name="Anna">[http://miff.com.au/annabroinowski «Q&A with Anna Broinowski (Aim High in Creation!)»] {{Wayback|url=http://miff.com.au/annabroinowski |date=20130806030902 }}. Melbourne International Film Festival. Juli 2013.</ref> Koreansk kultur kom under angrep i løpet av [[Japans kolonisering av Korea|Japans herredømme]] fra 1910 til 1945. Japan tvang igjennom en kulturell [[assimilering]]spolitikk. Under japanerne ble koreanerne nødt til å lære og snakke japansk, benytte det japanske navnsystemet og tilbe [[shintōisme]]n. De ble forbudt å snakke eller skrive på koreansk i skolene, forretningslivet eller på offentlige steder.<ref>Cumings, Bruce G. (1994): [http://memory.loc.gov/frd/cs/kptoc.html «The Rise of Korean Nationalism and Communism»]. ''A Country Study: North Korea''. Library of Congress. Call number DS932 .N662 1994.</ref> I tillegg endret eller ødela japanerne ulike koreanske monumenter, inkludert [[Gyeongbokgung]]palasset og dokumenter som framstilte japanere i et negativt lys. [[Fil:Laika ac Arirang Mass Games (7934639696).jpg|thumb|right|Scene fra Arirangfestivalen 2012.]] [[Fil:Pansanggi in the traditional way that the Koryo elite dined (11241804055).jpg|thumb|right|Et sett med tradisjonelle koreanske matretter kjent som ''pansanggi'']] En populær hendelse i Nord-Korea er [[massegymnastikk]]. Det nyeste og største ble kalt for ''Arirang''. Det ble utført seks kvelder i uken for to måneder, og involverte over 100 000 deltakere. Tilskuere til denne hendelsen i nyere tid har rapportert at antivestlige stemninger har blitt nedtont sammenlignet med tidligere framføringer. Massegymnastikken involverer framføringer av [[dans]], [[gymnastikk]], [[turn]] og [[koreografi]]ske rutiner som feirer historien til Nord-Korea og [[Koreas arbeiderparti|Arbeidernes kommunistpartis]] revolusjon. Framføringene blir holdt i Pyongyang ved ulike steder, avhengig av framføringenes omfatning og størrelse for det særskilte året. Det særskilte stedet er [[Rungrado 1. mai stadion]], som er den største stadium i verden med plass til 150 000 mennesker. I tillegg ble Kim Chaeks folkets stadium bygget for framføringer ved 40°41'0"N 129°11'47"E. Nord-Korea benytter kunstnere for å produsere kunst for eksport ved Mansudae kunststudio i Pyongyang. Over 1000 kunstnere er ansatt. Produktene er [[akvarell]]er, tusjtegninger, postere, mosaikker, og broderier. Den foretrukne og kanskje eneste kunststilen som er akseptabel er "sosialistisk realisme" hvor Nord-Korea framstilles som velstående og framgangsrikt og dens innbyggere som lykkelige og entusiastiske. Tradisjonell koreansk formgivning og temaer er tilstede hovedsakelig i broderier. Den kunstneriske og tekniske kvaliteten til disse kunstproduktene er meget høy, men med unntak av svært rike sørkoreanske samlere, er det et begrenset marked grunnet offentlig smak og at andre stater og samlere er avholdende med å støtte regimet finansielt.<ref>Leonid Petrov (3. februar 2011): [http://archive.isYd3B «Pyongyang’s Idealistic Art Impresses the Realist-minded Moscow»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. NK News</ref> I juli 2004 ble [[Goguryeo-gravene]] det første stedet i landet som ble en del av [[UNESCO]]s liste over [[verdensarv]]en.<ref>UNESCO (2005): [http://whc.unesco.org/uploads/activities/documents/activity-275-1.pdf Preservation of the Koguryo Kingdom Tombs] (PDF)</ref> I februar 2008 ble [[New York Philharmonic]] det første [[USA|amerikanske]] orkester som spilte i Nord-Korea,<ref>[https://web.archive.org/web/20080227042528/http://www.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/02/26/nyphilharmonic.nkorea/index.html «Americans in Pyongyang Perform»]. CNN. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20080227042528/http://www.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/02/26/nyphilharmonic.nkorea/index.html originalen] den 27. februar 2008.</ref> skjønt kun for et «invitert publikum».<ref>[http://uk.reuters.com/article/worldNews/idUKSEO3031620080226 «Musical diplomacy as New York Phil plays Pyongyang»]. ''Reuters''. 26. februar 2008.</ref> Konsert på sendt på nasjonalt fjernsyn. Det kristne rockebandet Casting Crowns spilte ved det årlige Spring Friendship Arts Festival i april 2007 som ble holdt i Pyongyang.<ref>[http://www.cmspin.com/newsmanager/anmviewer.asp?a=4222&z=26 «Casting Crowns Performs in North Korea»] {{Wayback|url=http://www.cmspin.com/newsmanager/anmviewer.asp?a=4222&z=26 |date=20101228133518 }}. ''CMSpin''.</ref> == Sport == [[Fil:FIFA World Cup 2010 Brazil North Korea 9.jpg|thumb|Nord-Korea (i rødt) spiller mot [[Brasil]] i [[VM i fotball 2010]] i [[Sør-Afrika]].]] [[Fil:Arirang4.jpg|thumb|[[Arirangfestivalen]] i Pyongyang 2007.]] Det er femten [[fotball]]klubber som konkurrerer i [[DPR Korea League]], Nord-Koreas øverste fotballdivisjon, og som kan tevle for det nasjonale mesterskapet. [[Nord-Koreas herrelandslag i fotball|Det nasjonale fotballaget for menn]], ''Chollima'', konkurrer i [[Asian Football Confederation|den asiatiske fotballkonføderasjonen]] (AFC) og som per 26. mai 2010 ble rangert til 105.-plass av FIFA. Laget konkurrerte i [[verdensmesterskapet i fotball]] i [[VM i fotball 1966|1966]] og [[VM i fotball 2010|2010]]. Nord-Koreas herrelandslag i [[ishockey]] rangert til 43.-plass av 49 nasjoner<ref>[http://www.iihf.com/de/home-of-hockey/championships/world-ranking/mens-world-ranking/2010-ranking.html «2010 Men's World Ranking»]. ''International Ice Hockey Federation''.</ref> og konkurrerer i tredjedivisjon. Kvinnenes lag er rangert til 21.-plass av 34 nasjoner<ref>[http://www.iihf.com/de/home-of-hockey/championships/world-ranking/womens-world-ranking/2010-ranking.html «2010 Women's World Ranking»]. ''International Ice Hockey Federation''.</ref> og kjemper i andre divisjon. Nord-Korea er også aktiv i [[basketball]] med et nasjonal lag som representerer nasjonen i internasjonale konkurranser. I desember 2013 besøkte den amerikanske tidligere profesjonelle basketballspilleren [[Dennis Rodman]] Nord-Korea for å hjelpe å trene det nasjonale laget etter at han var blitt venn med president Kim Jong-un i løpet av sitt første besøk i landet i februar 2013.<ref>[http://www.foxnews.com/world/2013/12/19/rodman-returns-to-north-korea-amid-political-unrest/ «Rodman returns to North Korea amid political unrest»]. ''Fox News''. 19. desember 2013.</ref> Nord-Korea har deltatt i de [[olympiske leker]] siden 1964. Landet debuterte i sommerlekene i 1972 med å ta hjem fem medaljer, inkludert en gullmedalje. Per 2014 har Nord-Korea vunnet en medalje i hvert eneste leker som de har deltatt i. [[Den internasjonale olympiske komité]]s [[IOKs landskoder|landkode]] for Nord-Korea er PRK. Nord-Korea boikottet [[Sommer-OL 1988]] i sørkoreanske [[Seoul]]. I [[Sommer-OL 2004]] i [[Athen]] marsjerte Nord-Korea og Sør-Korea inn sammen ved åpnings- og avslutningsseremoniene under [[Koreas gjenforeningsflagg|et forent flagg]], men de konkurrerte adskilt. [[Taekwondo]] er en [[Kampkunst|kampsport]] som har sin opprinnelse i Korea. I 1950- og 1960-årene ble de moderne reglene standardiserte og Taekwondo ble en offisiell olympisk gren i 2000. Andre koreanske kampsporter er taekkyeon, hapkido, tang soo do, kuk sool won, kumdo og subak. En populær sportshendelse i Nord-Korea er den årlige [[Arirangfestivalen]], kjent for sine store [[Massegymnastikk|massedeltagelse]] som kombinerer [[gymnastikk]], [[musikk]] og ulike tablåer ved at hundrevis av mennesker viser fram fargede kort eller fargede papplater, som til sammen danner et gigantisk bilde, ord eller et symbol.<ref>Smith, Oliver (22. juli 2013): «North Korea's Arirang Festival begins». ''The Telegraph'' (London).</ref> Brettspill [[Yut]] er et lagspill i Nord-Korea og blir sendt på landets TV-stasjoner. I oktober 2013 introduserte Kim Jong-un en ny politikk som gjorde det mulig for suksessfulle idrettsfolk å motta luksusleiligheter som anerkjennelse av deres prestasjoner. Belønningen ble gitt til Om Yun-chul, An Kum-ae og Kim Un-guk, som hadde tatt olympiske medaljer ved [[Sommer-OL 2012]].<ref>Rutherford, Peter; Ransom, Ian (4. oktober 2013): [http://www.reuters.com/article/2013/10/05/us-olympics-northkorea-idUSBRE99401E20131005 «North Korea rewards athletes with luxury apartments»] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/2013/10/05/us-olympics-northkorea-idUSBRE99401E20131005 |date=20131220091444 }}. ''Reuters''.</ref> ===Flagget=== {{Utdypende artikkel|Nord-Koreas flagg}} Nord-Koreas flagg ble tatt i bruk 8. september 1948. Den røde stjernen representerer kommunismen og er gjengitt i flagget på en hvit sirkelformet bakgrunn. Stjernen symboliserer også Det koreanske arbeiderparti. == Oppføring på UNESCOs liste == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. * [[Goguryeo-gravene]] * Historiske monumenter og steder i [[Kaesong]] == Se også == *[[Nord-Koreas administrative enheter]] *[[Liste over Koreas monarker]] == Norskspråklig faglitteratur == * Sun Heidi Sæbø. ''Kims lek : en diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen''. Cappelen Damm, 2015. ISBN 978-82-02-47970-1 * Kari Fure, Bjørn A. Wegge og Stig Magne Heitmann. ''Kims paradis - folkets tragedie : på innsiden av det lukkede Nord-Korea''. Lunde forlag, 2014. ISBN 978-82-520-0251-5 * Barbara Demick. ''Mørkets rike : reportasje fra Nord-Korea.'' Cappelen Damm, 2011. ISBN 978-82-02-33319-5 * Guy Delisle. ''Pyongyang : En tegnet og meget begrenset reise i Nord-Korea''. Aschehoug, 2008. ISBN 978-82-03-21111-9 * Sverre Lodgaard. ''[http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Documents/Publikasjoner/Sik.pol.bibliotek/2013/5593%20spb%202-2013.pdf Hva skjer i Nord-Korea? Asiatisk stabilitet i fare?] {{Wayback|url=http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Documents/Publikasjoner/Sik.pol.bibliotek/2013/5593%20spb%202-2013.pdf |date=20150923175820 }}''. 20 sider. (Sikkerhetspolitisk bibliotek; nr 2, 2013) * Tor Husby. ''[http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Publikasjoner/Sikkerhetspolitisk_bibliotek/Arkiv/2002/pdf/9-2002.pdf Nord-Korea uroer naboland] {{Wayback|url=http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Publikasjoner/Sikkerhetspolitisk_bibliotek/Arkiv/2002/pdf/9-2002.pdf |date=20150923175824 }}''. 23 sider. (Sikkerhetspolitisk bibliotek; nr 9, 2002) == Fotnoter == {{Fotnoter}} ==Referanser== <references/> == Eksterne lenker == {{globalis|Nord-Korea}} * [https://www.38north.org/ «38 North»], fritt tilgjengelige artikler og analyse av Nord-Korea, fra The Stimson Center (engelsk) {{Nord-Koreas regioner}} {{Asia}} {{Portal|Korea}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Korea|Korea, Nord]] [[Kategori:Nord-Korea| ]] [[Kategori:Republikker]] [[Kategori:1948 i Asia]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Nord-Korea
(
rediger
)
Mal:Asia
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nord-Koreas regioner
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon